Årsrapport 2020

3 Økonomisk resultat

Stavanger kommune har gode økonomiske resultat i eit år med uvisse prognosar. Konsolidert rekneskap viser eit netto driftsresultat på 4,1 prosent av samla driftsinntekter, medan rekneskapen for kommunekassen viser eit netto driftsresultat på kr 448 mill., tilsvarande 3,8 prosent. Bakgrunnen er utsette oppgåver, lågare pensjons- og lønnsoppgjer og statlege korona-kompensasjonar som kom på slutten av året. Fond er styrkt og gir eit auka handlingsrom på kort sikt, samtidig som aukande gjeldsgrad og utsette oppgåver vil utfordra kapasiteten og dei økonomiske rammene til kommunen i 2021 og åra framover.

3.1 Økonomiske hovudtal

Kapittelet Økonomisk resultat handlar i all hovudsak om Stavanger kommune eksklusiv kommunale føretak. Konsoliderte tal er kort omtalte i kapittel 3.7. Nærare detaljar for kommunen som ei økonomisk eining finst i kapittel 14. Dei kommunale føretaka er omtalte særskilt i kapittel 11.

Drifts- og investeringsrekneskapen til Stavanger kommune er i 2020 gjort opp etter den nye kommunelova og reglane i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for kommuner og fylkeskommuner. 2020 er det første året i den nye samanslåtte kommunen, og historiske samanlikningstal finst ikkje. Estimerte tal er nytta i enkelte samanhengar for å skissera utviklingstrekk.

God økonomisk måloppnåing i eit år med uvisse

Årsrekneskapen til Stavanger kommune viser eit netto driftsresultat på kr 448 mill., tilsvarande 3,8 prosent av samla driftsinntekter. Nivået er betre enn det budsjetterte driftsresultatet på 0,8 prosent, og fører til at fond er styrkt med kr 233,5 mill. meir enn planlagt ved utgangen av året.

Netto driftsresultat er disponert til kr 252 mill. i planlagd eigenfinansiering av investeringane til kommunen og til kr 196 mill. i samla netto-overføring til bundne driftsfond- og disposisjonsfond i tråd med forskrifter og tidlegare politiske vedtak.

Justert budsjett
        Kommunestyret vedtek fleire endringar i budsjettet i løpet av budsjettåret, jamfør tertialrapportar og eventuelle spesielle økonomiske saker.

Kommunestyret vedtek fleire endringar i budsjettet i løpet av budsjettåret, jamfør tertialrapportar og eventuelle spesielle økonomiske saker. Endringane blir innarbeidde i «justerte budsjett», og omgrepet blir nytta om det sist vedtekne budsjettet i budsjettåret. Omgrepet «opphavleg budsjett» blir nytta om det første budsjettvedtaket til kommunestyret og dermed det budsjettet som gjeld ved inngangen av budsjettåret, dvs. det budsjettet som blir vedteke i desember i året før budsjettåret.

Hovudårsaka til eit høgare resultat enn justert budsjett er utsette oppgåver, lågare lønnsoppgjer og pensjonsavrekningar, og dessutan høgare skatteinntekter og statlege korona-kompensasjonar på slutten av året.

I 2020 har føresetnadene endra seg kontinuerleg – og betydeleg – frå budsjettet opphavleg blei vedteke. Koronasituasjonen har i periodar ført til stor grad av uvisse. Endringar i smitteutvikling, og dessutan råda og tiltaksstrategiane til myndigheitene, påverka den økonomiske utviklinga til kommunen, på både kostnads- og inntektssida. For enkelte tenester er smitteverntiltak integrerte i drifta, og dette inneber at det kan vera krevjande å skilja ut koronakostnadene frå ordinær drift. Ved årsslutt har rammetilskot og skjønnstilskot på inntektssida auka med 6,4 prosent med bakgrunn i koronasituasjonen. Statlege ordningar dekkjer i all hovudsak dei kortsiktige effektane i 2020. Langtidseffektane for kommuneøkonomien er langt frå avklarte.

Gjennom året er budsjettrammene til tenesteområda blitt styrkte med 3,5 prosent, og størstedelen er relatert til koronapandemien. Tenesteområda brukte kr 40 mill. mindre enn justert budsjett i 2020.

Grunna koronarestriksjonar har fleire verksemder i periodar hatt redusert aktivitet i den ordinære drifta, eksempelvis dagsenter, avlasting, barnehage og SFO. Samtidig er fleire tenesteområde påførte nye oppgåver for å handtera pandemien. Dei nye oppgåvene er løyste gjennom både omdisponering av ressursar og personell, og ved tilføring av ekstra ressursar. Ein del prosjekt og anna planlagt arbeid er utsett eller har starta opp seinare. Mindreforbruket kjem dermed i stor grad av ei utsetting av kostnadene.

Berekraftig investeringsnivå i 2020

Brutto investeringsutgifter sett bort frå finansielle anleggsmidlar blei kr 1 008 mill. i 2020 og om lag kr 74 mill. lågare enn justert budsjett. Årsaka er endra finansiell framdrift på fleire prosjekt. Investeringsinntektene, med unntak av bruk av lån, blei kr 376 mill. og er kr 12 mill. høgare enn justert budsjett. Samla investeringsnivå blei lågare enn forventa, også når det blir målt opp mot inntektsnivået til kommunen, og bidreg dermed til ei økonomisk berekraftig utvikling.

Investeringsrekneskapen viste ei overskotsfinansiering på kr 282,4 mill. etter førebels rekneskapsavslutning med bakgrunn i budsjettføresetnadene. I tråd med nye forskrifter er dette gjort opp ved å stryka lån med kr 195,43 mill. og redusera bruken av ubundne investeringsfond med kr 87 mill.

 

Vidare i dette kapittelet følger først dei overordna talstorleikane og deretter meir detaljerte analysar av drifts-, investerings- og balanserekneskapen. Til slutt blir finansforvaltninga for 2020 og den konsoliderte rekneskapen for Stavanger kommune som juridisk eining omtalt.

3.1.1 Økonomiske måltal

Ny kommunelov stiller krav til å forvalta økonomien slik at den økonomiske handleevna blir sikra over tid, og til å vedta finansielle måltal for utviklinga av kommuneøkonomien. Kommunane som blei slått saman til Stavanger kommune i 2020, hadde tradisjon for å ha merksemd på overordna økonomiske mål. Fellesnemnda vedtok fem viktige finansielle målsettingar for arbeidet med økonomiplanen 2020–2023, og desse blei vidareførte av det nye kommunestyret ved behandlinga av planen. Måla kjem fram av tabell 3.1.

Økonomiske mål MålOpphavleg budsjett 2020Justert budsjett 2020Rekneskap 2020
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %1,0 %0,8 %3,8 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %11 %11 %9 %
Investeringar, del eigenfinansiering> 50 %70 %64 %57 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %71 %69 %65 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %5,7 %6,9 %9,0 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettingar
Last ned tabelldata (Excel)
Økonomiske prioriteringane
        Dei økonomiske måla skal vera førande for dei økonomiske prioriteringane.

Dei økonomiske måla skal vera førande for dei økonomiske prioriteringane. Dei skal bidra til å halda oppe ein berekraftig økonomi på lang sikt, ta vare på handlefridom, og dessutan unngå at ein over tid set av eit for lågt beløp til bevaring av formue. Måla kan avvika i det enkelte budsjett- eller rekneskapsåret, men må oppnåast over tid for å skapa ein robust og berekraftig økonomi. Analysar av historiske måltal viser at dei overordna styringsmåla heng saman.

I første omgang gjeld måla for kommunekassen. Kommunale føretak inngår likevel i den samla juridiske eininga og kan ikkje avvika vesentleg utan at det påverkar økonomien i kommunekassen. Nærare omtale av konsoliderte måltal finst i kapittel 3.7.2. Kommunestyret er ansvarleg for den samla økonomien.

Netto driftsresultat blei på 3,8 prosent og er betydeleg betre enn budsjettert i 2020. Målet er minimum 2,0 prosent på kort sikt og 3,0 prosent på lengre sikt. Eigenfinansieringsgrada blei 57 prosent og innfrir den langsiktige målsettinga til kommunen på minimum 50 prosent. Gjeldsgrada hamna på 65 prosent og noko over målet om lågare enn 60 prosent. Investeringane utgjorde 9 prosent av driftsinntektene i 2020. Årsoppgjerdisposisjonane førte til eit styrkt disposisjonsfond, og nivået hamna på 9,0 prosent av driftsinntektene. Alle måloppnåingar blei betre enn budsjettert, og alle utanom gjeldsgrada nådde ønskt nivå.

Kommunesamanslåinga mellom Stavanger, Finnøy og Rennesøy kommunar fører til at historiske måloppnåingar ikkje blir samanliknbare fullt ut eller kan bereknast i ettertid for ein samla kommune. Slike tal er likevel brukte i det følgande for å skissera utviklingstrekk for det enkelte måltalet.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat
        Netto driftsresultat er ein av dei viktigaste indikatorane for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er ein av dei viktigaste indikatorane for økonomisk balanse. Netto driftsresultat kjem fram når driftsutgiftene, avdrag på lån og netto renteutgifter er trekte frå driftsinntektene. Netto driftsresultat viser overskotet på årets drift før disponering av midlar til overføring til investeringar, og dessutan bruk av og avsetningar til fond.

Netto driftsresultat i 2020 blei kr 447,9 mill. og utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene til kommunen. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,8 prosent. Opphavleg budsjett tilsa 1,0 prosent i netto driftsresultat etter ein krevjande budsjetterings- og konsolideringsprosess.

Hovudårsaka til eit høgare resultat enn justert budsjett er utsette oppgåver, lågare lønnsoppgjer og pensjonsavrekningar, og dessutan høgare skatteinntekter og statlege korona-kompensasjonar på slutten av året.

Netto driftsresultat må også sjåast over tid. Dei siste fem åra har Stavanger kommune erfart eit netto driftsresultat som i snitt er over det langsiktige målet om minimum 3 prosent. Høgare skatteinngang nasjonalt enn forventa har særleg bidrege til dei gode resultata i åra etter omstillingane i 2013–2014. Utviklinga over tid viser i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av brutto driftsinntekter for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019 og ny samanslått kommune i 2020

Netto driftsresultat for ASSS-kommunane fall frå 3,0 prosent i 2019 til 2,7 prosent i 2020, medan gjennomsnitt alle kommunar auka frå 1,4 prosent i 2019 til 2,2 prosent i 2020. (2020 er ureviderte tal for kommunane eksklusive kommunale føretak.) For Stavanger kommunes konsoliderte rekneskap (kommunekasse inkl. kommunale føretak) er netto driftsresultat 4,1 prosent i 2020 (2,4 prosent i 2019 for tidlegare Stavanger kommune).

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad
        Gjeldsgrada viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er eit nøkkeltal som gir ein indikasjon på den økonomiske handlefridommen til kommunen. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Gjeldsgrada viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er eit nøkkeltal som gir ein indikasjon på den økonomiske handlefridommen til kommunen. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2020 hadde kommunen ei brutto lånegjeld på kr 9,9 mrd., og startlån utgjorde kr 2,3 mrd. Dette gav ei gjeldsgrad inklusiv startlån på 84 prosent, og ei gjeldsgrad eksklusivt startlån på 65 prosent. Opphavleg budsjett 2020 innebar ei gjeldsgrad på 71 prosent. Resultatet blei lågare grunna høgare inntekter og lågare låneopptak enn budsjettert.

Gjeldsgrada var følgeleg også i 2020 i overkant av det langsiktige målet på 60 prosent.

Figur 3.2 Gjeldsgrad for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019 og ny samanslått kommune i 2020

3.1.4 Eigenfinansiering av investeringar

Eigenfinansiering
        Eigenfinansiering blir brukt om dei midlane kommunen sjølv har og prioriterer til å finansiera investeringane, til forskjell frå lånefinansiering.

Eigenfinansiering blir brukt om dei midlane kommunen sjølv har og prioriterer til å finansiera investeringane, til forskjell frå lånefinansiering. Grada av eigenfinansiering fortel kor stor del desse midlane utgjer av investeringane.

Den langsiktige målsettinga til kommunen er at investeringane over tid bør vera minst 50 prosent eigenfinansierte for å unngå at for store lånekostnader blir velta over på framtidige generasjonar.

Eigenfinansiering av investeringar i 2020 svarer til 57 prosent av brutto investeringsutgifter (eksklusivt avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetningar). Dette er lågare enn nivået på 64 prosent, som blei forventa ved rapporteringa per 31. oktober. Det langsiktige målet til kommunen blei innfridd i 2020.

Nivået på eigenfinansieringsgrada varierer frå år til år og er avhengig av storleiken på dei ulike eigenfinansieringskjeldene, og dessutan investeringsnivået. Dette er nærare omtalt i kapittel 3.2.1. Figur 3.3 viser eigenfinansieringsgrad av investeringar i perioden 2011–2020.

Figur 3.3 Eigenfinansiering av investeringar for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019, og ny samanslått kommune i 2020

3.1.5 Investeringsnivå

For å bidra til ein god balanse mellom dei finansielle målkrava og behovet til kommunen er det avgjerande å ha eit investeringsnivå som samsvarer med dei løpande inntektene til kommunen. Målsettinga er å ha eit investeringsnivå som ikkje er høgare enn 11–12 prosent av driftsinntektene.

Figur 3.4 viser at investeringsnivået i 2020 er på 9 prosent av driftsinntektene. Utviklinga har vore i ønskt retning sidan toppåra 2010–2013.

Figur 3.4 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019, og ny samanslått kommune i 2020

3.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond
        Eit disposisjonsfond gir ein økonomisk robustheit til å møta den betydelege risikoen som ligg i den samla tenesteutøvinga og i investeringsprosjekta til ein kommune.

Eit disposisjonsfond gir ein økonomisk robustheit til å møta den betydelege risikoen som ligg i den samla tenesteutøvinga og i investeringsprosjekta til ein kommune. I tillegg gir det økonomisk handlekraft når føresetnadene endrar seg raskt i uønskt retning. Disposisjonsfullmakta og ansvar for fondsnivå ligg hos kommunestyret.

Fellesnemnda for nye Stavanger kommune bad om at disposisjonsfond bør utgjera minimum 6 prosent av driftsinntektene i 2019, jf. FN sak 37/18. Målet har i ettertid vore førande for det nye kommunestyret si behandling av budsjett- og økonomisaker for 2020 og er innlagt som prikka linje i figur 3.5 sidan det ikkje har vore eit gjeldande mål historisk.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 9,0 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2020. I motsetning til tidlegare år er dette målt etter at årsrekneskapen er gjort opp, jf. nye forskrifter. Auken inneber at driftsinntektene i 2020 i større grad dekte dei løpande driftskostnadene og i tillegg kunne bidra til å finansiera investeringane slik kommunestyret føresette ved budsjettbehandlinga. Resterande midlar har styrkt fondet til kommunen.

Til samanlikning er gjennomsnittleg nivå på 10,5 % for alle kommunane (ureviderte tal 2020).

Sjølv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklinga og ikkje minst uvissa som har rådd i 2020, kor viktig det er å bygga opp disposisjonsfond i gode tider for å skapa handlekraft både no og i framtida. I tillegg skal fondet dekka planlagde, men enno ikkje gjennomførte oppdrag som kommunestyret allereie har bestilt.

Sjå nærare omtale av samansetninga av fonda og bevegelsane i år i avsnitt 3.4.2.

Figur 3.5 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter i perioden 2013-2020. Historiske tal er samanslått til nye Stavanger kommune.

3.2 Analysar av investeringsrekneskapen

Hovudprioriteringar 2020
        Hovudprioriteringane i investeringsbudsjettet har vore bygging og rehabilitering av skular, barnehagar, bufellesskap, brannstasjonar og administrasjonsbygg.

Hovudprioriteringane i investeringsbudsjettet har vore bygging og rehabilitering av skular, barnehagar, bufellesskap, brannstasjonar og administrasjonsbygg. Reguleringsarbeid og utvikling av prosjekta i Lervigskvartalet har vore prioritert i 2020. Innkjøp og utvikling av eigedommar, rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg har òg vore gjort gjennom året. Det har vore høg aktivitet innanfor byomformingstiltak, som påverkar investeringane på vatn- og avløpsområdet.

Ferdigstilte byggeprosjekt:
• Hinna garderobe og klubbhus
• Nye Tou byggetrinn 3
• Sykkelparkering OK23
• Hinna bofellesskap
• Vardeneset barnehage
• Smiene barnehage

Investeringsrekneskapen omfattar utgifter og inntekter til investeringar i bygg og anlegg, kjøp og sal av aksjar/delar, renter og avdrag, vidare utlån og utlån av eigne midlar. I investeringsrekneskapen blir det i tillegg ført avsetningar og bruk av fond til investeringsformål.

 Rekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikOpphavleg budsjett 2020
Investeringar i varige driftsmidlar 1 003 720 1 081 833 78 113 1 178 458
Tilskot til andre sine investeringar 4 307 0 -4 307 0
Investeringar i aksjar og eigedelar i selskap 26 309 27 532 1 223 23 632
Utlån av eigne midlar 75 330 270 760 195 430 270 760
Sum investeringsutgifter 1 109 666 1 380 125 270 459 1 472 850
Kompensasjon for meirverdiavgift 99 643 136 574 36 931 136 462
Tilskot frå andre 157 174 117 988 -39 186 47 100
Sal av varige driftsmidlar og finansielle anleggsmidlar 55 240 45 220 -10 020 132 000
Mottatte avdrag på utlån av eigne midlar 63 525 65 927 2 402 65 927
Bruk av lån 521 932 717 362 195 430 637 041
Sum investeringsinntekter 897 513 1 083 071 185 558 1 018 530
Overføring frå drift 252 298 252 190 -108 259 334
Netto avsetningar til eller bruk av bundne investeringsfond 2 708 747 -1 961 0
Netto avsetningar til eller bruk av ubundne investeringsfond -42 852 44 117 86 969 194 986
Sum overføring frå drift og netto avsetningar 212 153 297 054 84 901 454 320
Framført til inndekning i seinare år (udekt beløp)0000
Tabell 3.2 Oversikt investering 2020. Tal i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjonar blei kr 1 008 mill. i Stavanger kommune i 2020. Investeringsmidlane gjekk mellom anna til skular, barnehagar, bufellesskap, innbyggartorg, brannstasjonar og administrasjonsbygg. Hinna bufellesskap og barnehagane Smiene og Vardeneset er blant prosjekta som blei ferdigstilte i 2020. Innkjøp og utvikling av eigedommar og rehabilitering og oppføring av nye park- og idrettsanlegg har òg vore gjort i 2020.

Endra finansiell framdrift i gjennomføring av fleire investeringsprosjekt og lågare utlån av eigne midlar til kommunale føretak førte til at finansieringsbehovet i 2020 blei kr 282,4 mill. lågare enn justert budsjett.

Etter førebels rekneskapsavslutning i tråd med budsjettføresetnadene viste investeringsrekneskapen ei overskotsfinansiering på kr 282,4 mill. som blei gjort opp ved stryking av lån på kr 195,43 mill. og redusert bruk av ubundne investeringsfond (kr 87 mill.).

Eigenfinansieringa av investeringane blei høg og hamna på 57 prosent. Samtidig viser gjelda, målt som del av inntektene, ein svak vekst og utgjer 65 prosent, noko over målkravet på 60 prosent.

3.2.1 Investeringsutgifter

 Rekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikOpphavleg budsjett 2020
Investeringar i varige driftsmidlar 1 003 720 1 081 833 78 113 1 178 458
Tilskot til andre sine investeringar 4 307 0- 4 307 0
Investeringar i aksjar og eigedelar i selskap 26 309 27 532 1 223 23 632
Utlån av eigne midlar 75 330 270 760 195 430 270 760
Sum investeringsutgifter 1 109 666 1 380 125 270 459 1 472 850
Tabell 3.3 Utgifter i investeringsrekneskapen 2020. Tal i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsutgiftene blei kr 1 109,7 mill. og kr 0,3 mill. lågare enn justert budsjett og kjem av lågare investeringar i varige driftsmidlar og mykje lågare utlån av eigne midlar.

Brutto investeringsutgifter eksklusive finansielle anleggsmidlar (aksjar og utlån) blei kr 1008 mill. i 2020. Det er kr 74 mill. lågare enn justert budsjett. Mindreforbruket kjem av endra framdrift i gjennomføringa av fleire investeringsprosjekt. Investeringsprosjekt går ofte over meir enn eitt kalenderår. Budsjett- og rekneskapstal må sjåast samla over ein periode på 2–3 år, fordi avvika mellom budsjett og rekneskap i det enkelte året hovudsakleg kjem av tidsforskyvingar, det vil seia endra finansiell framdrift.

Tidsforskyvingar har ulike årsaker, til dømes uventa forhold i samband med grunnerverv, endra vedtak knytte til reguleringsplanar, omfattande kontraktsforhandlingar og anna finansieringstidspunkt enn tidlegare føresett.

Investeringar i aksjar og delar i selskap handlar i all hovudsak om det årlege eigenkapitalinnskotet i KLP (25 mill.).

Det var budsjettert med eit låneopptak i kommunekassen for vidare utlån til føretaka på kr 270,8 mill. i 2020.  Som følge av endringar i ny kommunelov skal internt utlån avgrensast til det som faktisk finansierer investeringar i kommunalt føretak. Dette betyr at det ikkje skal vera ubrukte lånemidlar frå interne innlån i føretaket. Regnskapsført utlån til Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF var på kr 75,3 mill. Avviket mellom rekneskap og budsjett bidrog til eit mellombels udisponert beløp i investeringsrekneskapen – som blei redusert gjennom strykingar av bruk av lån med kr 195,43 mill.

Investeringsprosjekt 2020

Investeringsprosjekt er ofte fleirårige, og blir følgde opp mot den totale kostnadsramma for prosjektet. Likevel skal utgiftene i investeringsrekneskapen følgast opp årleg mot løyvingane. Årsbudsjettet er ein bindande plan for midlane til kommunen og bruken av desse i budsjettåret.

Brutto investeringsnivå i kommunekassen ekskludert finanstransaksjonar dei siste fem åra kjem fram av figur 3.6.

3.6 Brutto investeringar ekskludert finanstransaksjonar 2016-2020. Tal i millionar kr

Tal frå 2016–2019 er frå Stavanger kommune før kommunesamanslåinga. Gjennomsnittleg årleg investeringsnivå dei siste fem åra har vore på kr 1 076 mill. Investeringsnivået i 2020 blei kr 68 mill. lågare enn gjennomsnittet for dei siste fem åra.

Løyvingsoversikt investering del 2 gir ei detaljert oversikt over investeringsprosjekt i 2020 og forbruket per prosjekt. Meirforbruket/mindreforbruket i prosjekta kjem i stor grad av tidsforskyvingar, og er eit avvik i forhold til årsbudsjettet for prosjekta. Det betyr ikkje at investeringsprosjekta kostar meir eller mindre enn planlagt totalt sett, men det forklarer avviket mellom rekneskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Figur 3.7 viser korleis investeringane fordeler seg etter formål i 20201.

Figur 3.7 Brutto investeringar 2020 per formål. Tal i millionar kr

Vatn, avløp og renovasjon (VAR)

Investeringsbudsjettet innanfor vatn, avløp og renovasjon var på kr 175 mill., og årsrekneskapen viser eit forbruk på kr 190 mill. Det var eit meirforbruk på prosjekta fornying/renovering vassverket (kr 7,2 mill.) og byomforming, avløp (kr 8,2 mill.).

Park og veg

Park og veg har gjennomført investeringar for kr 184 mill. i 2020. Her inngår ei rekke prosjekt som til dømes prosjekt friområde (kr 14 mill.) og utskifting av gatelysarmatur (kr 12,7 mill.). Døme på prosjekt med avvik mot årsbudsjett er prosjekt sykkelstrategi, som hadde eit mindreforbruk på kr 15 mill., og utskifting av gatelysarmatur, som hadde ein meirkostnad på kr 2,5 mill.

Skule

Investeringane i skulebygg i 2020 utgjorde om lag kr 144 mill. Dei største investeringsprosjekta som inngår her, er Madlamark skule (kr 95 mill.), Gautesete skule (kr 13 mill.) og Nylund skule (kr 10 mill.). Prosjekta Lervig skule og Gautesete skule hadde eit mindreforbruk mot årsbudsjett på høvesvis kr 8,8 mill. og kr 8,4 mill.

Diverse bygg, anlegg og felles investeringar

Investeringane under kategorien Diverse blei på kr 131 mill. i 2020, og her inngår mellom anna Schancheholen brannstasjon (kr 37 mill.), Nye Tou 3 (kr 41 mill.) og innbyggartorg på Judaberg og Vikevåg (kr 16 mill.). Døme på prosjekt med mindreforbruk samanlikna med budsjettert er innbyggartorga (kr 22,7 mill.), Tou scene byggetrinn 2 og 3 (kr 19,2 mill.) og Schancheholen brannstasjon (kr 12,6 mill.).

Helse og velferd

Investeringsutgifter knytte til helse og velferd utgjorde om lag kr 89 mill. i 2020. Her inngår mellom anna Solborg-prosjektet (kr 16,4 mill.), Bofellesskap Hinna (kr 22,8 mill.) og Bofellesskap Eltarvåg (kr 19 mill.). Døme på prosjekt med avvik mot årsbudsjett er Bofellesskap Hinna, som hadde eit mindreforbruk på kr 3 mill., og Ramsvigtunet, som hadde eit meirforbruk på kr 3,5 mill. Prosjekta til Stavanger boligbygg KF er ikkje inkluderte.

Barnehage

Av barnehagebygg er Smiene barnehage (kr 27,7 mill.), Vardeneset barnehage (kr 19,7 mill.) og Grovgarderober (kr 14,3 mill.) dei største prosjekta i 2020. Prosjektet Grovgarderober har ein meirkostnad på kr 4 mill., medan Vardeneset barnehage fekk kr 2 mill. i lågare kostnader.

Kyrkje

Dei største prosjekta knytte til kyrkjeleg formål i 2020 er Domkirken på kr 36,2 mill. og Hundvåg kirke (kr 5 mill.).

Forvaltning

Investeringsutgifter for forvaltning blei på kr 31 mill. i 20202. Her inngår prosjekt som rehabilitering av institusjonar og bufellesskap (kr 13 mill.) og oppgradering av EL-anlegg på Hundvåg skule (kr 4,5 mill.). Ein stor del av mindreforbruket samanlikna med budsjett (kr 27,5 mill.) er knytt til prosjekt finansierte av den statlege tiltakspakken Vedlikeholdsmidler, som blir vidareført i 2021.  

Idrett

Investeringar i idrettsbygg i 2020 blei kr 24 mill. De største enkeltprosjekta som inngår i denne kategorien, er Hinna idrettsanlegg (kr 19 mill.) og Lervig idrettshall (kr 2,4 mill.).

3.2.2 Investeringsinntekter

 Rekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikOpphavleg budsjett 2020
Kompensasjon for meirverdiavgift 99 643 136 574 36 931 136 462
Tilskot frå andre 157 174 117 988 -39 186 47 100
Sal av varige driftsmidlar 55 240 45 220 -10 020 132 000
Mottekne avdrag på utlån av eigne midlar 63 525 65 927 2 402 65 927
Bruk av lån 521 932 717 362 195 430 637 041
Sum investeringsutgifter 897 513 1 083 071 185 558 1 018 530
Tabell 3.4 Inntekter i investeringsrekneskapen 2020. Tal i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

I investeringsinntektene inngår kompensasjon for meirverdiavgift, refusjonar og overføringar frå staten og andre, inntekter frå sal av eigedom og anlegg, overføringar knytte til justeringsavtalar, avdrag på utlån av eigne midlar og bruk av lån. Samla investeringsinntekter i 2020 blei på kr 897,5 mill. og dermed kr 185 mill. høgare enn justert budsjett.

Hovudårsaka er at faktisk låneopptak for vidare utlån til føretaka blei kr 195,43 mill. lågare enn budsjettert. Gjennom strykingar etter førebels rekneskapsavslutning blei derfor bruk av lån rekneskapsført med kr 521,9 mill.

Motteken kompensasjon for meirverdiavgift blei kr 99,6 mill. og var kr 37 mill. under justert budsjett.

Refusjonar, overføringar og tilskot blei på totalt kr 157 mill., som er kr 39 mill. over budsjett. Overføringane er relaterte til justeringsavtalar, refusjonar frå andre inkludert anleggsbidrag for nytt sjukehus (kr 45 mill.), ulike tilskot frå staten som til dømes tilskot frå Husbanken for barnebustader i Bjørn Farmanns gate (kr 7,9 mill.), og spelemidlar for fleire gjennomførte prosjekt (kr 24,4 mill.). Døme her er Kvernevik og Hundvåg svømmehallar (kr 10,2 mill.).

Rekneskapsførte salsinntekter frå areal og bygningar ved utgangen av året blei kr 55,2 mill. I salsinntektene inngår mellom anna motteke oppgjer for sal av utanriksterminalen (kr 35,9 mill.), sluttoppgjer for Ryfast (kr 4,3 mill.) og Hinna fotball sin del av Hinna klubbhus (kr 11,4 mill.).

3.2.3 Overføring frå drift og avsetningar

 Rekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikOpphavleg budsjett 2020
Overføring frå drift 252 298 252 190 - 108 259 334
Netto avsetningar til eller bruk av bundne investeringsfond 2 708 747 - 1 961 0
Avsetning til bunde investteringsfond- 2 251 0 2 251 0
Bruk av bunde investeringsfond 4 959 747 - 4 212 0
Netto avsetningar til eller bruk av ubunden investeringsfond- 42 852 44 117 86 969 194 986
Avsetning til ubunden investeringsfond- 163 915 - 163 915 00
Bruk av ubunden investeringsfond 121 063 208 032 86 969 0
Sum overføring frå drift og netto avsetningar 212 153 297 054 84 901 454 320
Tabell 3.5 Overføring frå drift og avsetningar i investeringsrekneskapen 2020. Tal i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Overføringar frå drift og netto avsetningar blei på kr 212,2 mill. Dette er kr 84,9 mill. lågare enn budsjett og kjem av stryking av avsetning til ubundne investeringsfond som følge av udisponert beløp i investeringsrekneskapen.

Det blei i 2020 overført kr 252,3 mill. av driftsinntektene til eigenfinansiering av investeringane i tråd med budsjettet. Avviket på kr 0,108 mill. kjem av ei teknisk justering.

Bundne investeringsfond

Avsetningar til bundne investeringsfond på kr 2,2 mill. gjeld i hovudsak øyremerkte midlar knytte til anleggsbidragsavtalane mellom kommunen og Helse Stavanger HF om bygginga av nytt sjukehus som blir avsette til 2021.

Bruk av bundne investeringsfond på kr 4,9 mill. er i hovudsak øyremerkte midlar frå 2019. Dette gjeld mellom anna midlar tilknytta anleggsbidrag nytt sjukehus og kr 0,75 mill. i tidlegare bundne investeringsfond i Rennesøy og Finnøy som blei overført til Stavanger kommune. Midlane inngår i felles finansiering av investeringane, jamfør vedtak i 2. tertialrapport.

Netto avsetning blei derfor på kr 2,7 mill. til bundne investeringsfond.

Ubundne investeringsfond

Avsetning til ubundne investeringsfond på kr 163,9 mill. er i tråd med justert budsjett og vil bli nytta til finansiering av investeringar i kommande år.

Budsjett for bruk av ubundne investeringsfond blei vedtekne i Handlings- og økonomiplan 2020–2023 og i 1. tertialrapport. Endring i finansiell framdrift i fleire prosjekt bidrog til ei overskotsfinansiering av investeringane. Bruk av fond blei derfor stroke med kr 87 mill. Netto avsetning blei dermed kr 42,9 mill. til ubundne investeringsfond.

3.3 Analysar av driftsrekneskapen

I det følgande blir driftsrekneskapen for 2020 presentert i form av utdrag frå dei økonomiske oversiktene og tilhøyrande analysar. Vesentlege avvik mellom rekneskapen og budsjettet er kommenterte.

Avvik som er relaterte til verksemdene, er omtalte i tenestekapitla, altså kapittel 5–10. I tillegg er økonomiske forhold rundt koronapandemien nærare omtalte i kapittel 4.

Driftsrekneskapen for 2020 viser eit netto driftsresultat på kr 447,9 mill., tilsvarande 3,8 prosent av samla driftsinntekter. Netto driftsresultat er disponert til kr 252 mill. i planlagd eigenfinansiering av investeringane til kommunen og til kr 196 mill. i samla netto-overføring til bundne og ubundne driftsfond i tråd med forskrifter og tidlegare politiske vedtak. Sidan netto driftsresultat blei høgare enn forventa, har det ført til at drifta ikkje har hatt behov for å bruka så mykje midlar frå disposisjonsfond som planlagt. Følgeleg er bruk av fond stroke med kr 233,5 mill. ved utgangen av året, og fonda er tilsvarande styrkte.

Hovudårsaka til eit høgare resultat enn justert budsjett er utsette oppgåver, lågare lønnsoppgjer og pensjonsavrekningar, og dessutan høgare skatteinntekter og statlege korona-kompensasjonar på slutten av året.

Driftsinntektene i 2020 blei høgare enn driftskostnadene og bidreg til å dekka finanskostnader, fondsavsetningar og overføringar til investeringar.

Resultata kjem fram i tabell 3.6.

Økonomisk oversikt driftRekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikOpphavleg budsjett 2020
Driftsinntekter- 11 763 047 - 11 293 687 - 469 360 - 11 035 071
Driftsutgifter 11 684 769 11 364 424 320 345 11 059 427
Brutto driftsresultat- 78 278 70 737 - 149 015 24 356
Eksterne finanstransaksjonar 160 593 174 070 - 13 477 192 920
Motpost avskrivingar- 530 203 - 330 383 - 199 820 - 328 770
Netto driftsresultat- 447 888 - 85 576 - 362 312 - 111 494
Overført til investeringsrekneskapen 252 298 252 190 108 259 334
Netto avsetningar, fond 195 590 - 166 614 362 204 - 147 840
Framført til inndekning seinare år (meirforbruk)0000
Tabell 3.6 Samandrag av hovudoversikt drift 2020. Alle tal i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.3.1 Driftsinntekter

Dei samla driftsinntektene til kommunen eksklusive finansinntekter blei kr 11,8 mrd. i 2020. Dette gir kr 0,5 mrd. i meirinntekter samanlikna med justert budsjett for 2020. Meirinntektene har i stor grad tilsvarande koplingar til meirkostnader i drift, der auka sjukepengar og foreldrepengar dekker auka kostnader til vikar, meirinntekter frå meirverdiavgiftskompensasjonsordninga er identiske med tilsvarande meirkostnader, og dessutan at andre auka tilskot og refusjonar i praksis skal dekka tilsvarande meirkostnader i drifta. I underkant av kr 200 mill. av driftsinntektene er overførte til 2021 i form av øyremerkte og bundne midlar som ikkje er fullt ut nytta i 2020.

I 2020 er kr 218,6 mill. av dei frie inntektene mottekne med bakgrunn i utbrotet av covid-19 og tiltak i samband med dette. I tillegg kjem om lag kr 20 mill. i utvida sjuke- og omsorgspengeordningar, dessutan fleire tilskots- og øyremerkte ordningar, mellom anna kr 67,5 mill. i Vedlikeholdspakken (sjå omtale litt seinare i teksten). Dette medfører eit ekstra høgt inntektsnivå i 2020.

Figur 3.8 viser dei ulike kjeldene til inntekter og kor stor del av driftsinntektene dette utgjer. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskjelda og utgjer om lag 47 prosent av dei totale driftsinntektene i 2020 (50 prosent i 2019 for tidlegare Stavanger kommune). Lågare del kjem av kombinasjonen lågare kommunal del av innkommen skatt og mindre effekt av vekstdrivarar som sysselsetting og lønnsvekst. I tillegg kjem effekten av auken i andre inntekter, som mellom anna kompenserer for meirkostnader i samband med koronasituasjonen.

3.8 Forholdet mellom dei ulike artane av driftsinntekter for Stavanger kommune
LinjeDriftsinntekterRekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikRekneskap i % av budsjettOpphavleg budsjett 2020
1Rammetilskot- 2 948 128 - 2 971 639 - 23 511 99 - 2 802 827
2Inntekts- og formuesskatt- 5 548 456 - 5 430 000 118 456 102 - 5 497 500
3Eigedomsskatt- 215 890 - 215 054 836 100 - 214 000
4Andre skatteinntekter000 0
5Andre overføringar og tilskot frå staten- 369 902 - 361 051 8 851 102 - 297 743
6Overøfringer og tilskot frå andre- 1 361 736 - 1 053 097 308 639 129 - 911 148
7Brukarbetalingar- 442 139 - 452 797 - 10 658 98 - 504 595
8Sals- og leigeinntekter- 876 796 - 810 049 66 747 108 - 807 258
9Sum driftsinntekter - 11 763 047 - 11 293 687 469 360 104 - 11 035 071
Tabell 3.7 Driftsinntekter 2020. Alle tal i heile tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Tabell 3.7 viser dei ulike kjeldene til inntekter som kommunen har, og korleis desse blei samanlikna med justert budsjett for 2020. Frie inntekter, som består av rammetilskot og inntekts- og formuesskatt, er belyste nærare i eige punkt litt lenger ned i teksten.

Eigedomsskatt

Eigedomsskatt utgjer kr 215,9 mill. i 2020 og er i tråd med justert budsjett. Inntektsnivået i 2020 er nedjustert i storleiksorden kr 70 mill. samanlikna med kva dei tre kommunane fekk i inntekter kvar for seg. Dette kjem av lovendringa i 2019, der skattegrunnlaget blir sett til maksimalt 70 prosent av takstgrunnlaget for bustad- og fritidseigedommar, uavhengig av kor gamle takstgrunnlaga er.

Andre overføringar og tilskot frå staten

Andre overføringar og tilskot frå staten gjeld både inntekter til noko friare prioriteringar, slik som inntekter frå statleg havbruksfond og integreringstilskot, og inntekter som kjem med særskilde føringar og til konkrete tiltak, til dømes øyremerkte midlar. Ein del av desse inntektene er ikkje kjende på budsjetteringstidspunktet og blir innarbeidde i rapporteringane gjennom året. Inntekter av betydelege storleikar, som øyremerkte midlar til vedlikehald og rehabilitering av kommunal infrastruktur, inntekter frå statleg havbruksfond og integreringsmidlar er belyste nærare i det følgande.

Øyremerkt tilskot til vedlikehald, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur

Stavanger kommune fekk i juni 2020 tildelt kr 67,5 mill. frå den økonomiske tiltakspakken til regjeringa i samband med koronasituasjonen. Formålet med tilskotet var å skapa sysselsettingsaktivitet gjennom å bidra til auka aktivitet i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig å henta inn noko av vedlikehaldsetterslepet i kommunane. Fordeling av tiltakspakken blei behandla i utval for miljø og utbygging sak 95/20, jamfør fullmakt gitt av kommunestyret i sak 28/20.

Ved årsslutt er det brukt kr 9,7 mill. på eigne prosjekt, og kr 36,8 mill. er overførte som øyremerkte midlar til 2021 for å sluttføra prosjekta. I tillegg er kr 20 mill. tildelte Stavanger boligbygg KF til rehabilitering av kommunale bustader og kr 1 mill. til Stavanger utvikling KF for rehabilitering av sveitservilla på Lagårdsveien.

Inntekter frå statleg havbruksfond

Staten oppretta eit havbruksfond i 2016 for å stimulera kommunane til å legga til rette for havbruksnæringa. Tilskotet blir utdelt i samsvar med nærare kriterium, mellom anna basert på nye oppdrettsløyve og vekst i næringa. Inntekta i kommunane kan disponerast fritt.

Stavanger kommune blei tildelt kr 42,0 mill. i 2020. Av dette blei kr 2,7 mill. utbetalte til Hjelmeland kommune med bakgrunn i grensejusteringsavtalen ved kommunesamanslåinga. Resten av tildelinga er sett av til fond for å redusera uvissa og unngå at tenestene i drifta blir påverka av dei tilfeldige årlege svingingane i tildelingane. I tillegg er kr 3,9 mill. avsette til disposisjonsfond Øyfast, jamfør disponering av mindreforbruk ved behandling av årsrekneskap 2019 – Finnøy kommune.

Inntekter frå statleg havbruksfondRekneskap 2017Rekneskap 2018Rekneskap 2019Rekneskap 2020Justert budsjett 2020
Finnøy kommune- 918 - 45 773 - 7 808   
Rennesøy kommune0- 7 258 - 559   
(nye) Stavanger kommune   - 41 969 - 41 969
Sum inntekter frå statleg havbruksfond- 918 - 53 031 - 8 366 - 41 060 - 41 969
Utbetaling i samsvar med avtale med Hjelmeland kommune000 2 742 2 742
Netto sum Stavanger kommune- 918 - 53 031 - 8 366 - 39 228 - 39 227
Tabell 3.8 Inntekter frå statleg havbruksfond 2017–2020. Alle tal i heile tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Integreringstilskot frå staten

Inntekta blei kr 200,8 mill. i 2020 og er kr 18,2 mill. lågare enn budsjettert. Redusert mobilitet over landegrensene og tidvis stengde grenser under koronapandemien har bidrege til lågare busetting enn planlagt. Tilnærma halvert busetting første år har gitt tilhøyrande lågare inntekt enn forventa. I tillegg har korreksjonar for utbetalingar tidlegare år blitt noko høgare.

Overføringar og tilskot frå andre

Overføringar og tilskot frå andre er knytte til refusjonsordningar for å dekkja tilsvarande utgifter, eller det er knytt ei motyting til inntekta. I 2020 utgjer inntektene kr 1 362 mill. og viser kr 309 mill. meir enn budsjettert. Årsaka til dette er mellom anna kr 139 mill. i høgare refusjonsinntekter knytte til fødselspengar og sjukefråvær og kr 88 mill. i høgare momskompensasjon enn budsjettert. I 2020 blei arbeidsgivarperioden for sjuke- og omsorgspengar redusert for fråvær som gjaldt korona. Denne endringa har gitt ein auke i refusjonsinntektene på kr 20,3 mill.

I 2020 er tilskot til ressurskrevjande tenester berekna til kr 33,5 mill. mindre enn budsjettert. Samanlikna med 2019 vart nivået om lag kr 20 mill. lågare enn samla for Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommunar. Hovudårsakene er lågare ressursinnsats og færre brukarar, auka innslagspunkt for kommunal eigendel og auka fratrekk for tilskot til psykisk utviklingshemma, og dessutan lågare lønnsvekst og pensjonskostnader enn føresett i timeprisen.

I 2020 har Stavanger kommune mellom anna motteke refusjonar frå Helfo for koronatesting og konsultasjonar av koronapasientar på kr 7 mill., og tilskot frå IMDI på kr 5 mill. for å redusera negative konsekvensar av koronapandemien for vaksne innvandrarar.

Piggdekkavgifta utgjer om lag kr 2,7 mill. i lågare overføringar frå Stavanger Parkeringsselskap KF enn budsjettert.

Brukarbetalingar

Ved slutten av året blei brukarbetalingane om lag kr 11 mill. lågare enn justert budsjett, eit avvik på 2,4 prosent. Opphavleg budsjett låg kr 62,5 mill. høgare enn reelt mottekne brukarbetalingar. Hovudårsaka til nedjustert budsjett er nedstenging av SFO og barnehage under koronapandemien våren 2020 som resulterte i ein reduksjon i brukarbetalingar tilsvarande kr 40 mill. I tillegg starta Stavanger kommune frå hausten 2020 med gratis SFO til alle 1. klassingene, noko som gav ein inntektsreduksjon på ca. kr 20 mill. og dermed lågare inntektsnivå enn tidlegare.

Koronapandemien har påverka nivået på brukarbetalingar og ført til mindreinntekter. Mellom anna blei dagsenter for eldre stengt i mars 2020, med gradvis opning frå juni. Grunna smitteverntiltak har dagsenter hatt drift med færre plassar. Redusert kapasitet har gitt ein reduksjon i brukarbetalingar på kr 3 mill. samanlikna med budsjett. I nedstengingsperioden frå mars til april fekk også brukarar med heimebaserte tenester eit noko redusert tilbod. Tenesteomfanget blei vurdert for den enkelte mottakaren og halde på eit nødvendig og forsvarleg nivå. Samtidig var det fleire brukarar som takka nei til tilbodet i periodar, truleg fordi dei var redde for smitte. Dette har bidrege til reduksjon i brukarbetalingar for hjelp i heimen.

Sals- og leigeinntekter

Sals- og leigeinntekter er kr 67 mill. høgare enn budsjettert. Dette kjem av om lag kr 49 mill. i internt sal av ressursar innan plan og anlegg som ikkje har vore budsjettert. I tillegg er inntekter frå vatn- og avløpsgebyr, og dessutan leigeinntekter, noko høgare enn forventa.

Frie inntekter

Frie inntekter (linje 1 og 2 i tabell 3.7) i kommunen består av skatteinntekter og rammetilskot. Inntektene kan disponerast fritt utan andre føringar frå staten enn gjeldande lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet blir dei frie inntektene fordelte til kommunane og til fylkeskommunane. Nærare utdjuping av tala følger nedanfor.

Frie inntekterRekneskapJustert budsjettAvvikOpphavleg budsjett
(hele tusen kroner)2020202020202020
Skatt- 5 548 456 - 5 430 000 - 118 456 - 5 497 500
Skattevekst-0,4 %-2,5 % -1,3 %
Rammetilskot inkl inntektsutjamning    
Rammetilskot og skjønn - generelt- 3 399 131 - 3 399 133 2 - 3 392 647
Rammetilskot og skjønn - koronarelatert- 218 576 - 167 326 - 51 250  
Inntektsutjamning 669 579 594 820 74 759 589 220
Prosjektskjønn- 3 750 - 3 750 00
Delsum- 2 951 878 - 2 975 389 23 511 - 2 803 427
Sum frie inntekter- 8 500 334 - 8 405 389 - 94 945 - 8 300 927
Tabell 3.9 Frie inntekter 2020. Alle tal i tusen kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune blei kr 8 500,3 mill. i 2020 og dermed kr 94,9 mill. høgare enn justert budsjett. Nivået er kr 199,4 mill. høgare enn opphavleg budsjett.

Av meirinntektene utgjer kr 43,7 mill. nettoeffekten av skatt og utjamning, og kr 51,2 mill. er mottekne i ekstra utbetalingar av rammetilskot og skjønnsmidlar til koronarelaterte (meir-) kostnader i drifta.

Samla skatteinngang til Stavanger kommune i 2020 blei kr 5 548,5 mill., noko som utgjer ein reduksjon på 0,4 prosent samanlikna med 2019. Skatteinngangen er kr 118,5 mill. høgare enn årsbudsjettet, som føresette ein reduksjon på 2,5 prosent i tertialrapporten per 31. august 2020.

Dette gir dermed meirinntekter isolert for skatt på kr 118,5 mill. i 2020. Dette må sjåast i samanheng med inntektsutjamninga (sjå eige punkt).

Skatteinngangen er samansett av ulike typar inntektsstraumar og kan oppsummerast slik:

Forskotstrekket (av løpande ytingar osb.) utgjer 85 prosent av all skatteinngang i 2020. Inngangen blei kr 4 732,1 mill. og dermed kr 74,1 mill. lågare (-1,5 prosent) i 2020 enn i 2019.

Siste innbetalte termin var særleg låg. Dette gjeld innbetalingar av forskotstrekk trekt hos arbeidsgivarar i september og oktober 2020. Seinare og lågare lønnsoppgjer er ei viktig delforklaring saman med situasjonen på arbeidsmarknaden.

Forskotsskatten blei på kr 472,7 mill. og dermed kr 2,1 mill. (-0,4 prosent) lågare enn nivået i 2019.

Restanseinngangen utgjer kr 343,7 mill. i 2020 og blei kr 56,0 mill. (19,5 prosent) høgare enn i 2019 og hamna dermed på historisk høgt nivå for Stavanger. Same nivå kan ikkje forventast framover.

Vekstprofilen ved starten av 2020 er påverka av den høge aktiviteten i næringslivet lokalt hausten 2019. Korreksjonen i mai på skatteinngangen til alle kommunane kjem i all hovudsak av den utsette justeringa av lågare skattøre til kommunane i 2020 som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2020 (det vil i praksis seia kor stor del kommunane skal ha av skatteinntektene). I november 2020 blei resultata av alle skatteoppgjera for 2019 køyrde inn i skatterekneskapen. Stavanger blei tilført betydelege beløp med bakgrunn i 2019-tal og fekk dermed ikkje eit så sterkt fall som var venta i skatteinngangen i 2020.

Utvikling i lokal og nasjonal skatteinngang 2020 for kommunane kjem fram i figur 3.9.

Figur 3.9 Akkumulert skattevekst per månad i 2020.

Samla skatteinngang i kommunane i 2020 blei på kr 168,9 mrd. Inngangen er om lag kr 1,2 mrd. lågare (-0,7 prosent) enn i 2019 og kr 0,7 mrd. lågare enn det nyaste anslaget frå statsbudsjett 2021.

Med bakgrunn i endra vekstnivå på skatteinngangen i 2020 for både Stavanger kommune og kommunane i landet blir også skatteutjamninga for Stavanger kommune endra. Dette inneber at Stavanger kommune får eit trekk på kr 669,6 mill. i 2020, og at trekket blir kr 74,8 mill. høgare enn budsjettert.

Stavanger kommune oppnådde skatteinntekter på kr 38 645 per innbyggar i 2020, ein reduksjon på 1,4 prosent frå 2019. På landsbasis fall skatteinntektene per innbyggar med 1,5 prosent til kr 31 46 per innbyggar. Skatteoppgjeret for 2019 viser mellom anna at Stavanger blei tilført meir midlar enn det som blei føresett i skattekorta2 til skattytarane til kommunen og tilhøyrande utrekning av kommunal del.

Utviklinga i 2020 gir ein gjennomsnittleg skatt per innbyggar i Stavanger på 122,8 prosent av landsgjennomsnittet og dermed ein svak oppgang frå 122,7 prosent i 2019. Trenden kjem fram i figur 3.10 og viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid (tal for samanslått kommune).

Figur 3.10 Skatteinntekt per innbyggar i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Figur 3.11 viser skattevekst i ASSS-kommunane og nabokommunane. Skattenivået i Stavanger blei 0,4 prosent lågare i 2020 samanlikna med 2019, og tilsvarande for Sandnes kommune blei 0,9 prosent lågare. Sola kommune oppnådde likevel ein vekst på 0,8 prosent.  Andre åtte ASSS-kommunar erfarte nivå som låg 4,4 prosent lågare i 2020 (Bærum) til 0,7 prosent høgare i 2020 (Drammen). Snittet for ASSS-kommunane blei 1,0 prosent lågare nivå i 2020 samanlikna med 0,7 prosent lågare for landet.

Figur 3.11 Skattevekst ASSS-kommunar, nabokommunar og landsgjennomsnittet 2020.

Fjorårets skattevekst førte til at Stavanger kommune gjekk tilbake til tjuande plass i 2020 (attande plass i 2019) på kommunelista over skatteinntekt per innbyggar. Av storbyane ligg Bærum kommune framleis høgast som nummer seks på lista over skattesterke kommunar i 2020 (med eit snitt på 162,4 prosent), og Oslo kommune ligg på trettande plass med 135,1 prosent. Øvst står dei fire kraftkommunane Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, og dessutan havbrukskommunen Frøya.

Figur 3.12 viser frie inntekter (skatt og rammetilskot) per innbyggar i 2019 og førebelse rekneskapstal for 2020 i ASSS-kommunane og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene jamna ut. I tillegg skjer ei tildeling av andre element i rammetilskotet etter nærare bestemde kriterium. Samla fører dette til at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunane. Oslo ligg høgast av ASSS-kommunane og utgjer ein vesentleg del inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.12 Frie inntekter per innbyggar i ASSS-kommunane 2019–2020.

3.3.2 Driftsutgifter

Samla viser driftsutgiftene eit meirforbruk i forhold til budsjett på kr 320,3 mill. Dette må til dels sjåast i samanheng med meirinntekter på tenesteområda samanlikna med budsjett, herunder refusjonsinntekter, som det ikkje er budsjettert for. Til dels kjem det av for lågt budsjetterte avskrivingar.

Kommunesamanslåinga mellom Stavanger, Finnøy og Rennesøy kommunar fører til at historiske rekneskapstal ikkje blir fullt ut samanliknbare. Basert på oppstillingar frå årsrapportane 2019 for dei tre kommunane er vekst i driftsutgifter i 2020 i tråd med kommunal deflator på 1,4 prosent.

Kvar verksemd innanfor tenesteområda forheld seg til netto driftsrammer der både utgifter og inntekter er ein del av totalbiletet. Sjå kapittel 3.3.6 for nærare omtale av tenesteområda.

LinjeDriftsutgifterRekneskap 2020Justert opphavleg 2020AvvikRekneskap i % av budsjettOpphavleg budsjett 2020
1Lønnsutgifter 5 373 497 5 182 496 191 001 104 % 5 192 458
2Sosiale utgifter 1 276 222 1 310 038 - 33 817 97 % 1 354 152
3Kjøp av varer og tenester 3 479 650 3 540 034 - 60 384 98 % 3 343 424
4Overføringar og tilskot til andre 1 025 198 1 001 473 23 725 102 % 840 623
5Avskrivingar 530 203 330 383 199 820 160 & 328 770
 Sum driftsutgifter 11 684 769 11 364 424 320 345 103 % 11 059 427
Tabell 3.10 Driftsutgifter 2020. Alle tal i heile tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter

Lønnsutgiftene (linje 1) viser eit meirforbruk på kr 191 mill. samanlikna med justert budsjett 2020. Veksten i lønnsutgifter samanlikna med rekneskap for 2019 kan forklarast med ordinær lønnsvekst, og dessutan volumvekst sidan Stavanger kommune har overteke drifta av eit bufellesskap og ein sjukeheim som tidlegare var drifta av private leverandørar. Områda som har jobba med TISK-tiltak, har hatt ein høgare vekst i lønnskostnader enn gjennomsnittet. Dette gjeld spesielt for Stavanger legevakt og sentrale legetenester. At lønnskostnadene ikkje har auka meir i 2020, viser at mange av dei nye oppgåvene er løyste innanfor ordinær bemanning og ved omdisponering av ressursar.

Koronapandemien la heilt spesielle premissar for både dei sentrale og dei lokale lønnsforhandlingane i 2020. I revidert nasjonalbudsjett i mai 2020 blei anslaget for lønnsveksten for 2020 nedjustert frå 3,6 prosent til 1,5 prosent. Forhandlingane for kommunesektoren enda med ein årslønnsvekst på 1,7 prosent, det same som resultatet i det såkalla frontfaget. Forhandlingsresultatet, inkludert verknadstidspunkt, for fleire forbund blei ikkje klart før i starten av 2021, og bidrog til at det lenge var uvisse knytt til dei endelege resultata av forhandlingane for 2020.

Budsjettavvik i 2020 må sjåast i samanheng med refusjonar frå trygdeforvaltninga (sjuke- og omsorgspengar) der motteken refusjon er høgare enn det er budsjettert for. Avvik må òg sjåast i samanheng med kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen, sidan verksemdene har ein viss fridom til å styra innanfor desse rammene samla.

Sosiale utgifter (linje 2) viser eit samla mindreforbruk grunna lågare pensjon i 2020. Utsett lønnsoppgjer for lærarar til 2021 har medført lågare pensjonsforpliktingar ved utgangen av året. I tillegg førte omlegging i AFP-faktureringa til lågare kostnader i 2020. Sjå punkt 3.3.3 for nærare omtale rundt pensjon.

Kjøp av varer og tenester

Kjøp av varer og tenester (linje 3) viser eit mindreforbruk på kr 60,4 mill. Avvik må sjåast i samanheng med lønnsutgifter.

I 2020 har det vore ei vridning i innkjøpsmønster samanlikna med tidlegare år. Vridninga har samanheng med koronapandemien, der det t.d. har vore ein klar nedgang i kostnader til kurs og reiser, totalt kr 28,4 mill. i 2020. Samtidig har utgiftene til reinhaldstenester og medisinsk forbruksmateriell hatt ein klar auke, på høvesvis kr 35 mill. og kr 20 mill.

Overføringar og tilskot til andre

Overføringar og tilskot til andre (linje 4) viser eit meirforbruk på kr 23,7 mill. samanlikna med budsjett. Hovudårsaka til avviket utgjer kr 16,2 mill. i økonomisk korona-støtte til restaurant- og serveringsbransjen med bakgrunn i Stortingets behandling av nye økonomiske krisetiltak like før jul.

Avskrivingar

Avskrivingar (linje 5) er kr 200 mill. høgare enn budsjettert, grunna noko tidsetterslep i budsjettet.  Samla budsjettavvik på avskrivingar utgjer om lag to tredelar av budsjettavviket på samla driftskostnader. Dette har likevel inga praktisk betydning på resultatlinjene til kommunen sidan avskrivingar blir nulla ut før netto driftsresultat blir berekna.

3.3.3 Pensjonsutgifter

Premieavvik
        Avviket mellom pensjonspremien og berekna pensjonskostnader blir ført som premieavvik.

Avviket mellom pensjonspremien og berekna pensjonskostnader blir ført som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høgare enn pensjonskostnader, betyr dette eit positivt premieavvik som blir inntektsført i det aktuelle rekneskapsåret og deretter blir utgiftsført med like store årlege beløp over 7 år. Negativt premieavvik kjem fram når premien er lågare enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik blir utgiftsført i det aktuelle rekneskapsåret og blir deretter inntektsført over 7 år. Formålet med ordninga er å sikra jamnare belastning av pensjonsutgifter i rekneskapane. På kort sikt er det berekna pensjonskostnad som får resultateffekt, medan det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er dei seinare åra endra når det gjeld talet på år eit premieavvik kan tilbakeførast på. Premieavvik som har oppstått før 2011, blir amortiserte over 15 år. Premieavvik opparbeidde frå og med 2014 blir tilbakeførte over 7 år, medan avvik i åra mellom skal førast over 10 år. Føringsprinsippa blei innførte med effekt frå 2002.

Pensjonsutrekningane som ligg til grunn for 2020-budsjettet, blei gjorde før 2019-rekneskapen blei avlagd for pensjonsselskapa. Kommunereforma og ny offentleg tenestepensjon frå 2020 har i tillegg  ført til ei betydeleg omarbeiding av grunnlag og forpliktingar. Desse forholda resulterer i ein del svingingar i prognosane frå pensjonsleverandørane til kommunen sett opp mot budsjettføresetnadene. Samtidig har lønnsveksten i 2020 blitt mykje lågare enn varsla i forkant og ført til mykje lågare pensjonspremiar. Låge premiar blir motsvarte av tilsvarande låge inntektsføringar av premieavvik, i motsetning til høge premiar.

Kommunen har oppnådd ei samla netto innsparing i rekneskapen til kommunen samanlikna med sentralt budsjett i storleiksorden kr 50,3 mill. (inklusiv arbeidsgivaravgift). Hovudårsakene til dette er om lag kr 11 mill. lågare AFP-premie i 2020 (lågare volum enn føresett og endra faktureringsvilkår) og kr 38 mill. i lågare pensjonspremiar og forpliktingar til samarbeidspartane våre med bakgrunn i den låge lønnsveksten og at lønnsoppgjeret for lærarane først blei effektuert i 2021.

Pensjonspremiar på kr 615,8 mill. er i 2020 tilførte pensjonsleverandørane til kommunen, av dette er kr 68,8 mill. betalte av premiefond (sjå note 11). I 2020 blei pensjonskostnadene i Stavanger kommune berekna til å vera kr 76,6 mill. lågare enn netto pensjonspremiar. Differansen kallast positivt premieavvik og er inntektsført i rekneskapen. Amortisering av tidlegare års premieavvik utgjer kr 105,5 mill. og er kostnadsført i samsvar med budsjett. Samla effekt i driftsrekneskapen utgjer ein kostnad på kr 33,0 mill. i 2020 når arbeidsgivaravgifta blir inkludert.

Historisk har pensjonspremiane vore gjennomgåande høgare enn dei berekna pensjonskostnadene. Dette har ført til betydelege inntektsføringar av premieavvik over fleire år og tilsvarande finansiering av tenestene i drifta, også i 2020. Samtidig blei tilbakeføringa av tidlegare inntektsføringar høgare enn inntektsføringa i 2020, slik at nettoeffekten blei ein kostnad i drifta.

Akkumulert premieavvik for Stavanger kommunekassen utgjer kr 527,1 mill. per 31. desember 2020 og viser ein reduksjon på kr 33,0 mill. frå opningsbalansen i den nye kommunen. Akkumulert premieavvik er utgifter som må betalast tilbake og dekkast inn i driftsbudsjetta over dei neste sju åra.

Stavanger kommune har sett av kr 277,1 mill. i eige disposisjonsfond for å dekka opp delar av denne forpliktinga.

Akkumulert premieavvik samla for kommunane har falle frå nivået på kr 28,5 mrd. i 2019 til kr 26,5 mrd. i 2020.

 

3.3.4 Eksterne finanstransaksjonar

Tabell 3.11 gir ei oversikt over finansinntektene og -utgiftene til kommunen som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkasting frå finansforvaltninga. Summen av eksterne finanstransaksjonar utgjer ei mindreutgift på kr 13,5 mill. mot justert budsjett 2020. Mindreutgifta er i stor grad knytt til reduserte renteutgifter.

LinjeEksterne transaksjonarRekneskap 2020Justert budsjett 2020AvvikRekneskap i % av budsjettOpphavleg budsjett 2020
1Renteinntekter, utbytte og gevinst på finansielle omløpsmidlar- 430 931 - 432 070 1 141 100 %- 538 119
2Rente- og avdragsutgifter og tap på finansielle omøpsmidlar 591 524 606 142 - 14 618 98 % 731 039
3Netto finansutgifter 160 593 174 070 - 13 477   192 920
Tabell 3.11 Eksterne finanstransaksjonar. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Koronapandemien førte til eit alvorleg tilbakeslag for norsk økonomi. For å dempa tilbakeslaget reduserte Noregs Bank styringsrenta frå 1,5 prosent til 0 prosent våren 2020. Som følge av eit historisk lågt rentenivå blei opphavleg budsjetterte renteutgifter og -inntekter vesentleg nedjusterte gjennom året. Renteutgifter på innlånet til kommunen, inkludert nettoeffekt av rentebyteavtalar, blei likevel kr 15,7 mill. lågare enn budsjett. Avdragsutgiftene blei kr 0,2 mill. lågare enn budsjett. Netto renteinntekter knytte til startlån blei kr 1,3 mill. høgare enn budsjett.

Stavanger kommune fekk kr 277,9 mill. i utbytte i 2020, og utbytte frå Lyse AS utgjorde kr 274,4 mill. (eigardel på 45,735 prosent). Samla utbytte blei kr 0,3 mill. over justert budsjett. Opphavleg budsjettert utbytte blei likevel nedjustert gjennom året med kr 18 mill., som følge av mellom anna svekt utbyttegrunnlag knytt til koronapandemien.

Renteinntekter frå bankinnskot blei på kr 29 mill., noko som er kr 1,4 mill. lågare enn budsjett. Gjennomsnittleg likviditet på konsernkonto var på kr 2,23 mrd. i 2020. Renteinntekter frå ansvarleg lån i Lyse AS blei kr 2,8 mill. lågare enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 8,4 mill., netto realisert tap på kr 1,7 mill. og direkteavkastning på kr 19,2 mill. gav ei samla netto avkasting frå finansforvaltninga på kr 25,9 mill. i 2020. For ei nærare omtale av finansforvaltninga blir det vist til kapittel 3.6 og Årsrapport 2020 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og disponering

Netto driftsresultat kjem fram med kr 447,9 mill. Dette er kr 362,3 mill. betre enn justert budsjett. Sjå linje 1 i tabell 3.12. Til samanlikning hadde Stavanger kommune eit netto driftsresultat i 2019 på kr 271,4 mill. (2,5 prosent av driftsinntektene).

LinjeNetto driftsresultat og disponering / dekning - driftsregnskapetRegnskap 2020Justert budsjett 2020AvvikRegnskap i % av budsjettOpprinnelig budsjett 2020
1Netto driftsresultat - 447 888 - 85 576 - 362 312 523 %- 111 494
2Overføring til investering 252 298 252 190 108 100 % 259 334
3Netto avsetningar til eller bruk av bundne driftsfond 101 378 - 18 904 120 282 -536 %- 1 138
4Netto avsetningar til eller bruk av disposisjonsfond 262 136 20 210 241 926 1297 %- 146 702
5Bruk av tidlegare års mindreforbruk- 167 924 - 167 920 - 4 100 %0
6Sum disponeringar eller dekning av netto driftsresultat 447 888 85 576 362 312 523 % 111 494
7Årsresultat, rekneskapsmessig mindreforbruk000 0
 Spesifikasjon fond     
8Avsetningar til bundne fond 199 336 54 991 144 345 362 % 11 050
9Bruk av bundne fond- 97 958 - 73 895 - 24 063 133 %- 12 188
10Netto avsetningar til eller bruk av bundne driftsfond 101 378 - 18 904 120 282 -536 %- 1 138
11Avsetning til disposisjonsfond 380 099 371 650 8 449 102 % 44 705
12Bruk av disposisjonsfond- 351 436 - 351 440 4 100 %- 191 407
13Stryking av bruk av disposisjonsfond 233 474 0 233 474  0
14Netto avsetningar til eller bruk av disposisjonsfond 262 136 20 210 241 926 1297 %- 146 702
Tabell 3.12 Netto driftsresultat 2020 og disponering/dekning i driftsrekneskapen. Alle tal i heile tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Saman med fjorårets mindreforbruk er midlane nytta til eigenfinansiering av årets investeringar (jf. overføring til investeringsrekneskapen) med kr 252,3 mill., netto avsetning til bundne driftsfond med kr 101,4 mill. og planlagt (disponert i samsvar med budsjettvedtak) netto avsetning til disposisjonsfond med kr 28,7 mill. Siden netto driftsresultat blei høgare enn føresett i budsjettet, ville dette etter gamle reglar gitt eit mindreforbruk på kr 233,5 mill. i driftsrekneskapen. Nye forskrifter krev at rekneskapen blir gjord opp i null. Stryking av bruk av disposisjonsfond er dermed gjort med kr 233,5 mill.

LinjeOversikt over samla budsjettavvik og årsavslutningsdisposisjoner drift Rekneskap 2020
1Netto driftsresultat 447 888
2Sum budsjettdisposisjonar- 214 414
3Årets budsjettavvik (mindreforbruk før strykninger) 233 474
4Strykingar av bruk av disposisjonsfond - 233 474
5Meir- eller mindreforbruk etter strykninger 0
Tabell 3.13 Netto driftsresultat 2020 og disponering/dekning i driftsrekneskapen. Alle tal i heile tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Samla bruk av tidlegare oppsparte midlar (før stryking) var på kr 617,3 mill. i 2020. Dette er kr 24,1 mill. høgare enn budsjettert nivå grunna oppgjer av sjølvkostområda.

Overføringa til investeringane utgjer om lag 2,1 prosent av driftsinntektene i 2020 (tilsvarande 2,0 prosent i tidlegare Stavanger kommune i 2019) og er eit viktig bidrag til å halda eigenfinanseringsgraden oppe og skapa ein berekraftig økonomi på sikt.

Ubrukte øyremerkte midlar er avsette til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 199,3 mill. (linje 8). Her inngår pliktige avsetningar innanfor sjølvkostområda (kr 44,6 mill.), ubrukte øyremerkte tilskot (kr 133,4 mill.) og rest ubrukte tilskotsmidlar til eingongskostnader i samband med kommunesamanslåinga (kr 19,7 mill.) I tillegg inngår ei mindre avsetning i samband med interkommunal beredskap mot akutt forureining på kr 1,7 mill.

Budsjettert avsetning til disposisjonsfond er justert for kommunestyrevedtaket i saka om årsrekneskapen 2019 om å styrka disposisjonsfond. Gjennom året er både bruk og avsetning til disposisjonsfond behandla i tertialsakene og økonomirapporten per 31. oktober 2020. Rekneskapen er ført i tråd med dette. Ved årsslutt er det avsett kr 8,4 mill. i urealisert gevinst til kursreguleringsfondet i samsvar med tidlegare kommunestyrevedtak om finansforvaltning.

Kommunestyret behandlar årsrekneskapen og årsrapporten for 2020.

3.3.6 Resultat per tenesteområde

Tenesteområda hadde ca. kr 240 mill. i auka kostnader i 2020 samanlikna med opphavleg budsjett1. Endeleg rekneskap viser at tenesteområda har eit mindreforbruk på kr 40 mill. (0,5 prosent) samanlikna med justert budsjett i 2020 (etter tilleggsløyvingar). Dette mindreforbruket kjem i stor grad av ei utsetting av kostnadene som følge av endra framdrift og er sett av på fond.

Skiljet mellom koronarelaterte utgifter og ordinær drift er ikkje eintydig, og det er utfordrande å seia eksakt korleis koronapandemien har påverka den ordinære drifta. Nærare informasjon om korleis koronapandemien har påverka dei ulike tenesteområda, finst i kapittel 4.

TenesteområdaRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Oppvekst og utdanning 3 593 100 3 614 922 - 21 821 99,5 % 3 526 579
Helse og velferd 3 229 353 3 197 893 31 461 99,8 % 3 077 374
By- og samfunnsplanlegging 72 581 75 264 - 2 683 96,4 % 74 725
Bymiljø og utbygging 638 958 645 446 - 6 488 99,2 % 621 768
Innbyggar- og samfunnskontakt 293 977 318 347 - 24 370 92,3 % 289 755
Stab og støttefunksjonar 357 721 374 152 - 16 431 95,6 % 354 558
Sum tjenesteområdene 8 185 691 8 226 023 - 40 332 99,1 % 7 944 759
Tabell 3.14 Økonomisk resultat per tenesteområde. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Oppvekst og utdanning

Rekneskapen for 2020 blei kr 66,5 mill. over opphavleg budsjett innanfor Oppvekst og utdanning. Samanlikna med justert budsjett har tenesteområdet eit mindreforbruk på kr 21,8 mill. av ei netto budsjettramme på kr 3,61 mrd. Dette utgjer ein forbruksprosent på 99,4. Budsjettramma til oppvekst og utdanning blei styrkt med kr 88,3 mill. gjennom året, der kr 74,3 mill. er knytte til koronarelaterte utgifter.

Oppvekst og utdanningRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Stab Oppvekst og utdanning 36 077 38 275 - 2 198 94,3 % 48 570
Barnehage 1 182 931 1 176 701 6 230 100,8 % 1 176 130
Ressurssenter for styrkt barnehagetilbod 104 451 104 386 65 100,1 % 89 897
Grunnskole 1 593 680 1 598 197 - 4 517 99,7 % 1 536 465
Johannes læringssenter 112 785 118 617 - 5 832 95,1 % 110 922
Stavanger kulturskole 43 613 44 325 - 712 98,4 % 43 194
Pedagogisk-psykologisk teneste 49 655 50 176 - 521 99,0 % 48 033
Ungdom og fritid 63 563 64 840 - 1 277 98,0 % 69 328
Helsestasjon og skulehelsetenesta 97 309 99 365 - 2 056 97,9 % 86 792
EMbo 44 731 46 717 - 1 986 95,7 % 48 959
Barneverntenesta 264 305 273 323 - 9 018 96,7 % 268 289
Sum oppvekst og utdanning 3 593 100 3 614 922 - 21 821 99,5 % 3 526 579
Tabell 3.15 Oppvekst og utdanning. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Alle område innanfor oppvekst og utdanning viser eit mindreforbruk, med unntak av barnehage, som har eit meirforbruk. Avvika på dei største områda, grunnskule og barnehage, er innanfor 1 prosent av budsjettramma og blir vurdert til å vera i tilnærma balanse. Mindreforbruket på nokre av områda kjem av lågare straumkostnader enn forventa og vanskar med å rekruttera fagpersonell. Meirforbruk til barnehage er i all hovudsak relatert til forseinka omstilling og auka kostnader knytte til utanbysbarn. Mindreforbruket til Johannes læringssenter kjem i hovudsak av at senteret har sett i gang prosessar for å kunna nå vedtekne innsparingar, og at inntektsgrunnlaget har blitt høgare enn forventa gjennom året. Barneverntenesta har hatt eit redusert kostnadsnivå, og lågare enn budsjettmessig forventa, på kjøp av klientretta tenester. For ei nærare forklaring av avvika til dei enkelte verksemdsområda sjå kapittel 6 i årsrapporten.

Avvika må på alle områda sjåast i lys av budsjettstyrkinga gjennom året. Grensegangen mellom koronarelaterte utgifter og ordinær drift er ikkje eintydig. Det er derfor utfordrande å skilja kva som er kva, og seia eksakt korleis koronasituasjonen har påverka den ordinære drifta.

Mykje av merksemda gjennom året 2020 blei retta inn mot koronasituasjonen. Dette har ført til endra prioritering og utsetting av prosjekt og bruk av midlar til særskilde formål. Det har vidare vore eit år med lite føreseielegheit på både utgiftssida og inntektssida. Økonomistyring har vore særleg utfordrande, og mykje tyder på at verksemdene har lagt til grunn varsemdprinsippet på bruk av budsjettmidlar.

Som følge av kommunesamanslåinga blir det kravd varsemd ved samanlikning av rekneskapstal for 2020 mot rekneskap for 2019.  Med brot i serien har ein ikkje eit eintydig bilete av situasjonen, men kostnadsutviklinga og lønnsutviklinga synest å vera i tråd med kommunesamanslåing og forventa prisvekst. For nokre verksemder, mellom dei johannes læringssenter, barneverntenesta og EMbo, er kostnadsnivået redusert samanlikna med 2019. Dette heng saman med forventa omstilling i tråd med vedteken handlings- og økonomiplan.

Helse og velferd

Rekneskapen for 2020 blei kr 151 mill. over opphavleg budsjett innanfor helse og velferd. Samanlikna med justert budsjett har tenesteområdet eit meirforbruk på kr 31,5 mill. av ei netto budsjettramme på kr 3,2 mrd. Dette utgjer ein forbruksprosent på 101. Samla sett har budsjettramma blitt styrkt med kr 120,5 mill., der kr 95,2 mill. er knytte til koronarelaterte kostnader.

Helse og velferdRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Helse- og velferdskontor 322 166 301 389 20 777 106,9 % 331 304
NAV 348 946 352 876 - 3 930 98,9 % 299 009
Fysio- og ergoterapitjenesten 77 390 72 950 4 440 106,1 % 70 019
Helsehuset i Stavanger 23 734 23 221 513 102,2 % 20 762
Hjemmebaserte tjenester 460 832 457 855 2 977 100,7 % 380 277
Bofellesskap 528 982 529 161 - 179 100,0 % 536 503
Alders- og sykehjem 958 493 959 905 - 1 412 99,9 % 946 597
Stavanger legevakt 76 202 70 720 5 482 107,8 % 65 921
Rehabiliteringsseksjonen 58 988 59 919 - 931 98,4 % 59 512
Arbeidstreningsseksjonen 14 610 15 839 - 1 229 92,2 % 16 397
Boligkontoret 8 304 8 210 94 101,1 % 8 111
Flyktningseksjonen 102 348 105 841 - 3 493 96,7 % 100 163
Dagsenter og avlastningsseksjonen 209 728 211 199 - 1 471 99,3 % 184 483
Tekniske hjemmetjenester 7 135 9 108 - 1 973 78,3 % 8 301
Krisesenteret i Stavanger 12 991 12 868 123 101,0 % 13 157
Sentrale midler levekår- 176 204 - 179 935 3 731 97,9 %- 112 061
Sentrale midler legetjeneste 131 031 127 349 3 681 102,9 % 83 109
Stab Helse og velferd 63 679 59 418 4 261 107,2 % 65 810
Sum Helse og velferd 3 229 353 3 197 893 31 461 101,0 % 3 077 374
Tabell 3.16 Helse og velferd. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

For helse og velferd har året i stor grad vore prega av koronapandemien, men dei fleste verksemdene har klart å levera tenester innanfor tildelt budsjettramme. Stengde og reduserte tilbod har utfordra verksemdene til å gi tenester på nye måtar innanfor forsvarlege smitteverntiltak. For ei nærare forklaring av avvika til dei enkelte verksemdsområda sjå kapittel 7 i årsrapporten.

Det største meirforbruket er knytt til helse- og velferdskontora, og kjem av auka kostnader til kjøp av bu- og omsorgstenester frå private leverandørar. Auken er relatert til nye brukarar, og må sjåast i samanheng med tilskot for ressurskrevjande tenester der kommunen får refundert delar av kostnadene.

I 2020 er samla tilskot til ressurskrevjande tenester berekna til kr 33,5 mill. mindre enn budsjettert. Samanlikna med 2019 vart nivået om lag kr 20 mill. lågare enn samla for Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommunar. Hovudårsakene til nedgang i tilskot er reduksjon i ressursinnsats, auka innslagspunkt for kommunal eigendel, auka fratrekk for tilskot til psykisk utviklingshemma, og dessutan lågare lønnsvekst og pensjonskostnader enn føresett i timeprisen.

Tenesteområdet ved legevakt og kommunale legetenester har hatt hovudansvar for TISK-strategien til kommunen, som står for testing, isolering, smittesporing og karantene. Stavanger legevakt har oppretta ei ny luftvegslegevakt og teststasjonar for å kjempa mot koronapandemien. Arbeidet med TISK-strategien har kravd omfattande ressursar, og dessutan omdisponering av tilsette frå andre verksemder.

Bymiljø og utbygging

Rekneskapen for 2020 blei kr 17,2 mill. over opphavleg budsjett innanfor bymiljø og utbygging. Samanlikna med justert budsjett har tenesteområdet eit mindreforbruk på kr 6,5 mill. av ei netto budsjettramme på kr 645,4 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 99. I 2020 er budsjettramma til bymiljø og utbygging blitt styrkt med kr 23,4 mill., der kr 17,5 mill. er knytte til koronarelaterte kostnader.

Bymiljø og utbyggingRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Stab strategi og målstyring 6 518 9 005 - 2 487 72,4 % 9 634
Juridisk 386 719 - 333 53,7 % 10 670
Byggforvaltning 296 942 304 624 - 7 682 97,5 % 309 304
Byggeprosjekt 8 661 6 946 1 715 144,7 % 4 531
Park og vei 182 558 189 802 - 7 244 96,2 % 172 395
Idrett 112 766 115 376 - 2 610 97,7 % 102 458
Vassverket 935 0 935 00
Avløpsverket 1 086 0 1 086 00
Renovasjon 26 672 14 268 12 404 186,9 % 140
Plan og anlegg00000
Miljø 1 298 3 720 - 2 422 34,9 % 12 636
Triangulum 1 136 986 150 115,2 %0
Sum Bymiljø og utbygging 638 958 645 446 - 6 488 99,0 % 621 768
Tabell 3.17. Bymiljø og utbygging. Tal i heile tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Hovudårsaka til mindreforbruket hos byggforvaltning er at fleire prosjekt har blitt reduserte i omfang eller utsette under koronapandemien på grunn av restriksjonar som avgrensar kontakt med andre. Energisentralen, som ligg under byggforvaltning, har òg hatt eit mindreforbruk, som mellom anna kjem av høgare inntekter frå energileveransen enn budsjettert. Budsjettet har lege fast i lengre tid, og ikkje blitt justert for aktivitetsvekst. Inntektsbudsjettet til energisentralen vil bli gjennomgått i 2021.

Park og veg har hatt fleire vakante stillingar og vikariat, grunna permisjon og langtidssjukmelde. Dette har ført til redusert drift. Dei har samtidig hatt noko høgare inntekter. Enkelte prosjekt har òg gått ut som ei følge av koronapandemien.

Koronapandemien har òg ført til at fleire prosjekt knytte til klima- og miljøfondet har blitt forskovne, noko som har gitt eit mindreforbruk hos miljø. Samtidig blei inntekta frå piggdekkavgifta kr 9,3 mill., noko som svarer til kr 2,7 mill. lågare enn budsjettert og bidreg til at mindreforbruket blir redusert.

I 2020 hadde renovasjon ei dekningsgrad, gebyrinntektene samanlikna med utgiftene, på 87 prosent. Dette svarer til eit meirforbruk på kr 26,4 mill. Det akkumulerte underskotet etter 2020 er kr 32,7 mill., når tidlegare underskot og renter blir tekne med. Dette kjem i hovudsak av auka prisar frå IVAR i tillegg til noko auka mengder hushaldsavfall. For å unngå eit større etterslep på sjølvkostbalansen blei renovasjonsavgifta auka med 17 prosent frå 2020 til 2021.

Dekningsgrada for vatn og avløp var høvesvis 114,1 prosent og 108,9 prosent. Slam fekk ei dekningsgrad på 87,2 prosent og eit framførbart underskot på kr 0,23 mill.

By- og samfunnsplanlegging

Rekneskapen for 2020 blei kr 2,1 mill. mindre enn opphavleg budsjett innanfor by- og samfunnsplanlegging. Samanlikna med justert budsjett har tenesteområdet eit mindreforbruk på kr 2,7 mill. av ei netto budsjettramme på kr 75,3 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 96,4. I 2020 er netto styrking av budsjettramma på berre kr 0,6 mill. Årsaka til at endringa i budsjettramma ikkje er større, er at det gjennom året blir overført budsjettmidlar knytte til områdeløft Storhaug frå beredskap og samfunnsutvikling til andre verksemder i Stavanger kommune.

By- og samfunnsplanleggingRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Stab By- og samfunnsplanlegging 11 819 15 787 - 3 968 74,9 % 8 062
Byggesaksavdelinga 3 936 4 574 - 638 86,1 % 5 760
Byutvikling 27 698 26 116 1 582 106,1 % 24 941
Beredskap og samfunnsutvikling 11 726 11 508 218 101,9 % 18 661
Kart og digitale tenester 17 401 17 279 122 100,7 % 17 301
Sum By- og samfunnsplanlegging 72 581 75 264 - 2 683 96,4 % 74 725
Tabell 3.18 By- og samfunnsplanlegging. Tal i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Stab har eit mindreforbruk på kr 3,9 mill. Avviket kjem av forskyving av konsulentutgifter til 2021 i samband med retakseringa av alle bustad-, fritids- og næringseigedommar i kommunen. Budsjettet til konsulentutgifter ligg på stab, og må sjåast i samanheng med meirutgiftene på byutvikling.

Storbrannen på Stavanger lufthamn, høg vasstand i februar og koronapandemien bandla store ressursar for beredskap og samfunnsutvikling i 2020. På grunn av høgt arbeidspress blei planlagde oppgåver utsette eller nedprioriterte.

Innbyggar- og samfunnskontakt

Rekneskapen for 2020 blei kr 4,2 mill. over opphavleg budsjett innanfor innbyggar- og samfunnskontakt. Samanlikna med justert budsjett har tenesteområdet eit mindreforbruk på kr 24,4 mill. av ei netto budsjettramme på kr 318,3 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 92,3. I 2020 er budsjettramma styrkt med kr 28,6 mill.

Innbygger- og samfunnskontaktRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Smartby 11 842 14 382 - 2 540 82,3 % 13 638
Næring 34 381 45 175 - 10 794 76,1 % 28 002
Kommunikasjon 10 995 10 898 97 100,9 % 10 200
Kultur 192 339 192 798 - 459 99,8 % 187 099
Innbyggerdialog 29 202 35 132 - 5 930 83,1 % 32 511
Stab Innbygger- og samfunnskontakt 4 327 3 856 471 112,2 % 4 272
Politisk sekretariat 10 892 16 106 - 5 214 67,6 % 14 033
Sum Innbygger- og samfunnskontakt 293 977 318 347 - 24 370 92,3 % 289 755
Tabell 3.19 Innbyggar- og samfunnskontakt. Tal i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Mindreforbruket hos smartby kjem av redusert aktivitet rundt konferansar, messer, møte og nettverk. På grunn av koronapandemien er det forseinkingar i samband med igangsetting og gjennomføring av prosjekt.

Mindreforbruket til næringsavdelinga kjem av ein kombinasjon av at rekrutteringar er utsette på grunn av koronapandemien, og dessutan mindreforbruk knytt til næringsstrategien. Ei utbetaling frå Vekstfondet på kr 1,5 mill. til Validé Invest AS er ført i investeringsrekneskapen, medan budsjettet ligg i drift, og fører til at mindreforbruket er kr 1,5 mill. høgare enn reelt.

Mindreforbruket hos innbyggardialog kjem av lågt aktivitetsnivå innanfor frivilligheit og innbyggartorga, og dessutan at rekrutteringsarbeid blei sett på vent som ein konsekvens av koronapandemien.

Mindreforbruket hos politisk sekretariat kjem av ein kombinasjon av langtidssjukmelde, fødselspermisjonar, avlyste politiske møte og at fleire av møta blei gjennomførte på dagtid og dermed førte til mindre behov for overtid.

Stab og støttefunksjonar

Rekneskapen for 2020 blei kr 3,1 mill. over opphavleg budsjett innanfor stabs- og støttefunksjonar. Samanlikna med justert budsjett har stabsområda eit mindreforbruk på kr 16,4 mill. av ei netto budsjettramme på kr 374,1 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 95,6. I 2020 er budsjettramma styrkt med kr 19,6 mill., der kr 10,1 mill. er knytte til koronarelaterte kostnader.

Stab og støttefunksjonarRekneskap 2020Justert budsjett 2020Avvik Forbruk %Opphavleg budsjett 2020
Kommunedirektør 14 374 13 758 616 104,5 % 7 754
Kommuneadvokat 6 233 7 180 - 947 86,8 % 7 244
Stab og støtte 337 114 353 214 - 16 100 95,4 % 339 560
Sum Stab og støttefunksjonar 357 721 374 152 - 16 431 95,6 % 354 558
Tabell 3.20 Stab og støttefunksjonar. Tal i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Styrkinga av budsjettramma gjeld mellom anna kr 8,0 mill. i samband med utsetting av statleggjering av kemnerfunksjonen, kr 4,0 mill. til forsering av digitale verktøy og prosjekt, og dessutan kr 3,8 mill. til diverse prosjekt finansierte av skjønnsmidlar frå Statsforvaltaren.

Mindreforbruket i stab og støtte ligg hovudsakleg hos innovasjon og støttetenester. Den planlagde opptrappinga på innovasjon og digitalisering 2020 er redusert og rekrutteringa utsett med bakgrunn i koronarestriksjonane i 2020.

3.4 Analysar av balanserekneskapen

Balanserekneskapen viser den bokførte verdien av eigedelane til kommunen per 31. desember 2020 og korleis eigedelane er finansierte med eigenkapital og gjeld. Økonomisk oversikt balanse er vist i tabell 3.21.

 Økonomisk oversikt - BalanseNotarRekneskap 31.12.2020Rekneskap 01.01.2020
 Eigedelar   
AAnleggsmidlar  31 531 232 30 532 055
 Varige driftsmidlar4 15 605 332 15 619 080
1Faste eigedommar og anlegg4,18 14 811 111 14 855 522
2Utstyr, maskiner og transportmiddel4 794 221 763 558
 Finansielle anleggsmidlar  4 977 000 4 719 568
1Aksjar og andelar5 962 051 935 963
2Utlån6 3 125 869 2 934 512
3Konserninterne langsikte fordringar6,23 889 079 849 093
 Pensjonsmidlar11 10 948 900 10 293 407
Bomløpsmidlar  3 837 973 3 783 226
 Bankinnskot  2 068 223 2 022 851
 Finansielle omløpsmiddel7 568 024 548 592
1Obligasjonar7 568 024 548 592
 Kortsiktige fordringar  1 201 726 1 211 783
1Kundefordringar22 149 568 182 156
2Andre kortsiktige fordringar22 482 251 469 279
3Premieavvik11,22 527 112 560 054
4Konserninterne kortsiktige fordringar22,23 42 794 294
 Sum eigedelar  35 369 205 34 415 281
 Eigenkapital og gjeld   
CEigenkapital  12 361 456 11 127 312
 Eigenkapital drift  1 294 600 1 099 010
1Disposisjonsfond  1 058 646 796 509
2Bundne driftsfond13,14 235 954 134 576
3Mindreforbruk i driftsrekneskapen240 167 924
 Eigenkapital investering  323 729 283 548
1Ubunde investeringsfond  274 620 231 767
2Bunde investeringsfond13 49 109 51 817
 Annan eigenkapital  10 743 128 9 744 718
1Kapitalkonto2 10 785 579 9 787 170
2Prinsippendringar som påverkar arbeidskapitalen drift3- 42 451 - 42 451
DLangsiktig gjeld  21 217 277 21 484 630
 Lån9,23 9 896 621 9 648 717
1Gjeld til kredittinstitusjonar  2 902 621 3 652 917
2Obligasjonslån  6 930 000 5 930 000
3Konserintern langsiktig gjeld9,23 64 000 64 000
4Anna langsiktig gjeld 0 1 800
 Pensjonsforplikting11 11 320 656 11 835 913
EKortsiktig gjeld  1 790 472 1 803 339
 Kortsiktig gjeld  1 790 472 456 529
1Leverandørgjeld  443 921 0
2Derivat 0 1 346 810
3Annan kortsiktig gjeld  1 346 551 0
 Sum eigenkapital og gjeld  35 369 205 34 415 281
 Memorialkonti   
FMemorialkonto   
 Ubrukte lånemiddel  499 196 668 038
 Andre memorialkontoar  21 066 24 621
 Motkonto til memoriakonto - 520 262 - 692 658
Tabell 3.21 Økonomisk oversikt balanse. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.1 Eigedelar

Sum eigedelar (anleggs- og omløpsmidlar) var på kr 35,4 mrd. per 31. desember 2020, noko som er kr 0,95 mrd. (2,8 prosent) høgare enn per 1. januar 2020.

Anleggsmidlar

Anleggsmidlar er dei eigedelane kommunen har til varig eige eller bruk. Anleggsmidlane består av faste eigedommar, anlegg, utstyr, maskiner, transportmiddel o.l. Bokført verdi av anleggsmidlane var på kr 31,5 mrd. ved utgangen av 2020. Dette er ein auke på kr 0,9 mrd. (2,9 prosent) frå 1. januar 2020.

Bokført verdi på faste eigedommar, anlegg, maskiner osb. blei samla redusert med kr 14 mill. i 2020. Bokført verdi på varige driftsmidlar er reduserte som følge av nedskrivingar på kr 411 mill. knytte til mellom anna dobbeltførte registreringar av innkjøpskost for tomter tidlegare år.

Aksjar og andelar auka med kr 26 mill., utlån auka med kr 191 mill., medan konserninterne langsiktige fordringar auka med kr 40 mill. Kommunens utlån består hovudsakleg av ansvarlege lån til Lyse AS og startlån som per 31. desember 2020 var på høvesvis kr 823 mill. og kr 2,22 mrd. Auken i totale utlån er knytt til auka utlån av startlån. Pensjonsmidlane auka med kr 655 mill.

Omløpsmidlar

Omløpsmidlane omfattar bankinnskot, finansielle omløpsmidlar og kortsiktige fordringar. Bokført verdi av omløpsmidlane var på kr 3,8 mrd. per 31. desember 2020, ein auke på kr 55 mill. (1,5 prosent) frå 1. januar 2020. Bankinnskot auka med kr 45 mill. til kr 2,07 mrd. Finansielle omløpsmidlar, beståande av obligasjonar, auka med kr 19 mill. til kr 568 mill. Kortsiktige fordringar vart redusert med kr 10 mill. I kortsiktige fordringar inngår akkumulert premieavvik på kr 527 mill. Premieavviket, som er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsførast dei neste 7 åra, blei redusert med kr 33 mill. Premieavviket er nærare omtalt i kapittel 3.3.3 og note 11.

3.4.2 Eigenkapital og gjeld

Eigenkapital

Bokført eigenkapital var per 31. desember 2020 på totalt kr 12,4 mrd., noko som er kr 1,2 mrd. (11 prosent) høgare enn per 1. januar 2020. Av den samla eigenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 1,06 mrd., bundne driftsfond kr 236 mill., og dessutan ubundne og bundne investeringsfond på høvesvis kr 275 mill. og kr 49 mill. Den resterande eigenkapitalen blir representert av kapitalkonto. Aktivering, avskriving og nedskriving av varige driftsmidlar blir ført mot kapitalkonto. I tillegg blir mellom anna kjøp/sal av aksjar og andelar, avdrag på lån og netto endring i pensjonsforplikting ført. Kapitalkonto var per 31. desember 2020 på kr 10,8 mrd., noko som utgjer ein auke på kr 1,0 mrd. frå 1. januar 2020 (10,2 prosent). For nærare spesifikasjon av kapitalkonto blir det vist til note 2 i årsrekneskapen.

Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for kommuner og fylkeskommuner, gjeldande frå 1. januar 2020, regulerer avslutning av årsrekneskapen. I den nye forskrifta skal årsrekneskapane ikkje lenger avsluttast med eit rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk i drift eller udekt/udisponert i investering. Forskrifta regulerer strykingar av rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk i drift og stryking av udekt/udisponert i investering. Sjå avsnitt 3.3.5 og tabell Oversikt over samla budsjettavvik og årsavslutningsdisposisjonar i årsrekneskapen for nærare informasjon om strykingar som er gjennomførte ved årsavslutning 2020 i drift og investering.

Fond

Samla fond er i 2020 styrkte med netto kr 403,7 mill. Investeringsfond har auka med kr 40,1 mill., bundne driftsfond er auka med kr 101,4 mill., og disposisjonsfond er auka med kr 262,1 mill.

Disposisjonsfondet har auka betydeleg meir enn planlagt. Mindreforbruket i driftsrekneskapen i 2020 utgjorde kr 233,5 mill. før årsavslutningsdisposisjonar. Rekneskapen er gjort opp ved å stryka tilsvarande planlagd bruk av disposisjonsfond. Dette kjem fram som ei styrking av fondet, jf. tabell 3.21.

Tilsvarande er investeringsrekneskapen gjort opp med mellom anna stryking av planlagd bruk av ubundne investeringsfond med kr 87,0 mill.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Åpningsbalanse 1.1. 796 509 134 576 231 767 51 817 1 214 670
Avsetninger 380 099 199 336 163 915 2 251 745 601
Bruk av fondsmidler i driftsrekneskapet- 351 436 - 97 958 00- 449 394
Bruk av fondsmidler i investeringsrekneskapet00- 208 032 - 4 959 - 212 991
Strykninger av bruk av fondsmidler 233 474 0 86 969 0 320 443
Utgående balanse 31.12. 1 058 646 235 954 274 620 49 109 1 618 329
Tabell 3.22 Oversikt over dei ulike fonda som Stavanger kommune har i 2020, og bevegelsane i år. Alle tal i tusen kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond

Samla disposisjonsfond utgjer kr 1 058,6 mill. per 31. desember 2020 og er inndelt slik det kjem fram av tabell 3.23.

DisposisjonsfondRekneskap 31.12.2020Rekneskap 01.01.2020
Vekstfond 7 750 14 350
Pensjonsfond 277 081 277 081
FOU-fond ROP-lidingar 8 361 9 000
Miljøfond 32 452 23 970
Nye Stavanger - Kompetanse 3 239 4 099
Digitaliseringsfond 79 018 98 140
Øyfastfond 3 905  
Havbruksmidlar 39 228  
Flyktning - Integreringsmidlar 26 314 33 550
Flørli, framtidige kostnader 11 000  
Kursreguleringsfond 75 868 67 469
Disposisjonsfond - generelt 491 944 266 364
Disposisjonsfond - justeringsrett Rennesøy 2 486 2 487
Sum disposisjonsfond 1 058 646 796 510
Tabell 3.23 Oversikt over disposisjonsfond i Stavanger kommune. Alle tal i tusen kr
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond kan etablerast og nyttast til drifts- og investeringsformål etter vedtak av kommunestyret eller ved delegert fullmakt. Eventuell bruk til investeringsformål må komma fram som bruk av disposisjonsfond i drift og deretter blir overført til investeringsrekneskapen. Måloppnåingar er nærare omtalte i kapittel 3.1.6.

Disposisjonsfondet blei tilført kr 167,9 mill. av samla rekneskapsmessig mindreforbruk i 2019 i kommunane Finnøy, Rennesøy og Stavanger, jamfør kommunestyresak 43/20.

Ved årsavslutninga er kr 8,4 mill. av urealiserte gevinstar sette av til kursreguleringsfondet i samsvar med retningslinjene til kommunestyret for finansforvaltning. Sjå nærare omtale av risikoanalyse i kapittel 3.6.

Kommunestyret vedtok klima- og miljøtiltak for kr 13,4 mill. i budsjettet for 2020, og dessutan avsetningar mellom anna med bakgrunn i piggdekkavgiftene. Lågare inntekter frå piggdekk i 2020 har ført til lågare avsetning. Samtidig er fleire av klima- og miljøtiltaka ikkje gjennomførte i 2020. Ubrukte midlar blei strokne ved årsoppgjeret, og fondet blei styrkt tilsvarande.

Andre fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midlar knytte til bestemde formål som ikkje kan endrast. Ved utgangen av 2020 utgjer bundne driftsfond kr 236,0 mill. Av dette utgjer sjølvkostfond om lag kr 75,2 mill. (auka med kr 42,8 mill.) og kommunesamanslåingsprosjektet nye Stavanger kr 19,7 mill. (auka med kr 9,3 mill. grunna reformstøtte som blei motteken i 2020 og pågåande prosjekt.) Øyremerkte fond er auka med kr 47,6 mill. Nærmare spesifikasjon av bundne fond finst i note 13 i rekneskapen.

Sjukeheimsfonda frå tidlegare Finnøy kommune står ubrukte i 2020. Sak 35/21 i kommunestyret avklarer den framtidige forvaltninga av fonda.

Ubunde investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 274,6 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidlar. Ved inngangen av året var fondet kr 231,8 mill.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2020 på kr 21,2 mrd. Dette er ein reduksjon på kr 267 mill. (1,2 prosent) frå 1. januar 2020. Lån auka med kr 248 mill., medan pensjonsforpliktingane blei reduserte med kr 515 mill. Det blir vist til note 11 i rekneskapen for ei nærare forklaring for endringa i netto pensjonsforpliktingar. Det blir notert at pensjonsforpliktingane per 31. desember 2020 var kr 372 mill. høgare enn pensjonsmidlane. Avviket mellom pensjonsforpliktingar og pensjonsmidlar er redusert med kr 1,2 mrd. sidan 1. januar 2020. Kortsiktig gjeld er redusert med kr 10 mill. Det stod att kr 499 mill. i ubrukte lånemidlar per 31. desember 2020, ein reduksjon på kr 169 mill. frå 1. januar 2020.

3.5 Likviditet og soliditet

3.5.1 Likviditet

Forholdet mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld blir kalla likviditetsgrad. Nøkkeltala fortel noko om evna kommunen har til å dekka dei kortsiktige forpliktingane sine med utgangspunkt i alle eller dei mest likvide omløpsmidlane.

Likviditetsgrad 1 tek utgangspunkt i alle omløpsmidlane. Her bør nøkkeltalet vera større enn 2, fordi nokre av omløpsmidlane kan vera mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tek utgangspunkt i dei mest likvide omløpsmidlane, og her bør nøkkeltalet vera større enn 1. Dei mest likvide omløpsmidlane er kasse, bank og marknadsbaserte plasseringar som er klassifiserte som omløpsmidlar, og som raskt kan gjerast om i kontantar.

Tabell 3.24 viser at likviditetsgrad 1 og 2 var på høvesvis 2,14 og 1,47 per 31. desember 2020. Likviditeten er følgeleg styrkt frå nivået per 1. januar 2020. Likviditeten vil likevel kunna svinga betrakteleg gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærare omtalt i kapittel 3.6. og Årsrapport 2020 – Likviditets- og låneforvaltning. Likviditeten blir svekka dersom det blir korrigert for akkumulert premieavvik. (Likviditetsgrad 1 er då på 1,85.)

LikviditetsgradRekneskap per 31.12.2020Rekneskap per 01.01.2020
Likviditetsgrad 1 2,16 2,10
Likviditetsgrad 2 1,47 1,43
Tabell 3.24 Likviditetsgrad 1 og 2
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.2 Soliditet

Omgrepet soliditet kan forklara evna kommunen har til å tola framtidige underskot eller tap. Gjeldsgrada og eigenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Eigenkapitalprosenten gir informasjon om kor stor del av dei samla eigedelane til kommunen som er finansiert med eigenkapital. Den resterande delen er finansiert med framandkapital/lån. Som det kjem fram av tabell 3.25, var eigenkapitalprosenten per 31. desember 2020 på 34,9 prosent.

EigenkapitalprosentRekneskap per 31.12.2020Rekneskap per 01.01.2020
Eigenkapitalprosent34,9 %32,3 %
Tabell 3.25 Eigenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

I kommunelova med forskrifter er det ikkje fastsett krav til kor stor eigenkapitalprosenten, likviditetsgrada og gjeldsgrada bør vera. Ein bør likevel vera merksam på utviklinga i nøkkeltala. Eit betydeleg investeringsnivå med tilhøyrande høgt låneopptak vil over tid bidra til å svekka soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha ei viss likvid behaldning sidan inn- og utbetalingar ikkje kjem på same tidspunkt. Storleiken på denne behaldninga vil vera avhengig av storleiken på inn- og utbetalingar. Likviditeten til kommunen er prega av stor variasjon gjennom året. Kommunen nyttar likviditetsbudsjettering for å styra likviditeten så optimalt som mogleg gjennom året. I periodar med god likviditet kan likvide midlar plasserast eksempelvis i verdipapirmarknaden med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanserekneskapen gir òg uttrykk for den likvide situasjonen til kommunen. I tabell 3.26 viser endringar i omløpsmidlar, kortsiktig gjeld og arbeidskapital i 2020. Arbeidskapitalen var på kr 2,05 mrd. per 31. desember 2020. Arbeidskapitalen blei styrkt med kr 68 mill. som følge av at omløpsmidlane auka og kortsiktig gjeld blei redusert.

Sidan ordninga med premieavvik blei innført i 2002, har dei innbetalte pensjonspremiane hovudsakleg vore høgare enn dei berekna pensjonskostnadene. Differansen blir kalla premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som blir utgiftsførte i rekneskapane, har rekneskapsresultata dei seinare åra ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik blir balanseført som omløpsmidlar. Som følge av at premieavviket ikkje representerer reelle verdiar, har utviklinga i arbeidskapital/likviditet òg vist for gunstige tal.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2020 var på kr 1,5 mrd. dersom det blir korrigert for premieavviket på kr 527 mill. Ein reduksjon i akkumulert premieavvik på kr 33 mill. førte til at den korrigerte arbeidskapitalen auka med kr 101 mill. i 2020. Per 31. desember 2020 var premieavviket ca. 14 prosent av omløpsmidlane.

Arbeidskapital (alle tall i 1000 kr)Rekneskap per 01.01.2020Rekneskap per 31.12.2020
Omløpsmidler 3 783 226 3 837 973
Kortsiktig gjeld 1 803 339 1 790 472
Arbeidskapital 1 979 887 2 047 501
Endring i arbeidskapital  67 614
Av dette premieavvik 560 054 527 112
Korrigert arbeidskapital 1 419 833 1 520 389
Endring i korrigert arbeidskapital  100 556
Tabell 3.26 Endring i arbeidskapital
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i lånegjelda til kommunen

Den langsiktige lånegjelda til kommunen aukar når årlege låneopptak er høgare enn årlege avdrag. Eit høgt investeringsnivå og låg eigenfinansiering vil bidra til at låneopptaket blir høgare enn avdraga. Tabell 3.27 gir ei oversikt over langsiktig gjeld per 31. desember 2020, eksklusive pensjonsforpliktingar, startlån, ubrukte lånemidlar og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag. Det blir motteke kompensasjon frå staten for renter og avdrag på lån knytte til eldre- og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knytte til investeringar i skule- og kyrkjebygg.

Utvikling i lånegjeld, tal i mill. krRekneskap per 31.12.2020
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 9 897
Videre utlån / startlån 2 271
Ubrukte lånemidler 499
Lån i samband med Eldre- og psykiatriplanen 185
Lån skolebygg (staten betener rentene) 281
Lån kyrkjebygg (staten betener rentene) 228
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner 6 433
Tabell 3.27 Utvikling i lånegjeld. Alle tal i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Brutto lånegjeld var på kr 9,9 mrd. per 31. desember 2020, noko som er ein auke på kr 248 mill. frå 1. januar 2020. Lånegjelda var på kr 6,4 mrd. per 31. desember 2020 dersom det blir korrigert for startlån, ubrukte lånemidlar og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Figur 3.13 viser utviklinga i brutto lånegjeld per innbyggar (ekskl. startlån) i perioden 2011–2019 for tidlegare Stavanger kommune og for nye Stavanger kommune i 2020.

Figur 3.13 Utvikling i brutto lånegjeld per innbyggar for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011–2019 og ny samanslått kommune i 2020.

3.6 Finansforvaltning

Økonomireglane i ny kommunelov tredde i kraft 1. januar 2020. Forskrift om finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner tredde i kraft frå same tidspunkt. Kommunestyret vedtok nytt finansreglement for nye Stavanger kommune den 16. desember 2019.

Det følger av ny kommunelov at finansreglementet skal innehalda føresegner som hindrar kommunen i å ta ein vesentleg finansiell risiko, og som sikrar at løpande betalingsforpliktingar kan innfriast ved forfall. Finansreglementet skal òg innehalda føresegner om kva avkastingsmål som skal ligga til grunn for finansforvaltninga.

Kommunedirektøren skal minst to gonger i året rapportera til kommunestyret om forvaltninga av finansielle midlar og gjeld, og dessutan etter årets utgang legga fram ein rapport som viser utviklinga gjennom året og status ved utgangen av året. I det følgande blir det gitt ei forklaring for sentrale element i finansforvaltninga. Sjå Årsrapport 2020 – Likviditets- og låneforvaltningen for ei nærare forklaring.

Formål med finansforvaltninga:

Finansreglementet skal ta vare på grunnprinsippet i formålsregelen i kommunelova om optimal utnytting av dei tilgjengelege ressursane til kommunen med sikte på å kunna gi best mogleg tenestetilbod. Dei finansielle posisjonane til Stavanger kommune skal forvaltast som ein heilskap der ein prøver å oppnå lågast mogleg netto finansutgifter over tid samtidig som det blir sikra størst mogleg føreseielegheit i den finansielle stillinga til kommunen.

Etiske retningslinjer

Investeringsstrategien til Stavanger kommune skal sikre omsynet til menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø og etiske forretningsprinsipp, i samsvar med Global Compact FNs PRI (Principles for responsible investments).

Alle nye finansplasseringar blir kontrollerte mot at dei ikkje bryt med dei etiske retningslinjene til kommunen. Gjennomgangen per 31. desember 2020 har ikkje avdekt nokon plasseringar som er i strid med kommunereglementet på dette området.

Finansforvaltninga i 2020

Den totale porteføljen enda opp 4,3 prosent, mot referanseindeksen som var opp tilsvarande 4,3 prosent for 2020. Den «grøne» delen av finansforvaltning bidrog med 12,1 prosent i avkasting og utgjer no over 18 prosent av den totale porteføljen. Gjeldsporteføljen hadde ei gjennomsnittsrente på 1,89 prosent (2,53 prosent i 2019). Porteføljen har tilfredsstillande tryggleik, og midlane er plasserte i samsvar med gjeldande finansreglement. Tabell 3.28 gir ei oversikt over sentrale nøkkeltal i finansforvaltninga.

 20202019
Realiserte postar- 1,70 0,90
Avkasting4,3 %5,3 %
Referanseindeks4,3 %4,7 %
Plasseringar til marknadskursar 631 604
Gjennomsnittleg bankinnskot(1) 2 189 2 285
Brutto lånegjeld(2) 9 832 8 721
(Rentesensivitet ved 1 % endring – etter 1 år) 25 12
Gjennomsnittleg lånerenter1,89 %2,53 %
*  
(1) Inkludert kommunale foretak  
(2) Ekskl. forpliktingar EK-foretak og anna langsiktig gjeld  
Tabell 3.28. Nøkkeltal frå finansforvaltninga for tidlegare Stavanger kommune i 2019, og ny samanslått kommune i 2020.
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditet

Gjennomsnittleg innskot på konsernkonto, eksklusive finansplasseringar, var ved utgangen av desember på kr 2,2 mrd. Dette inkluderer låneopptak i 2020. I samsvar med kapittel 4 i finansreglement kan overskotslikviditeten plasserast i marknaden, men til låg finansiell risiko og høg likviditet. Alternative plasseringar som kan vera aktuelle, er pengemarknadsfond og sertifikatlån. Desse alternativa er ikkje valde, sidan vilkåra i gjeldande bankavtale gir betre avkasting. Hovudbankavtalen Stavanger kommune hadde med Sparebank 1 SR-bank, gjekk ut 31. desember 2020. Etter avslutta anbodskonkurranse blei Sparebank 1 SR-bank vald for tre nye år, med opsjon på ytterlegare eitt år.

Låneporteføljen

Tabell 3.29 gir ei oversikt over kommunen sin låneportefølje per 31. desember 2020. Rentedurasjonen seier noko om kor kjenslevar låneporteføljen er overfor ei endring i rentenivået.

KreditorGjeld pr. 31.12.20% av totalgjeldRenteDurasjon
Kommunalbanken AS 2 220 23 %1,76 %2,1
Husbanken 2 282 23 %0,88 %0,1
Obligasjonslån 5 330 54 %1,21 %1,6
Sertifikatlån    
Swap- 2 815  -2,62 %-4,1
Netto Gjeld eks. swap 9 832 100 %1,89 % 
Tabell 3.29 Låneporteføljen
Last ned tabelldata (Excel)

I samsvar med kommunestyrevedtaket om årsbudsjett 2020 (sak 61/19), vedtak i tertialrapport per 30. april 2020 (sak 28/20) og tertialrapport per 30. august 2020 (sak 73/20) blei det budsjettert med følgande lånerammer i 2020:

  • kr 366,28 mill. til finansiering av eigne investeringar
  • kr 320 mill. i startlån til vidare utlån
  • kr 46,7 mill. i låneramme til Stavanger utvikling KF
  • kr 44,4 mill. i låneramme til Stavanger boligbygg KF
  • kr 0 mill. i låneramme til Sølvberget KF
  • kr 4,0 mill. i låneramme til Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Tabell 3.30 gir ei oversikt over faktisk låneopptak og avdrag i 2020.

Låneopptak i 2020 
Startlån mars 2020 220
Startlån september 2020 100
Obligasjonslån, 5 års FRN 366
Låneopptak u/ likviditetseffekt 91
Avdrag 
Sum avdrag 01.01.-31.12.20- 529
Brutto lånegjeld per. 31.12.20(2) 9 832
* 
(1) Ekskl. forplikting EK-foretak og anna langsiktig gjeld. 
(2) Det blir sett av avdrag på obligasjons- og sertifikatlån. Ved berekning av avdrag blir det nytta 30 års nedbetalingstid. 
Tabell 3.30 Status gjeld og avdrag per 31. desember 2020. Alle tal i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Langsiktige finansielle aktivum

Finansporteføljen til Stavanger kommune hadde ei avkasting i 2020 på 4,3 prosent mot indeks på 4,3 prosent. Gjennom året er marknadsverdiar nytta ved kvar rapportering, men for årsrapporten blir det nytta oppgitte likningskursar frå VPS. Sett i lys av strukturen på porteføljen, diversifisering og innhald opp mot referanseindeksen, og dessutan dei nasjonale og globale marknadene med høgare risiko, så må avkastinga seiast å ha vore tilfredsstillande for året. Tabell 3.31 gir ei oversikt over avkastinga i 2020.

 20202019
Endring urealisert gevinst8,48,3
Realisert gevinst-1,71
Direkte avkasting19,221,1
Sum25,930,4
Tabell 3.31 Avkasting for tidlegare Stavanger kommune i 2019, og ny samanslått kommune i 2020. Alle tal i mill.
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstest

Det skal i samsvar med finansreglementet gjennomførast stresstest for å berekna den moglege tapsrisikoen på porteføljen og storleiken på bufferfondet. Tabell 3.32 viser mogleg tap og storleiken på bufferfondet.

Stresstest - utvikling20202019
Mogleg tap vil utgjere46,333,9
Utvikling bufferfond75,967,5
Tabell 3.32 Stresstest for tidlegare Stavanger kommune i 2019, og ny samanslått kommune i 2020. Alle tal i mill.
Last ned tabelldata (Excel)

Stresstesten viser eit mogleg tap på kr 46,3 mill. for 2020 (kr 33,9 mill. i 2019) for den samla finansforvaltninga til kommunen. Stresstesten ser på total brutto lånegjeld opp mot aktivuma til kommunen, inkludert utlån til Lyse AS. Lån knytte til VAR-sektoren og startlån er inkluderte i finanspassivuma våre, men er ikkje tilsvarande med på aktiva-sida.

Bufferfondet til Stavanger kommune er på kr 75,9 mill. Rentemarknaden blir vurdert kontinuerleg for beste gjeldande «innlåns-/utlånsverktøy» som gir god føreseielegheit. Dette vil redusera det totale behovet for bufferfondet. I samsvar med vedteke finansreglement skal eventuelle realiserte kursgevinstar avsettast dersom bufferfondet er lågare enn det som stresstesten viser.

3.7 Analysar konsolidert rekneskap

3.7.1 Konsolidert rekneskap

Konsolidert årsrekneskap er regulert i kapittel 10 i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for kommuner og fylkeskommuner. Den konsoliderte årsrekneskapen skal visa kommunen som éi økonomisk eining. Årsrekneskapane til einingane som skal inngå i konsolideringa, blir slått saman. Transaksjonar og mellomverande mellom einingane skal eliminerast, men berre så langt det følger av god kommunal rekneskapsskikk. Årsrekneskapen til kommunale føretak som fører rekneskap etter rekneskapslova, skal omarbeidast før konsolideringa, så langt det er nødvendig etter god kommunal rekneskapsskikk.

Føresegner om årsavslutning i kapittel 4 i forskrifta, knytte til strykingar av meir-/mindreforbruk i drift og udekt/udisponert i investering, gjeld ikkje for den konsoliderte rekneskapen. Det blei ikkje utarbeidd konsolidert rekneskap saman med opningsbalansen for nye Stavanger kommune. Det finst av den grunn ikkje tal per 1. januar 2020.

Følgande einingar inngår i konsolidert rekneskap:

  • Stavanger kommune
  • Stavanger boligbygg KF
  • Stavanger byggdrift KF
  • Stavanger Natur- og idrettsservice KF
  • Stavanger Parkeringsselskap KF
  • Stavanger utvikling KF
  • Sølvberget KF

Kommunestyret vedtok den 14. desember 2020 i sak 114/20 at Stavanger byggdrift KF, Stavanger Natur- og idrettsservice KF og Sølvberget KF skal tilbakeførast til basisorganisasjonen. Det blei vidare vedteke at Stavanger bustadbygg KF skal tilbakeførast til basisorganisasjonen, unnateke dei meir forretningsmessige oppgåvene i føretaket som skal overførast til Stavanger utvikling KF. Dette vil innebera at verksemda til dei nemnde føretaka vil inngå i årsrekneskapen for kommunekassen med verknad frå 2021.

Tabell 3.33, 3.34 og 3.35 viser hovudpostar i Økonomisk oversikt drift, Løyvingsoversikt investering og Økonomisk oversikt balanse i høvesvis årsrekneskap for kommunekassen og konsolidert rekneskap.

Økonomisk oversikt driftRekneskap 2020 - KommunekasseRekneskap 2020 - KonsolidertKonsoliderte transaksjonar
Driftsinntekter- 11 763 047 - 12 124 711 - 361 664
Driftsutgifter 11 684 769 12 015 675 330 906
Brutto driftsresultat- 78 278 - 109 036 - 30 758
Eksterne finanstransaksjonar 160 593 203 590 42 997
Motpost avskrivingar- 530 203 - 586 005 - 55 802
Netto driftsresultat- 447 888 - 491 451 - 43 563
Overført til investeringsrekneskapen 252 298 270 831 18 533
Netto avsetningar, fond 195 590 220 620 25 030
Framført til inndekning i seinare år (meirforbruk)---
Tabell 3.33 Hovudpostar i Økonomisk oversikt drift. Alle tal i heile mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Løyvingsoversikt investeringRekneskap 2020 - KommunekasseRekneskap 2020 - KonsolidertKonsoliderte transaksjonar
Sum investeringsutgifter 1 109 666 1 155 734 46 068
Sum investeringsinntekter- 897 513 - 915 599 - 18 086
Netto utgifter vidareutlån000
Overføring frå drift 252 298 270 831 18 533
Netto avsetningar til eller bruk av bundne investeringsfond 2 708 2 708 0
Netto avsetningar til eller bruk av ubunde investeringsfond- 42 852 - 19 339 23 513
Dekning av tidlegare års udekt utgjorde0- 14 064 - 14 064
Sum overføring frå drift og netto avsetningar 212 153 240 136 27 983
Framført til inndekning i seinare år (udekt utgjorde)---
Tabell 3.34 Hovudpostar i Løyvingsoversikt investering . Alle tal i heile mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)
Økonomisk oversikt balanseRekneskap 2020 - KommunekasseRekneskap 2020 - KonsolidertKonsoliderte transaksjonar
Anleggsmidlar 31 531 232 34 116 308 2 585 076
Omløpsmidler 3 837 973 4 162 797 324 824
Sum eigedelar 35 369 205 38 279 105 2 909 900
Eigenkapital 12 361 456 14 300 780 1 939 324
Langsiktig gjeld 21 217 277 22 108 805 891 528
Kortsiktig gjeld 1 790 472 1 869 520 79 048
Sum eigenkapital og gjeld 35 369 205 38 279 105 2 909 900
Tabell 3.35 Hovudpostar i Økonomisk oversikt balanse. Alle tal i heile mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.7.2 Økonomiske mål

Krav til utarbeiding av konsolidert årsrekneskap tredde i kraft frå og med rekneskapsåret 2020. Kommunestyret har ikkje fastsett finansielle måltal for Stavanger kommune som juridisk eining. Finansielle nøkkeltal vil likevel kunna bidra til å belysa den økonomiske situasjonen per 31. desember 2020. Sjå kapittel 3.1. og 3.5. for ei omgrepsforklaring knytt til ulike finansielle måltal.

Figur 3.14 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for kommunekassen og Stavanger kommune som juridisk eining. Netto driftsresultat blir auka med kr 43,6 mill. i konsolidert rekneskap 2020, noko som utgjer ein auke på 0,3 prosentpoeng.

Figur 3.14 Oversikt over netto driftsresultat i kommunekassen og for konsolidert rekneskap i Stavanger kommune. Beløp i millionar kroner.

I konsolidert rekneskap er investeringsutgiftene på kr 1 156 mill. Investeringsutgiftene er i større grad enn for kommunekassen finansiert med bruk av lån, slik at eigenfinansieringsgrada er 55 prosent og dermed noko lågare. Investeringsnivået er 10 prosent av driftsinntektene.

I konsolidert rekneskap er auken i driftsinntektene større enn for langsiktig lånegjeld, samanlikna med rekneskapen for kommunekassen. Dette inneber ein reduksjon i gjeldsgrada for Stavanger kommune som juridisk eining. Gjeldsgrada med og utan startlån er på høvesvis 82 prosent og 63 prosent. Tabell 3.34 viser tilsvarande at eigenkapitalprosenten er høgare i konsolidert rekneskap. Tabellen viser òg at likviditeten per 31. desember 2020 blir styrkt i konsolidert rekneskap.

LikviditetsgradRekneskap for kommunekassen per 31.12.2020Konsolidert rekneskap per 31.12.2020
Likviditetsgrad 1 2,14 2,23
Likviditetsgrad 2 1,47 1,54
Arbeidskapital 2 047 501 2 293 277
Eigenkapitalprosent 34,9 %37,4 %
Tabell 3.36 Likviditet og soliditet
Last ned tabelldata (Excel)

3.8 Program Nye Stavanger

Samanslåinga av tre kommunar har vore ein omfattande prosess som medførte kostnader til mellom anna drift av politisk aktivitet, gjennomføring av program og prosjekt, annan administrasjon og dessutan ulike drifts- og investeringsprosjekt.

Økonomistyringa vart vareteken gjennom at programmet er ført på eit eige ansvar som ein del av budsjettet og rekneskapen til Stavanger kommune. Den formelle avlegginga av rekneskapen er gjort gjennom Stavanger kommune sin årsrekneskap.

Programmet Nye Stavanger har gjennomført ei eigenvurdering av prosessen med å slå saman kommunane og har beskrive vurderingane i ein digital sluttrapport, behandla i Stavanger kommunestyre 8. mars 2021 (Sak 34/21).  Sluttrapporten dokumenterer hovudtrekka frå prosessen for samanslåing i perioden 2014-2020, inneheld vurderingar av korleis dei ulike delane av prosessen i regi av programmet fungerte og oppsummerer dei viktigaste læringspunkta frå programarbeidet.

Program Nye Stavanger fekk i 2017 kr 46,1 mill. i tilskot til dekning av eingongskostnader, og kr 4 mill. i tilskot til tiltak til digitaliserings- og infrastrukturtiltak. Då samanslåinga var gjennomført i 2020, fekk Stavanger kommune ytterlegare kr 33,5 mill. i reformstøtte. Dei tre kommunane har sett av eigne middel til investeringar, herunder til etablering av innbyggjartorga i Vikevåg og på Judaberg i samband med kommunesamanslåinga.

Sum driftsutgifter var per 31.desember 2020 kr 65 mill. for perioden 2017-2020. Det går framleis føre seg enkelte prosjekt og desse blir forventa ferdigstilt i 2021. Dette gjeld mellom anna harmonisering av eigedomsskatt i kommunane. Sum investeringsutgifter for perioden 2017-2020 er kr 19,4 mill.

Tabell 3.37 viser utvalde prosjekt gjennomført av Program Nye Stavanger i perioden 2017-2020. Nærare oversikt over alle prosjekta finst i sluttrapporten.

Linje nrProsjekterRekneskap 2020Rekneskap 2019Rekneskap 2018Rekneskap 2017Sum
1Tenesteutviklingsprosjekt 1 906 621   1 528
2It-migrering 364 6 425 2 603   9 393
3Taksering og eigedomsskatt 4 773 3 247 17   8 036
4Arkiv nye Stavangar 1 358 511    1 869
5Administrativ organisering  190 1 005   1 195
6Hjemmeside 689 950 544 203 2 387
7Harmonisering av nettverk   1 752    1 752
8Innbyggjartorg Judaberg 13 485 2 654    16 139
9Innbyggjartorg Vikevåg 2 158 378    2 536
Tabell 3.37 Utvalde prosjekt Program Nye Stavanger 2017-2020, tal i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Linje 1 Tenesteutviklingsprosjekt

Det vart etablert eit tenesteutviklingsprosjekt for kvart av tenesteområda i kommunen. Prosjekta utarbeidde eit forslag til harmonisering av tenestene i kommunen, og gav innspel til organiseringa av tenestene i ny kommune.

Linje 2 It-migrering

Prosjektet skulle leggja til rette for at den nye kommunen har ei stabil og sikker drift og forvaltning av IKT-løysingane sine. Prosjektet har tilrettelagt for harmonisering av IT-systema til dei tre kommunane, etablering av ei felles IKT-plattform og felles fagsystem og varetaking av nødvendig historikk i nytt system. Migrering av data kallar prosessen med å flytta data mellom IT-systema til kommunane.

Linje 3 Taksering og eigedomsskatt

Prosjektet bestod i å innhenta nødvendig grunnlag for eigedomsskatt i nye Stavanger, slik at kommunen sikrar likebehandling og oppfyller lovkrav ved innkrevjing av eigedomsskatt i den nye kommunen. Hovudaktivitetane i prosjektet består i å harmonisera og foreslå retningslinjer for skattlegginga av eigedommar, og deretter utføra taksering av alle eigedommar i tråd med retningslinjene. Prosjektet går òg føre seg i 2021.

Linje 4 Arkiv nye stavangar

Prosjektet har etablert ei felles arkivteneste i den nye kommunen basert på digitale førsteval og sikra tilgang til aktuell dokumentasjon frå dei gamle kommunane i den nye kommunen.

Linje 5 Administrativ organisering i nye Stavanger

Prosjektet administrativ organisering har utarbeidd ei oppdatert administrativ organisering tilpassa den nye kommunen. Arbeidet med administrativ organisering danna grunnlag for innplassering av medarbeidarar og leiarar.

Linje 6 Nettside

Kostnadene er knytte til ny nettside for Stavanger kommune.

Linje 7 Harmonisering av nettverk i samband med nye stavangar

IT-prosjekt, der utgiftene er knytte til oppdatering av nettverk i Rennesøy og Finnøy kommunedelar.

Linje 8 og 9 Innbyggjartorg på Judaberg og Vikevåg

Prosjektet har etablert innbyggjartorg i kommunedelane Finnøy og Judaberg. Innbyggjartoga skal vera ein lokal møteplass som fungerer som eit treffpunkt for møte mellom kommunen, innbyggjarar, næringslivet og frivillige organisasjonar og lag.

Økonomisk oversikt - driftRekneskap 2020Budsjett 2020Rekneskap 2019Budsjett 2019Rekneskap 2018Rekneskap 2017
Driftsinntekter      
Andre sals- og leigeinntekter   2    
Overføringar med krav til motyting 1 662   4 612 1 250 1 354 107
Rammetilskot      
Andre statlege overføringar 33 471 33 000    100 50 100
Sum driftsinntekter 35 133 33 000 4 614 1 250 1 454 50 207
Driftsutgifter      
Lønnsutgifter 2 342   9 582 7 301 5 897 352
Sosiale utgifter 586   2 370 1 627 1 385 66
Kjøp av varer og teneste som inngår i teneste produksjon 6 190 1 654 16 742 22 963 7 307 802
Kjøp av tenester som erstattar teneste produksjon 220  - 200   2 181 0
Overføringar 3 220   4 121 917 1 980 184
Avskrivingar 37   23    
Sum driftsutgifter 12 595 1 654 32 638 32 808 18 750 1 404
Brutto driftsresultat 22 538 31 346 - 28 024 - 31 558 - 17 295 48 804
Resultat eksterne finanstransaksjonar      
Motpost avskrivingar 37   23    
Netto driftsresultat 22 575  - 28 002 - 31 558 - 17 295 48 804
Bruk av bundne fond 10 386 10 386 31 508 31 508 48 804  
Sum bruk av avsetningar 10 386 10 386 31 508 31 508 48 804  
Overført til investeringsrekneskapen   706 706   
Avsett til bundne fond 19 704 24 750 10 386 11 250 31 508 48 804
Sum avsetningar 19 704 24 750 11 092 11 956 31 508 48 804
Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk 13 257 16 982 - 7 586 - 12 006 --
Tabell 3.38 Økonomisk oversikt drift utgifter til Program Nye Stavanger og tilhøyrande prosjekt
Last ned tabelldata (Excel)

For å dekkja opp for meirforbruk knytt til kommunesamanslåingsprosessen i åra 2017-2019, og dessutan bruk av infrastrukturtilskot som er inntektsført i drift og utgiftsført i investering, er rekneskapen i 2020 gjort opp med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 13,3 mill.

I den økonomiske oversikta er prosjekt som tilhøyrer kommunesamanslåingsprosessen, men som er ført på andre ansvar enn Program Nye Stavanger inkludert. Det kjem derfor fram eit meirforbruk på kr 7,6 mill. i 2019. Dette blir gjort opp mot resultatet i 2020. I tillegg er det ført kr 1,8 mill. på ulike prosjekt i 2017-2018 og infrastrukturtilskot på kr 4 mill. er inntektsførte i drift og utgiftsført i investering.

Det er i 2020 avsett kr 19,7 mill. til bundne fond som mellom anna skal finansiera ferdigstilling av prosjekt Taksering og eigedomsskatt.

Økonomisk oversikt - investeringRekneskap 2020Budsjett 2020Rekneskap 2019Budsjett 2019Rekneskap 2018
Inntekter 461     
Sum inntekter 461     
Utgifter     
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 15 642 38 368 2 506 3 985 706
Kjøp av tenester som erstattar tj.produksjon     
Overføringar   526   51
Sum utgifter 15 642 38 368 3 031 3 985 757
Avsatt til ubundne investeringsfond   706 706  
Sum finansieringstransaksjonar   706 706  
Finansieringsbehov 15 181 38 368 3 737 4 691 757
Dekket slik:     
Overført frå driftsrekneskapen   706 706  
Sum finansiering   706 706  
Udekt- 15 181 - 38 368 - 3 031 - 3 985 - 757
Tabell 3.39 Økonomisk oversikt investering Program Nye Stavanger
Last ned tabelldata (Excel)

Samla i perioden 2018-2020 er det kostnadsført kr 19,4 i investeringsrekneskapen på ansvar 800700 Program Nye Stavanger. Dette er i hovudsak knytt til etablering av Innbyggertorgene på Judaberg og Vikevåg. Midlar til innbyggjartorg (kr 30 mill.) vart vedteke gjennom bruk av disposisjonsfond, jf. sak om årsrapport og årsrekneskap (Stavanger sak 58/19, Finnøy sak 15/19, Rennesøy sak 16/19). I 2. tertialrapport 2020 vart det vedteke å avsetja ytterliggere kr 13,1 mill. til prosjektet som skal nyttast til andre kommunale funksjonar samlokalisert med innbyggjartorga. Dette arbeidet er ikkje ferdigstilt og vil halda fram i 2021.