Årsrapport 2020

5 Organisasjon og utvikling

Evna kommunen har til omstilling og fleksibilitet har vorte utfordra på nye måtar i 2020. Ein ny kommune måtte etter samanslåinga raskt levera tenester. Enkelte utviklingsoppgåver har vorte utsette, men i sum har organisasjonen vist seg å vera handlekraftig og tilpasningsdyktig i ei tid med store samfunnsmessige endringar. Tilsette har hatt stor kompetanseheving i bruken av digital samhandling. Sjukefråværet har vore følgt tett, men har stige noko.

5.1 Innleiing

Kompetente tilsette, ein velfungerande organisasjon og effektive verktøy er viktig for at innbyggjarane til Stavanger kommune skal få gode tenester. I 2020 måtte ambisjonsnivået justerast både innanfor desse områda, då tilsette vart omdisponerte til andre oppgåver i samband med pandemien.  Dette kan få konsekvensar for handlekrafta til organisasjonen og vidare utvikling framover.

Av større utviklingsoppgåver som vart utsette i 2020 var ny arbeidsgivarstrategi, utarbeiding av livsfaseorientert personalpolitikk og handlingsplan for utvikling av heiltidskultur i Stavanger kommune.

Det vart i 2020 prioriterte ressursar til å auka kompetansen og kunnskapen om nasjonale fellesløysingar og felleskomponentar i regi av KS. Dette, saman med prosjekt som Akson – felles kommunal journal, vil vera viktig infrastruktur for å kunna levera digitale tenester til innbyggjarane.

Kommunereforma som vart gjennomført i perioden 2014-2020 førte til at Stavanger, Finnøy og Rennesøy vart slått saman og den nye kommunen etablert 1. januar 2020. Samanslåinga var ein omfattande og komplisert endringsprosess, men blir vurdert som vellykka. Ved oppstart av ny kommune var det ingen vesentlege driftsforstyrringar verken i tenesteproduksjonen eller rundt andre forhold av kommunedrifta. Ei godt avklart organisering og det omfattande arbeidde som vart lagt i harmonisering, har gjort at tenester har vorte gitt likt til innbyggjarane i heile kommunen utan vesentlege driftsforstyrringar i 2020.

5.2 Forbetrings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Digitalisering handlar om å bruka teknologi til å fornya, forenkla og forbetra.

Kommunen etablerte med verknad frå 1. januar 2020 avdelinga Innovasjon og digitalisering, som skal gi organisasjonen kraft og kompetanse i utviklingsarbeidet i den nye kommunen. Avdelinga skal sikra auka gjennomføringskraft i realiseringa av digitaliseringsprosjekta til kommunen, og dessutan legga til rette for innovasjon og forsking og utvikling i heile organisasjonen.

Gjennom året har kommunen strukturert og formalisert prosjektarbeidet sitt ved å legga til grunn Digitaliseringsdirektoratets tilrådde metodeverk for digitaliseringsprosjekt i offentleg sektor, Prosjektvegvisaren. Dette er ein fasedelt prosessmetode som deler inn eit prosjekt i seks fasar, med tilhøyrande formaliserte avgjerdspunkt. I tillegg nyttar dei enkelte prosjektleiarane seg av malverket i metodeverket, slik at kommunen sikrar etterrettelege digitaliseringsprosjekt.

Gjennom gevinstrealiseringsplanar freistar digitaliseringsprosjekta i kommunen å realisera effektar knytte til økonomi, kvalitet, informasjonstryggleik, klima og miljø.

Ein betydeleg del av teknologiutviklinga skjer hos systemleverandørane og partnarane til kommunen. Kommunen har derfor systematisert og formalisert oppfølginga av dei viktigaste systemleverandørane, slik at kommunen på ein adekvat måte kan avstemma forventningar og sikra at teknologiutviklinga til leverandørane er i tråd med kommunen sine eigne planar innanfor digitalisering og IKT-utvikling.

Digitaliserings- og fornyingsarbeidet i Stavanger kommune handlar mellom anna om å utvikla systema til kommunen gjennom oppgraderingar og implementering av nye modular.

5.2.1 Digitalisering

Innovasjon er det som driv forbetringsarbeidet framover, og digitalisering er eitt av dei viktigaste verkemidla i denne samanhengen. Å ta i bruk ulike digitale løysingar saman med innbyggarar, frivillig sektor og næringsliv blir rekna som sentralt for å kunna møta utfordringane i framtida på ein god og effektiv måte.

Fleire strategiar har lege til grunn for arbeidet og prioriteringane i 2020: Éin digital offentleg sektor og kommunen sin eigen digitaliseringsstrategi og IKT-strategi. I tillegg er Stavanger deltakar i klyngesamarbeidet Digi Rogaland. Det er eit samarbeid mellom alle kommunane i Rogaland med mål om at kommunane skal utvikla og ta i bruk nye digitale løysingar.

Koronapandemien har ført til at den digitale kompetansen har auka, og verksemdene har måtta levera tenester på nye måtar. Den digitale plattforma Teams viste seg å fungera godt internt i organisasjonen, og dei tilsette i kommunen har blitt tryggare og dyktigare i bruk av desse løysingane.

Pandemien har ført til behov for ein ny type styringsinformasjon og nye rapporteringsløysingar. Dette er løyst internt i eigen organisasjon ved å auka kompetansen til nøkkelpersonar i bruk av programvarer som PowerApps, PowerAutomate og PowerBI. Det har mellom anna gitt oss heilskaplege rapporteringsløysingar av strategiske indikatorar, visualiseringar ved bruk av instrumentpanel, kontroll på mellom anna behaldninga og behovet i verksemdene når det gjeld smittevernutstyr, og dessutan verktøy til fordeling og utlevering av utstyr.

Nasjonale fellesløysingar og nasjonale felles komponentar

I 2020 har me prioritert tid og ressursar på å auka kompetansen og kunnskapen om nasjonale fellesløysingar og felleskomponentar i regi av KS (organisasjonen og utviklingspartnaren til kommunesektoren). Stavanger kommune har teke ei aktiv og strategisk rolle i det nasjonale arbeidet med å jobba fram felles løysingar saman med mellom anna Bergen kommune, Bærum kommune og KS.

Stavanger kommune har ein tydeleg strategi om eit digitalt førsteval i tenester og kommunikasjon. Dette er føringar som er gitt ved digitaliseringsstrategien til regjeringa, Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, og Stavanger kommune sin eigen Digitaliseringsstrategi 2014–2029. Det er òg målsetjingar om å nytta digitale felleskomponentar som ligg tilgjengeleg for Stavanger gjennom ulike samarbeid og organisasjonar som KS.

FIKS-plattforma er ein felles kommunal arkitektur som mellom anna gjer det mogleg å kommunisera på tvers av forvaltningsnivå. Plattforma møter behovet for felles arkitektur og gir betre gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet. Hausten 2020 har me jobba med å auka kompetansen på FIKS-rammeverket slik at me sjølve kan utvikla og bidra til løysingar som er nyttige for innbyggarane. Personvern og datatryggleik er essensielt i all databehandling, og det er derfor viktig å kjenna arkitekturen og dataflyten i FIKS-plattforma.

https://ks-no.github.io/fiks-plattform/

KS Fiks meldingsformidlar

For å auka tryggleiken og redusera tidsbruken knytt til utsending av dokument til innbyggarar og andre er det utarbeidd ein prosjektplan for korleis Stavanger skal auka bruken av felleskomponentane SvarUt, SvarInn og eDialog.

MinSide – sjølvbeteningsløysingar – innbyggartenester

Stavanger kommune ønsker å ta i bruk og utvikla løysingar som bidreg til at innbyggarane får lett tilgang på tenester frå det offentlege. MinSide er del av FIKS-plattforma der innbyggarar, næringsliv og organisasjonar kan få tilgang til brev frå kommunane, eigedomsinformasjon frå matrikkelen, data frå Skatteetaten og dessutan dei enkelte kommunane sine digitale tenester som er knytte opp mot MinSide. I løpet av hausten er det utarbeidd ein plan for korleis Stavanger, i 2021, skal auka satsinga på utvikling av lokalt initierte innbyggartenester og sjølvbeteningsløysingar. Ei av dei nyaste tenestene som allereie er tilgjengeleg, er oversikt over fakturaer og høve til å endra faktureringsfrekvens for vatn, avløp og renovasjon. Løysinga realiserer vedtaket frå kommunalutvalet om innføring av valfridom mellom månadleg og halvårleg fakturering for desse gebyra i sak 67/20.

Parallelt med det lokale arbeidet med MinSide inngjekk Stavanger kommune i 2020 eit samarbeid med KS, Bergen, Kristiansand, Bærum og Digi Vestland om å utvikla fleire nye fellestenester på MinSide. Utviklingsoppdraget har vore meir krevjande og komplekst enn partane hadde sett for seg ved oppstart, og følgeleg held samarbeidet fram vidare inn i 2021. Dette er tenester som skal vera felles for alle kommunane i landet, der innbyggarane skal få tilgang til tenester uavhengig av kva kommune dei bur i.

Felles kommunal pasientjournal – Akson

I 2020 overtok kommunedirektør Per Kristian Vareide som leiar av Akson journal styringsgruppe. Det vidare arbeidet er eit felles prosjekt mellom stat, kommune og KS. Akson er eit prosjekt som jobbar for ein felles kommunal pasientjournal og løysingar som knyter Helse-Noreg betre saman. Ein viktig milepæl i utviklingsarbeidet var vedtaket i statsbudsjettet for 2021, der det no er løyvd budsjettmidlar til det vidare arbeidet med Akson. Det er sentralt å vidareutvikla innkjøps-, gjennomførings- og løysingsstrategi for ein stegvis og fleksibel utvikling av målbiletet for Akson journal. Marknadsdialog og samarbeid med det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet er viktig. Stavanger kommune har bidrege med nøkkelressursar inn i det nasjonale arbeidet i 2020, og dette held fram vidare i 2021.

Deling av inntekts- og skatteopplysningar frå Skatteetaten

Deling av data mellom Skatteetaten og kommunane forenklar saksbehandlinga og gjer det enklare for innbyggarane. Kommunane har 32 lovpålagde tenester som nyttar skatte- og inntektsopplysningar i saksbehandlinga. I dag har ikkje kommunane tilgang til desse opplysningane frå Skatteetaten, og innbyggarane sender sjølve inn nødvendig dokumentasjon. Innsiktsarbeidet er gjennomført i samarbeid med ressurskommunane Oslo, Stavanger, Skien, Rana, Kongsberg og Kongsbergregionen. Barnehage og skulefritidsordning er dei første tenestene i samarbeidsprosjektet som har komme så langt at det tekniske grensesnittet frå Skatteetaten snart er klart for pilotering og testing. Frå 2021 er Stavanger pilot for denne nye løysinga.

Andre nasjonale fellesløysingar

Fleire nasjonale fellesløysingar er ferdig utvikla og tekne i bruk i kommunen. Det gjeld mellom anna DigiSos, DigiHelse og Fiks folkeregister. Eit av dei pågåande større utviklingsprosjekta er DigiBarnevern. Det er eit samarbeid mellom kommunane Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum, Asker, KS og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). DigiBarnevern jobbar for å auka kvaliteten i det kommunale barnevernet i Noreg og sikra raskare og betre hjelp til barn og unge som treng det.

DigiBarnevern er inndelt i ein kommunal del og ein statleg del. Prosjektet starta opp i 2019, og prosjektperioden er estimert til å vara ut 2022. Gjennom dette prosjektet skal det utviklast nye nasjonale IT-løysingar for kommunalt barnevern og dessutan ei innbyggarteneste, «Mi side». Dette er ei innbyggarteneste for barnevern der barn, unge og foreldre kan få innsikt i eiga sak og samarbeida med det kommunale barnevernet. Denne tenesta skal kunna tilbydast innbyggarane gjennom https://minside.kommune.no/.

Hausten 2020 kunngjorde DigiBarnevern ein konkurranse for felles innkjøp av ei ny IT-løysing for det kommunale barnevernet. Den statlege delen av prosjektet har ansvar for mellom anna å utvikla ein nasjonal portal for bekymringsmeldingar, eit barnevernfagleg kvalitetssystem med rammeverk for barneverntenesta og dessutan ein rapporteringsbank. Den nasjonale løysinga for bekymringsmeldingar blei lansert våren 2020, og Stavanger kommune implementerte og tok denne i bruk sommaren 2020.

Automatisering – robotisering

Den teknologiske utviklinga rører seg raskt og har opna opp for nye moglegheiter til å løysa auka krav om effektivisering. Stavanger kommune har derfor i aukande grad satsa på robotisering i samband med automatisering av arbeidsprosessar. Det er tidlegare laga eit eige rammeverk som det blir jobba etter ved utvikling av robotiserte prosessar. Målet med robotisering av arbeidsprosessar er å automatisera enkle og repetitive arbeidsoppgåver slik at tilsette kan bruka tida si på meir avanserte oppgåver.

Robotisering av arkivtenestene: I 2020 er det jobba mykje med å automatisera og robotisera prosessar innanfor arkivtenestene. Dette er no gjort ved oppretting av saker i Public 360 og ved oppretting av skule- og barnehagesaker i Public Oppvekst. I tillegg søkjer roboten etter nye tilvisingar til PPT og lagar saker basert på søket. Overgangen til Public Oppvekst for skular og barnehagar har ført til at Byarkivet har fått ein stor auke i talet på saker. Sidan arbeidet allereie er effektivisert ved bruk av robotane, har det ikkje vore behov for auka kapasitet som følge av den auka arbeidsmengda.

Det er òg starta opp eit arbeid med å robotisera enklare arkiveringsjobbar som har høg grad av regelstyring.

Robotisering av fakturamottak og kontroll: Arbeidet med å vidareutvikla robotisering av fakturamottak og fakturakontroll held fram. Fakturakontroll er ein kompleks prosess, og det blir no undersøkt om ein ny innfallsvinkel kan gjera prosessen betre og sterkare. Fakturamottak i ei robotisert form har lenge vore i drift, og analysar viser at roboten har teke hand om dei definerte oppgåvene som forventa. No blir det jobba med å gjera delar av prosessen endå meir automatisk, slik at kvaliteten på arbeidet til roboten blir endå betre.

Robotisering av søknader: Robotisering av søknader om produksjonsstøtte i landbruket er under utvikling. I tillegg blir det arbeidd med å legga til rette for robotisering av søknader om startlån. Kompetansen om robotisering i organisasjonen har gjennom året auka, og begge desse robotiseringsprosjekta blir drivne av eigne interne koderessursar.

Fleire automatiseringsprosessar er utvikla og sette i drift i 2020. Her kan me mellom anna nemna ny elektronisk lønnsmelding og generelt betre arbeidsflyt i lønnsmodulen. Godkjenningsrutinane går som arbeidsflyt i systemet.

Datadriven organisasjon og datasjø

Det blir produsert stadig meir informasjon. Dei moglege samfunnsmessige gevinstane ved bruk av data er store. Dersom forholda blir lagde til rette, kan utnytting av data leia til gevinstar i mange sektorar, i akademia og i næringslivet, og det kan gi moglegheiter for omstilling av offentleg sektor generelt og vidareutvikling av tenestetilbod som er meir tilpassa behovet til brukarane. I 2020 har prioriteringa vore størst innanfor datasjø, analyse og opne data.

Orden i eige hus – Ein grunnleggande føresetnad for å dela data er at me veit kva data som finst kvar, kva dei betyr, og om data kan delast. Stavanger kommune forvaltar ei stadig aukande mengd data/informasjon. For å etablera ei god og trygg informasjonsforvaltning må me ha total og heilskapleg oversikt over data for å sikra best mogleg utnytting og vern av informasjonen me som kommune behandlar. Me skal ha kontroll på data slik lova pålegg oss (til dømes personvernforordninga, GDPR). Desse elementa skal no settast meir i system.

Opne data – Ved utgangen av 2020 ligg det no 360 ulike datasett tilgjengeleg for innbyggarar, akademia og næringsliv på Velkommen – Opne data Stavangerregionen, av dette heile 284 datasett frå Stavanger. Opne data handlar om å gi næringsliv, forskarar og sivilsamfunn tilgang til data som offentleg forvaltning har, på ein slik måte at data lett kan brukast i nye samanhengar både av menneske og av maskiner. Stavanger kommune fekk i 2020 prisen som årets publisist av Digitaliseringsdirektoratet. Prisen er ein heider for satsinga til kommunen på å gjere data tilgjengeleg, noko som opnar for ein meir brukarorientert offentleg sektor og auka verdiskaping for næringslivet og innbyggarane.

Analysemiljø – For å nyttiggjera seg av data handlar det mellom anna om å ha kapasitet og kunnskap nok til å nytta data til analyseformål, avgjerdsstøtte og utvikling av nye tenester. Satsinga på å bygga opp kompetansen på analyse og PowerBI i organisasjonen er påbyrja, og konkret er det etablert eit analyseforum som skal vera ein viktig arena for nøkkelpersonar i tenesteområda.

Datasjø – Satsinga på datasjø og moglegheitene der har i 2020 teke eit stort skritt framover. Datasjøen skal bidra til ny og betre innsikt og bruk av data, og legga til rette for innovasjon, analyse og deling av data. Datasjøen vil òg vera ein viktig faktor for å legga til rette for vidare utvikling innanfor maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosessar. Eit dedikert team har jobba fortløpande med fleire datakjelder og utviklingsoppgåver, og arbeidet støttar direkte satsinga på å auka analysekompetansen internt i eigen organisasjon og det å bli ein meir datadriven organisasjon.

Det er i tillegg oppretta eit eige samarbeidsforum med fleire kommunar (Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo og Digitaliseringsdirektoratet) for utveksling av kompetanse, gjenbruk og samarbeid.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Stavanger kommune jobbar gjennom ulike prosjekt med å utvikla nye løysingar basert på kunstig intelligens. Eit døme er deltakinga til kommunen i Horizon 2020-prosjektet AI4Cities. Her blir marknaden utfordra med å utvikla nye teknologiske løysingar baserte på kunstig intelligens som eit verkemiddel i arbeidet for å redusera CO2-utslepp på områda mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri måla i klima- og miljøplanen til kommunen. Arbeidet med datasjø er eit viktig fundament for å kunna legga til rette for vidare utvikling innanfor maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosessar. Etter kvart som me får samla større mengder data frå ulike kjelder i datasjøen, vil datasjøen ha dei nødvendige verktøya for å kunna utvida bruken av data også mot desse formåla. Til dømes bruker Vatn og avløp prediktiv analyse og maskinlæring basert på historiske data og sanntidsdata til tidleg varsling av vasslekkasjar.

Aktiv kommune

Kommunane har etablert ein samstyringsmodell for drift, forvaltning og vidareutvikling av Aktiv kommune – ei digital teneste for leige av lokale og utstyr. Tenesta er utforma i tråd med behov frå innbyggarar og organisasjonar og kommunen sine eigne behov. Løysinga forenklar og frigjer tid for frivillige, lag og organisasjonar. Dette er eit døme på digital transformasjon – eit heilskapleg konsept der ei ny teknologisk løysing utgjer ca. 1/3, medan prosessarbeidet utgjer 2/3. Heile 14 kommunar har no kopla seg på løysinga, og det inneber at Aktiv kommune er tilgjengleg for 1,13 millionar innbyggarar. Det er Stavanger kommune som forvaltar systemeigarrolla og er pådrivar for løysinga.

5.2.2 Innovasjon

Innovasjon handlar om å skapa nye løysingar som gir ønskt effekt. Det kan vera ei ny eller vesentleg endra teneste, vare, prosess eller organisering. Å ta i bruk nye løysingar kan skje som følge av ein planlagd prosess eller ved ei hending.

Sommaren 2020 blei stortingsmeldinga om innovasjon i offentleg sektor lagd fram. Meldinga trekker fram tre viktige føresetnader for å lykkast med innovasjon: kultur, leiing og kompetanse. Meld. St. 30 (2019–2020) (regjeringa.no)

Eit verkemiddel i arbeidet med å bygga opp ein sterk innovasjonskultur i kommunen, der ein søker etter nye løysingar og deler erfaringane med kvarandre, er å finna ulike treffpunkt der tilsette kan møtast og utveksla kunnskap og idear. Kommunens første innovasjonsdag for tilsette i Stavanger kommune blei halden 26. november. Målet for dagen var å støtta opp om arbeidet med å skapa ein sterk og systematisk innovasjonskultur i kommunen. Over 500 tilsette deltok, og fleire har sett opptak av sendingane i etterkant av arrangementet.

Våren 2020 utvikla kommunen ein ny arbeidsmetodikk med tittelen «Kom og hjelp». Dette tiltaket er retta mot tenesteområde som ønsker bistand og hjelp til å kartlegga og identifisera forbetrings- og effektiviseringspotensialet. Det er etablert eit rammeverk for kommunen der ein standardiserer arbeidsmetodikkar og teknikkar knytte til denne typen arbeid med mål om å oppnå ønskt effekt.

Frå 2020 har Universitet i Stavanger (UiS) etablert to nye etter- og vidareutdanningstilbod, «Tenesteinnovasjon og servicedesign» og «Leiing av samskapingsprosessar», mellom anna etter initiativ frå Stavanger kommune og det private næringslivet. Ni tilsette frå Stavanger kommune deltok på tenesteinnovasjon, og ti deltok på samskapingsstudiet. Begge desse studia er viktige kompetansetiltak i den strategiske satsinga på å auka innovasjonstakten og innovasjonsevna.

Stimulera til intern innovasjon

Kommunen hadde i 2020 avsett 5 millionar kroner til interne prosjekt som skulle bidra til innovasjon og utvikling. Dette har vore med på å realisera ein heil del prosjekt som utan finansiering kanskje ikkje ville vorte gjennomførte. Håpet har alltid vore at desse utviklingsprosjekta skal føra til nye og endå fleire prosjekt. Det var ei stor og spennande spreiing i kva prosjekta handla om, og kva dei skal løysa.

VIBA
        Dette er ei forkorting for vurderingsverktøy av innhaldskvalitet i barnehage.

Dette er ei forkorting for vurderingsverktøy av innhaldskvalitet i barnehage. Ein har lenge hatt god oversikt over strukturkvaliteten på barnehagane, men ikkje eit heilskapleg bilete av kvaliteten barnet møter i barnehagen når det gjeld trivsel og utvikling. Dette er eit banebrytande prosjekt og eit heilt nytt konsept på nasjonal basis.

Robin
        I arbeid med prosessforbetring og effektivisering er automatisering eit tema ein ofte kjem inn på. Det finst fleire verktøy for dette, og IT-avdelinga til kommunen ville utforska moglegheitene som ligg i å bruka robotar (RPA) til å automatisera arbeidsprosessar.

I arbeid med prosessforbetring og effektivisering er automatisering eit tema ein ofte kjem inn på. Det finst fleire verktøy for dette, og IT-avdelinga til kommunen ville utforska moglegheitene som ligg i å bruka robotar (RPA) til å automatisera arbeidsprosessar. Prosjektet sette i gang ein pilot for robotisering og heldt fram med å utvikla bruken av robotane som eit fast verktøy i verktøykassen for prosessforbetring.

Den rullande idéverkstaden – innbyggarinvolvering
      I arbeidet med levekårsløftet for Storhaug og Hillevåg blei det sett i gang to prosjekt for mobilisering av innbyggarar. Eit av desse prosjekta var «Den rullande idéverkstaden».

I arbeidet med levekårsløftet for Storhaug og Hillevåg blei det sett i gang to prosjekt for mobilisering av innbyggarar. Eit av desse prosjekta var «Den rullande idéverkstaden». Dette var ei campingvogn som skulle brukast for å synleggjera prosjektet og for å kommunisera med dei stille stemmene. Dette var svært nyttig for å innhenta informasjon frå bebuarane i Midjord og Bergeland, og la eit godt grunnlag for sluttrapport for levekårsløftet på Storhaug.

Norkart
       Forenkling og automatisering av byggesaksbehandling er eit nasjonalt satsingsområde som skal gi store innsparingar.

Forenkling og automatisering av byggesaksbehandling er eit nasjonalt satsingsområde som skal gi store innsparingar. Stavanger kommune har teke del i eit prosjekt som skal utvikla digitale løysingar og system i samband med dette. Målet har vore å losa søkarar gjennom byggesøknadsløypa på ein effektiv og brukarvennleg måte og på den måten gi ein stor meirverdi for innbyggarar og frigi tid for saksbehandlarar.

Chatbot
      Som eit ledd i å automatisera prosessar som vender seg mot innbyggarar, og samtidig gjera kontakten med kommunen raskare, er det gjennomført eit prosjekt for å få på plass ein robotisert saksbehandlar.

Som eit ledd i å automatisera prosessar som vender seg mot innbyggarar, og samtidig gjera kontakten med kommunen raskare, er det gjennomført eit prosjekt for å få på plass ein robotisert saksbehandlar. Mange kjenner henne no som Kommune-Kari.

Ikart
       Ikart er ei forkorting for interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam og er eit nytenkande prosjekt på nasjonalt nivå.

Ikart er ei forkorting for interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam og er eit nytenkande prosjekt på nasjonalt nivå. Yngre personar med store og samansette behov får ikkje gode nok rehabiliteringstenester etter akuttfase og utskriving frå sjukehuset. Prosjektet skulle gjera noko med dette ved å laga ein modell for intensiv tverrfagleg oppfølging slik at alle kommunane innanfor nedslagsfeltet i eit helseføretak samarbeider både om klinisk oppfølging på individnivå, kompetanseheving på systemnivå og samhandling med sjukehuset.

Samskapingshuset
      Formålet med prosjektet var å utforska og testa fysiske og digitale samhandlingsarenaer og kanalar, og dessutan bygga opp kompetanse om bruken av verktøy og innbyggarinvolvering.

Formålet med prosjektet var å utforska og testa fysiske og digitale samhandlingsarenaer og kanalar, og dessutan bygga opp kompetanse om bruken av verktøy og innbyggarinvolvering. Tiltaka i prosjektet var konkret rigging og drift av samskapingshuset, planlegging og gjennomføring av samskapingsskule, å skapa møtearenaer og å gjennomføra fagdagar og rådgiving ved etterspurnad.

Innovasjonsrom og 3D
      Prosjektet handlar om å legga til rette for at 3D-teknologi kan takast i bruk på ein god og effektiv måte i saksbehandling av by- og samfunnsplanlegging og ut mot publikum.

Prosjektet handlar om å legga til rette for at 3D-teknologi kan takast i bruk på ein god og effektiv måte i saksbehandling av by- og samfunnsplanlegging og ut mot publikum. Dette betyr å legga til rette for å ta i bruk VR og AR (virtuell og augmentert verkelegheit) i kombinasjon med eit innovasjonsrom og ein bymodell i kommunikasjonen av planar og andre relevante tema.

Samarbeid om turnus og heiltidsarbeid
      Dette prosjektet har som mål å effektivisera arbeidet rundt turnusarbeid og skal inkludera moglegheit for meir heiltidskultur.

Dette prosjektet har som mål å effektivisera arbeidet rundt turnusarbeid og skal inkludera moglegheit for meir heiltidskultur. Det omhandlar alle 49 bustader i Bo og aktivitet sør, nord og psykisk helse. Desse verksemdene åleine står for ei ganske stor lønnsutgift, og nokre få prosent i effektivisering vil bety store innsparingar for kommunen.

5.2.3 Forsking og utvikling

Forsking og utvikling i kommunal regi handlar om å «bygga stein på stein». Målet er å auka forskingsinnsatsen og ta imot og bruka forskingsresultat inn i tenestene. Samarbeid om forsking er sentralt.

Frå 2020 er ansvaret for koordinering og tilrettelegging av forskingsarbeidet organisatorisk lagt til stabsområdet Innovasjons- og støttetenester. Dette har bidrege til eit samla løft i arbeidet med å styrka forskings- og utviklingsarbeidet i kommunen.

Styrking av forskingsinnsatsen til kommunane innanfor helse- og omsorgstenestene gjennom lokalt og regionalt samarbeid.

Utfordringane som kommunane står overfor, krev ny kunnskap. Forsking vil gi oss kunnskap om kva som fungerer. Det er behov for strukturar for samarbeid utover kommunegrensa som kan fremma forsking og auka forskingsinnsatsen.

Arbeidet til kommunedirektøren med å etablera eit interkommunalt samarbeid for forsking innanfor helse- og omsorgstenestene i Rogaland har vore eit prioritert område i 2020. Stavanger har teke på seg ansvaret med å vera ein motorkommune for kommunane i Sør-Rogaland. Både KS Rogaland og Statsforvaltaren i Rogaland støttar opp om arbeidet til kommunen. Statsforvaltaren i Rogaland har mellom anna tildelt kr 800 000 i 2020 til etableringa av klyngesamarbeidet. Arbeidet med etableringa og formaliseringa av samarbeidet er forseinka etter planen på grunn av koronasituasjonen. Kommunen har i 2020 også bidrege inn i arbeidet med å etablera eit regionalt forskingssamarbeid på Vestlandet mellom kommunane innanfor helse- og omsorgstenestene.

Forsking i eigen regi

I 2020 blei budsjettet for FoU-satsinga i kommunen styrkt med kr 1,6 millionar. Det har gjort det mogleg å etablera eit nytt, offentleg doktorgradsprosjekt i 2020 innanfor helse og velferd. Prosjektet omhandlar interkommunalt samarbeid med kommunar i Sør-Rogaland og Stavanger universitetssjukehus (SUS) om ambulant rehabilitering.

Det første doktorgradsprosjektet til kommunen gjennom den offentlege ordninga er no sluttført. Stipendiaten disputerte hausten 2020 for doktorgraden sin «Fysisk aktivitet i skolen, fra forskning til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen» og fekk heiderleg omtale. Som ein del av prosjektet er det òg utarbeidd eit forslag til ein plan for formidling av forskinga.

Internasjonal satsing

Stavanger kommune har gjennom året styrkt det internasjonale engasjementet sitt innanfor forsking og utvikling. Noregs forskingsråd har i samband med det nye forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa i EU nedsett ulike referansegrupper. Forskingsrådets referansegrupper for Horisont Europa skal komma med innspel til Noregs prioriteringar, strategiske prosessar og oppfølginga av Horisont Europa, EUs neste sjuårige rammeprogram.

Stavanger er ein av dei få kommunane som har fått representantar inn i referansegruppene, og den einaste kommunen i Noreg med representasjon i to referansegrupper. Stavanger kommune er representert i Helse-gruppa og i Klima, energi og mobilitet-gruppa.

Tenesteområdet bymiljø og utbygging (BMU) har søkt om og fått plass for tre medarbeidarar i mentorordninga til Noregs forskingsråd for kommunar og fylkeskommunar frå 2020–2022. Ordninga starta i mars 2020, og målet er å skriva og senda inn minst ein Horisont Europa-søknad innan to år frå arbeidet starta.

Saman med referansegruppene utgjer mentorordninga ei styrking av søknadskompetansen i kommunen og innsikt i EU sitt nye forskings- og innovasjonsprogram «Horisont Europa».

Stavanger kommune har i løpet av hausten drøfta nye samarbeidsformer med Stavangerregionens Europakontor. Kontoret er ein viktig brubyggar til dømes i samband med EU-søknader og dessutan andre former for europeisk samarbeid. Dei kan hjelpa til med å identifisera aktuelle utlysingar og samarbeidspartnarar i til dømes FoU-prosjekt. Arbeidet om forsterka samarbeid held fram i det nye året.

AI4Cities – EU-prosjekt – Horizon 2020

AI4Cities er eit H2020-prosjekt der Stavanger saman med byane Helsingfors, København, Amsterdam, Tallinn og Parisregionen vil utfordra marknaden til å utvikla løysingar for morgondagen. Teknologiske nyvinningar baserte på kunstig intelligens skal bidra til å redusera CO2-utslepp frå bygningar og køyretøy, og på den måten bidra til å innfri klima- og miljøplanen. Gjennom AI4Cities vil Stavanger kommune bidra til utviklinga av nye løysingar, men også skapa nye marknader og arbeidsplassar. Prosjektet har forma av ei førkommersiell anskaffing (PCP) og omfattar innkjøp av utviklingstenester (FoU). Ein PCP følger ein standard definert for H2020 og er beskriven som eit internasjonalt samskapingsprosjekt.

Ved utgangen av 2020 har prosjektet kunngjort ein felles konkurranse, og førebur arbeidet med evaluering av prosjektforslag og seinare arbeid knytt til leverandørane si konseptutvikling, prototyputvikling og testing i byane.

Program for storbyretta forsking

Programstyret for storbyretta forsking skal styrka interessene til storbyane og sikra at dei er i stand til å løysa oppgåvene dei er sette til å utføra.

Saman med KS skal storbyane Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samarbeida om forskings- og utviklingsprosjekt som er særleg relevante for storbyane og kommunane. I 2020 har programmet blitt utvida med tre medlemmer: Tromsø, Bærum og Drammen. Programmet blir finansiert av KS.

I 2020 er følgande prosjekt ferdigstilte: Program for storbyretta forsking – prosjektoversikt.

  1. Menneskehandel i arbeidslivet
  2. Busetting av flyktningar i storbyane
  3. Kva frivilligsentralane har å seia for vekst i det frivillige arbeidet
  4. Vidareutvikling av klimabudsjettarbeidet

Stavanger kommune har delteke i alle dei gjennomførte prosjekta i 2020.

I tillegg er det i 2020 løyvd midlar til fleire prosjekt som er under planlegging med oppstart i 2021. Dette gjeld mellom anna:

  1. Statistikk og analyse i storbykommunane: vegen mot ein datadriven kommune. Forprosjekt med workshop(ar)
  2. Handlingsrommet til byane som eigarar av arbeidsmarknadsbedrifter
  3. Når storbyane møter irregulære migrantar
  4. Kulturnæring i storby – ringverknad for andre sektorar

5.2.4 Informasjonstryggleik

Informasjonstryggleik kan definerast som vern av konfidensialiteten, integriteten og tilgangen til informasjonen. God internkontroll innanfor informasjonstryggleik er derfor ein kontinuerleg prosess for å forstå, vurdera og handtera risiko. Å forsterka arbeidet med informasjonstryggleik er nødvendig i den digitale tidsalderen, med stadige digitale truslar, herunder løysepengevirus, ID-tjuveri, utpressingskrav, phishing og datainnbrot for å nemna noko. Norsk senter for informasjonssikring (NorsIS) skriv i rapporten sin om truslar og trendar at dei «ser en klar trend der de kriminelle i økende grad lurer sensitiv informasjon ut av mennesker», og dessutan at «[i] dag har både cyberkriminaliteten og den teknologiske utviklingen tatt en retning som fordrer at hver og en av oss har mer kunnskap om informasjonssikkerhet». At informasjonstryggleik ikkje berre relaterer seg til system og teknologi, er altså openbert. Menneska, dei tilsette og innbyggarane i kommunen, er altså vesentlege aktørar i vern av informasjon.

Kommunedirektøren revitaliserte i 2020 kommunen sitt arbeid med informasjonstryggleik, med etableringa av informasjonstryggleiksrådet til kommunedirektøren, der alle tenesteområda er representerte ved fullmakt frå tenestedirektørane. Rådet er leidd av informasjonstryggleiksleiaren i Stavanger kommune, direktør for Innovasjon og støttetenester, og har møte fire gonger i året.

Det blei i 2020 etablert eit prosjekt som skal forbetra eit heilskapleg styringssystem for informasjonstryggleik. Medlemmene av informasjonstryggleiksrådet til kommunedirektøren utgjer prosjektstyret.

I påvente av eit forbetra overordna styringssystem for informasjonstryggleik har organisasjonen gjort tilgjengeleg obligatorisk leiaropplæring i emnet informasjonstryggleik. Programmet er gjort tilgjengeleg via kompetansemodulen til kommunen, og består av ni modular som leiarar med heilskapleg leiaransvar skal gjennomføra.

Stavanger kommune har gjennom 2020 optimalisert bruken av Public Oppvekst, eit system som kommunen har utvikla saman med leverandøren, der formålet er arkivering, i tillegg til utveksling av elev-, klient- og barneinformasjon mellom barnehage, skule, styrkt barnehagetilbod og PPT. Målet er å sikra effektiv, trygg og smidig intern og ekstern samhandling. Systemet representerer ei signifikant forbetring i lys av informasjonstryggleik. Det er berre mogleg å nå Public Oppvekst via sikker sone utan tilgang til internett.

Eit styrkt og godt søkjelys på informasjonstryggleik er ein føresetnad for den vidare satsinga på digitalisering i kommunen, og er venta å få auka merksemd i den kommande økonomiplanperioden.

5.3 Leiing og organisering

Koronapandemien har gjort at leiarar på alle nivå i organisasjonen har hatt eit krevjande år og ein uføreseieleg arbeidskvardag. Strenge krav til smittevern og auka fråvær blant tilsette har for mange betydd meir administrasjon og behov for nye måtar å organisera arbeidet på.

Også tilsette har i 2020 måtta arbeida på nye måtar. Fysiske møte har i stor grad blitt erstatta med digitale møte. Eksempelvis har både undervisning til elevar og oppfølging av barn innanfor Oppvekst og utdanning periodevis vore gjennomført ved bruk av digitale verktøy. Tilsette som ikkje har brukarkontakt, har i store delar av året arbeidd heimanfrå.

Tilsette som blei omdisponerte i første halvår, blei gradvis tilbakeførte til arbeidsplassen i løpet av sommaren og hausten. Det blei utarbeidd ei oversikt over personar med helsefagleg kompetanse som kunne omdisponerast til helse og velferd ved ekstra behov. Nokre tilsette blei omdisponerte første halvår, men i andre halvår av 2020 var det ikkje behov for dette.

Det har gjennom 2020 vore eit tett og forsterka samarbeid mellom kommunedirektør, tillitsvalde og hovudverneombod. Møta har handla om utvida styringsrett, omdisponering av tilsette, rutinar for heimekontor, avvikling av ferie og avspasering og nye, mellombelse verksemder. Det er òg gjennomført regelmessige samarbeidsmøte med oppvekst og utdanning og helse og velferd.

5.3.1 Ny visjon

I 2020 vedtok Stavanger kommune ein ny visjon: «Vi bygger fellesskap». Visjonen peikar både på det overordna samfunnsoppdraget og på fellesskapet. Kommunen har eit spesielt ansvar for å bygga det store fellesskapet, samtidig med å bygga opp om dei mange små fellesskapa. Utarbeidinga av verdiane vil gjerast som ein del av arbeidet med ny arbeidsgivarstrategi, og blei derfor utsett til 2021.

5.3.2 Utviklings- og opplæringsprogram for leiarar

Stavanger kommune har eit viktig samfunnsoppdrag som i stor grad blir utøvd gjennom gode og kompetente leiarar. Kommunen har som mål å vera ein lærande organisasjon, og kompetanseutvikling skal derfor vera planlagt og ha ein samanheng med målet og strategien til organisasjonen. God leiarkompetanse er òg viktig for å utvikla ein trygg, open og inkluderande kultur. Stavanger kommune satsar derfor målretta på systematisk leiaropplæring og leiarutvikling.

Leiarutviklingsprogrammet «FOR ANDRE» starta opp i mai 2019, og i 2020 blei det gjennomført samlingar for nivå 1–3 (kommunedirektør, direktør og kommunalsjef/avdelingssjef). Leiarutviklingsprogrammet for nivå 1–3 er dermed avslutta. Kommunedirektøren ønskjer å vidareføra faste samlingar med leiarane på dette nivået også i 2021, men då med aktuelle tema for leiarrolla.

Det har gjennom året 2020 òg blitt utarbeidd ein opplæringsplan for alle leiarar med personalansvar i Stavanger kommune. Opplæringa gir ein introduksjon til leiarrolla, forventningar til leiarar og grunnleggande kompetanse i ansvarsområda til leiarane.

Arbeidet starta som eit prosjekt i samband med etablering av ny kommune, men har no blitt ei driftsoppgåve. Det er framleis nokre kurs under utvikling som blir lanserte i løpet av våren 2021.

Opplæringsplanen består i hovudsak av ulike elektroniske kurs. For enkelte kurs kan det i tillegg vera behov for klasseromsundervisning, eller bruk av andre læringsplattformer. På grunn av den pågåande pandemien er likevel fysiske kurs utsette.

5.3.3 Ny arbeidsgivarstrategi

Arbeidet med ny arbeidsgivarstrategi har halde på i heile 2020, men med nokre avbrot og utsetjingar som følge av koronapandemien. Arbeidsgivarstrategien skal seia noko om korleis Stavanger kommune skal utvikla seg som organisasjon og arbeidsgivar til det beste for innbyggarane i kommunen. Sentrale moment er korleis kommunen skal skaffa tilstrekkeleg kompetanse og arbeidskraft, samtidig som organisasjonen tenker nytt om korleis oppgåvene skal løysast. Betydninga av samarbeid og gode arbeidsfellesskap er òg viktige moment i arbeidsgivarstrategien.

Kommunedirektøren har leidd ei arbeidsgruppe beståande av fire leiarar og fire tillitsvalde som har jobba med innhaldet i arbeidsgivarstrategien. Arbeidsgruppa har hatt fire fysiske samlingar i 2020, og har òg møttest digitalt. Gjennom bruk av intranett og informasjon på ulike arenaer har mange fått komma med innspel til arbeidet. Ved utgangen av 2020 er arbeidet i ein sluttfase, og arbeidsgivarstrategien blir behandla politisk våren 2021.

5.3.4 Heiltidskultur og livsfaseorientert personalpolitikk

I 2020 jobba til saman 61 prosent av alle tilsette i Stavanger kommune i 100 prosent stilling. Denne delen var uendra frå 2019. 67 prosent av alle mannlege tilsette i Stavanger kommune jobba heiltid i 2020, medan 59 prosent av alle kvinnelege tilsette jobba heiltid.

Figur 5.1 Stillingsstorleik fordelt på kjønn, 2020

Det er store forskjellar mellom tenesteområda når det gjeld heiltidsdel og gjennomsnittleg stillingsstorleik. Den lågaste delen i 2020 var innanfor helse og velferd, der delen tilsette som jobba i 100 prosent stilling, var på 42 prosent.

Figur 5.2 Stillingsstorleik fordelt på kjønn i helse og velferd, 2020

Av dei 1102 tilsette i helse og velferd som hadde dei lågaste stillingsstorleikane (0,1–39,9 prosent), var det 847 tilsette (76,8 prosent) som hadde stillingar utan særskilt krav til utdanning. Av tilsette i stillingar utan særskilt krav til utdanning var 61 prosent tilsette som pleiemedarbeidarar, medan 32 prosent var studentar. Den sistnemnde gruppa kombinerer ei deltidsstilling med studiar, og har ikkje mål om full stilling. Prosjektet «Heiltidskultur i Stavanger kommune» starta opp hausten 2020. Prosjektet skal i 2021 utarbeida ein overordna plan for heiltidskultur i Stavanger kommune, og gi tilrådingar til korleis ein kan lykkast med å få fleire heiltidsstillingar. Ein sterk heiltidskultur vil gi betre tenester for brukarane og betre arbeidsforhold for medarbeidarane, i tillegg til betre rammer for leiing.

Stavanger kommune starta hausten 2020 med å utarbeida ein livsfaseorientert personalpolitikk (livsfasepolitikk). Dette inneber at personalpolitikken skal vera tilpassa dei behova tilsette har i alle fasar av yrkeslivet. Behova kan vera knytte til jobb, familie, fritid og livssituasjon. Det er etablert eit godt samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta, og det er gjennomført fleire drøftingar undervegs i arbeidet. Det blei òg gjennomført ei kartleggingsundersøking om behov og verkemiddel blant leiarane i kommunen. Livsfasepolitikken er under arbeid og blir lagd fram for politisk behandling våren 2021.

5.3.5 Kjønnslikestilling

Kjønnsfordeling

Stavanger kommune har som målsetting å oppnå ei jamnare kjønnsfordeling innanfor dei ulike verksemds- og tenesteområda.

Tabell x viser at det i Stavanger kommune var 80 prosent kvinner og 20 prosent menn i 2020. Dei største tenesteområda, oppvekst og utdanning og helse og velferd, hadde begge ein svært høg del kvinner (82 prosent). Tenesteområdet bymiljø og utbygging skilde seg ut frå resten av tenesteområda med tydeleg hovudvekt av menn.

TenesteområdeAndel kvinner i prosentAndel menn i prosent
Oppvekst og utdanning8218
Helse og velferd8218
By- og samfunnsplanlegging6535
Bymiljø og utbygging3565
Innbyggar- og samfunnskontakt7525
Stab og støtte6238
Lærlingar7624
Stavanger kommune samla8020
Tabell 5.1 Fordeling kvinner og menn per tenesteområde 2020
Last ned tabelldata (Excel)

Innanfor alle utvalde verksemdsområde er det overvekt av kvinner. Det er flest menn i bufellesskap og i grunnskulen, medan kommunale barnehagar har den lågaste andelen menn.

Utvalde verksemdsområde Andel kvinner i prosentAndel menn i prosent
Bufellesskap 72 28
Heimebaserte tenester 89 11
Sjukeheim 87 13
Kommunale barnehagar 94 6
Grunnskule 77 23
Tabell 5.2 Fordeling kvinner og menn per verksemdsområde 2020
Last ned tabelldata (Excel)

Kjønnsfordeling i ulike stillingsgrupper

Tabellen under viser kjønnsfordelinga for dei ulike stillingsgruppene i 2020. På grunn av kommunesamanslåinga er det ikkje samanlikna tal med 2019.

NrStillingsgrupper Andel kvinner i prosentAndel menn i prosent
1Stillingar utan særskilt krav om utdanning 76 24
2Fagarbeidarstillingar 84 16
3Stillingar med krav om høgskuleutdanning 83 17
4Stillingar med krav om høgskuleutdanning med ytterlegare spesialutdanning 81 19
5Mellomleiar – leiarstilling med krav om høgskule 75 25
6Avdelingssjef/kommunalsjef, verksemdsleiar 63 37
7Akademikarar 69 31
8Under utdanning 75 25
9Direktørar 40 60
Tabell 5.3 Stillingsgrupper fordelte på kvinner og menn, 2020
Last ned tabelldata (Excel)

Kjønnsfordeling og alder

Figuren under viser at det i 2020 var flest menn i aldersgruppa 30–39 år, følgd av aldersgruppa 50–59 år.

Figur 5.3 Kjønnsfordeling i aldersgrupper

Lønnsfordeling mellom kvinner og menn i ulike stillingsgrupper

Tilsette i Stavanger kommune er lønte etter reglane i hovudtariffavtalen (HTA) i kommunal sektor. Om lag 90 prosent av dei tilsette har stilling med hovudsakleg sentral lønnsdanning (HTA kapittel 4) og lønn i samsvar med KS garantilønn for dei ulike stillingsgruppene og ansiennitetstrinna. Dette gjeld gruppe 1, 2, 3, 4, og delar av gruppe 7 og 8.

For tilsette i leiarstillingar (gruppe 5, 6 og 9), og dessutan delar av tilsette i gruppe 7, blir lønna fastsett lokalt. Ved lønnsfastsetting skal det takast omsyn til kompetansen og ansvaret til den enkelte og kompleksiteten i stillinga. Likelønn er eit tema som årleg blir drøfta med tillitsvalde før og under forhandlingane. Likelønn er òg ein del av vurderingsgrunnlaget til arbeidsgivaren.

Stillingsgrupper 2020 Gj.snitt lønn kvinnerMedianlønn kvinnerGj.snitt lønn mennMedianlønn mennKvinners del i % av lønna til menn gj.snittKvinners del i % av lønna til menn median
Stillingar utan særskilt krav om utdanning 360 995 368 600 345 490 322 300 104 114
Fagarbeidarstillingar 423 379 431 400 424 917 431 400 100 100
Stillingar med krav om høgskuleutdanning 512 997 506 400 531 601 506 400 97 100
Stillingar med krav om høgskuleutdanning med ytterlegare spesialutdanning 556 586 556 900 559 290 578 600 100 96
Mellomleiar – leiarstilling med krav om høgskule 651 613 653 900 684 206 690 000 95 95
Avdelingssjef/kommunalsjef, verksemdsleiar 836 511 819 600 872 766 851 800 96 96
Akademikarar 651 252 625 100 694 620 619 332 94 101
Under utdanning 365 750 352 200 365 721 352 200 100 100
Direktørar   1 251 2501 255 000 1 305 667 1 235 000 96 102
Stavanger kommune samla 485 269 484 226 508 610 489 404 95 99
Tabell 5.4 Stillingsgrupper fordelt på kvinner og menn
Last ned tabelldata (Excel)

5.3.6 Brot på arbeidstidsreglane

Turnusavtalen for verksemdene, godkjend av tillitsvalde, dannar grunnlag for utrekning av talet på brot på arbeidstidsreglane i arbeidsmiljølova (aml.). Teljing av brot blir gjort for:

  • kviletid mellom to arbeidsøkter/vakter (aml. § 10-8)
  • lovfesta vekefridag og lengda på fridagen «F1» (aml. § 10-8)
  • arbeidstimar per dag (aml. § 10-5)
  • arbeidstimar per veke (aml. § 10-5).

Av 148 avdelingar som nytta programmet Visma Enterprise ressursstyring, blei det kontrollert 77 turnusar for brot på arbeidsmiljølova, altså halvparten av alle turnusane i kommunen.

I 2020 blei det registrert 1651 brot på arbeidstidsreglane, av totalt 381 981 avvikla vakter. Dette utgjer ein brotførekomst på 0,4 prosent.

TenesteAntal avvikla vakter i 2020Antal brot på aml. i 2020Brotførekomst i prosent
Bydekkande tenester 26 016 322 1,2
Dagsenter og avlasting 24 114 135 0,6
Heimebaserte tenester 148 460 918 0,6
Sjukeheim 183 301 276 0,2
Totalt 381 891 1 651 0,4
Tabell 5.5 Brot på arbeidstidsreglane
Last ned tabelldata (Excel)

Dei fleste brota oppstod som ei direkte årsak av fråvær i avdelinga eller på grunn av vakante vakter.

Kommunedirektøren følger opp verksemder som har mange brot, og det blir gjennomført årlege kurs for leiarar i arbeidstidsplanlegging og turnus.

5.3.7 Prosjekt Menn i helse

Prosjektet har som mål å rekruttera fleire menn til helsesektoren. Målgruppa for prosjektet er menn mellom 25 og 55 år som får ytingar frå Nav. I 2020 tok sju deltakarar fagprøva, medan det blei teikna lærekontrakt med åtte nye menn gjennom prosjektet. For kullet som starta opp i 2020, garanterte Stavanger kommune for inntil 19 praksisplassar og 15 læreplassar. Det er for tida 15 menn som går på skulen, og som har som mål å teikna lærekontrakt hausten 2021.

5.3.8 Organisering av kommunale føretak

Hausten 2019 bad kommunestyret kommunedirektøren om å fremma ei sak om framtidig organisering av dei kommunale føretaka. Arbeidet i 2020 blei noko forseinka på grunn av koronapandemien, men ei ekstern utgreiing blei lagd fram før sommaren 2020. I september blei det gjennomført ein intern høyringskonferanse mellom føretaka, dei tillitsvalde og basisorganisasjonen. Kommunestyret behandla 14. desember 2020 sak om organisering av kommunale føretak (sak 114/20). I saka vedtok kommunestyret at fire kommunale føretak skulle tilbakeførast til basisorganisasjonen i Stavanger kommune. Dei fire føretaka er Stavanger boligbygg KF, Stavanger Idrettsservice KF, Stavanger byggdrift KF og Sølvberget KF. Kommunedirektøren har no starta arbeidet med tilbakeføring av føretaka gjennom prosjektet Foretak til basis. Prosjektet er i oppstartsfasen, og har som mål å overføra tenestene til eitt eller fleire av tenesteområda i Stavanger kommune, og dessutan følga opp kommunestyrevedtaket om at alle tilsette skal vera innplasserte i ny organisasjon innan 30. juni 2021.

5.4 Rekruttering og kompetanseutvikling

Stavanger kommune er ein av dei største arbeidsgivarane i regionen. I 2020 blei det kunngjort over 2000 stillingar og motteke nesten 30 000 søknader.

Koronapandemien har naturlegvis påverka rekrutteringsarbeidet til kommunen. Handteringa av pandemien har kravd eit nært samarbeid på tvers av heile organisasjonen for å møta skiftande utfordringar og behov for arbeidskraft. Det er jobba kontinuerleg med å fanga opp moglegheiter og utfordringar for å sikra rask saksgang. Samtidig har ein freista å halda tilsette, tillitsvalde og administrativ- og politisk leiing løpande orientert.

Det er oppretta og bemanna ein mellombels sjukeheim, smittesporingsteam, koronatelefon og fleire teststasjonar. Stillingane har i hovudsak blitt besette ved omdisponering av personell, avtaler med pensjonistar og ved rekruttering utanfrå. Utviklinga av pandemien er uavklart og ser ut til å halda fram, så det vil framover framleis vera nødvendig å rekruttera eksternt personell i mellombelse stillingar – mellom anna for å gjennomføra vaksinasjon av befolkninga.

Kommunen har i 2020 utarbeidd nye rutinar for omdisponering av personell i beredskapssituasjonar. Parallelt jobbar kommunen systematisk med å rekruttera og behalda sjukepleiarar gjennom konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, kampanjar på nett og i sosiale medium og deltaking på (digitale) karrieredagar.

Rekruttering til fastlegeheimlar er ei utfordring, både lokalt og nasjonalt. Kommunen har arbeidd aktivt med tiltak for å rekruttera og behalda fastlegar, til dømes gjennom rekrutteringstilskot.

Det har vore ein auke i andelen pedagogar i Stavangerbarnehagen. Den nye pedagognorma for barnehagelærarar gir likevel eit behov for å rekruttera fleire pedagogar. Tiltak som er sette i verk for å auka rekrutteringa, er mellom anna oppdatering og fornying av nettsidene med tekst og nye filmar. Tanken bak dette er å gi informasjon om Stavangerbarnehagen og å oppmoda til å søka ledige stillingar. Også gjennom universitetsbarnehagesatsinga og praksisbarnehageordninga blir studentar som er i praksis, oppmoda til å velja Stavangerbarnehagen som den framtidige arbeidsplassen sin.

På skulane var søkarmassen til ledige stillingar som vanleg størst på våren. Det kommande året byr på ei ny utfordring, sidan det ikkje blir uteksaminert nye lærarar som følge av at utdanninga blei utvida med eit ekstra år i 2017. Kommunen er likevel godt førebudd ved at rektorane kan rekruttera studentar som manglar siste studieår i adjunktstillingar.

I tenesteområda bymiljø og utbygging og by- og samfunnsplanlegging har tilgangen på kandidatar ved stillingsutlysingar vore god. Særleg gjeld dette prosjektleiarstillingar. Det har vore litt meir krevjande å rekruttera til leiarstillingar. Det er ulike årsaker til det, og tenesteområda har merksemd på korleis dei kan utforma og tilby attraktive leiarstillingar.

Stavanger kommune har ulike stipendordningar som skal bidra til kompetanseutvikling. Det er mogleg for fast tilsette å søka stipend for å ta ei bachelorutdanning innanfor sjukepleie, vernepleie eller barnehagelærar, og det er òg ei eiga stipendordning for fast tilsette som vil ta relevant etter- og vidareutdanning. Den sistnemnde ordninga gjeld ikkje undervisningspersonell i skular, sidan det innanfor skulen er eit eige utdanningsstipend for tilsette som manglar godkjend lærarutdanning. Skulane kan òg søka om rekrutteringsstipend til personar som enno ikkje er tilsette i skulen.

5.5 Sjukefråvær

Medan det tidlegare har vore viktig å legga til rette for at tilsette skal komma på jobb trass i helseplager, var det i 2020 nødvendig å ha ein låg terskel for å halda seg heime på grunn av koronapandemien. Kommunen som arbeidsgivar har under koronapandemien utvida retten til eigenmeldingar til 16 samanhengande kalenderdagar. Mange tilsette, særleg innanfor helse og velferd, har nytta eigenmelding ved pålagd karantene eller luftvegsplager, sidan dei ikkje har arbeid som kan utførast frå heimekontor. Tilsette som har kontorarbeidsplass og administrative oppgåver, har i mindre grad hatt behov for å ta ut eigenmeldingar ved luftvegsplager eller karantene, fordi dei kunne nytta heimekontor.

Koronapandemien har prega sjukefråværsutviklinga i heile Kommune-Noreg. ASSS-kommunane (Aggregerte styringsdata for samarbeidande storkommunar) har generelt hatt ein auke i sjukefråværet frå 2019 til 2020. I ASSS-området er det koronarelaterte fråværet berekna til å vera mellom 0,3 og 1,0 prosentpoeng.

Sjukefråværet i Stavanger kommune var i 2020 på 8,3 prosent. Det innebar ein auke på 0,2 prosentpoeng frå året før. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune. Utan tala for Finnøy og Rennesøy kommunedel ville sjukefråværet blitt 0,1 prosentpoeng høgare. Det koronarelaterte sjukefråværet, basert på innrapportering frå leiarar, er berekna til å vera 1,0 prosent av det totale fråværet. Koronarelatert fråvær inkluderer tilsette som må vera heime på grunn av korona, heime på grunn av luftvegsplager og dessutan karantene.

Figur 5.4 Sjukefråvær i Stavanger kommune 2016–2020. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune

Figur 5.5 gir oversikt over både korttids- og langtidsfråværet i perioden januar til desember for 2019 og 2020. Korttidsfråværet i 2020 var på 2,9 prosent, medan langtidsfråværet var på 5,3 prosent. Det var ein topp i korttidsfråværet i mars då koronapandemien braut ut. Denne auken gjaldt særleg for sjukeheimar, heimebaserte tenester og bufellesskap. Barnehagar og skular blei stengde, og tilsette jobba heimanfrå. Desse verksemdsområda hadde derfor ikkje den same auken i korttidsfråværet. Frå august månad steig likevel dette fråværet periodevis utover hausten.

Figur 5.5 Korttidsfråvær (<17 dagar) og langtidsfråvær (>16 dagar) månad for månad 2019 og 2020. Tala for desember 2020 er førebelse. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune.

Figur 5.6 viser samla sjukefråvær fordelt på tenesteområda til kommunen. Det er store forskjellar i sjukefråværet mellom ulike område i kommunen. Områda varierer i storleik, og i mindre einingar vil sjukefråværet til enkeltpersonar påverka statistikken meir. Tenesteområda helse og velferd og oppvekst og utdanning har det høgaste sjukefråværet, og det er òg flest tilsette innanfor desse to områda. Helse og velferd hadde eit sjukefråvær på 9,4 prosent, noko som innbar ein auke på 0,2 prosentpoeng. Oppvekst og utdanning hadde eit samla sjukefråvær på 8,3 prosent, og hadde ein auke frå året før på 0,4 prosentpoeng. By- og samfunnsplanlegging og økonomi og organisasjon hadde ein nedgang på høvesvis 1,8 og 1,0 prosentpoeng frå 2019. Dei resterande tenesteområda har hatt ein liten auke i sjukefråværet.

Figur 5.6 Sjukefråvær 2018–2020 fordelt på tenesteområde. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune.

5.5.1 Utvalde område

Område i kommunen som har høgt sjukefråvær over lang tid, blir spesielt følgde med på. Figur x viser utviklinga i sjukefråværet dei tre siste åra for dei største verksemdsområda, i tillegg til lærlingar. Sjukefråværet for lærlingane held fram med å gå ned, og var i 2020 på 7,6 prosent.

På sjukeheimsområdet var det ein nedgang i det samla sjukefråværet på 0,7 prosentpoeng frå 2019. Nedgangen kjem i all hovudsak av reduksjon i langtidsfråværet. Det var ein liten auke i korttidsfråværet, noko som kan relaterast til koronasituasjonen.

Bufellesskapa hadde ein auke i det samla sjukefråværet på 1,6 prosentpoeng sidan i fjor, og var det området som auka mest av dei store verksemdsområda. Her auka både korttidsfråværet og langtidsfråværet for året samla, medan langtidsfråværet gjekk ned mot slutten av året samanlikna med 2019.

Skulane hadde ein liten reduksjon i samla sjukefråvær samanlikna med året før (-0,1 prosentpoeng). Både korttids- og langtidsfråværet i ordinær skule og i SFO steig likevel utover hausten samanlikna med 2019.

På barnehageområdet auka det totale sjukefråværet frå 9,9 prosent i 2019 til 11 prosent i 2020. Auken gjaldt både korttids- og langtidsfråværet, spesielt utover hausten.

Innanfor heimebaserte tenester auka samla sjukefråvær med 0,2 prosentpoeng frå 2019. Langtidsfråværet auka noko mot slutten av året samanlikna med 2019.

5.7 Utvikling sjukefråvær 2018–2020 for dei største verksemdsområda og lærlingar. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune

5.5.2 Sjukefråværsatsinga “Saman for eit redusert sjukefråvær”

I prosjektet «Saman for eit redusert sjukefråvær» er det sidan 2019 arbeidd målretta gjennom fire innsatsområde:

  • systematisk innsats retta mot arbeidsstader med spesielt høgt fråvær, med mål om samla redusert sjukefråvær på 10 prosent i løpet av prosjektperioden
  • deling av kompetanse og tiltak for deltakande verksemder
  • styrking av kompetansen til leiarar i deltakande verksemder
  • forbetring og forenkling av sjukefråværsrutinen

Sommaren 2019 starta innsatsen retta mot 13 barnehagar og ressurssenter for styrkt barnehagetilbod som første pulje. I 2020 blei det inkludert fire sjukeheimar i prosjektet som pulje 2. Tredje pulje, som skal bestå av 12 skulefritidsordningar (SFO), blir starta opp i 2021. Talet på tilsette i desse tre puljene representerer til saman nesten 10 prosent av det samla årsverket til kommunen.

Hausten 2020 blei det jobba med forenkling og forbetring av sjukefråværsrutinen i Stavanger kommune. Det blei òg utarbeidd eit e-læringskurs i sjukefråværsoppfølging. Kurset er obligatorisk for leiarar med personalansvar.

Koronapandemien har ført til at det periodevis gjennom året har vore lågare aktivitet i prosjektet. Det var fordi barnehagane måtte stenga ein periode i vår, men òg fordi leiarane i både barnehagane og på sjukeheimane har måtta prioritera oppgåver knytte til pandemien. Strenge smitteverntiltak har òg avgrensa moglegheita for besøk utanfrå, møte, kurs og opplæring.

Undervegs i prosjektet har tilsette med høgt og langvarig sjukefråvær fått hjelp til å komma tilbake i arbeid, eller dei har fått nye oppgåver andre stader i kommunen. Enkelte har sjølv valt å omskulera seg eller å ta vidareutdanning for å kvalifisera seg til andre arbeidsoppgåver. Nokre tilsette har fått innvilga gradert eller heil uføretrygd. Leiarane har fått støtte og rettleiing i korleis dei kan følga opp sjukefråvær og finna løysingar for den enkelte tilsette. Det blir lagt vekt på at leiarar kan dela erfaringar og læra av kvarandre om korleis dei bør følga opp sjukefråvær.

Innsatsen mot dei 13 barnehagane blei formelt avslutta ved utgangen av 2020, og resultata viste at barnehagane i løpet av prosjektperioden hadde ein nedgang i det samla sjukefråværet på 1,5 prosentpoeng ( minus 11,5 prosent) frå året 2018 til året 2020. Vidare blei langtidsfråværet redusert med 1,6 prosentpoeng (minus 17,2 prosent). Til samanlikning hadde barnehagane som ikkje deltok i prosjektet, ein samla auke i sjukefråværet på 1,7 prosentpoeng.

5.8 Månadleg utvikling i sjukefråvær for barnehagar. Tala for desember 2020 er førebelse. Tall før 2020 er kun for tidlegare Stavanger kommune.

Arbeidet mot sjukeheimane i pulje 2 har halde på gjennom heile 2020. Resultata har så langt vist ein nedgang i det samla sjukefråværet på 2,2 prosentpoeng (19,8 prosent) frå 2019 til 2020. Langtidsfråværet blei redusert med 2,2 prosentpoeng. Til samanlikning hadde sjukeheimane som ikkje deltok i prosjektet, ein samla auke i sjukefråværet på 0,2 prosentpoeng.

Innsatsen «Saman for eit redusert sjukefråvær» blir gradvis trappa ned i 2021 og blir avslutta ved utgangen av 2021. Prosjektet blir evaluert ved utgangen av 2021, og læringspunkt blir innarbeidde i sjukefråværsarbeidet i kommunen.

Hausten 2020 blei det etablert eit team, avklaring langtidssjukefråvær, som i perioden fram til 20. juni 2021 skal gi forsterka innsats til linja i oppfølging av tilsette som har hatt heilt eller delvis samanhengande sjukefråvær i meir enn to år. Teamet skal hjelpa leiarar med å avklara om det er gjort tilstrekkeleg arbeidsutprøving, vurdera om det er utsikt til snarleg betring, eller om det er grunnlag for å avslutta heile eller delar av stillinga. Basert på erfaringa si skal teamet innarbeida læringspunkt som kan nyttast i framtidig leiaropplæring.

5.6 Arbeidsmiljø og HMS

5.6.1 Arbeidsmiljø under koronapandemien

Sidan mars 2020 har koronapandemien sett sitt preg på arbeidskvardagen til tilsette i Stavanger kommune. Pandemien har kravd stor grad av fleksibilitet og uthald hos tilsette. Mange tilsette til dømes på sjukeheimar, skular og barnehagar har stått på til beste for brukarane. Oppfølging av eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø under pandemien har hatt stor merksemd sidan mars 2020. Det er krav til risikovurdering av smittefare, og tenesteområda og dei enkelte arbeidsplassane må tilpassa tiltak til eigen arbeidskvardag og risiko.

Hovudarbeidsmiljøutvalet har sidan mars 2020 hatt hyppigare møte, med merksemd på arbeidet arbeidsgivaren og vernetenesta gjer for å sikra arbeidsmiljøet under koronapandemien. Alle arbeidsmiljøutvala har gjennom året hatt jamleg merksemd på kva pandemisituasjonen gjer med dei tilsette og arbeidsmiljøet deira.

Kommunikasjonslinjene ut til vernetenesta blei styrkte i 2020. Ei digital nettverkssamling for alle verneomboda blei gjennomført, og i tillegg har hovudverneombodet jamleg sendt ut nyheitsbrev med koronarelatert informasjon til alle verneomboda.

Det blei òg laga ein rettleiar og ei risikovurdering differensiert for tilsette med brukarkontakt (heilt eller delvis), tilsette utan brukarkontakt som kan jobba delvis heime, og tilsette utan brukarkontakt som ikkje kan utføra jobben sin heimanfrå.

Etter oppdrag frå hovudarbeidsmiljøutvalet blei det gjennomført ei spørjeundersøking om arbeidsmiljø ved bruk av heimekontor under koronapandemien. Spørjeundersøkinga viste at tilsette opplever å jobba frå heilt eller delvis heimekontor ulikt. Størstedelen av dei tilsette svarte at bruk av heimekontor gir auka fleksibilitet og effektivitet i arbeidsoppgåvene, men mange saknar fysiske treff med kollegaer. Ulike lærings- og forbetringspunkt blei identifiserte, og tiltak for å betra det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet blei sette i verk.

Myndigheitene og partane i arbeidslivet har starta gjennomgangen av forskrifta om arbeid som blir utført i heimen til arbeidstakaren. Hensikta er å sikre eit godt arbeidsmiljø også ved bruk av heimekontor under koronapandemien. Stavanger kommune bidreg med innspel til KS i dette arbeidet. Rutinane for bruk av heimekontor skal oppdaterast når det kjem endringar i forskrifta.

5.6.2 HMS-system

Eit arbeid med god koordinering mellom hovudarbeidsmiljøutvalet, arbeidsmiljøutvala og HMS-gruppene blei starta opp i 2020, og skal vidareførast i 2021.

HMS-rutinane har blitt oppdaterte etter kvart ved endringar i lov og forskrift. Fleire av HMS-rutinane blei reviderte ved kommunesamanslåinga. Det har blitt gjort eit vidare arbeid med revidering av HMS-rutinar, og å legga desse over i kvalitetssystemet. Tematisering og tilgjengeleggjering av HMS-rutinane på intranett held fram i 2021.

Stavanger kommune har i 2020 brukt «Sjekkliste for leiarar» til rapportering innanfor felles internkontrollområde, herunder området HMS og arbeidsmiljø. Sjekklista for leiarar har erstatta den årlege HMS-undersøkinga, og leiarane svarer i kommunen si digitale løysing for verksemdsstyring – «Plattformen». Spørsmåla er risikobaserte og sikrar den lovpålagde internkontrollen innanfor HMS. Leiarane går gjennom spørsmåla om HMS og arbeidsmiljø i samarbeid med verneombod, og HMS-gruppene jobbar med forbetringsområda for eit godt arbeidsmiljø. Resultata blir òg brukte til forbetring av HMS-systemet i kommunen.

Hausten 2020 blei det bestemt at kommunen skulle gå over til ein ny leverandør av stoffkartotek på bakgrunn av at rammeavtalen med den noverande leverandøren går ut. Overgangen frå gammalt til nytt kartotek skal ferdigstillast før avtalen går ut i august 2021.

Register over arbeidstakarar som er eller har vore eksponerte for kjemikaliar, biologiske faktorar, støv, stråling og andre helsefarlege stoff, blei tekne i bruk hausten 2020.

5.6.3 HMS-kompetanse

Den lovpålagde HMS-opplæringa for leiarar, medlemmer av arbeidsmiljøutval og verneombod blei utsett i 2020 på grunn av smittevernomsyn. Opplæringa skjer vanlegvis som klasseromsundervisning, og moglegheiter for gjennomføring har fortløpande blitt vurdert. Som ei mellombels løysing blei det lagt til rette for å gjennomføra grunnkurs i arbeidsmiljø som e-læring.

Leiarar skal sørga for at arbeidstakarane har tilstrekkeleg kunnskap og evner i det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet for den enkelte arbeidsplassen. Dette skal settast i system ved bruk av sjekkliste for nytilsette, og ved å tildela opplæringsplanar. Tildeling av opplæringsplanar innanfor lovpålagd HMS-opplæring for medlemmer av arbeidsmiljøutval, verneombod og leiarar er sett i verk.

I samarbeid med KS og andre storbykommunar har Stavanger kommune bidrege inn i arbeidet med å utvikla eit e-læringskurs for grunnkurs om arbeidsmiljø. E-læringskurset skal tilpassast arbeidsmiljørisiko i kommunal sektor, og har auka læringsutbytte som mål. Etter planen blir e-læringskurset teke i bruk i 2021.

Arbeidet med ein heilskapleg gjennomgang og forbetring av all lovpålagd HMS-opplæring skal prioriterast i 2021.

5.6.4 Førebygging av vald og truslar

Prosjektet Trygg til stades jobbar med systematisk opplæring i førebygging og handtering av vald og truslar i Stavanger kommune. Opplæringsaktivitetar i prosjektet blei i 2020 utsette på grunn av koronapandemien.

Skuleområdet har nytta rammeavtale med kursleverandør, og tidlegare gjennomført basisopplæring for skule og SFO ved STOLT-avdelingane. Vidare var det planlagt for tre dagars opplæring av ressurspersonar, men denne opplæringa blei utsett på grunn av koronapandemien. MAP (meistring av aggresjonsproblematikk) er eit standardisert opplæringsprogram i førebygging av aggresjons- og valdsproblematikk i helse- og sosialsektoren. Pilotering av MAP i seks verksemder innanfor helse og velferd var planlagt, men blei førebels utsett. Det blir planlagt gjennomføring så snart det er smittevernsfagleg forsvarleg.

5.6.5 Avvik og forbetringsforslag

Ny løysing for innmelding av avvik og forbetringsforslag – Si ifra! – kom på plass i februar 2020 og er ein del av det heilskaplege kvalitetssystemet til kommunen. Både gammalt og nytt avvikssystem blei brukt i ein overgangsperiode fram til mars 2020. Det er gjennom året rapportert inn totalt 6 399 avvik, ein nedgang på 1708 avvik frå 2019. 3 392 av dei innrapporterte avvika gjeld vald og truslar, og 883 avvik gjeld personskadar. Resterande avvik gjeld andre hendingstypar, og er beskrivne i kapittel 12 i årsrapporten.

Det blei i mars 2020 lagt til rette for å knyta avvik opp mot koronapandemien. 121 avvik er rapporterte inn og gjeld mellom anna mogleg smitterisiko (52 prosent), uheldige konsekvensar av nye rutinar (15 prosent) og manglande etterleving av rutinar (12 prosent). Det er ein nedovergåande trend for rapportering av slike avvik i dei fleste tenesteområda mot slutten av året, med unntak av helse og velferd og oppvekst og utdanning.

5.7 Tilsette og vikarar

Per 31. desember 2020 var det totalt 10 680 tilsette fordelte på 8 752 årsverk i Stavanger kommune (eksklusive føretaka). Tala inkluderer fast tilsette, vikarar, lærlingar og tilsette som er i lønt permisjon. I tillegg kjem tilsette på timelønn (ekstrahjelp/ringevikarar) og innleigde frå vikarbyrå.

I 2020 var det ein samla auke på 100 årsverk i kommunen. Stort sett heile denne auken var innanfor helse og velferd, og kan forklarast med at kommunen overtok ein privat sjukeheim, i tillegg til at det var ein auke i førebels tilsette og vikarar på legevaktae som følge av koronasituasjonen.

 Årsverk 01.01.2020Årsverk 31.12.2020Endring i årsverk
Oppvekst og utdanning 4 568 4 554 - 14
Helse og velferd 3 136 3 228 92
By- og samfunnsplanlegging 112 116 4
Bymiljø og utbygging 249 254 5
Innbyggar- og samfunnskontakt 86 99 13
Kommunedirektør, stab og støtte* 296 283 - 13
Anna (tillitsvalde m.m.) 25 24 - 1
Lærlingar 180 194 14
Stavanger kommune samla 8 652 8 752 100
Tabell 5.6 Talet på årsverk per verksemdsområde i 2020
Last ned tabelldata (Excel)

*Kommunedirektør, stab og støtte inkluderer innovasjon og støttetenester, økonomi og organisasjon, kommuneadvokaten, prosjektkontor og kommunedirektør.

5.7.1 Lærlingar

Stavanger kommune har lærlingplassar i helsearbeidarfaget, barne- og ungdomsarbeidarfaget, IKT-servicefag og institusjonskokkfag. Kommunen si forvaltning av lærlingeordninga blir teken hand om av det interne opplæringskontoret i kommunen, som gjennom 2020 har styrkt omdømmet sitt regionalt og nasjonalt.

Kommunen sette ny rekord i talet på søkarar til lærlingplass i 2020, med 280 unike søkarar. Det blei gjennomført 140 intervju, og over 100 lærlingar fekk lærlingkontrakt i kommunen.

Pandemien gjorde at lærlingeforvaltninga blei sett på prøve, men med bruk av ny teknologi som digitale kurs for lærlingar og instruktørar fekk ingen lærlingar avbrot i læretida. Saman med smittevernkontoret og Rogaland fylkeskommune utvikla Stavanger kommune retningslinjer for gjennomføring av fagprøver under koronapandemien. Dette arbeidet resulterte i at alle lærlingane til kommunen fekk gjennomført fagprøva på normert tid. Resultata var gode, og cirka 70 prosent av lærlingane fekk Bestått svært godt på fagprøva.

Stavanger kommune er no ei av dei største lærebedriftene i landet og kan visa til veldig gode resultat. Leiaren for opplæringskontoret blei i 2020 nominert til heidersprisen Årets kommuneprofil for dei gode resultata.