Årsrapport 2020

11 Kommunale føretak

Kommunestyret behandla den 14. desember 2020 sak 114/20 – Framtidig organisering av kommunale føretak i Stavanger kommune. I den aktuelle saka vedtok kommunestyret at Stavanger Natur- og idrettsservice KF, Stavanger Byggdrift KF, Sølvberget KF og Stavanger Boligbygg KF skal tilbakeførast til basisorganisasjonen. Dei meir forretningsmessige oppgåvene til Stavanger Boligbygg KF skal likevel overførast til Stavanger Utvikling KF. Stavanger Parkeringsselskap KF og Stavanger Utvikling KF blir vidareført som kommunalt føretak (KF). Kommunestyrevedtaket medfører at årsmelding/-rekneskap 2020 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF, Stavanger Byggdrift KF, Sølvberget KF og Stavanger Boligbygg KF òg vil utgjera avviklingsmelding/-rekneskap.

11.1 Stavanger parkeringsselskap KF

ÅRSBERETNING 2020

Året 2020 ble et uvanlig år. Covid-19 pandemiens innvirkning blir omtalt i de fleste avsnittene i denne årsberetningen.

Stavanger Parkeringsselskap KF (Foretaket) ble etablert i april 2002 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune i medhold av Kommunelovens § 11. Dette var en videreføring av særbedriften Stavanger Parkeringsselskap SB. Selskapet har et datterselskap, Rogaland Parkering AS, og som er heleid av foretaket (morselskapet). Datterselskapet ble etablert i desember 2008 for å ivareta de konkurranseutsatte forhold ved driften, jamfør eierstrategiens punkt 4 nedenfor. Ved siste kommunestyremøte den 14. desember 2020 sak 114/20 ble kommunestyrets flertallsvedtak å tilbakeføre fire kommunale foretak til basisorganisasjonen, Stavanger Parkeringsselskap KF ble vedtatt videreført. I vedtakspunkt 3 bes kommunedirektøren om å legge frem forslag til endringer i styringsdokumentene for de foretakene som videreføres som omfatter revidering av vedtekter, revidering av eierstrategier, oppdatering av delegeringsreglementer og oppdatering av budsjettreglement.  Stavanger Parkeringsselskap KF Eierstrategier ble vedtatt i 2010:

  1. Stavanger Parkeringsselskap KF skal bidra til å realisere kommunens parkeringspolitikk
  2. Stavanger Parkeringsselskap KF skal forestå all avgiftspålagt parkering på offentlig vei samt håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til kommunen med hjemmel i Vegtrafikkloven.
  3. Stavanger Parkeringsselskap KF skal oppføre, drifte og vedlikeholde kommunale offentlige parkeringsanlegg utenfor offentlig vei.
  4. Stavanger Parkeringsselskap KF kan engasjere seg i oppgaver som inngår i formålet også utenfor Stavanger kommune.
  5. Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet.
  6. Foretaket skal sikre en funksjonell organisering av tjenesteproduksjonen, en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon
  7. Stavanger Parkeringsselskap KF skal søke å videreutvikle foretakets kompetanse innenfor parkeringsområdet. Stavanger kommune skal nyttiggjøre seg av foretakets kompetanse ved å aktivt anvende foretaket som høringsinstans i både planarbeid og enkeltsaker.
  8. Stavanger Parkeringsselskap KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil.

Selv om eierstrategien ikke har blitt endret på noen år, oppleves den likevel som et velegnet og godt styringsverktøy som var fremtidsrettet da den ble skrevet. Punkt 4 har blitt aktualisert i 2020 gjennom samarbeid med andre kommuner. Punktet 8 om miljøprofil har blitt mer og mer viktig og foretaket har gjort en rekke tiltak, også i nært samarbeid med Stavanger kommune.

Bestemmelsene i eierstrategien gir klare føringer for foretakets organisering:

Oppgavene til foretaket kan enkelt sammenfattes i to hovedområder; Forvaltning og Drift.

Forvaltningen i foretaket består av to avdelinger:

  1. Trafikkavdeling
  2. Brukertorg

Trafikk er avdelingen som håndhever trafikkbestemmelsene og annen trafikkhåndheving på offentlig veg, med hjemmel i Vegtrafikkloven. Håndhevingen av parkeringsbestemmelsene i Stavanger kommune er delegert til Stavanger Parkeringsselskap KF av vegdirektoratet og Politimesteren i Rogaland. I tillegg til kontroll av parkeringstillatelser og parkerte motorvogner på og utenfor offentlig veg, har avdelingen kontroll av piggdekkoblater i samarbeid med Statens Vegvesen. Alle trafikkbetjenter i Stavanger Parkeringsselskap KF har godkjenning av vegdirektoratet til å håndheve på offentlig veg.

Foretakets brukertorg har ansvar for forvaltningsoppgaver som utstede ulike typer parkeringstillatelser som boligsoneparkeringskort, parkeringstillatelser for forlytningshemmede, samt sentralbordtjenester og ikke minst klagebehandling. Oppgavene øker jevnt og trutt i både omfang og kompleksitet. Alle ansatte er kurset innen saksbehandling fra bransjeorganisasjonen Norpark som har den fremste parkeringsfaglige kompetansen i Norge.

Stavanger Parkering har egen driftsavdeling som sørger for at alle våre parkeringsanlegg til enhver tid er operative. Antallet anlegg i drift er stadig økende fordi avdelingen også supporterer datterselskapet. Parkeringsbransjen er som så mange andre bransjer i en rivende teknologisk utvikling. Det innføres stadig nye løsninger og Stavanger Parkering har kommet langt i å ta i bruk nye digitale løsninger til beste for kundene og reduserte kostnader. Det er en stor fordel å ha en egen avdeling som i samarbeid med våre samarbeidspartnere er i stand til å levere svært lav nedetid samt håndtere de aller fleste utfordringer som oppstår underveis.

Videreføring av piggdekkavgift i Stavanger kommune

Fra Stavanger Parkeringsselskap KF sitt ståsted, har piggdekkavgiften fungert etter hensikten, nemlig å få flere til å ta i bruk piggfrie vinterdekk og dermed sikre bedre luftkvalitet. Forut for årsberetningen for 2019 ble nevnt at det var usikkerhet knyttet til om ordningene skulle fortsette eller ikke. Det samme gjelder også for kommende sesong (2021/2022) ettersom ordningen kan falle bort dersom man når målet om over 90% piggfri andel. Foretakets trafikkavdeling bistår Statens Vegvesen i å telle piggandelen. Det gjenstår nå å se hvorvidt ordningen fortsette også neste sesong eller om den blir nedlagt.

Økonomi og årsregnskap

30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet av Coronavirus som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». 12. mars erklærte WHO utbruddet som en pandemi. Norge ble mer eller mindre «stengt» noen dager tidligere. Stavanger var ikke noe unntak og kommunen, og ikke minst sentrum ble totalt nedstengt. Folk ble oppfordret til å ikke benytte seg av kollektivtransport av smittehensyn og heller bruke privatbil til og fra jobb og i andre ærend. Dette var en situasjon ulik noen annen siden 2. verdenskrig. STAS (Stavanger Sentrum AS som eies av Stavanger kommune og Næringsforeningen) var svært kjapt på ballen og ba Stavanger Parkering om å innføre gratis parkering, for å komme krisepreget sentrum til unnsetning. Argumentasjonen for tiltaket var for det første å få folk til å velge privatbil fremfor kollektivtransport for å komme seg på jobb, for det andre for å få kundene til å velge privatbil for å unngå smitte når de skulle besøke sentrum. Styret i foretaket ble forelagt saken og det ble bestemt innført gratis parkering i foretakets parkeringshus fra den 13. mars 2020. Sannsynligvis den første byen i Norge som innførte dette, og mange fulgte etter. De aller fleste parkeringshusene i foretakets portefølje var tomme på det aktuelle tidspunktet. Byen var nærmest helt tom for folk. Gradvis kom det flere folk inn til sentrum, og aktiviteten tok seg opp i april. Foretakets styre vedtok at gratisperioden i foretakets parkeringshus skulle vare til den 16. mai 2020. Gratisperioden har naturligvis negativ innvirkning på omsetningen for 2020, hvor stor nedgangen hadde vært uten dette tiltaket, er umulig å si, men det er ingen som helst tvil om at den uansett hadde vært betydelig. Tiltaket har blitt vurdert i ettertid og det er enighet om at det var riktig valg under de rådene omstendighetene. Stavanger kommune har i gjennomsnitt i 2020 hatt lavere smittetall enn andre store byer og dette tiltaket har etter all sannsynlighet bidratt i positiv retning.

Driftsinntektene for 2020 endte på 81,1 millioner kroner, som er 22,7 millioner kroner mindre enn 2019. Kraftig reduksjon i trafikk førte til at inntektene falt på både avgiftsparkering og ileggelser. Noen av parkeringsanleggene blir ekstra hardt rammet som for eksempel konserthusets P-Arketten, der det har vært nærmest totalt fravær av arrangementer. Tilsvarende ser vi det på anleggene på Forum-området der idrettshaller har vært stengt, og isflater ikke har vært i bruk. Om lag 80% av inntektsnedgangen skyldes nedgang i parkeringsbelegg som tilskrives i all hovedsak Covid-19. Anlegget som gir det største netto bidraget er P-Jorenholmen som i 2020 var om lag 40%. Videre følger det at når trafikken og belegget reduseres blir også antall ileggelser mindre. Videre er salget av abonnement redusert på grunn av Covid-19 og ustrakt bruk av hjemmekontor hos våre kunder. Til sammen utgjør dette om lag 96% av inntektsnedgangen sammenliknet med året før. I årsberetningen for 2019 var forventningen at andelen elbil i foretakets parkeringsanlegg ville vise avtakende vekst, noe som viste seg å stemme. Andelen elbiler vokste litt i 2020, men fikk seg en knekk da Covid-19 slo til. Om lag 1/3 av de parkerende kunder kommer i elbil og det forventes svak vekst fremover. Inntektene fra foretakets ladere økte i løpet av året og endte på 0,5 millioner kroner.

Driftskostnadene var 1,8 millioner kroner lavere i 2020 sammenliknet med 2019. Kostnader som har bidratt til reduksjon er elektrisitet, reiseutgifter, innløserprovisjon (følger lavere omsetning) og informasjonstiltak. Driftskostnadene i foretaket er i all hovedsak faste kostnader, der lønn står for om lag 1/3. Lønnsveksten var lav og lønnskostnadene var tilnærmet lik som i 2019 samlet sett. Da Covid-19 inntraff for fullt, ble det hurtig iverksatt diverse helt nødvendige vedlikeholdsprosjekter i ellers mer eller mindre tomme parkeringshaller. Flere anlegg har fått oppmalt dekke, de fleste anlegg har fått nye oppgraderte skilt, ett anlegg har fått nytt sprinkleranlegg og det er foretatt oppgraderinger av datautstyr.

Figur 11.1 Netto driftsresultat 2010-2020.

Til tross for et svært utfordrende år, inkludert 2 måneder med gratis parkering, ble driftsresultatet positivt og endte på 10,6 millioner kroner, mot 31,5 året før. Fordi en svært stor andel av foretakets kostnader faste, går omsetningsnedgangen rett på «bunnlinjen».

Utbytte for 2020 til eier var opprinnelig vedtatt i HØP 2020 av Stavanger kommunestyre til 32,5 millioner kroner. Vedtaket ble senere omgjort til 20 millioner kroner. Overskuddet for 2020 er mindre enn vedtatt utbytte for året, men foretaket har oppsparte midler som finansierer resten av utbyttet. Stavanger Parkeringsselskap KF har med dette bidratt med 195,5 millioner kroner i utbytte til eier siden 2013, noe som er et resultat av at foretaket selv eier de fleste av parkeringsanleggene.

Årsoppgjørsnotatet fra Rogaland Revisjon IKS datert 22.02.2021 konkluderer i punkt 4 med følgende:

«Vi oppsummer våre konklusjoner med hensyn til avdekkede feil, uenighet om estimater og risiko, til å ligge innenfor et akseptabelt nivå.

Vi vil avlegge en normal revisjonsberetning. 

Kontrollutvalget har i henhold til kontrollutvalgsforskriften § 8 ansvaret for å påse at de merknader revisor har gjort, blir fulgt opp. Dette gjelder likevel ikke merknader vedrørende løpende forbedring og effektivisering av normal drift. For 2020 er det ingen forhold kontrollutvalget plikter å følge opp.»

Samfunnsansvar og miljø

Oppdraget fra kommunestyret fra 2010 er veldig tydelig på foretakets samfunns- og miljøansvar. Derfor er foretaket sertifisert gjennom miljøstyringssystemet Miljøfyrtårn. Ordningen omfatter en rekke krav innen områder som arbeidsmiljø, energi, veiing og sortering av avfall, innkjøp, kartlegging av drivstofforbruk med mere.

Stavanger Parkering har et kontinuerlig fokus på å benytte bærekraftige løsninger for egen energibruk ved utskiftninger samt bedre styring av lys og varme i egne anlegg. Foretaket har jobbet med, og vil fortsette å se på alternative måter å skaffe seg miljøvennlige energikilder der det mest aktuelle er solenergi. Det har blitt satset på lading som har resultert i at 1/3 del av våre kunder er elbiler. Stavanger Parkering jobber tett sammen med Stavanger kommune om innføring av mobilitetspunkter, bildelingsløsninger og tilrettelegging for elbiler i kommunen.

HMS

2020 startet med brannen på Stavanger Lufthavn. Dette medførte stort fokus på parkeringsanlegg og brannsikkerhet i disse. Stavanger Parkering har hatt, og har et godt samarbeid med Rogaland Brann og Redning IKS. Brannsikkerhet i foretakets anlegg vurderes som godt ivaretatt. Likevel var det naturlig med en ekstra gjennomgang, særlig også fordi fremveksten av elbiler og utfordringer med slukking av disse har vært i fokus. Stavanger Parkering har sprinkleranlegg og branndører i alle lukkende anlegg. Videre har foretaket 24/7 bemanning og videoovervåking som sikkerhet. Rutinen har tidligere vært at i løpet av året foretatt vernerunder på alle våre P-anlegg, samt månedlige branninspeksjoner. Det foretas daglige befaringer i parkeringsanleggene der det blant annet gjennomføres visuelle inspeksjoner av brannsikringsutstyr.

Etter brannen kom Covid-19 og HMS arbeid har i stor grad vært knyttet til denne situasjonen. Som for alle foretak og virksomheter i Stavanger kommune, har de stadige endringene i tiltak og hvorledes man skal forholde seg til dem, vært krevende. Det har medført at oppdateringer og endringer i planverk har blitt gjennomgått og endret i henhold til tiltak. Stavanger Parkering har hatt en tettere dialog med Stavanger Kommune og har blitt godt ivaretatt med informasjon i ukentlige møter og øvrig informasjon fra beredskapsledelsen i kommunen.

Da pandemien startet i mars fikk også trafikkavdelingen noen ekstra oppgaver og de ble kalt byvektere, med referanse til den gamle byvekterordningen man hadde i Stavanger for lenge siden. Dette gikk blant annet ut på å dele ut «gule lapper» med informasjon om hvorledes en skulle forholde seg til ulike anbefalinger og tiltak samt kontaktinformasjon til lokale myndigheter. Kartlegging av adferd på rekreasjonsområder samt trafikkdirigering på Forum området i forbindelse med prøvetaking, ble nye oppgaver. Etter en kort periode med nedstengning av foretakets brukertorg, ble dette gjenåpnet med tiltak som skjermbeskyttere, spritdispensere, desinfeksjonskluter og begrensninger på antall personer i lokalet samtidig. Stavanger Parkering har etterfulgt Stavanger kommune sine anbefalinger og retningslinjer når det gjelder covid-19. Den langvarige effekten av spesielt hjemmekontor og lite sosial kontakt i arbeidet, vil vi få mer kunnskap om etter hvert, men det gir helt klart visse utfordringer. Foretakets sykefravær endte på 10,4%, der langtidsfraværet har økt som følge av fysiske utfordringer for enkelte ansatte.

Likestillings- og diskrimineringsarbeid

Foretaket hadde 37 ansatte ved utgangen av2020. Det er i dag slik fordeling mellom kjønn: 15 kvinner og 22 menn. Foretaket har hatt to i avgang i løpet av året. Det er et mål å ha god balanse mellom kjønnene. 8,1% av staben er av utenlandsk opprinnelse.

Styret besto av to kvinner og tre menn, der styreleder er mann. Selskapets ledergruppe består av fire menn og to kvinner.

Medarbeidertilfredshet

Stavanger Parkeringsselskap KF følger Stavanger kommunes opplegg for medarbeiderundersøkelser.

Det ble ikke avholdt medarbeiderundersøkelse i 2020, men i 2019. Undersøkelsen viste at Stavanger Parkering scorer omtrent som snittet for Stavanger kommune. Det ble avdekket avdelingsvise forskjeller i tilfredshet. Foretaket innhentet ekstern HR ressurs for å jobbe med ulike problemstillinger for å styrke HR arbeidet i foretaket.

Kundetilfredshet

Stavanger Parkering er opptatt av å prioritere i henhold til hva kundene mener er viktig og hvor gode foretaket er på å levere på det som er viktig. Helt fra undersøkelser tilbake til 2013 har det vært tre ting som skiller seg ut. For det første er gode betalingsløsninger viktig, for det andre er tilgjengelighet en viktig variabel og det tredje er trygghet/sikkerhet. Foretakets brukertorg/kundesenter har jobbet tilnærmet normalt fra hjemmekontor da det for noen år siden ble innført mobilt sentralbord. Statistikken viser at gjennomsnittlig ventetid i hele 2020 på telefon var 22 sekunder.

Marked

Også innenfor marked og informasjon har 2020 vært et helt spesielt år, der man har vært noe mer tilbakeholden enn normalt. Samtidig er det viktig å informere publikum om trafikksikkerhet som for eksempel bruk av refleks og sikre god fremkommelighet for utrykningskjøretøy.

Stavanger Parkeringsselskap KF har investert betydelige summer i et godt ladetilbud, som ha masse ledig kapasitet. Derfor har en hatt ekstra fokus på å informere om foretakets ladetilbud i parkeringsanleggene. Veksten i ladeinntektene, justert for nedgang i parkeringsbelegg som var om lag 19% i 2020, er over 50%.

Drift teknisk

Stavanger Parkering har gjennomført en rekke prosjekter i løpet av 2020. Året startet som normalt inntil pandemien slo til. Foretaket snudde seg rundt og fikk iverksatt en del nødvendig vedlikeholdsarbeid, som var enklere å gjennomføre når belegget var lavt. Det ble foretatt en ekstra sjekk av brannsikkerheten etter brannen på Stavanger Lufthavn, som resulterte i at det ble foretatt noen mindre endringer i P-Valberghallen. Påbygg med en etasje på P-Forum ble ferdigstilt og ble klar til bruk. Foretakets styringssystem for parkeringshusene er blitt oppgradert til virtuelle parkeringshus og det gjør at man ikke lenger har behov for fysiske servere på hver enkelt lokasjon. Resultatet er reduserte kostnader. Det ble i løpet av året igangsatt tre parkeringshus med «free-flow», det vil si kameraparkering uten bom. Vekterstreiken som ble langvarig, kom i tillegg til pandemien og skapte utfordringer, som staben håndterte selv.

Utfordringer og fremtidsplaner

Stavanger Parkeringsselskap KF har et tydelig mandat fra Stavanger kommunestyre:

«Stavanger Parkeringsselskap KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets tjenestetilbud i tråd med parkeringspolitiske mål, endrede brukermønstre og teknologisk utvikling innenfor tjenesteområdet. Foretakets tjenesteproduksjon skal være nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig».

Strategien er tydelig definert av kommunestyret på vegne foretaket. Derfor satses det betydelige ressurser på å oppfylle målsettingen fra kommunestyret. All avgiftspålagt parkering i foretakets portefølje er digitalisert. Moderniseringen har medført at alle foretakets parkeringsoperasjoner kan styres fra hjemmekontor som har sørget for at driften mot kunde har gått omtrent som normalt. Flere millioner transaksjoner fra håndheving, betalingsløsninger via automater og mobiler, samles i en skybasert tjeneste. Dataene er tilgjengelige for analyser i et forretningsanalytisk system. Eksempler på dette er timebasert belegg i de ulike anleggene, gjennomsnittlig parkeringstid per anlegg (hvordan de brukes), belegg fordelt på tidspunkt, gjenkjøpsgrad, elbilandeler, elbilrabatt med mere. Foretakets muligheter for å analysere og studere kundenes parkeringsadferd blir som følge av organiserte data stadig utviklet. I løpet av 2021 vil det bli mulig å koble data fra motorvognregisteret med våre parkeringsdata slik at det for eksempel blir mulig å identifisere elbil selv om kjennemerket ikke starter på «E» og det vil være mulig å se hvor trafikken kommer fra. Den økte kunnskapen om konsumentadferd, økte muligheter til å foreta tilpasninger i den daglige operasjonen av parkeringsanleggene, styrker verktøykassen for å nå politiske mål og prioriteringer i Stavanger kommune sin parkeringspolitikk.

Stavanger, 24.02.2021

Dag Mossige, Hege Røgenes, Jostein Eiane, Mats Danielsen, Kjersti Idsal, Christian Tønnevold

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)

11.2 Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus

Årsberetning 2020

Innledning

Sølvberget er fylkets best besøkte kulturinstitusjon og har tradisjon for å være et framtidsrettet bibliotek og kulturhus.

Koronapandemien har preget driften av Sølvberget gjennom 2020.  Ved inngangen av året var det en positiv utvikling etter bokåret 2019 samt kommunesammenslåingen mellom kommunene Stavanger, Rennesøy og Finnøy som trådte i kraft fra 1. januar 2020. Fra 12. mars og ut året har organisasjonen vært preget av restriksjoner og uforutsigbare driftsrammer.  Det har også gitt muligheter til å gi et kulturtilbud til befolkningen i en svært vanskelig tid der mye i samfunnet har væt stengt. Sølvberget hadde stengt i 6 uker. De ansatte har vist stor fleksibilitet og endringsvilje og dette har vært med på å gi publikum et kulturtilbud – til tross for pandemien.

Sølvbergets organisasjon har også vært preget av arbeidet med utredningen rundt de kommunale foretakene og tilbakeføring til basisorganisasjonen.

Virksomheten – Stavangers største møteplass

Sølvbergets visjon:

Sølvberget skal være den beste formidler av kunnskap for alle, og landets fremste arena for kreativitet. Gjennom opplysning og opplevelser skal trofaste gjester beholdes og nye mennesker begeistres. Byens største møteplass skal dyrke romslighet og refleksjon.

Sølvbergets kunnskap og kompetanse skal ikke vokse i takt med byens og regionens befolkning – vi skal ligge foran. Vi skal formidle de gode historiene og være en trygg veiviser i en informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.

Visjonen gjennomsyrer arbeidet som foregår ved kulturhuset, og er godt innarbeidet hos de ansatte.

Sølvberget startet høsten 2020 med en revidering av visjonen.

Sølvbergets virksomhet består av drift av bibliotek, gjennomføring av arrangementer og aktuelle debatter, aktiv litteratur-, film- og musikkformidling, programvirksomhet, internasjonalt kulturnettverk, nettsider, galleri, sosiale medier, Nordisk Barnebokkonferanse og Kapittelfestivalen. Hovedaktiviteten er i Sølvberget. I tillegg drives bibliotek Madla, i Kvernevik og i Stavanger fengsel. Fra 2020 driver Sølvberget også bibliotek på Rennesøy og Finnøy. Arbeidet med å lage et nytt bibliotek i Amfi Madla, startet høsten 2020.

Stavanger sin nye fribyforfatter Safaa Khalaf ankom i juni. Det er 12. Gang Stavanger får fribyforfatter. Han kommer fra Basra i Irak og er journalist, researcher, forfatter og poet.

ICORN – International Cities of Refuge Network – 75 medlemsbyer, 255 forfulgte forfattere og kunstnere har fått beskyttelse

ICORN er en uavhengig medlemsorganisasjon av byer over hele verden som tilbyr beskyttelse til forfattere, artister og kunstnere som blir forfulgt i sine hjemland. Fribyen setter dem i stand til å fortsette sitt arbeid og sin innsats for å forsvare demokratiske verdier og for å fremme internasjonal solidaritet. ICORNs sekretariat har kontor på Sølvberget, og tar del i en rekke aktiviteter på Sølvberget og er et viktig internasjonalt fagmiljø for ytringsfrihet og demokrati. Sølvberget og ICORN inngikk i 2019 en ny rammeavtale for perioden 2019-2029.

Siden den formelle etableringen av ICORN i 2010 har ICORN mottatt nærmere 900 søknader og over 250 søkere, ofte med partner og familie, har fått opphold i en by i ICORN’s nettverk. I 2020 mottok sekretariatet i Stavanger over 130 søknader om opphold, 19 forfulgte forfattere/kunstnere ankom en trygg havn i ICORN-systemet. Det er en liten nedgang fra året før, men tatt i betraktning de utfordringene pandemien har medført for fribynettverket, er det et meget sterkt resultat. Covid 19 har satt veldig mange forfulgte menneskerettighetsforkjempere under et enda sterkere press enn før. ICORN har måttet intensivere sitt arbeid med å få de mest utsatte i sikkerhet, særlig fordi grenser har vært stengt og mobiliteten globalt har blitt drastisk redusert.

ICORNs driftsbudsjett er på omkring NOK 10 millioner. De største eksterne bidragsytere til ICORN i 2020 var Sida (svensk UD), norsk UD og Fritt Ord. Fra Stavanger Kommune mottok ICORN NOK 350 000 i direkte pengestøtte. ICORN stab besto av 5,8 årsverk i 2020, alle personer har fast ansettelse i Stavanger Kommune. For første gang publiserte ICORN i 2020 en fullstendig årsrapport, den heter Action over Despair og kan lastes ned her:  https://icorn.org/article/action-over-despair-reflections-2019-and-path-forward.

1. Økonomi – et uforutsigbart år preget av pandemi og rekommunalisering

Sølvberget har strebet etter å styre et stramt budsjett i utgangspunktet mot balanse uten å ha lyktes i et uforutsigbart år preget av COVID19 og har et regnskapsmessige merforbruk på kr 0,- etter bruk av disposisjonsfond på kr 464 277,-.

Avvikling av Sølvberget KF

Det ble i kommunestyret i møte 14.12.2020 i sak 114/20 vedtatt at Sølvberget Stavanger kulturhus KF skulle tilbakeføres til basisorganisasjonen. Det ble vedtatt at styrings og rapporteringslinjene skulle overføres til kommunedirektøren fra 01.01.2021. Selv om det ble gitt noe lenger frist på å fremlegge avviklingsregnskap etc., må en regne foretaket som avviklet når styrings og rapporteringslinjene er overført kommunedirektøren. Regnskapet per 31.12.2020 er også foretakets avviklingsregnskap.

Avvikling skjer i samsvar med GKRS 10- 3,4 Avvikling av kommunale foretak.

Driftsinntekter

Driftsinntektene er kr. 3,5 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes både sviktende leieinntekter, billettinntekter og mindre NAV refusjon enn budsjettert. Det siste skal sees i sammenheng med at Sølvberget har hatt lavt sykefravær i 2020. Den vedtatte driftsrammen fra Stavanger kommune var kr. 70,838 mill inkludert 0,5 mill ekstra øremerket engangstilskudd som til bibliotekdrift på Finnøy og Rennesøy som ble lagt til Sølvbergets ramme i 2.tertial 2020. Stavanger kommune har også overført midler til andre formål utenfor HØP rammen og dermed kom tilskuddet fra kommunen på totalt kr. 73,2 mill. De viktigste eksterne bidragene kom fra Nasjonalbiblioteket, Rogaland fylkeskommune, Fritt Ord, Norsk kulturråd, norsk UD og SIDA.

Sølvberget har hatt en ansatt som delvis har vært utlånt til andre virksomheter, slik at lønnskostnadene blir fakturert og kommer som inntekt. Disse inntektene, sammen med sykerefusjoner og diverse andre inntekter fra Nav, utgjorde til sammen kr. 1,76 mill.

Sølvberget har ikke mottatt kompensasjon for koronapandemien verken fra staten eller Stavanger kommune. Sølvberget blir regnet som en kommunal virksomhet og faller utenfor de statlige kompensasjonsordningene for kulturlivet.

Sølvberget regnskap inkluderer ICORN. Selv om ICORN har egne inntekter, betyr dette at Sølvbergets regnskap øker både på inntekts- og utgiftssiden. ICORNs totale inntekter i 2020 var kr. 9,53 mill og ga et overskudd pålydende kr. 1,31 mill som føres videre til 2021 til ulike formål.

Driftsutgifter

Helårseffekten av lønnsoppgjøret i 2019 var kr. 1,11 mill for 2020. Dette blir kompensert fra Stavanger kommune. Det var satt i verk tiltak for å få kontroll på lønnskostnadene for 2020 for å unngå overskridelser i lønnsbudsjettet, og det opprinnelige lønnsbudsjettet ble revidert ved første tertial i 2020. Vi ser fortsatt et betydelig avvik i sosiale utgifter som forklares med høye pensjonsutgifter og utbetalinger til KLP. Dette følges opp i budsjett 2021. Lønnsforhandlingene i 2020 også har vært noe lavere pga. Corona situasjonen, gjennomsnittlig på kun 0,7 %

Lønnsutgifter inkluderer også at Sølvberget har lånt ut 12 ansatte til Stavanger kommune under lockdown perioden (1,5 måneder). Dette har Sølvberget ikke vært kompensert for.

Pandemien har også generert store utgifter knyttet til smittevern, slik som økt renhold, smittevernsutstyr, økt vakthold, innkjøp av diverse utstyr til hjemmekontorbruk, medisinsk forbruksvarer, bygningsmessige justeringer og oppfølging av personal. Utgiftene er på totalt kr. 1,077 mill som var ikke blitt kompensert, men dekket inn fra eksisterende ramme.

Investeringer

Kommunestyret har godkjent et investeringsbudsjett for Sølvberget KF på 2,5 mill for 2020, der installasjonen av utsyr til å innføre meråpent (selvbetjent/ubetjent) bibliotek på Finnøy og Rennesøy er den største kostnaden. Lånebehovet var satt til 1,96 mill. På grunn av Korona ble meråpent bibliotek prosjektet forsinket og ved 2.tertial 2020 var det vedtatt å skyve hele prosjektbeløpet på kr. 2 mill til 2021. Forskyvningen er allerede innarbeidet i HØP 2021-2024.

I løpet av høsten 2020 har prosjekteringsarbeidet knyttet til meråpent på øyene startet opp og generert noen utgifter. Samtidig viser investeringsregnskapet kostnader knyttet til Kiellandsenteret som burde ha kommet i fjor, jfr. styresak om 2.tertial rapport 2020. Disse kostnadene må dekkes av årets investeringsbudsjett og vil være finansiert med ubrukte lån fra 2019 som ligger på memoriakonto. Memoriakonto etter dette er på kr. 1 829 753,88 og vil finansiere investeringene i 2021.

Investeringsregnskapet viser også pensjonskostnader (kjøp av andel i pensjonsfond) på felleskostnadene. Disse er budsjetterte med og skal dekkes av driftsmidler ved årets slutt, ikke av lånemidler.

Disposisjonsfond

Sølvbergets disposisjonsfond per 31.12.2020 var på kr. 1 092 239,- som vil dekke årets merforbruk på kr. 464 277,-. Etter dette vil disposisjonsfondet være kr. 627 962,-.

2. Ansatte – arbeidsmiljø og HMS

Resultatmål:

Beholde og rekruttere gode medarbeidere og sørge for at de har den kompetanse som trengs for å være gode formidlere av Sølvbergets totale innhold.

Mye av arbeidet med HMS har handlet om smittevernsarbeid for å ha en trygg arbeidsplass og for å være en trygg institusjon å besøke for publikum. Sølvberget har hatt et tett og godt samarbeid med beredskapsarbeidet i Stavanger kommune. Sølvbergets ansatte har dette året arbeidet mye fra hjemmekontor.

Sølvberget hadde 81 fast ansatte fordelt på 67,65 årsverk (hvorav 5,8 årsverk var ICORN) per 31.12.2020. 3 årsverk var knyttet til prosjektstillinger ved utgangen av 2020.  30,86 % av arbeidstakerne var menn og 69,14 % kvinner. Det var 50 % menn i ledende stillinger.
Sølvberget har i 2020 knyttet til seg bibliotekene på Rennesøy og Finnøy med sine 3 ansatte (2,5 stillinger) i driften. 2 nye medarbeidere ble ansatt i faste fulltidsstillinger, og 3 ansatte sluttet (hvorav 2 av dem valgte å pensjonere seg). Vi har også ansatt 8 medarbeidere i mindre stillinger som dekker kvelds- og helgevakter. Det har vært lite rekruttering i året som har gått. Sølvberget har hatt ansettelsesstopp gjennom 2020.

Sykefraværet var 3,75% i 2020 (5,2 % i 2019), hvorav 1,29% var egenmeldt sykefravær (1,31% i 2019) og 2,45 % var sykemeldt sykefravær (3,89% i 2019).  Sykefraværet på Sølvberget er lavt sammenlignet med resten av Stavanger kommune som hadde et sykefravær på 8,3 % i 2020. Det er likevel viktig å følge med på utviklingen, og jobbe med å holde fraværet nede.

Det har i 2020 blitt registrert 177 saker i avvikssystemene Simployer og Si ifra. Til sammenligning ble det registrert 303 i 2019. Sannsynligvis er en av grunnene til nedgangen i avviksrapporteringen nedstengning og lav aktivitet på grunn av koronapandemien. Det ble gjennomført et nettkurs og et fysisk kurs i avviksregistrering i det nye systemet Si ifra i løpet av 2020.

Av de 177 sakene som ble registrert var det 24 som ble kategorisert som alvorlig, i 2019 ble det registrert 54 kategorisert som alvorlige. Flere av sakene som er registrert er driftsmeldinger.

Det ble meldt tre saker i kategorien vold og trusler. Alle tre sakene omhandlet verbale trusler.

Det har vært gjennomført 4 hjertestarterkurs med førstehjelp. Noe som har gitt oss 48 ansatte som kan betjene våre to hjertestartere og gi førstehjelp ved behov.

3. Etiske standard

Sølvberget KF har fulgt Stavanger kommunes retningslinjer for innkjøp, der det er klare råd om etiske standard ifm.anbudsprosesser og andre løpende innkjøp.

Sølvberget har også fulgt Stavanger kommunes formkrav for standard arbeidskontrakt som inkluderer etiske retningslinjer.

4. Besøk

  • Sølvberget bibliotek og kulturhus: – 33,7% (486 000 færre besøk)
  • Madla bibliotek: Estimert besøksnedgang på 35% (33 000 færre besøk)
  • Rennesøy bibliotek: Estimert besøksnedgang på 50% (7500 færre besøk)
  • Finnøy bibliotek: Estimert besøksnedgang på 50% (10100 færre besøk)
  • Selvbetjente innlogginger på Sølvberget: -36,9% (6792 færre innlogginger)
  • Selvbetjente innlogginger på Madla bibliotek: -52,4% (3917 færre innlogginger)

Både besøk og utlån gikk naturligvis ned i 2020, pga. koronapandemien. Alle Sølvbergets bibliotek stengte ned 12. mars, og forble stengt frem til 4. mai. Fra 4. mai og gjennom sommeren hadde vi begrensede åpningstider.

5. Utlån

  • Totalt: – 16,2% (77735 færre lån)
  • Hovedbiblioteket: – 17,3% (56161 færre lån)
  • Madla: – 28,3% (17055 færre lån)
  • Rennesøy: – 50,1 (5548 færre lån)
  • Finnøy: – 50,1 (8384 færre lån)
  • Fengselet: + 27,1 (3425 flere lån)
  • E-bøker: + 8 % (4405 flere lån)

Utlånet gikk ned med 16% i 2020, men det var oppgang i utlånstall i februar, september og desember. Utlånet av e-bøker steg med 8%, og utlånet i fengselet steg med 27,1% (en stor del av disse lånene er film på DVD og blu-ray).

Selv om utlånet totalt sett gikk ned, var det tre måneder med vekst. To uker ut i korona-nedstengingen, 27. mars, lanserte Sølvberget også hjemlevering av bøker. Det var da tydelig at folk savnet biblioteket sitt. 800 bokpakker ble levert til befolkningen før påske. I år var det også rekordmange barn med på lesekampanjen Sommerles.

Fra slutten av mars ble det mulig å opprette nasjonalt lånekort hjemmefra, og bruke diverse digitale tjenester, som for eksempel e-bøker, med en gang. Med den nye appen Allbok, kunne innbyggerne fra 1. april laste ned lydbøker og e-bøker til mobilen. Og fra 7. april kunne lånere ved Sølvberget se kvalitetsfilmer gjennom tjenesten Filmoteket.

6. Arrangement og utstillinger

  • Antall arrangement: -53% (873 færre arrangement)
  • Antall besøkende på arrangement: -46% (31 880 færre besøkende)
  • Besøk på Kapittel: -50% (6200 færre besøkende)
  • Besøk på Sølvberget galleri: -15% (2090 færre besøkende)
  • Klassebesøk: -66% (8000 færre besøkende)

Antall arrangement og antall besøkende på arrangement ble omtrent halvert i 2020. Men tross koronapandemien, gjennomførte vi Kapittelfestivalen i september, og populære serier som Bokprat global morgen og Kiellandsalong har høsten 2020 gått av stabelen med så fulle hus som smitteverntiltakene har tillatt. Vi har utviklet solide smittevernstiltak ved fysiske arrangementer.

En satsing på digitale arrangementer ble raskt satt i gang etter nedstengingen i mars, og vi produserte slike produksjoner for flere målgrupper, både barn og voksne, og både et lokalt og et nasjonalt publikum. Vi samarbeidet om distribusjon og markedsføring av arrangementene med Rogaland fylkesbibliotek. Den digitale satsingen åpnet også for fruktbare samarbeider, blant annet Litteraturhuset i Oslo om en serie arrangementer om det grønne skifte. Sølvbergets lokaler er attraktive å leie for både frivillige organisasjoner, bedrifter og offentlige aktører. Den kompetansen og utstyret vi skaffet gjennom 2020 for å gjennomføre digitale arrangementer, ble også i økende grad etterspurt av eksterne leietakere og samarbeidspartnere.

Utstillingene i Sølvberget galleri med Inger Bruun og Simone Hooymans har hatt henholdsvis 5011 og 6650 besøkende, noe som er svært gode tall tatt forholdene rundt smittevern og nedstenging i betraktning.

Kapittel

Kapittel 20 ble preget av den pågående koronapandemien, med smittevern, nedskalert program og mindre publikumskapasitet. Til tross for krevende forhold gjennomførte vi en omfangsrik festival, og en verdig feiring av Kapittel 25 år. Publikum stilte opp, få gjester meldte avbud og det ble ikke meldt om noen smitteutbrudd i tilknytning til festivalen. Besøkstallet endte på 6203, som var over all forventning i forhold til den reduserte publikumskapasiteten. I tillegg fulgte om lag 2000 personer festivalens digitale tilbud, som i år ble utvidet i samarbeid med Sølvberget medieproduksjon.

Temaet for årets festival var Avtrykk, og berørte blant annet historiske avtrykk fra 2. verdenskrig, Kielland-ulykken og 22. juli, og dagsaktuelle temaer som klimakrise, rasisme og pandemi. Programmet rommet samtaler, opplesninger, debatter, konserter, utstillinger og scenekunst, og i samarbeid med Kiellandsenteret og Pelikanen forlag ble festivalens jubileum markert med den nyskrevne novellesamlingen Samvittighetskvaler. Her har Vigdis Hjorth, Kristin A. Danielsen og Tiril Broch Aakre latt seg inspirere av Alexander L. Kiellands novellette En god Samvittighed fra 1880.

Kapittel 20 foregikk i hovedsak på Sølvberget, men av smittevernhensyn ble barne- og ungdomsprogrammet Bokmerke flyttet ut til skolene. Av samme grunn ble også flere av kveldsarrangementene lagt utenfor huset. Det etablerte samarbeidet med andre kulturaktører i regionen ble dermed ekstra viktig i år. Ved å spre festivalen på ulike scener ble smittefaren redusert, samtidig som Kapittel skapte aktivitet for lokale kulturaktører som var hardt rammet av pandemien. Slik klarte vi tilby et utsultet publikum i overkant av 120 arrangementer, og gjennomføre den kanskje viktigste festivalen i Kapittels 25 år lange historie.

Cinemateket

Sølvberget Cinematek har i løpet av 2020 gjennomført 120 visninger fordelt på 53 titler. Aktivitetsnivået har hatt en markant økning i antall visninger fra tidligere år (98 i 2019).  Til tross for et år med begrenset kapasitet på grunn av smittevernregler ble det totalt 2576 besøkende. Dette er besøksrekord siden oppstart i 2008.

Cinematekets profil har hovedvekt på formidling av filmhistoriske verk. Det ble også gjennomført flere eksklusive visninger av nyere titler. Satsing på barnesegmentet ble videreført i serien Barnas Cinematek med en visning pr. mnd.

Sølvberget galleri

Grunnet covid- 19 ble 2020 et spesielt år for Sølvberget galleri også med nedstenging og endringer som måtte foretas i planlagt utstillingsprogram. Til tross for dette har 2020 likevel vært et godt år for galleriet. Utstillingene har fått meget gode anmeldelser, hatt gode besøkstall, og fra to av utstillingene var det i tillegg godt salg av kunstverk. Vi har sett mange nye besøkende gjennom året og fått tilbakemeldinger på at visuell kunst gjør godt i en ellers vanskelig tid.

Følgende utstillinger har blitt presentert gjennom året:

Visuelle nabolag. 06.12.2019- 02.2020.
Utstillingen var i samarbeid med Nasjonalmuseet, en av våre viktigste samarbeidspartnere, og viste originale verk av bl.a. Peder Balke og Andy Warhol.

Inger Bruun. 22.02.- 31.05.2020 forlenget visningsperiode 01.06.-30.08.2020
Utstillingen presenterte nye verk av kunstneren laget spesielt for Sølvberget galleri. I tillegg til maleri, skulptur og objekter presenterte også kunstneren for første gang tegninger. Utstillingen ble en salgssuksess hvor flere kunstverk ble innkjøpt av offentlige instanser og flere verk reservert til Nasjonalmuseets åpningsutstilling.

12.mars ble galleriet nedstengt. Grunnet stor etterspørsel etter utstillingen, ble det etter gjenåpning av galleriet 1. juni, besluttet å forlenge den over sommeren.

Til utstillingen var det laget et eget formidlingsopplegg til mellomtrinnet og ungdomsskole i samarbeid med kunstner Else Leirvik. Grunnet covid-19 ble perioden med klassebesøk kortere enn planlagt.

An Elusive Word. Simone Hooymans. 12.09.- 29.11.2020 forlenget visningsperiode -30.12.2020
Utstillingen var kunstnerens første skikkelige separatutstilling og ble en stor suksess. Hennes filmer som var tonesatt av fremragende musikere appellerte til et bredt publikum og ble svært godt mottatt.

Liv Reidun Brakstad. Mennekehetens hjelpesløshet.
I forbindelse med med årets litteraturfestival Kapittel20 arrangerte Sølvberget galleri en performance av en av våre fremste performancekunstnere. Denne ble vist over 4 av festivalens dager.

I tillegg til utstillingsprogram i galleriet, samarbeider Sølvberget galleri med kulturhuset og biblioteket, om formidling av kunst i form av foredrag og workshops.

Kiellandsenteret

Kiellandsenteret opplevde, som resten av Sølvberget, et år med begrensede muligheter for å gjennomføre planlagte arrangement, skolebesøk og andre aktiviteter. Likevel var det jevn aktivitet på senteret hele året. Som en tilpasning til krav om smittevern ble mange arrangement gjennomført digitalt, og vi nådde på denne måten ut til nye målgrupper med formidlingen.  Leder for Kiellandsenteret koordinerte arbeidet som ble gjort av den tverrfaglige digitale redaksjonen, og det ble utarbeidet nye programkonsepter som var tilpasset digital formidling.

Samarbeidet med Kapittelfestivalen ble gjennomført som planlagt, i år med ekstra fokus på Kiellands forfatterskap med publiseringen av novellesamlingen «Samvittighetskvaler».

Kiellandsenteret har fått ekstra ressurser til arbeidet med skoleformidling, og har i 2020 utviklet hele tre nye formidlingsprogram rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Høstsemesteret fikk videregående skoler tilbud om «Take away-Kielland», der senterets formidlere besøkte skoleklasser i distriktet.

7. Nettsider og digital formidling

Sølvberget har videreutviklet de digitale formidlingsløsningene i 2020. Dette har vært et viktig supplement til det ordinære tilbudet. Det har også vært med på å gi publikum kulturopplevelser i et år der mulighetene til å avvikle fysiske arrangement har vært begrensede og uforutsigbare.

  • Cirka 40 digitale arrangement med til sammen 9860 besøkende.
  • Besøket på Sølvbergets nettsider økte med 19% (188300 flere besøk)
  • Besøket på Sølvbergets YouTube-kanal økte med 59,6% (16550 flere visninger)
  • Videovisninger av arrangement m.m. på Facebook økte med 130,8% (1600 flere timer sett)
  • Bruken av Sølvbergets podcast økte med 50,4% (10400 flere avspillinger)

Da færre kunne komme på arrangementene våre og besøke biblioteket, brakte vi de hjem i stuene til folk, digitalt. På Facebook økte antall sette minutter av Sølvbergets videoer med 130%, noe som innebærer at de ble sett i 1600 flere timer.

Selv om veksten i antall besøk på nettsidene var god, var det ekstra mye aktivitet fra 12. mars til 30. april. I dette tidsrommet hadde vi 61 000 flere besøk enn i 2019.

2020 har vært et år der organisasjonen har vært satt på prøve. Sølvberget har arbeidet med muligheter i de rammene som har vært lagt. Styret vil takke alle samarbeidspartnere for et godt samarbeid i 2020.

 

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)

11.3 Stavanger byggdrift KF

ÅRSBERETNING 2020

Stavanger byggdrift KF (SBD) ble etablert i 2001 som et kommunalt foretak opprettet i samsvar med kommuneloven §11. Vi er for tiden 404 ansatte som fordeler seg på ansvarsområder innen renhold, kjøkken og kantinedrift, drift/vedlikehold, prosjekt, boligselskaper og støtte/stabsfunksjoner som regnskap, personal HMS/KS og administrasjon. Foretaket sørger for drifts-, vedlikeholds- og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. I tillegg leverer vi tjenester til ulike borettslag og sameier. Vi leverer også måltider til sykehjem og barnehager fra eget produksjonskjøkken som er etablert på Stokka. Nytt av året som er i gang er prøveordning med skolemat til elever på utvalgt skoler.

Foretaket står ellers fritt til å drive samme type relaterte tjenester overfor andre offentlige eller private institusjoner også i andre kommuner.

SBD sine oppgaver er definert i dokumentet Eierstrategier – kommunale foretak (KF) :

  1. Stavanger Byggdrift KF skal forestå drifts-, vedlikeholds-, og renholdstjenester for bygninger tilhørende Stavanger kommune. Foretaket kan også forestå produksjon og distribusjon av mat. Foretaket kan videre tillegges andre oppgaver av Stavanger kommune etter avtale.
  2. Stavanger Byggdrift KF skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, forutsatt at dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.
  3. Stavanger Byggdrift KF skal ha en betryggende økonomistyring og en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  4. Stavanger Byggdrift KF kan innenfor styrets myndighetsområde ta initiativ til å etablere interkommunale samarbeidsløsninger som vil styrke tjenestetilbudet overfor kommunen og gi en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
  5. Stavanger Byggdrift KF skal kontinuerlig videreutvikle foretakets fagkompetanse innenfor de ulike virksomhetsområdene.
  6. Stavanger Byggdrift KF skal utvikle tjenestetilbudet overfor kommunen i tråd med endringer i prioriteringer og behov.
  7. Stavanger Byggdrift KF skal bidra til en konstruktiv samhandling med bestillerenhetene. Samhandlingen skal preges av åpenhet, forutsigbarhet og gjensidig respekt for de ulike funksjonene partene ivaretar.
  8. Stavanger Byggdrift KF skal integrere samfunnsansvar i tjenesteproduksjonen. Foretaket skal blant annet ha en klar miljøprofil.

SBD er utfører av de eiendomsrettede drifts-, vedlikeholds- og rengjøringstjenestene Stavanger kommune etterspør. Foretaket er utfører i bestiller og utførermodellen. Stavanger forvaltning er foretakets største bestiller av vaktmester og renholdstjenester. Det er en god og utstrakt kontakt på operativt nivå med faste møter hver mnd. gjennom året.  Samarbeidet fungerer godt og det er etablert gode møtetreffpunkt for å finne bedre og smartere løsninger på tjenestenivå.

Andre større bestillere er Stavanger Boligbygg KF (SB) som bestiller oppdrag for utførelse i kommunale boliger, både prosjekter, oppussing/istandsetting og akuttjobber. I 2020 har vi endret organisasjonen på nivå under leder basert på samarbeidsutvikling med SB. Det ble i 2019 utarbeidet en handlingsplan hvor begge foretak har bidratt til å forenkle og effektivisere tjenesteområdet til fordel for begge foretak og «kommunekassen». Foretaket har utviklet seg i tråd med forventninger fra kunde, eiere og innspill fra ansatte.

I det nyeste forretningsområdet med salg av kompetanse og trygghet til borettslag og sameier har vi som en følge av saken om å tilbakeføre foretaket til basis, valgt å stoppe salgsarbeidet. Vi vedlikeholder allerede inngåtte avtaler (12 stk. fastpriskontrakter) med kunden i fokus. I og med at dette området er til privatmarkedet skilles det med klare linjer i alle ledd på privat og kommunal drift. Forretningsområdet og dets skiller er tidligere avstemt sammen med Rogaland Revisjon.

Helse og Velferd er bestillere til mat for sykehjemsbeboere. SBD driver kommunens eneste sentralkjøkken som produserer etter «sous vide» metoden og leverer mat til flere sykehjem med postkjøkken. SBD har fra 2016 driftet kantinen i Olav kyrresgt.23 og har utviklet denne basert på eier og kundens forventninger. Sentralkjøkkenet og kantinen ledes av en og samme leder hvor tjenesteområdet er døpt om til Måltidsutvikling. Måltidsutvikling leverer i dag også varmt fiskemåltid til enkelte barnehager som tilbakemeldes som meget positivt. Grunnet pandemien ble de i 2020 et lengre opphold i denne leveransen grunnet stor arbeidsmengde i barnehagene. Måltidsutvikling deltar også i prosjektet med skolemat til utvalgt skoler. Her leverer vi lunsjpakker til flere elever ved de ulike skolene.

SBD leverer flere tjenester til andre kommunale virksomheter som blant annet Stavanger Parkering, Stavanger utvikling KF, Sølvberget KF og Vann/avløpsavdelingen på Forus, ansatte i kommunen og kommunens leietakere i formålsbygg. Vi har også et utstrakt samarbeid med Stavanger Natur & Idrettsservice KF, spesielt innen samhandling i forbindelse med arbeidet frem mot nye Stavanger, pandemien og tilbakeføringen av foretakene til basis. Dette arbeidet har styrket seg de siste årene på en meget god måte. Stavanger byggdrift KF har gjennom flere år utviklet seg til å bli en dyktig og samhandlende leverandør til mange av foretakene og avdelingene/virksomhetene i Stavanger kommune og lever etter mottoet ME FIKSE DET!

Økonomisk oversikt - drift 2020    
 NoterRegnskapReg. budsjettOppr.budsjet
Driftsinntekter    
1 Rammetilskudd 000
2 Inntekts- og formuesskatt 000
3 Eiendomsskatt 000
4 Andre skatteinntekter 000
5 Andre overføringer og tilskudd fra staten 000
6 Overføringer og tilskudd fra andre12 345 853 601 315 964 834 360 964 834
7 Brukerbetalinger 000
8 Salgs- og leieinntekter12 6 028 349 12 185 372 12 185 372
9 Sum driftsinntekter  351 881 950 328 150 206 373 150 206
Driftsutgifter    
10 Lønnsutgifter9 164 345 162 165 551 363 174 037 363
11 Sosiale utgifter9 47 271 743 49 522 260 60 766 260
12 Kjøp av varer og tjenester13 103 235 251 107 806 023 135 906 023
13 Overføringer og tilskudd til andre14 15 588 685 20 000 20 000
14 Avskrivninger3 740 279 00
15 Sum driftsutgifter  331 181 120 322 899 646 370 729 646
16 Brutto driftsresultat  20 700 830 5 250 560 2 420 560
Finansinntekter og -utgifter    
17 Renteinntekter  978 837 786 065 1 200 000
18 Utbytter 000
19 Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler 000
20 Renteutgifter  14 746 15 000 15 000
21 Avdrag på lån 000
22 Netto finansinntekter  964 091 771 065 1 185 000
23 Motpost avskrivninger3 740 279 00
24 Netto driftsresultat  22 405 199 6 021 625 3 605 560
Disp. eller dekning av netto driftsresultat:    
25 Overføring til investering - 1 065 322 - 2 000 000 - 2 000 000
26 Netto avsetninger til eller bruk av bundne driftsfond  00
27 Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond - 22 727 765 - 387 887 1 000 000
28 Bruk av tidligere års mindreforbruk  1 387 887 1 387 887 0
28 Dekning av tidligere års merforbruk 000
29 Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat - 22 405 199 - 1 000 000 - 1 000 000
30 Fremført til inndekning i senere år (merforbruk) 0 5 021 625 2 605 560
Tabell 11.1 Økonomisk oversikt - drift 2020
Last ned tabelldata (Excel)

Foretaket har et netto driftsresultat på kr 22,4 mill. Dette er betydelig bedre enn fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk på kr 1,4 mill. Årets regnskap er satt opp etter nye forskrifter med virkning fra 2020. Egenkapitalen er ytterliggere styrket fra 11,2% til 20,9% som tilsvarer god i henhold til eierstrategier.

Det var mange usikkerhetsmomenter når budsjettet for 2020 skulle settes opp høsten 2019.

Foretaket fikk i forbindelse med kommunesammenslåing med tidligere Finnøy og Rennesøy tilført nye medarbeidere med påfølgende arbeidsoppdrag. Omfanget var ikke helt klargjort når budsjettet ble lagt. Vi fikk også ansvaret for renhold som tidligere var lagt under Ungdom/fritid.

Årets lønnsoppgjør ble svakere enn beregnet i våre opprinnelige budsjetter. Også refusjoner og lavere arbeidsgiveravgift grunnet pandemien har redusert lønnskostnaden ytterligere. Timeprisen for våre oppdrag var allerede fastlagt. Særlig for vår renholdsavdeling som fikk vesentlig større oppdragsmengde, både i forbindelse med ekstravask knyttet til Covid19 og til renhold av bygg i Tasta bydel har gitt avdelingen et godt resultat i 2020.

Også for drift og prosjekt avdelingen har oppdragsmengden på salg av timer vært god. På vårparten så vi derimot at varer og tjenester for videresalg var negativt i forhold til budsjett. Utover året har dette tatt seg opp og samlet gitt et godt resultat. I vårt nye satsningsområde borettslag/sameier var det god driv i avdelingen med utstrakt strategi og salgsarbeid til kundegruppen. I løpet av kort tid hadde vi fått flere kontrakter med borettslag og ikke minst et meget godt samarbeid med boligbyggelaget Obos. Vi fikk tillit basert på vår kunnskap og samfunnsengasjement, – og ble en foretrukken leverandør. I løpet av sommeren ble det besluttet å ikke drive aktivt salgsarbeid grunnet saken om tilbakeføring. Dette vises også i regnskapsmessig resultat. Budsjettmessig la vi opp til balanse mellom inntekt og resultat for 2020.

Kantinen i OK 23 har vært nedstengt store deler av året grunnet Covid19. I den forbindelse ble det tilbakebetalt til Stavanger kommune deler av driftstilskuddet. For å ivareta og styrke beredskapsplanene på matleveranse under pandemien er det etablert et eget produksjonskjøkken på Forum. Foretakets investering (kostnad) er blitt viderefakturert kommunen. I starten produserte og leverte vi mat til hjemmeboende som er resultat av at dagsentrene på sykehjemmene stengte. Videre drift fra Forum har vært prosjektet skolemat. Kjøkkenavdelingen har vært igjennom endringer og effektivisering, både i form av lavere bemanning, smartere løsninger, søkelys på matsvinn og økt salg. Resultatmessig har avdeling kjøkken/kantine fått bedre resultat enn budsjettert.

Foretaket har hatt lavere utgifter enn budsjettert og høyere omsetning og ender opp med ett netto driftsresultat på 6,4 % av samlet inntekt.

 Brutto inntekterBrutto driftsresultatNetto driftsresultat etter avsetning pensjonsfond
Drift/prosjekt 168 163 718 6 543 004 6 526 574
Res i % av innt.   3,9 3,9
Renhold 146 472 361 15 245 349 15 233 681
Res i % av innt.   10,4 10,4
Kjøkken 34 123 295 1 124 600 1 122 637
Res i % av innt.   3,3 3,3
Borettslag/sameier 1 219 083 - 1 155 117 - 1 155 117
Res i % av innt.  - 94,8 - 94,8
Tabell 11.2 De ulike avdelingenes resultat for 2020
Last ned tabelldata (Excel)

Hendelser i 2020

Styret

Nytt styre konstitueres i tråd med valg gjort i Kommunestyret 25. nov. 2019 og ved valg av ansattes representant 8.november 2019. Det nye styret består av Daria Maria Szymaniuk (MDG), Jone Laursen (AP),

Jan Erik Søndeland (V), Fredrik Christensen (Frp) og Anne Jorunn Engelsgjerd (ansattes repr.)

Strategimøte med styret og avdelingslederne ble gjennomført 4. mars med blant annet følgende agenda:

  • Medarbeiderundersøkelsen 2019 og utviklingen de siste 4 årene.
  • Målsetning, org. utvikling, ansvar, IA planer og personaloppfølging
  • Status og utvikling fra forretningsområdene i tillegg til stabsavdelingene (Økonomi, Personal/HMS og digitalisering/utvikling).

2020 har vært et annerledes år på mange måter både for ledelse og ansatte. Etter kommunesammenslåingen tredde i kraft 1.1.2020 var det kommunesammenslåingen startet spesielt for renhold og driftsavdelingen. Mye var gjort på forhånd, men flere oppgaver skulle på plass og tilpasses i løpet av året. Gjennom året er det foretatt endringer med å tilpasse drift og renhold etter Stavanger modellen. Dette har gått relativt greit, både i form av samhandling og forståelse for endringer. En av endringene er vaktavtalen som tidligere var etablert i Rennesøy, som nå er etablert i en og samme felles vaktavtale. Denne avtalen skal evalueres på nytt innen 30. juni 2021. Arbeidet med å tilpasse Stavanger modellen og samhandling fortsetter også i 2021. Samhandling mellom fagavdelingene vil være et tema i tiden fremover, kanskje spesielt ute på øyene. Det utøves i dag et godt arbeid på flere steder hvor tidligere ansatte i Rennesøy og Finnøy utviser stor fleksibilitet.

En av de største og krevende saker er vedtaket i kommunestyret hvor de kommunale foretakene skulle sees på vedr. tilbakeføring til Stavanger kommunes basis organisasjon. Mitt i denne saken kom pandemien. Disse to sakene har krevd mange og lange arbeidsdager og har gått parallelt i hele 2020. Andre oppgaver som utvikling i egen org. ble i vår/sommer nedprioritert i påvente om en beslutning om foretaket skulle bestå eller ei. Vedtaket om tilbakeføring kom i kommunestyret 14. desember.

Tilbakeføring av foretak til basisorganisasjonen

Stavanger kommunestyre behandlet 14.12.2020 sak 114/20 Framtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune. Kommunestyret vedtok at foretakene Stavanger Byggdrift KF, Stavanger Natur- og idrettsservice KF og Sølvberget KF skal tilbakeføres til basisorganisasjonen. Det samme gjelder for Stavanger Boligbygg KF med unntak av de mer forretningsmessige oppgavene i foretaket, som overføres til Stavanger Utvikling KF. Bakgrunnen for vedtaket er at Stavanger kommune skal ha en organisering av kommunens virksomhet som gir helhetlig politisk styring og kontroll av tjenester med ønsket kvalitet innenfor tilgjengelige ressurser. Kommunestyret har videre vedtatt at styrings- og rapporteringslinjene for foretakene overføres til kommunedirektøren fra 01.01.2021. Regnskapet per 31.12.2020 er foretakenes avviklingsregnskap. Avvikling skjer i samsvar med GKRS 10- 3,4 Avvikling av kommunale foretak. Kommunestyret har lagt til grunn at ny organisering og innplassering av ansatte skal være fullført innen 30.06.2021.

Covid 19

I mars når pandemien kom ble mange av arbeidsoppgavene i vedlikehold/prosjektavd. satt på vent, dette spesielt på helse/sykehjemsbygg. En tett og god dialog med bestillere både i kommunens forvaltningsavdeling og Stavanger boligbygg KF gjorde at vi kjapt fikk på plass andre arbeidsoppgaver. Det ble vist stor velvilje fra bestillere til å igangsette oppdrag på et tidligere tidspunkt enn planlagt. Dette slik at vi hele tiden hadde nok oppdrag til våre fagarbeidere. Stavanger byggdrift deltok i utvidelse av legevakt og klargjøring/oppbygging av Expo. Vaktmestrene våre fikk i tillegg endret ansvarsområdene basert på smittevernregler og de ulike beredskapsplaner. For å redusere smitterisikoen skulle ikke vaktmestre eller andre arbeidere være mellom flere bygg på samme tid. Det var derfor en nødvendighet med flere oppgaver på samme tjenesteområdet og en god form for fleksibilitet spesielt fra vaktmestrene.

Tidlig ble det besluttet at i SBD,s regi av leder for kjøkkendrift om å samle alt ang. mat på og til sykehjem skulle inn under samme ledelse hvis situasjonen skulle tilsi dette. Vår leder for kjøkkendrift ble tildelt ledelsen med å samordne dette sammen med kjøkkenledere på de ulike sykehjem. Det ble utarbeidet gode beredskapsplaner med en tydelig struktur med risiko/sårbarhetsanalyser og bemanningsplaner. Vi er stolte over det arbeidet som vår leder fikk til på meget kort tid. Dette arbeidet var særdeles krevende og etter stor innsats var beredskapsplaner på plass med forankring i beredskapsledelsen, BMU og HV.

Vi fikk også på plass et beredskapskjøkken på Expo på rekordtid. Alt fra renhold, avfallshåndtering, bestikk/tallerkener, utstyr og bemanning til produksjon og levering av måltider. Etter at sykehjem stengte ned dagsenter produserte og leverte vi mat til hjemmeboende. Det ble utvist stor arbeidsinnsats fra vårt kjøkkenpersonell både på Stokka og Expo. Vår store bemanning gjorde at vi raskt fikk på plass logistikk med utkjøringen av mat til hjemmeboende. Drift/prosjektavdelingen viste en stor fleksibilitet i denne sammenheng.

Kjøkkenet på Expo er i etterkant åpning av dagsenter benyttet til skolematprosjektet.

I og med at kantinen i Ok 23 ble stengt har vi omdisponert ansatte både til kjøkkenet på Expo, Stokka og renholdsavdelingen.

Renholdsavdelingen fikk mange og endrede arbeidsoppgaver, både med endring av arbeidssted etter nedstenging og forsterket renhold ved åpning igjen av skole og barnehager. Mange renholdere har jobbet mer/overtid i lang periode som følge av dette. Foretaket har også benyttet seg av vikarpoolen på enkelte steder.

Ansatte og ledere på alle nivå har utvist en fantastisk stå på vilje og fleksibilitet gjennom hele året. Uten denne innsatsen ville vi ikke klart å nå målene våre. Jeg kan ikke si annet enn at foretaket har utvist en meget god leveranse i denne tiden. Dette er også gjort tydelig med gode tilbakemeldinger fra våre kunder, bestillere og direktøren i BMU.

Flesteparten av adm. har vært på hjemmekontor store deler av året. Det er blitt hjem transportert både datautstyr og kontorpulter/stoler. Dette for å ivareta at ansatte har et arbeidssted også på hjemmekontor.

Det er gjennomført beredskapsøvelse i avdelingene renhold, drift og kjøkkenet.

Informasjon/kommunikasjon

Daglig leder inkluderes i Utvidet beredskapsgruppe i BMU.

I og med pandemien ble det etablert daglige statusmøter med alle lederne i BMU. Etter hvert ble behovet satt til ukentlige møter som har fortsatt hele året. Disse møtene har vist en god samhandling mellom avdelingene samt en samlet ledelse innen BMU hvor alle foretakslederne ble inkludert på en god måte.

I etterkant møte med BMU har DL gjennomført ukentlige møter med ledergruppen i foretaket. På denne måten sikres fortløpende at ny informasjon kommer raskt ut til alle ansatte.

Samarbeid, medbestemmelse og utvikling

Det er etablert faste møter med ledelsen i foretaket og fagorganisasjonene, både når det gjelder pandemien og medbestemmelse. Fagorganisasjoner som er inkludert i disse møtene er Delta, Fagforbundet og Nito.

Det er også etablert en HMS/Samarbeidsgruppe bestående av personaleder og alle verneombud i foretaket. I tillegg faste møter i AMU hvor både tillitsvalgte, HVO, BHT, og ledelsen deltar. HVO er også fast medlem av etablert utvidet ledergruppe.

DL og leder i forvaltningsavdelingen i Stavanger har gjennomført flere kontaktmøter for å få et tettere, bedre samarbeid som også er benyttet til avklaringer.

Organisasjonsendringer er gjennomført i alle våre avdelinger med en tydeligere linje under avd.leder i tjenesteområdene. Endringene ble gjennomført mye etter tilbakemeldinger fra ansatte og utvikling sammen med kunde. Organisasjonsutviklingen har pågått mer eller mindre hele året og er ferdigstilt i alle avdelinger. Vi er godt fornøyde med denne endringen som kan tilpasses og videreutvikles i en ny organisasjon. I tillegg har Stab/støtte utviklet til å bli fellestjenester til alle avdelinger. Fellestjenester leverer god støtte til alle og tett på  driften. Dette har bidratt til at avd.lederne kan fokusere enda mer på fag og utvikling av tjenestene.

HMS

Arbeidsmiljøet i foretaket er generelt godt, med en fin tone mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelsen.

Året har vært sterkt preget av den pågående Covid-19 pandemien og smittereduserende tiltak. Det har gjennom året vært stor arbeidsmengde i alle ansvarsområder, men mest trykk innenfor renhold. Det er utvist stor arbeidsinnsats og fleksibilitet hos alle ansatte, med endring i både arbeidsoppgaver og arbeidssteder.

Foretakets ansatte har jobbet mye med SHA, HMSK, verdigrunnlag, etikk, kultur, adferd og rollemodeller.

Gjennom året har det vært fokus på lover og regelverk – spesielt Internkontrollforskriften, Byggherreforskriften Arbeidsmiljøloven og Lov om offentlige anskaffelser. Til dette har vi spesifisert prosesser og standarder i arbeidet med implementering og oppfølging. Vi har også utarbeidet Policy for både Rusmiddelbruk/spill og for Opptreden på sosiale medier.

Det har vært avholdt 5 møter i foretakets arbeidsmiljøutvalg med behandling av 28 saker.

Faste saker til hvert møte er:

  • Systematisk HMS arbeid blant annet med vernerunder
  • Info fra bedriftshelsetjenesten
  • Sykefravær
  • Si i fra
  • Info fra administrasjonen

Det er innmeldt totalt 177 saker i Si ifra.

  • Andre avvik: 47
  • Person – ulykke, uhell og nesten ulykker: 24
  • Alvorlighetsgrad høy: 4
  • Alvorlighetsgrad middels: 2
  • Alvorlighetsgrad lav: 18
  • Tjenestekvalitet: 13
  • Materiell – skade, tap og svinn: 26
  • Vold og trusler: 3
  • Forbedringsforslag: 40
  • Klima og miljø: 4
  • Informasjonssikkerhet/ personvern: 2
  • Arbeidsmiljø/ HMS: 13
  • Feil og mangler: 2

Sykefraværet

Sykefraværet i 2020 var preget av pandemien og i mars var fraværet på over 14%. Dette flatet ut på vår/sommer/høst, men vi fikk et oppsving igjen i årets to siste måneder. Totalt sykefravær ble på 8,1% mot måltallet 7,5%. Grunnet økning i de to siste månedene ble det satt inn tiltak med «dypdykk» i årsakssammenheng og analyser.

Tabellen nedenfor viser foretakets sykefravær siste 12 mnd.

Figur 11.2 Sykefravær siste 12 mnd

Vi har gjennom året hatt ekstra søkelys på:

  • Smittebegrensende tiltak
  • Økt arbeidspress
  • Forsterket renhold over uforutsigbar tidshorisont (fysisk- og psykisk overbelastning)

Økt bruk av vikarpool/ ekstrahjelp:

  • mangel på tilgjengelige ressurser
  • Språkutfordringer
  • Økt fokus på kvalitetsmessig opplæring
  • Økt administrativt arbeid med timelister
  • Økt sykefravær i enheter/ avdelinger
  • Situasjon oppleves som usikker og utrygg for den ansatte

Reduksjon av frafall fra arbeidslivet

Tiltak er gjennomført etter samtale og behov hos den enkelte. ​ Enkelte tiltak er på «hold» pga. pandemien (arbeidsutprøving, arbeidspraksis og arbeidsmarkedstiltak).

Til tross for at året har vært preget av pandemi, viser trenden en reduksjon i sykefravær. Flere faktorer som gjør at sykefraværet går ned.

  • Kompetanseheving
  • Synliggjøring av fraværet
  • Rutiner for oppfølging
  • Ferieavvikling
  • Arbeidsutprøving
  • Motivere til aktivitet og trening
  • Tilbud om fysioterapi
  • Hjem jobb hjem
  • Sykle til jobb kampanje
  • HMS-gruppe
  • ROS-analyse

Nærværsarbeid – sykefraværsreduksjon

De aller fleste tiltak er gjennomført, men enkelte tiltak har måttet utgå pga. pandemien. ​Enkelte tiltak gjennomføres digitalt og erstatter fysiske samvær. Vi har forbedret våre informasjons- og kommunikasjons-rutiner hvor Teams har vært en sentral rolle for å få dette gjennomført. Ellers har hver leder vist initiativ til møter og sosialt treffpunkt utendørs i mindre grupper når retningslinjer tillot dette.

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse 2020 ble gjennomført digitalt (Forms) tilsvarende tidligere års undersøkelser i foretaket. Score var fra 1-5 hvor laveste score var 1 og beste score 5.  152 medarbeidere deltok i undersøkelsen hvor 75% ga tilbakemelding at man er godt fornøyd med den informasjonen som gis. Ansatte ble stilt et åpnet spørsmål om hva som gjorde dem stolte av å jobbe i Stavanger i byggdrift. 120 respondenter besvarte med det gode arbeidsmiljøet.

SpørsmålGjennomsnitt
Arbeidsmiljøet preges av trygghet og ærlighet. 3,77
Jeg trives og er stolt av jobben min. 4,37
Jeg har god kjennskap til mine ansvarsområder og arbeidsoppgaver. 4,43
Jeg får god oppfølging fra min leder. 3,79
Jeg opplever at min avdeling er serviceinnstilt overfor våre kunder. 4,23
Jeg opplever å få brukt mine evner i utførelsen av mitt arbeidet. 4,21
Jeg får den opplæring jeg trenger for å gjøre min jobb effektivt. 3,90
Jeg tar HMS og kvalitet på alvor, og følger de lover og regler som gjelder for mitt fag. 4,62
Jeg opplever at Ledergruppa i SBD er aktiv og synlig. 3,36
Bedriften har et godt omdømme, folk utenfor synes det er en bra bedrfit som jeg jobber i. 3,85
Tabell 11.3 Medarbeiderundersøkelse
Last ned tabelldata (Excel)

Det er utarbeidet en handlingsplan etter medarbeiderundersøkelsen hvor også ansatte deltar i gruppearbeid i forbedringsarbeidet.

Likestilling og integreringsarbeid

Den største avdelingen i foretaket er renhold som har en klar overvekt av kvinner, og innen drift og vedlikehold flest menn. Det har vist seg vanskelig å rekruttere det underrepresenterte kjønnet til avdelingene, selv om dette er et ønske for foretaket. Vi har en bevisst holdning til dette ved ansettelser, – og vi har to kvinnelige driftsoperatører (vaktmester) og en del menn i renholdsavdelingen. I kantinen og på kjøkkenet er det tilnærmet lik fordeling mellom kjønnene. I administrasjonen er fordelingen 6 kvinner og 5 menn og styret består av 2 kvinner av 5 faste medlemmer. Foretaket har et multikulturelt miljø med ansatte fra over 40 forskjellige nasjonaliteter. Det er ikke blitt rapportert noen hendelser om diskriminering av ansatte gjennom året.

Ytre Miljø

Foretaket Miljøfyrtårn sertifisert. Det er vedvarende stort fokus på kildesortering både meg eget kildesorteringsanlegg i Fabrikkveien og ute på byggeplassene. Asbest sanering utføres i samarbeid med leverandør. Det er installert to store moppevaskemaskiner hvor man har tatt i bruk fjernvarme fra Lyse AS. Dette for å minisere energiforbruket i Fabrikkveien. Oppvarming av kontorbygget skjer i størst mulig grad ved bruk av varmegjenvinner og fjernvarme. Det er også i år vært stort fokus på el.bil satsningen hvor foretaket har søkt og fått innvilget midler til dette formålet. Dette arbeidet videreføres også i 2021. Som en del av å minisere forbruket av papir gjøres det meste digitalt og kun nødvendige utskrifter foretas. Det er stort fokus på ved anbud om miljøprofilen, både hva gjelder transport og miljøvennlige produkter.

HMSK

Det er også i år vært stort fokus å HMSK på våre arbeidsteder/byggeplasser. Konsulent i samarbeid med HMS koordinator har revidert rutiner/prosedyrer og vært pådrivere for godt HMSK arbeider i alle avdelinger i foretaket. Avvikshåndtering/rapportering og internrevisjon er utført. Vi har også kartlagt og risikovurdert arbeid på tak. I samarbeid med bestiller ble det gjennomført taksikring på flere skolebygg som følge av dette. Samhandling mellom ledelse, HMS koordinator og ansatte oppleves som tilfredsstillende. Ansatte har utvist en god HMSK profil gjennom hele året. Dette viser også tilbakemeldingen i medarbeiderundersøkelsen med en score på 4,62 av 5 mulige.

IK biler

Det er i år blitt utført 2 internkontroller vedr. foretakets servicebiler. Det er leder for ansvarsområdet og tillitsvalgt som gjennomfører dette. Internkontrollen består i å sjekke at bilene har en operativ elektronisk kjørebok og at bilene brukes etter formålet. At bruken er etter formålet utføres med stikkprøvekontroll. Avvik tas fortløpende opp med ansatte som disponerer bilene.

Innkjøp/rammeavtaler

I og med kapasitetsproblemer i innkjøpsavdelingen i Stavanger kommune besluttet foretaket å inngå egne rammeavtaler på innkjøp av rørutstyr og verktøy. Dette har medført at Stavanger kommune årlig sparer ca kr. 1 million sammenlignet med innkjøpte utstyr året før. Vi etablerte en innkjøpsgruppe bestående av innkjøpskompetanse AS sammen med en av våre ledere.

Nyhetsbrev, Teamsmøter

I starten av året og frem til sommeren ble det sendt ut nyhetsbrev til alle ansatte i foretaket. Dette i tråd med foregående år. På høsten ble det besluttet i ledergruppen at man skulle starte med digitale informasjonsmøter med alle ansatte. Dette har vist seg å være en god måte å gi informasjon på, spesielt når det ikke kan avholdes fysiske møter grunnet pandemien. Alle blir invitert og det legges til rette for at ansatte kan delta. Dette vil foretaket fortsette med også i 2022.

Digitalisering

Det er i år innført digital rapportering av renholdsoppgaver og utførelse. Det er innført av bestiller systemet Famac som et FDV system hvor kvalitetssystemet Insta 800 inkluderes. Dette arbeidet er godt i gang med en ferdig utrulling sommeren 2021. Parallelt vil det også startes opp tilsvarende i driftsavdelingen. Foretakets nettside ble revidert i 2020.

Lokale lønnsforhandlinger.

Det er i år gjennomført lønnsforhandlinger i kap 5 og 3. Lønnsforhandlingen endte opp i 0,8% som førende. Foretaket videreførte i tillegg samme prioriteringer som tidligere år med harmonisering med kvinnelige ledere.

Denne harmonisering bør også prioriteres i årene fremover i tillegg til nivå 3 i renholdsavdelingen.

Innsparingstiltak

I løpet av året ble ansatte inkludert i arbeidet med HØP. Ansatte ble oppfordret til å komme med forslag til innsparingstiltak. Alle tilbakemeldingen ble premiert med et Flax-lodd i tillegg til at det ble trukket ut to gavekort. Det er laget en handlingsplan basert på tilbakemeldingene hvor enkelte oppgaver allerede er gjennomført i tillegg jobbes det videre med andre. Tilbakemeldingen fra ansatte deles inn i 11 hovedgrupper som vises nedenunder.

Figur 11.3 Forslag økonomiske innsparinger

DISPONERING AV ÅRSRESULTATET

Årsresultatet endte opp med et regnskapsmessig mindre forbruk på 22,4 mill. for 2020

Styret sier seg godt fornøyd med et regnskapsmessig mindre forbruk på kr 22,4 mill. Styret foreslår følgende disponering av regnskapsmessig mindre forbruk:

 

Til disposisjonsfond: kr. 22,4 millioner

 

Stavanger, 3. mars 2021

 

Daria Maria Szymaniuk

Styreleder

 

Jone Laursen                                     Fredrik Christensen                                             Jan Erik Søndeland

Nestleder                                                   Styremedlem                                                           Styremedlem

 

Anne Jorunn Engelsgjerd                                                                                                         Kjetil Berg

Ansattes representant                                                                                                               Daglig leder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)

11.4 Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Innledning

Stavanger Natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger Natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger Natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger Natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.

Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehalleridrettshaller og kombinert bygg.

Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring.  Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering.  Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.

I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.  Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.

Anleggsgartnergruppa var en nyetablert avdeling i 2016. Avdelingen har ansvar for private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.

Begivenheter og utfordringer i løpet av året

Fra og med 01.01.2020 ble tidligere Finnøy og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger kommune. Dette resulterte i vesentlig større arealer å drifte for Stavanger Natur- og idrettsservice KF på park- og veisiden, samt noen ekstra anlegg å drifte på idrettssiden. Den medfølgende maskin- og utstyrsparken var i dårlig stand, og avslørte omfattende behov for oppgradering/utskifting. Dette arbeidet ble påbegynt  i 2020, og vil følges opp videre i årene fremover.

NIS overtok samtidig personalansvar for 3 årsverk som tidligere var ansatt i Finnøy og Rennesøy. Disse er nå godt integrert i NIS-drift. Kommunesammenslåingen medførte også inngåelser av flere nye vedlikeholds- og beredskapskontrakter med lokale entreprenører, særlig knyttet til vinterdrift.

For øvrig krevde arbeidet knyttet til sak om mulig tilbakeføring av kommunale foretak til kommunens basisorganisasjon mye admistrativ kapasitet. Saken endte til slutt i Stavanger kommunestyre, hvor Stavanger Natur- og idrettsservice ble vedtatt tilbakeført til Stavanger kommunes basisorganisasjon.

Beredskapsarbeidet

Som trenden de siste år viser var også 2020 et år med store og små kriser.  Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier.  Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid

med både nødetater og oppdragsgivere.  Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger.  Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2020 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser.  Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2021 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.

Foretaket har hatt et bredt ansvarsområde innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:

  • Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.

Miljøfremmende tiltak

Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8.  Elektrifiseringen har fortsatt i de påfølgende årene, med henholdsvis 3 biler i 2017, 2 biler i 2018, 3 biler i 2019 og 5 biler i 2020.  Det er fortsatt ønskelig å bytte ut flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff med el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2021.

Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse.  I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs».  Dette prosjektet er videreført i 2020 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst.  Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIOkull-ovner.  Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket også kan levere til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. I 2019 har en rubbhall på 60 x 15 meter blitt satt opp på tomten, strøm er koblet opp, ladestasjon for el-biler er på plass, og arbeidsbrakker med kjøkken og toalettfasiliteter for arbeiderne er også på plass. I 2020 har vi kjøpt inn 1 stor flisehugger med tilstrekkelig kapasitet, samt 2 flisetørkecontainere. Vi har også gjennomført prøveflising inkludert kontroll av ønsket fraksjon. Testingen viser at vi er i rute. Planen er å komme i gang med storskala flisproduksjon i 2021/22.

Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2020.  Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann.  Målet om å lykkes 100% innen 2020 vurderes som oppfylt.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret bestod i 2020 av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2020. Ansattes representant var mann i 2020.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.

Hovedverneombud var i 2020 mann og verneombudene består av tre menn og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2020 fra to fagforeninger og var hhv mann og kvinne.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved

rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen.  I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.

Inkludering

Foretaket har revidert IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2020 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser.  Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2021.  NAV IA skal etter nye retningslinjer forsterke innsatsen mot bedrifter med mer enn 40 ansatte og et sykefravær over 6%. Pga. lavt sykefravær vil ikke NIS være en typisk fokusbedrift, men vi har likevel troen på at vi skal kunne videreutvikle det gode samarbeidet vi allerede har med NAV.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som i 2020 var sammensatt av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2020. Fra kommunens HMS-avdeling (BHT) møter faglig rådgiver som medlem. Det var 5 AMU-møter i 2020.

Si fra, avvik

Det er registrert totalt 67 synergiavvik i 2020 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF. Til sammenligning ble det registrert totalt 45 avviksmeldinger for 2019, og 56 avviksmeldinger for 2018.

Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.

Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).

Figur 11.4 Månedsoversikt hendelser, 2020

Økonomisk resultat 2020

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) har budsjettert med et nullresultat. Regnskapet viser et overskudd på kr 10 022 583,-, jfr tabell under:

AvdelingRegnskap 2020Budsjett 2020Avvik budsjettRegnskap 2019Årsbudsjett 2019stabskostVerksteds kostjustert for felleskost
Stab og felles25 520 32226 083 000 562 678 23 627 09224 890 000-25 520 32200
Anlegg -2 436 564-1 517 000 919 564 -3 077 284-2 677 0003 122 931 491 583 1 177 950
Haller-7 222 341-4 282 0002 940 341-2 581 182- 443 000 4 190 4740-3 031 867
Bad-9 873 304-6 680 0003 193 304-10 732 058-8 681 0004 279 4490- 5 593 855
Uteidrett-3 567 428-2 665 000 902 428 -2 588 698-1 528 0001 619 751 254 964 -1 692 713
Park-10 466 213-8 692 0001 774 213-8 984 012-7 466 0008 340 7491 312 928- 812 533
Vei -4 660 973-4 820 000- 159 027 -3 974 325-6 678 0003 966 968 624 440 - 69 565
Verksted2 683 9182 573 000- 110 918 2 465 0152 583 0000-2 683 9180
Total-10 022 583010 022 583- 5 845 452 000-10 022 583
Tabell 11.4 Nøkkeltall
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet

Resultatet er ca kr 10,0 mill. bedre enn budsjett og ca kr 4,2 mill bedre enn regnskapsresultatet i fjor.

Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.

Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Haller, bad, uteidrett, park og vei går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.

Vei og verksted har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.

Stab og felles har er et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,6 mill, av et årsbudsjett på 26,1 mill. Årsaken til budsjettavviket skyldes lavere KLP-kostnader enn budsjettert.

Mindreforbruket på Anlegg utgjør kr 0,9 mill. Grunnen til dette er et vesentlig høyere variabel-salg til kommunen enn hva som var budsjettert. Økningen på variabel-salg i forhold til 2019 er på nesten kr 3,5 mill. Årsaken til økningen skyldes både noen store oppdrag og et høyt volum av små oppdrag. Særlig høsten har vært økonomisk gunstig. Så sent som i oktober 2020 hadde avdelingen et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,3 mill.

Mindreforbruket på Haller og Bad utgjør hhv. kr 2,9 mill. og kr 3,2 mill., og skyldes flere forhold. Størsteparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på lønn. Nedstenging av haller og bad grunnet Covid19-pandemien har ført til at behovet for timelønnede, vikarer og erstatning av faste ansatte som har sluttet ikke har vært tilstede. I tillegg har foretaket hatt store ekstrainntekter på vask av ren sone for Stavanger legevakt på Forum. Det er også betydelig høyere refusjonsinntekter fra sykepenger og personer i svangerskapspermisjon enn budsjettert.

Uteidrett har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,9 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes en avtale med Idrettsavdelingen om hvordan NIS og Idrett sammen skulle bidra til å oppnå pålagt kutt i HØP 2021-24. Løsningen ble å utvide samdriftsmodellen til NIS, hvor enkeltansatte fikk ansvar for drifting av flere anlegg, med til dels større fysisk avstand mellom anleggene. Til dette ble det behov for innkjøp av 3 stk. elektriske varebiler, som kunne frakte utstyr og personell mellom anleggene. Avtalen med Idrett var at de dekte investeringskostnaden med disse varebilene mot at NIS reduserte nødvendige årsverk for å ivareta vedtatt HØP-kutt. Innkjøpet av varebilene ble utgiftsført i investeringsregnskapet, mens refusjonen fra Idrett ble inntektsført i driftsregnskapet. Dette er årsaken til mindreforbruket.

Park har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,8 mill. Dette skyldes hovedsaklig ekstrabestillinger utover fast driftsavtale på lekeplasser, grøntanlegg langs vei samt parkarbeid ved bofellesskap og omsorgsboliger. Det er også betydelige høyere refusjonsinntekter fra sykepenger enn budsjettert.

Vei har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill., av et bruttobudsjett på kr 37,4 mill. Dette utgjør et ubetydelig avvik på ca 0,4 %.

Verksted har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,1 mill. Dette skyldes høyere forbruk av diverse arbeidsmateriell enn hva som er budsjettert. Det har vært stor aktivitet på verkstedet i 2020, noe vi er godt fornøyd med. Alternativet hadde vært kostbare reparasjoner hos eksterne leverandører. Merforbruket er dermed helt uproblematisk.

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.

Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2020 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,1 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,6 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).

Regnskapsår2020201920182017
Resultatregnskap:    
Driftsinntekter: 204 104 190 271  181 732 160 002
Brutto driftsresultat: 14 334 10 317  6 399 1 834
Netto driftsresultat: 17 614 13 332  8 989 4 791
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk10 022 5 845  2 092 4 791
Balanse:    
Omløpsmidler: 63 463 51 816  43 548 45 230
Anleggsmidler: 265 632 247 146  229 265 211 079
Sum eiendeler 329 095 298 962  272 814 256 309
Kortsiktig gjeld: 29 980 28 356  25 934 29 707
Langsiktig gjeld: 225 532 229 452  213 246 205 931
Egenkapital: 73 582 41 154  33 634 20 671
Sum egenkapital og gjeld 329 095 298 962  272 814 256 309
Tabell 11.5 Nøkkeltall
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 73,3 mill. pr 31.12.2020. Dette er en forbedring på ca kr 32,0 mill i forhold til 2019. Endringene skyldes overskuddet i 2020 på kr 10,0 mill., samt endringer i kapitalkontoen (endring pensjonsforpliktelser, avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 22,0 mill.

INNTEKTERRegnskap 2020Regnskap 2019Budsjett 2020Budsjettavvik 2020
Salg til kommune/foretak fast - 123 209 606 - 116 037 514 - 123 972 000 - 762 394
Salg til kommune/foretak variabelt - 54 481 769 - 48 600 961 - 49 420 000 5 061 769
Moms - 12 011 858 - 10 464 968 - 9 764 000 2 247 858
Salg av varer og tjenester - 10 135 614 - 10 439 180 - 9 234 000 901 614
Bruk av fjorårets mindreforbruk- 5 845 452 - 2 091 968 - 5 845 000 452
Avskrivninger - 5 558 721 - 5 095 705 - 4 950 000 608 721
Refusjon sykepenger - 2 493 107 - 3 217 751 - 1 161 000 1 332 107
Internsalg- 1 225 000 - 1 653 000 - 1 635 000 - 410 000
Tilskudd og refusjoner - 1 193 910 - 1 195 993 - 1 000 000 193 910
Refusjon svangerskapspermisjon - 577 947 - 349 212 0 577 947
Rente og finansinntekter - 342 365 - 401 962 - 210 000 132 365
Sum inntekter- 217 075 349 - 199 548 214 - 207 191 000 9 884 349
UTGIFTERRegnskap 2020Regnskap 2019Budsjett 2020Budsjettavvik 2020
Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. 98 730 464 90 757 345 102 626 000 3 895 536
Viderefakturering 32 810 652 28 205 303 28 944 000 - 3 866 652
Lønn variabel 11 740 964 14 574 675 14 505 000 2 764 036
Moms 12 011 858 10 464 968 9 764 000 - 2 247 858
Transport, biler og maskiner 10 996 031 9 650 139 10 207 000 - 789 031
Egenfinansiering av investeringer 7 591 795 7 486 327 7 600 000 8 205
AFP og reguleringspremie KLP 3 670 540 6 563 099 5 156 000 1 485 460
Avskrivninger 5 558 721 5 095 705 4 950 000 - 608 721
Bygningsutgifter 2 853 976 3 679 464 3 740 000 886 024
Diverse materiell, varer og tjenester 2 741 505 3 737 927 2 238 000 - 503 505
Regnskap og kontorutgifter 3 018 598 2 590 330 2 639 000 - 379 598
Arbeidsmateriell 3 303 878 2 358 796 2 897 000 - 406 878
Avdrag 2 355 000 2 208 787 2 200 000 - 155 000
Avsetning disposisjonsfond 5 845 452 2 091 968 5 845 000 - 452
Internkjøp 1 225 000 1 653 000 1 172 000 - 53 000
Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter 1 342 926 1 226 883 1 425 000 82 074
Reise, kurs og møteutgifter 458 639 639 107 656 000 197 361
Velferdstiltak 324 940 304 418 257 000 - 67 940
Kjøp og overføring til kommunen 292 308 269 401 220 000 - 72 308
Vask og renhold 179 519 145 120 150 000 - 29 519
Sum utgifter 207 052 766 193 702 762 207 191 000 138 234
Resultat- 10 022 583 - 5 845 452 0 10 022 583
Tabell 11.6 Inntekter og utgifter
Last ned tabelldata (Excel)

Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 53% av kostnadene i foretaket er lønns- og pensjonsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.

Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt overtagelsen av ansatte i tidligere Finnøy- og Rennes kommune, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig et lavere lønnsoppgjør enn budsjettert grunnet Covid19, samt tilsvarende lavere pensjonsutgifter. I tillegg er variabel lønn kraftig redusert siden i fjor. Variabel lønn er i enda større grad enn fast lønn påvirket av Covid19, da behovet for ekstravakter i store deler av året var fraværende ettersom haller og bad var nedstengt.

Omsetningen viser en økning i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med ekstraoppdrag ifm. Covid19, samt flere utrykninger knyttet til vinterdrift enn fjoråret. I tillegg er det slik at en del av grøntvedlikeholdet på Finnøy/Rennesøy som før ble utført av eksterne, nå løses av NIS-personale etter medgått tid.

Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg på Finnøy/Rennesøy. Salg til eksterne kunder er omtrent på samme nivå som fjorårets, og ca 9% bedre enn budsjettert. Det har i 2020 vært et større volum av mindre oppdrag enn tidligere år. Det kan se ut til at mindre muligheter til reiser og opplevelser grunnet Covid19 har økt interessen for å ruste opp hager og utemiljøer for privatpersoner.

Foretaket betalte i 2020 kr 2,6 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån, i tillegg til at foretaket ikke tok opp nye lån. Årets investeringer ble finansiert ved overskudd i drift. Dette tydeliggjør foretakets strategi om i størst mulig grad å egenfinansiere investeringer ved hjelp av kostnadseffektiv drift. Alternativet har vært at økende gjeldsforpliktelser etter hvert ville gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.

På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige bil- og maskinparken har blitt gammel og slitt. I tillegg er det slik at utstyrs- og maskinparken vi overtok fra tidligere Finnøy- og Rennesøy kommune var i svært dårlig stand. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil det noen år være behov for et økt investeringsbudsjett.

Disponering av overskudd

Ettersom foretaket ble vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon fra og med 2021, foreslår vi at videre behandling knyttet til disponering av overskudd blir ivaretatt av kommunedirektøren.

Medarbeidertilfredshet:

Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god.  De ansatte svarte på en  medarbeiderundersøkelse i regi av KS januar 2019. Dette er de ferskeste dataene vi har på dette området. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført som en

10-faktors-undersøkelse, hvor 10 temaer ble gjennomgått. Svaralternativene ble rangert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 var svært dårlig, og 5 var svært godt. Snittet i foretaket på de 10 temaene er 4,22, som oppfattes som bra. Dette er også omtrent identisk med landsgjennomsnittet på 4,25. Tabellen under viser temaene som var berørt, samt snittverdi for foretaket og landet:

For øvrig kan nevnes at foretaket har et velfungerende verneapparat. Verneapparatet er dedikerte medarbeidere som tar sikkerhet på alvor, og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen. Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte. Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».

Sykefravær

Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er lavt også i 2020, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. AMU, styret og ledelsen vedtok å endre måltallet fra 6,0 til 5,5%. 2020 viser at det var riktig og målet er innen rekkevidde:

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvTotalt
2018 i % 5,7 3,8 4,6 7,2 5,2
2019 i % 6,4 5,4 5,6 6,4 5,9
2020 i % 7,4 5,5 4,6 5,3 5,7
Tabell 11.7 Sykefravær
Last ned tabelldata (Excel)

Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2020, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.

Brukertilfredshet:

Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser for områder som vedrører foretaket i 2020, men vi henviser gjerne til Årsberetning for 2018, hvor brukerundersøkelser for idrettsanlegg og parkanlegg ble gjennomført. For idrettsanleggene svarte både brukere og trenere på undersøkelsene, og for parkanleggene ble både destinasjonsparker og nabolagsparker gjenstand for brukerundersøkelser. Med unntak av toalettfasiliteter i parkanleggene, var samtlige forhold besvart fra snittkarakter god til svært god. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at dette inntrykket er endret.

Framtidsutsikter

Stavanger Natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap.  Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket. Når foretaket nå er tilbakeført til BMU i Stavanger kommune har kommunedirektøren gode muligheter til å legge til rette for økt samhandling og enda bedre utnyttelse av ressursene innenfor våre ansvarsområder. Både kommunedirektøren og kommunestyret kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 forventes videreført i 2021 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere.  Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling.  Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde.  Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og samhandling med basisvirksomhetene i BMU.  Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.

Akademiet ble grunnlagt desember 2019 med formål om å løfte frem enhver ansatt som selv ønsker utvikling innenfor eget arbeidsfelt og ansvarsområde. Det er i 2020 arbeidet med formål og visjon for Akademiet og system for oppfølging er satt i drift, Evry kompetanse. Den nye arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune viser flere sammenfallende verdier som i Akademiet og prosjektet forventes videreført også inn i Nye BMU.

Help desk ble i 2020 satt i system og vil være et viktig verktøy også i fremtiden for å ivareta henvendelser fra aktuelle omgivelser. Arbeidet med å implementere aktuelle virksomheter i basis kan med fordel være en del av tilbakeføringsprosessen. Help desk vil være sentral og tilgjengelig enhet for både interne og eksterne henvendelser. De aktuelle fagområder i BMU er tydelige og sterke, men samtidig går de ofte inn i hverandre. Det er til tider vanskelig å plassere henvendelser til rett sted og ikke minst utfordrende å gi tilbakemelding til rett tid.

Både Akademiet og Help desk er produkter av ledelsen og ansattes verdier i foretaket. Styrken i prosjektene er at de ikke krever ytterligere ressurser, men frigjør ressurser ved å koordinere den interne samhandlingen mellom avdelinger i NIS og i fremtiden også mellom seksjoner i Nye BMU. Den nye arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune vil for alle virksomheter bety krav om endring og utvikling i større grad enn før. I tillegg har kommunestyret vedtatt å videreføre sentrale læringspunkt fra foretak til basis.

Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med.  Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.

Ved å beholde økte investeringsrammer kan foretaket ytterligere styrke maskin- og utstyrsparken som fortsatt preges av forfall og brekkasje.  En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden. Nå som NIS er vedtatt tilbakeført kan organisasjonen endelig få arbeidsro og forutsigbarhet til å videreutvikle både prosjekt og ansatte. Både politikere og kommunedirektøren bør etter vårt syn ha høye ambisjoner til Nye BMU.

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2020 vært holdt 6 styremøter og styret har hatt 36 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.

Styrets oppsummering

Styret vurderer foretakets arbeid i 2020 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet.
Som mange virksomheter og bedrifter i Rogaland ble foretaket i 2020 satt på prøve av flere årsaker. For det første måtte organisasjonen tilpasse seg endrede driftsvilkår på grunn av den inngripende pandemien Covid 19. Videre har NIS bidratt i utredninger og evaluering av foretakssaken, en politisk styrt prosess, og samtidig holde hele organisasjonen informert og inkludert. Sist kan nevnes forberedelser til strammere budsjetter i forbindelse med
HØP 2021 – 2024.

Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Til styrets tilfredshet leverer NIS tidenes resultat både hva gjelder økonomi, HMS og oppdragsutførelse.

Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere.  Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.

Takk til alle ansatte i Stavanger Natur- og idrettsservice KF.  Styret ønsker foretaket lykke til under ledelse av kommunedirektøren i Stavanger kommune.

 

Stavanger, 09. mars 2021

 

Bjarne Kvadsheim

Styreleder

 

Sissel Beate Fuglestad                       Line Møllerop                                    Jan Erik Søndeland

Nestleder                                            Styremedlem                                      Styremedlem

 

Eivind Helle                                        Kurt Idland

Ansatt representant                            Daglig leder

 

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)

11.5 Stavanger utvikling KF

1. FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger utvikling KF (SU) skal være et strategisk og effektivt verktøy for å realisere kommunens bolig- og utbyggingspolitikk. Foretaket ble vedtatt etablert fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Stavanger utvikling KF`s kjerneoppgaver er å – utvikle kommunens utbyggingsområder, strategiske byutviklingsprosjekt og andre utviklingseiendommer – tilrettelegge for overordnet infrastruktur i utbyggingsområder – skaffe eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov.
Til grunn for foretaket virksomhet ligger kommunens bolig- og utbyggingspolitikk som fremkommer i kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner mm.

Foretakets virksomhet skal primært utøves i Stavanger med utgangspunkt i foretakets eiendomsportefølje. Stavanger utvikling KF kan også eie og erverve eiendommer og inngå samarbeidsprosjekter i andre kommuner, så sant dette kan bidra til regional tilrettelegging av ønsket byutvikling. Foretakets kan danne datterselskap når dette er hensiktsmessig.

Foretaket skal være selvfinansierende i den forstand at det ikke ytes årlig driftstilskudd fra kommunen.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger utvikling KF, vedtatt av bystyret 9.mai 2016:

  • Foretaket skal være kommunens viktigste verktøy for å nå mål om boligproduksjon -ledende og fremtidsrettet
  • Foretaket skal være pådriver for utvikling av strategiske byutviklingsprosjekter – en aktiv aktør – der det er formålstjenlig
  • Foretaket skal være en kostnadseffektiv og leveringsdyktig aktør, av eiendommer til kommunale og offentlige utbyggingsbehov
  • Foretaket skal ha en sentral posisjon i forhold til eksterne/private aktører – strategisk og operativt – både innenfor bolig- og næringsutvikling
  • Til enhver tid arbeide for å optimalisere verdiene av eiendommene i forhold til marked
  • Foretaket skal gjøres i stand til å foreta strategisk oppkjøp
  • Virksomheten skal være selvfinansierende
  • Foretakets handlinger og disposisjoner skal preges av langsiktighet og mål om begrenset risiko
  • Foretrukken arbeidsgiver

Visjon – Vi skaper en attraktiv by
Verdier – Handlekraft, ansvarlig og modig

Det er utarbeidet et sett av langsiktige mål for 2025 som underbygger overnevnte strategiske mål (ambisjoner). I tillegg settes det årlige mål.

2. STYRET OG ADMINISTRASJON

Kommunestyret i Stavanger oppnevnte i 2019 styre- og varamedlemmer til kommunale foretak for perioden 2019-2023. Fra 01.01.2020 består styret i Stavanger utvikling KF av sju medlemmer – fem folkevalgte, en ekstern og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fem menn og to kvinner. Styremedlemmene har personlige varamedlemmer. Styret har utarbeidet styreinstruks.

Det er i 2020 avholdt 8 styremøter.

Foretaket har 11 årsverk som består av 3 kvinner og 8 menn. I tillegg kommer sentrale økonomiske- og administrative tjenester som deles med Stavanger boligbygg KF, der vår andel utgjør 0,9 årsverk. Utover dette er det inngått egne tjenesteavtaler med støttefunksjoner i Stavanger kommune.

SU er lokalisert i leide lokaler i Stavanger sentrum – Bergelandsgaten 30.

3. ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Vedtatt arbeidsgiverstrategi til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.

Foretaket legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

SU er opptatt av å opprettholde og videreutvikle et høyt faglig nivå. På bakgrunn av dette er det avholdt flere seminar og prosjektmøter der tverrfaglig satsing og utvikling ble berørt.
I tillegg til kompetanseheving bidrar dette også til bedre felles forståelse av oppgaver som foretaket står overfor, samt bedre samhandling.

Det er gjennomført medarbeidersamtaler med fokus på kompetanseutvikling.

Styret anser arbeidsmiljøet som godt.

I 2020 har en registrert et sykefravær på 1,7 %, som er en økning på 1 % sammenlignet med året før. Noe av sykefraværet er arbeidsrelatert.  Det er gjennomført tiltak for å svare ut dette.

SU har avtale med Bedriftshelsetjenesten om leveranse av bedriftshelsetjenester.

Det er utnevnt både verneombud og brannvernleder. Det er i 2020 gjennomført vernerunde, spesifikt rettet mot fysisk tilrettelegging av arbeidsmiljø i forbindelse med koronasituasjon. Stavanger utvikling følger kommunens råd og retningslinjer i den anledning. Dette innbefatter blant annet utstrakt bruk av hjemmekontor i tiden etter mars 2020. 2 personer har vært i 10 dagers karantene i forbindelse med nærhet til smittet person i arbeidssammenheng.

Styret godkjente ny Håndbok internkontroll HMS i desember 2020.

Dagens virksomhet gir ingen negativ påvirkning av ytre miljø. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø ved fremtidige prosjekter.

4. AKTIVITET 2020

I 2020 følger vi opp noen av hovedprosjektene våre fra tidligere år og disse krever fortsatt betydelige ressurser fra foretaket.
Disse er – Jåttåvågen 2, nå Hinna Park 2.o (detaljregulering 1. byggetrinn, planlegging av overordnet infrastruktur, selskapsdrift), Nytorget (mulighetsstudier), Teknikken (riving av bygg, programmering og arbeid med konkurransegrunnlag boligprosjekt Teknikken Sør), 3 eiendommer ved Lagårdsveien (konsepter, reguleringsplan), Østre Havn (planprogram, samarbeid SRH IKS om videre utvikling av havneområder), Madla Revheim (forberedelse oppstart prosjektering, grunnlag for  utbyggingsavtaler) , Sandvikveien (forhandlinger om bygging av undergang, prosjektering), Atlanteren (anbudsgrunnlag 1. byggetrinn og avtaler Østerhus AS) og Ullandhaug (eiendomsutvikling, samarbeid RFK, evt. lokalisering av ny legevakt).

Flere store utbyggingsområder (Madla Revheim, Jåttåvågen 2 og Atlanteren) er nå i tidligfase for gjennomføring – der SU har ansvar for overordnet infrastruktur. Dette har medført en dreining av ressursinnsats/kompetansebehov.

I 2020 er det fremforhandlet en samarbeidsavtale om utvikling av eiendom på Forum med Coop Norge Eiendom AS/Madla Handelslag AS.

Foruten nevnte utviklingsarbeid, har SU også et ansvar for forvaltning av et større antall eiendommer med tilhørende bygningsmasse. I dette ser vi behovet for å gå til anskaffelse av system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Samarbeid med BMU Byggforvaltning vurderes.

Alle eiendommer er gjennomgått med den hensikt å avklare hvilke eiendommer som anses å ha utviklingspotensialer og hvilke som kan/bør avhendes.

SU er i 2020 fått overført noen utviklingseiendommer fra Finnøy og Rennesøy kommuner. SU er koblet på utviklingsarbeid av Vikevåg sentrum.

Stavanger utvikling har i 2020 fulgt opp initiativet med å styrke det boligpolitiske samarbeidet og dermed sikre en mer helhetlig og koordinert boligpolitikk på tvers av sektorene og avdelingene i kommunen, inkludert Stavanger boligbygg KF. Dette vil i hovedsak skje gjennom foretakets prioriterte prosjekter med vesentlig innslag av bolig (bl.a. Teknikken Sør, Bekkefaret, Jåttåvågen mv).
I tillegg har foretaket bidratt aktivt inn i arbeid med kommuneplanen og også inn i nasjonale nettverk, bl.a. KS sitt arbeid for en mer helhetlig kommunal boligpolitikk. Tiltaket er forankret i foretakets formål å være et effektivt verktøy for å gjennomføre kommunens boligpolitikk, bl.a. gjennom å bidra i tilrettelegging for boligutbygging og også for at denne er nyskapende og bærekraftig.

SU har i 2020 etter vår vurdering forsterket sin posisjon i markedet som en aktiv aktør og tilrettelegger for utbygging i Stavanger.

 Selskaper

Stavanger utvikling KF er i dag eier/medeier i følgende selskaper:

  • Jåttåvågen2 AS (100%)
  • Jåttåvågen2 Utvikling AS (50% gjennom Jåttåvågen2 AS)
  • Stokkavik AS (8%)

Område- og eiendomsutvikling

Jåttåvågen2 – Arealene ble i 2020 overdratt fra vårt eiendomsselskap Jåttåvågen2 AS til Jåttåvågen2 Utvikling AS i tråd med avtaler inngått i desember 2019. Stavanger utvikling, gjennom Jåttåvågen2 AS eier 50 % av Jåttåvågen2 utvikling AS. Den resterende 50 % andel eies av H2O Eiendom AS, som igjen er eid av OBOS (50 %), Camar Eiendom AS (25 %) og Entra ASA (25 %). Det er nå Jåttåvågen2 Utvikling AS som videreutvikler byggeområdene i Jåttåvågen. Hele planen har et utbyggingspotensiale for bolig/næring på 205.000 m2 BRA, som tilsvarer ca. 1500 boliger og 6000 arbeidsplasser. SU er representert i styret i JV2 Utvikling AS tilsvarende eierposisjon.

I 2020 har Jåttåvågen2 Utvikling AS gjennomført et parallelloppdrag som grunnlag for første detaljreguleringsplan. Dette første byggetrinnet omfatter arealene fra og med skråtårnet og østover mot fjorden. Dette utgjør til sammen ca. 250 boliger, ca. 5.000 kvm næringsareal samt store offentlige friområder som torg, Nautholmen, sjøpromenaden og sjøarealer.

Stavanger utvikling har ansvar for å bygge den overordnede offentlige infrastrukturen, noe som innebærer en betydelig forpliktelse. Utbygging av infrastrukturen er tilpasset utviklingen av området. Infrastrukturen skal finansieres med kostnadsbidrag fra utbygger, men innbetalinger ligger noe frem i tid. Det pågår allerede prosjektering og utbygging av teknisk infrastruktur i deler av området i dag.

Atlanteren – totalt ca. 880 boliger, derav ca. 450 boliger som tilligger SU. Det er inngått avtale om utbygging av området med Østerhus AS. SU har i henhold til avtale prosjektert første etappe av overordnet infrastruktur for planområdet. Opparbeidelse igangsettes våren 2021.

Nytorget – I 2020 har foretaket ferdigstilt mulighetsstudier for kommunen sine utviklingseiendommer C11 og BS1 med den hensikt å bearbeide vinnerforslaget og for å undersøke mulighetene for lokalisering av Ungdom og Fritid med Metropolis for BS1.  Oppstart av regulering av C11 er noe forsinket   Dette skyldes ytterlige utredningsbehov fra Entra sin side ifm. at en er enig om å delta i konkurranse om lokalisering av Mediebyen Stavanger med utviklingsprosjektet C11 på Nytorget. Utvikling og rehabilitering av Jugendmuren har ikke blitt prioritert ifb. Covid19 situasjonen.

Sentrallagertomt Forus – Arbeidet ifm. Sentrallagertomt har ikke blitt prioritert i 2020. Forus Lab (lokalisert i tidligere brannstasjon), en møteplass for innovasjon, leies ut til Creator Makerspace som tilrettelegger for aktiviteter og arrangementer i lokalene. SU har arbeidet med relokalisering av VA- verket, der det arbeides med lokalisering til nybygg på Åsen (tidligere Ungdommens motorsportsenter). Når det gjelder videre utviklingsarbeid av sentrallagertomten avventes det ferdigstillelse av Interkommunal kommunedelplan for Forus.

Teknikkentomten – Riving av eksisterende bygg ble igangsatt høsten 2020 og ferdigstilles mars 2021. Detaljregulering av nordre del av eiendommen til en 10 avd. kommunal barnehage ble ferdigstilt i 2020. Utarbeidelse av grunnlag for prosjektkonkurranse for et pilotprosjekt for sosiale bærekraftige boliger er igangsatt i samarbeid med Helse og velferd og Stavanger boligbygg, Husbanken og private boligutbyggere. Her er mål om en god beboermiks; familier, seniorer, førstegangsetablerere, økonomisk vanskeligstilte og utviklingshemmede, samt om møteplasser og felleskap.

Lagårdsveien – SU har jobbet aktivt med våre tre eiendommer i Lagårdsveien innenfor rammene i vedtatt KDP-Sentrum. Arbeidet i 2020 har hovedsakelig hatt fokus på å optimalisere rammevilkår for utvikling, og tilrettelegge for mulige interessenter til tomtene som er avsatt til utvikling.

Bekkefaret – SU sine eiendommer omfattes av pågående områderegulering for Bekkefaret. Det er etablert samhandling mellom områdeplanen og det utviklingsarbeidet SU skal gjøre, slik at våre aksjoner er koordinert med planen mtp , grensesnitt og fremdrift. Det er avklart med BSP at SU sin mulighetsstudie tar for seg hele planområdet. Det er utført en egnethetsstudie for eksisterende boligblokk på vegne av Stavanger boligbygg KF. Spørsmålet om å rive eller bevare er en viktig premissgiver for utviklingen av SU sine eiendommer. Studien vil foreligge som beslutningsunderlag 1.kv. 2021.

Ullandhaug/sykehusområde – SU er grunneier til noen mindre teiger i området. I tillegg er Stavanger kommune deleier (15 %) i de eiendommer som Rogaland fylkeskommune besitter. Foretaket er gitt i oppdrag å representere Stavanger kommune som grunneier på området. Det er et formalisert samarbeid med RFK om strategisk prioritering av områder eid i fellesskap og eventuell byggemodning av disse.

Østre Havn – Foretaket har jobbet aktivt sammen med Stavangerregionen havn IKS om tidligfaseutvikling av byutviklingsområdene i Østre Havn. Dette omfatter blant annet deltagelse i arbeidet med planprogram i regi av planavdelingen i Stavanger kommune. Engasjementet er med bakgrunn i inngått samarbeidsavtale om utvikling av havneområder i Østre Havn.

Infrastruktur

Madla Revheim – Stavanger utvikling inngikk høsten 2019 en intensjonsavtale med Hafrsby AS, Masiv og Coop om finansiering og bygging av overordnet infrastruktur for planområdet.  Avtalen gir rammer og grunnlag for formelle utbyggingsavtaler. I november 2020 vedtok kommunestyret å fremforhandle utbyggingsavtaler basert på denne avtalen.. Totalt utgjør kostnader til overordnet infrastruktur i størrelsesorden kr. 1 mrd. som adresseres til utbyggere i området. Foretaket har i dag en mindre eiendom som vil kunne gi ca. 200 boenheter.  Det er regulert inn et omfattende offentlig program som foretaket på sikt skal utvikle/byggemodne.

Hillevåg og Paradis – SU har en koordinerende rolle for å gjennomføre sentrale deler av overordnet infrastruktur i området. Det er inngått utbyggingsavtaler om bygging av undergangen i Sandvikveien med tilhørende vegomlegginger. SU har til hensikt å erverve Essotomten (Bane Nor Eiendom) som er regulert til friområde, men vil avvente videre forhandlinger med grunneier inntil ny områdeplan for Hillevåg er vedtatt. SU har intensjon om å forskottere nødvendige investeringer til infrastruktur, mot anleggsbidrag fra utbyggere.

Sikre offentlige behov

Ny legevakt – Stavanger utvikling har bidratt inn i prosjektgruppen for mulighetsstudie for ny legevakt. I 2020 har foretaket utredet aktuelle tomtealternativer i nærheten av det nye sykehuset på Ullandhaug samt et alternativ innenfor eksisterende sykehusområde. Dette er samordnet med By- og samfunnsplanlegging.

Ny rettsbygning – Stavanger utvikling har frem til juni 2020 hatt en sentral rolle for å fremforhandle avtale om etablering av ny rettsbygning på Bekhuskaien. Statsbygg valgte da å avslutte videre arbeid med dette alternativet i påvente av kommende utredning om fremtidig organisering av domstolene i Norge. Arbeidet ble gjort i nært samarbeid med Stavangerregionen Havn IKS.

Salg og kjøp av eiendom

I 2020 var det forutsatt salg av en eiendom på Åsen ifm. relokalisering av VA som er lokalisert på Forus i dag.  Stavanger kommune ved BMU valgte å avvente beslutning om ny lokalisering – salg ble derfor satt på vent. SU har i 2020 kjøpt nødvendige tilleggsarealer for ny brannstasjon i Lervig og Sandvikveien 8 (Racineiendommen) til fremtidig offentlige program i Hillevåg bydel.

Sistnevnte eiendom overtas i 2021, derfor blir kjøpet utgiftsført i regnskapsåret 2021.
I tillegg ble det foretatt et strategisk kjøp av eiendommen i Ryfylkegata 67 i Lervig.

Videre har Stavanger utvikling inngått opsjonsavtale for eiendommen 17/1712 ved “Rumag” til Norgesgruppen. Likeså inngått en samarbeidsavtale for utvikling av Multibygget på Stavanger Forum med Coop Norge Eiendom AS og Madla Handelslag AS.

Tomtereserve per 31.12.2020

I de utbyggingsområder der SU har eierposisjon, ligger det en samlet tomtereserve avsatt til utbygging i størrelsesorden 600 daa. Her inngår blant annet Jåttåvågen2 (137 daa), Madla Revheim
(86 daa til bolig, næring og offentlig formål, Atlanteren (81 daa), Vassøy (30 daa), Jåttå Nord (17 daa), Husabørryggen Sør (16 daa), Dusavik (1,5 daa), Hillevåg (5 daa), Lagårdsveien (13 daa), Nytorget (3 daa), Sentrallagertomt Forus (45 daa).

I tillegg besitter SU en rekke enkelteiendommer som totalt utgjør ca. 200 daa byggeområder.

Grad av tilrettelegging for boligproduksjon

SU har et langsiktig mål for 2025 knyttet til boligproduksjon – Være involvert i 30 % av ferdigstilte boliger (del av produksjon) – gjennom salg, samarbeid prosjekt andre utbyggere, tilrettelegge infrastruktur, mm

I de områder SU er involvert i – primært gjennom samarbeid med ulike utbyggere – ligger det i størrelsesorden et potensiale på 9 000 boliger. I disse utbyggingsområdene besitter SU arealer tilsvarende 1 500 boliger. Her inngår foretakets «andel» i Jåttåvågen2 Utvikling AS.

Markedsutvikling

I Forretningsplan for Stavanger utvikling (2017) ble eiendomsmarkedet analysert. Her kom det klart frem at i dagens marked (også 2020) vil det være fornuftig å erverve tomter til fremtidig bruk. Særlig pekes det på å dra nytte av kjøpers marked for næringseiendommer gjennom langsiktige strategiske kjøp. Et lavt rentenivå bidrar til at attraktive eiendommer med sikre og langsiktige leieavtaler prises høyt, men at det fortsatt er kjøpers marked for utviklingseiendommer i utkanten av sentrumsområdet. Det har i 2020 blitt en betydelig økning i ledigheten i Stavanger sentrum, der det antas at det er 40 000 – 50 000 m2 ledig kontorareal, som i hovedsak skyldes flere større flyttinger internt i sentrum og tilførsel av flere større prosjekt til markedet. På tross av dette har leieprisene holdt seg stabile. Stavanger Utvikling tror at med et tilbud av større kontorarealer i sentrum er det flere aktører som vil søke til sentrum fremover og at den relativt høye kontorledigheten man ser i dag vil absorberes.

Stavanger utvikling vurderer fortløpende strategiske kjøp for å sikre en robust eiendomsportefølje for offentlige program i bydelene.

Boligmarkedet anses å være balansert ved at utbudet er godt, og prisene holdes noenlunde i balanse.  Dette tilsier at det er lettere for SU å få hånd om arealer til en fornuftig pris sammenlignet med tidligere år. Derimot har markedet vist seg å være svakt mht salg, noe som vil kunne bety mye for når SU legger våre delfelt ut for salg, eks. Atlanteren.

Stavanger utvikling følger kontinuerlig med i eiendomsmarkedet gjennom hele året.

Fremtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune

I 2020 er det lagt ned et betydelig arbeid fra foretakets side knyttet til kommunestyrets vedtak om utredning av framtidig organisering av kommunale foretak. Stavanger utvikling har vært tungt involvert i prosessen frem til kommunestyrets vedtak i desember 2020 – der det ble vedtatt å videreføre Stavanger utvikling KF som kommunalt foretak. I tillegg ble det vedtatt at de forretningsmessige oppgaver i Stavanger Boligbygg KF overføres til SU. Dette arbeidet følges opp og fullføres ila Q1 2021. Det ligger også til vedtaket at det skal kjøres en prosess mht avklaring av grensesnitt/samhandling med basis og videre revisjon av foretakets eierstrategi, vedtekter, fullmakter med mer.

5. MÅLOPPNÅELSE

Styret i Stavanger utvikling KF behandlet i styremøte den 22.01.2021 en sak om måloppnåelse 2020. Årlige mål underbygger langsiktige mål 2025, som igjen er basert på bystyrets forventninger gjennom strategiske mål (jfr. Eierstrategi mai 2016)

Målene for 2020 viser en stor bredde i oppgavene og høye ambisjoner for å nå disse. Disse er gruppert som vist under.

Mål knyttet til plan og utviklingsarbeid rettes mot foretakets formål og oppgaver
Daglig leder er tilfreds med måloppnåelse på dette punkt – tatt i betraktning av følgende merknader. Oppgaver er ofte komplekse, mange aktører, langsiktige prosesser, og til dels beslutninger utenfor vår styring som virker på resultat. Vi sitter med et ansvar – men uten styring på vesentlige punkt.
Flere av oppgavene var også i prosess før foretaket ble etablert og dermed gitt en visse føring på vårt oppfølgende arbeid.
For øvrig vil vi bemerke at de arbeider som knyttes til flere av målene er i prosess med planlagt aktivitet. Dette indikerer at vi er på rett vei. En viktig årsak til manglende måloppnåelse er knyttet til vår kapasitet ift. ønsket produksjon/forventninger og manglende beslutninger/prosesser utover vår styringsmulighet. I tillegg må det sies at også vårt arbeid er påvirket av den situasjon alle står i – korona. Dette har preget fremdriften av prosjektene i 2020 – dette er ikke bare et forhold som angår bare SU men alle aktører som knyttets opp mot vårt arbeid.

Mål knyttet til drift, samarbeid og økonomi

Målene har en noe bedre måloppnåelse enn i 2019. Men her gjenstår et betydelig arbeid knyttet til eiendomsforvaltning og utvikling av ulike verktøy for vår virksomhet. Det har gjerne blitt slik at denne type arbeid blir satt noe til side når det er tilvarende stor aktivist på plan- og utviklingsarbeid.

Mål knyttet til SU som arbeidsgiver – organisasjon, personal, HMS
Konkrete mål som delvis er oppnådd. Disse lider også delvis av mangel på kapasitet/prioritering. I tillegg har vi måttet bruke forholdvis store ressurser ifm. fremtidig organisering av KF, noe som ikke var tiltenkt ved inngangen til 2020.

Oppsummert
Restriksjoner knyttet til korona har påvirket samhandling, fremdrift og beslutninger negativt innenfor overnevnte målområder. Daglig leder er på tross av det fornøyd med det som er utrettet i 2020.
En stor del av de oppgaver som vi ikke greide å levere på, videreføres til 2021 i den forståelse at de fortsatt er aktuelle og at de er i planlagt positiv prosess.

Vi må ha høye ambisjoner for å svare på kommunestyrets bestilling gitt i vår eierstrategi og det økonomiske handlingsrom vi er gitt. Vi må videre være mere tydelig på prioriteringer av oppgaver og hvordan vi løser disse (ressursbruk, arbeide smartere, samarbeid andre kommunale enheter, detaljeringsgrad, hva er godt nok). Utover dette vil daglig leder henvise til det arbeidet som skal gjøres i 2021 ift. revidert eierstrategi, vedtekter og fullmakter. I den sammenheng må en ha fokus på å balansere eiers ambisjoner opp mot de rammer som gis, og at dette er basert på erfaringer fra snart 5 års virke i Stavanger utvikling KF.

6. ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

Årsregnskapet for Stavanger utvikling KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0, etter at der er disponert kr 11,3 mill. fra egenkapital.

Stavanger utvikling KF har tidligere etablert et datterselskap (Jåttåvåen2 AS) som igjen er eier av 50% av selskapet Jåttåvågen2 utvikling AS for utvikling av tomteområder i Jåttåvågen.

Årsregnskapet for Jåttåvågen 2 AS sluttbehandles i generalforsamling den 12.03.2021. Selskapet hadde et underskudd på kr 6,9 mill. og det innstilles at selskapets underskudd dekkes av innbetalt overkurs. Kommuneloven har i dag ingen krav om konsernregnskap slik at foretakets offisielle regnskap dermed ikke viser konsernets fulle virksomhet.

LinjeSærbudsjett Stavanger utvikling KFRegnskap 2020Justert budsjett 2020Avvik
1Sum driftsinntekter 9 952 15 700 - 5 748
2Sum driftskostnader 19 248 25 400 6 152
3Driftsresultat- 9 296 - 9 700 404
4Sum finanstransaksjoner- 2 036 - 2 500 464
5Ordinært resultat- 11 332 - 12 200 868
6Overført fra annen egenkapital 11 332 12 200 868
7Årsresultat00-
Tabell 11.8 Særbudsjett Stavanger utvikling KF. Tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Foretakets driftsinntekter i 2020 var på kr 10 mill. (linje 1 i tabell over). Inntektene fordeler seg mellom leieinntekter (kr 3,6 mill.), salg av tjenester til aksjeselskapene (kr 0,9 mill.), benyttet andel av statlig tiltakspakke (kr 0,3 mill.), salg til kommunen (kr 0,3), samt diverse refusjoner (kr 4,9 mill.). Refusjonene er i all hovedsak relaterte til prosjektene undergang Sandvikveien (kr 3,2 mill.) og Jåttåvågen (kr 1,3 mill.), og har tilsvarende utgiftspost på kostnadssiden.

Samlede driftsinntekter var kr 5,7 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes en kombinasjon av utsatt salg av en eiendom som var budsjettert med kr 11 mill. i 2020, samtidig som mottatte refusjoner var høyere enn forutsatt.

I driftskostnader (linje 2) inngår ulike kostnader relatert til foretakets drift og virksomheten ellers. Dette omfatter blant annet lønnskostnader (kr 7,7 mill.), drift- og vedlikeholdskostnader av eiendommer (kr 2,4 mill.), kjøp av regnskapstjenester og økonomitjenester fra kommunen og Stavanger boligbygg (kr 2,3 mill.), leiekostnader (kr 1,3 mill.), samt diverse driftskostnader, kjøp av tjenester, utbetaling av honorarer og nedskrivning av eiendommer

I henhold til regnskapsloven § 5-2 skal omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. I desember 2020 ble det foretatt verdivurdering av to eiendommer. Verdien på eiendommene er lavere enn balanseført verdi, som medførte at eiendommenes verdi ble nedskrevet med kr 2,6 mill. til sammen.

Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med regnskapsprinsipper jfr. § 4-1 i regnskapsloven.
En av prinsippene er sammenstillingsprinsippet. Sammenstillingsprinsippet tilsier at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Prinsippet betyr at verdien av ressursene som er brukt til å skape inntekt, skal resultatføres samtidig med at inntekten opptjenes. Når inntekten kommer i fremtidige perioder, skal kostnadsføringen utsettes inntil inntektene opptjenes. Dermed blir slike utgifter balanseført som en eiendel og ikke som en kostnad på resultatregnskapet.

I 2020 utgjør balanseført utgift kr 38,2 mill. (kr 24,6 mill. aktiverte tilvirkningskostnader, kr 6,2 mill. Kjøp av eiendom, kr 4,2 mill. lønnskostnader knyttet til ulike investeringsprosjekter og kr 3,2 mill. aktiverte rentekostnader).

Samlet investeringsnivå i 2020 var kr 41,5 mill. av en justert investeringsramme på kr 50 mill. Investeringene ble finansiert med mottatte refusjoner (kr 1,2 mill.), ubrukte lånemidler (kr 2,3 mill.) og låneopptak (kr 38 mill.).

Foretakets driftskostnader for 2020 var om lag kr 6,2 mill. lavere enn budsjettert. Forskjøvet tidspunkt for salg av eiendommen medførte tilsvarende forskyving av utgiftsføring av balanseført varekostnad for eiendommen. Denne var budsjettert med kr 6,5 mill. Uforutsatt verdinedskrivning av to eiendommer på kr 2,6 mill. reduserte mindreforbruket på varekostnad til kr 3,9 mill. Resterende mindreforbuk på utgiftssiden er i all hovedsak knyttet til lavere resultatførte lønnsutgifter. Dette som følge av at en større andel av lønnskostnader ble balanseført enn budsjettert.

Foretakets driftsresultat i 2020 var på kr –9,3 mill. (linje 3), et ubetydelig avvik fra budsjettet. Driftsresultat er lik foretakets inntekter på den operative driften (omsetning), minus driftens kostnader (varekostnad, lønnskostnader, og andre driftskostnader). Driftsresultatet viser lønnsomheten av selve virksomheten, men tar ikke opp i seg finansielle kostnader og investeringer. Foretaket har som målsetning å øke driftsresultat for å kunne være selvfinansierende på sikt, som er i trå med vedtatt eierstrategi.

I finanstransaksjoner (linje 4) inngår rentekostnader knyttet til konsernintern gjeld korrigert for aktiverte renter. Netto finanstransaksjoner er kr 0,5 mill. lavere enn budsjettert som følge av lavere rente enn forutsatt.

Ordinært resultat (linje 5) i 2020 var kr –11,3 mill. som er kr 0,9 mill. bedre enn budsjettet la opp til som følge av lavere rentesatser i 2020 kombinert med lavere driftsresultat.

Etter overføring fra annen egenkapital (linje 6) utgjør årsresultat kr 0 (linje 7).

Balanse

LinjeBalanseRegnskap 2020Regnskap 2019Endring
 Eiendeler   
1Anleggsmidler 808 351 808 334 17
2Omløpsmidler 475 597 454 013 21 584
 Sum eiendeler 1 283 948 1 262 347 21 601
 Egenkapital og gjeld   
3Egenkapital 923 280 934 611 - 11 331
4Langsiktig gjeld 347 553 316 584 30 969
5Kortsiktig gjeld 13 115 11 152 1 963
 Sum egenkapital og gjeld 1 283 948 1 262 347 21 601
Tabell 11.9 Balanse Stavanger Utvikling KF
Last ned tabelldata (Excel)

Anleggsmidler (linje 1 i tabell over) er de eiendelene foretaket har til varig eie eller bruk. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 808,4 mill. ved utgangen av 2020 og består av varige midler (kr 0,2 mill.) egenkapital KLP (kr 0,4 mill.) og aksjer (kr 807,8 mill., som består av kr 804 mill. Jåttåvågen2 AS og kr 3,8 mill. Stokkavik AS).

Omløpsmidlene (linje 2) omfatter utviklingseiendommer og tomter, kundefordringer, andre fordringer, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 475,6 mill. per 31. desember 2020, noe som er en økning på kr 21,6 mill. fra 2019.

Denne økningen relaterer seg i all hovedsak til økning av varebeholdning (utviklingseiendommer og tomter) med kr 35,6 mill. og reduksjon av bankinnskudd på kr 14 mill. Bankinnskudd per 31.12 utgjorde kr 47,5 mill.

Bokført egenkapital (linje 3) var per 31. desember 2020 på kr 923,3 mill., som er kr 11,3 mill. lavere enn ved utgangen av 2019. Reduksjonen skyldes disponering av egenkapital til saldering av årets regnskapsresultat.

Langsiktig gjeld (linje 4) var per 31. desember 2020 347,6 mill. Dette er en økning på kr 31 mill. i forhold til året før. Økningen er i all hovedsak relatert til nytt låneopptak fra Stavanger kommune (kr 38 mill.), betalt avdrag (kr 7 mill.).

Kortsiktig gjeld (linje 5) ble økt med kr 2 mill. fra 2019 til 2020 og gjelder hovedsakelig økning av leverandørgjeld. I tillegg er det balanseført kr 0,7 mill. av ubrukte statlige midler under kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake innen ett år og utgjorde kr 13,1 mill. ved utgangen av året.

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om foretakets evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

Likviditetsgrad 2 var på 3,9 % ved utgangen av fjoråret, som er en nedgang i forhold til året før (5,7%).

Soliditet er i økonomi et uttrykk for en bedrifts evne til å tåle tap. En generell hovedregel er at jo større andel egenkapital som finansierer selskapet, jo høyere og bedre er soliditeten.

Foretakets egenkapitalprosent i 2020 var 72 %. Dette er en reduksjon på 17 % i forhold til året før.

Foretaket må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for foretakets likvide situasjon.

Arbeidskapitalen ble økt med kr 19,6 mill. i 2020.

7. FORUTSETNING FOR FORTSATT DRIFT

Stavanger utvikling KF har en positiv utvikling med et godt resultat og solid balanse. Foretakets omløpsmidler består i all hovedsak av tomter som ikke er de mest likvide omløpsmidler som raskt kan omgjøres i kontanter. Med tanke på foretakets likviditet og evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, samt betjening av framtidige låneforpliktelser er det nødvendig å bygge opp egenkapital for å kunne realisere oppgaver tillagt av kommunestyret gjennom handlings- og økonomiplaner.

Etter styrets vurdering er forutsetningene for fortsatt drift til stede.

Stavanger, 12.03.2021

Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)

11.6 Stavanger boligbygg KF

1. FORMÅL OG OPPGAVER

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Rammene for virksomheten vil følgelig fastsettes i ulike kommunale planer og strategier, herunder kommuneplanen, handlings- og økonomiplaner, boligsosial handlingsplan og vedlikeholds strategi for bygg og uteområder. Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at «alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø».

Stavanger boligbygg KF ble vedtatt etablert i bystyret fra 1. juli 2016 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune med hjemmel i kommunelovens kapittel 11.

Foretakets strategiske mål er tydelig definert i dokumentet Eierstrategi for Stavanger bolig KF, vedtatt av bystyret 9.mai.2016. Der kommer det tydelig fram at foretaket skal:

  • eie den kommunale boligmassen
  • ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold og utvikling av de kommunale boligene
  • stille boligene til disposisjon for Helse og velferd/Boligkontoret som tildeler boligene
  • være en profesjonell forvalter og byggherre, herunder sikre realkapitalen gjennom verdibevarende vedlikehold
  • drives etter forretningsmessige prinsipper
  • ha ansvar for at det etter behov bygges etablererboliger og utleieboliger- både til vanskeligstilte og andre
  • være et sosialt virkemiddel for å framskaffe boliger til målgruppen som kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med et tilbud om bolig
  • inngå leiekontrakt med den enkelte leieboer
  • sammen med Boligkontoret utgjøre kommunens boligsosiale tilbud
  • være kommunens kompetanseenhet innenfor offentlig boligforvaltning bl.a. gjennom plan-, strategisk- og innovasjonsarbeid
  • innenfor sitt ansvarsområde bidra til å realisere mål fastsatt av bystyret i ulike kommunale planer og strategier

Stavanger boligbygg KF skal være et sentralt verktøy i Stavanger kommunens boligpolitikk. Foretaket vil stimulere til utvikling av nye konsepter som kan sikre at ulike målgrupper vil kunne skaffe seg en selveid bolig til en lavere pris enn markedspris.

Basert på kommunestyrets bestilling ble det i løpet av 2020 gjennomført utredning av framtidig organisering av kommunale foretak i Stavanger kommune.

Den 14. desember vedtok kommunestyret i sak 114/20 at Stavanger boligbygg KF tilbakeføres til basisorganisasjonen, unntatt de mer forretningsmessige oppgavene i foretaket som overføres til Stavanger utvikling KF. Kommunestyret har videre vedtatt at styrings- og rapporteringslinjene for foretakene overføres til kommunedirektøren fra 01.01.2021.

Regnskapet per 31.12.2020 er foretakenes avviklingsregnskap. Avvikling skjer i samsvar med GKRS 10- 3,4 Avvikling av kommunale foretak. Kommunestyret har lagt til grunn at ny organisering og innplassering av ansatte skal være fullført innen 30.06.2021.

2. STYRE OG ADMINISTRASJON

Stavanger boligbygg sitt styre består av seks medlemmer, fem folkevalgte og en representant valgt av ansatte. Av disse er det fire menn og to kvinner. Styremedlemmene har personlige varamedlemmer.

Styret har i 2020 hatt 6 møter og behandlet 31 saker.

Ved utgangen av året hadde Stavanger boligbygg KF 18 ansatte, 6 kvinner og 12 menn. I tillegg kjøper foretaket noen administrative tjenester av kommunen i henhold til egne tjenesteavtaler. Dette gjelder blant annet regnskap, revisjon, IT, bedriftshelsetjeneste o.l.

3. ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med «Etisk standard for ansatte» ligger til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at foretaket skal ha en høy etisk standard.

På grunn av lavt antall ansatte har foretaket ikke eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det er imidlertid holdt ukentlige samarbeidsmøter hvor alle ansatte deltar.

Stavanger boligbygg KF legger vekt på å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.

Bedriftshelsetjenester leveres av Stavanger kommune.

I 2020 er det registrert et sykefravær på 2,24 %. Fraværet skyldes i all hovedsak en enkelt ansatt med langvarig redusert stilling.

Stavanger boligbygg KF samarbeider med IT-avdelingen om verneombud, brannvern, ol. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø. Vår byggeaktivitet følger TEK17 og Husbankenes krav til byggekvalitet og miljøhensyn.

Dagens virksomhet gir ingen negativ påvirkning av ytre miljø. Det arbeides for å få i stand gode rutiner og prosedyrer for i minst mulig grad påvirke ytre miljø ved fremtidige prosjekter.

4. AKTIVITET 2020

Drift og utleie av boligene går uavbrutt til tross utfordringer knyttet til koronapandemien. Det merkes at det private utleiemarkedet tar seg opp, med den følge at køen av boligsøkende til kommunal bolig vokser.

Det er pr.31.12.20 registrert 345 søkere til forskjellige kommunale boliger/bofellesskap, dette er kun 16 flere enn i fjor, men hele 112 flere enn i 2017.

 2020201920182017
Ordinært vanskeligstilte 103 101 71 31
Rehabiliteringsboliger 47 38 35 26
Omsorgsboliger uten innskudd 15 15 15 12
Omsorgsboliger med innskudd 26 23 30 29
Diverse bofellesskap 154 152 140 135
Totalt 345 329 291 233
Tabell 11.10 Søkere på venteliste til kommunale boliger
Last ned tabelldata (Excel)

Fra og med 01.01.20. har Stavanger boligbygg overtatt 120 boliger fra gamle Finnøy og Rennesøy kommuner og forvaltningsansvaret for 220 boliger som tidligere ble administrert fra rehabiliteringsseksjonen, gjennom fremleie fra foretaket. Dette har medført ekstra ressursbruk.  I 2020 ble 750 leiekontrakter fornyet av Stavanger boligbygg, i 2019 var tallet 565. Dette er en økning på over 32%. En god del av økningen skyldes at det manglet flere leiekontrakter fra Rennesøy og Finnøy.

Vedlikeholdsnivået er kritisk lavt og medfører økt bruk av straksvedlikehold ved akutt behov.  Forventningene til vedlikehold og oppussing er stort, også fra interne leietakere som benytter våre lokaler til kontorer og base.

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt og stiller forventninger til Boligbygg både med tanke på uttynning, nye boformer, flere boenheter, bedring av bomiljø og flere tilrettelagte boliger. Dette vil i årene fremover kreve betydelig økte ressurser til så vel planarbeid som investering.

Stavanger boligbygg sammen med flere aktører internt i kommunen har jobbet med å styrke og formalisere det boligpolitiske samarbeidet og dermed sikre en mer helhetlig og koordinert boligpolitikk på tvers av sektorene og avdelingene i kommunen.

I 2020 er det lagt ned et betydelig arbeid fra foretakets side knyttet til kommunestyrets vedtak om utredning av framtidig organisering av kommunale foretak. Stavanger boligbygg KF har vært tungt involvert i prosessen frem til kommunestyrets vedtak i desember 2020.

Den 14. desember vedtok kommunestyret i sak 114/20 at Stavanger boligbygg KF tilbakeføres til basisorganisasjonen, unntatt de mer forretningsmessige oppgavene i foretaket som overføres til Stavanger utvikling KF.

Det er igangsatt arbeid ifm. ny organisering og innplassering av ansatte i basisorganisasjonen som skal være fullført innen 30.06.2021.

5. KOMMUNALE BOLIGER

Boligmassen som foretaket forvalter har fra 2019 til 2020 blitt økt med 116 enheter. Økningen skyldes i all hovedsak overføring av boliger ifm. kommunesammenslåing. Ved utgangen av året hadde foretaket 2 693 leiligheter til forvaltning.  Boligmassen kan klassifiseres under to hovedgrupper: ordinære boliger og bofellesskap og omsorgsboliger.

Foretaket eier alle boligene med unntak av 77 leiligheter som eies av Stavanger eiendom (20 leiligheter i Rasmus Risas gate 13 a, 25 leiligheter i Ramsvigkroken 4, 16 leiligheter på Finnøy Bo og omsorg og 16 leiligheter på Rennesøy Bo og Rehab.) og 15 leiligheter som eies av Stavanger Utvikling KF (Skipsbygger Hærems vei).

Når det gjelder eierforhold utgjør egne boliger (selveier) 1 748 leiligheter, 7 innleide og 938 borettslagsleiligheter tilknyttet OBOS og BATE.

Figur 11.5 Boligtype og eierforhold

Boligene har ulik størrelse. Slik som det framgår av figur under består ca. 58 % av boligmassen av toroms leiligheter.

Figur 11.6 Boligstørrelser
5.1 Tilgang og avgang boliger

I løpet av året hadde boligporteføljen en netto økning på 116 boenheter som framkommer slik:

Det er tatt ut 15 enheter av porteføljen:

  • 5 enheter i Rasmus Risasgate 33 er tatt ut av drift og overført til BMU
  • En enhet i Vassåsveien 16 er omgjort til personalbase i 2020
  • En enhet i Fredrikke Qvams gate er omgjort til personalbase i 2020
  • I Lagårdsveien 47 er en enhet omgjort til personalbase i 2020.
  • Bolig i Svaneveien 2 er revet
  • 6 enheter som var medregnet i fjor er ikke medregnet i år som en korrigering av tidligere feil, dette er personalbaser og lager/garderobe.

I løpet av 2020 er det tilført 131 enheter:

  • Det er tilført 77 omsorgsboliger/bofelleskap og 43 ordinære i kommunedelene Rennesøy og Finnøy.
  • Det er kjøpt 11 boliger

Tabell under viser årsak til endring i boligmassen de fem siste årene fordelt på de ulike boliggrupper.

 20202019201820172016
Omsorg/bofellesskap kjøpt/ bygget  7 4 - 1 10
Ordinære, kjøpt / bygget 11 15 17 6 6
Ifmb kommunesammenslåing 120     
Sum tilgang 131 22 21 5 24
Solgt/ombygd  5 6 7 3
Tatt ut av bruk 9 15 16 7 13
Korrigering av tidligere års feil 6     
Sum avgang 15 20 22 14 16
Totalt 116 2 - 1 - 9 8
Tabell 11.11 Endring i boligmassen
Last ned tabelldata (Excel)
5.2 Istandsetting av boliger

Tabellen under viser at det i 2020 er oppusset 345 leiligheter, 35 færre enn i 2019. Totale oppussingskostnader er kr 6,2 mill. lavere enn i 2019.  Disse utgiftene omfatter også skadeverk utover normal slitasje som ble avdekket i 21 boliger og beløpte seg til kr 2,48 mill. Dette medførte at totalt 351 arbeidsordre/rekvisisjoner ble utført, som fordelte seg på 345 adresser.

Alle oppussinger er nøye vurdert til en nøktern standard, men som følge av tidligere utsatt vedlikehold øker vedlikeholds omfang ved inn- og utflytting. I 2020 er det i større grad foretatt utskifting av kjøkkeninnredninger som ikke lar seg lenger fikse med kosmetisk vedlikehold i form av maling. Mange av disse er fra byggeår eller fra 80-90 tallet. Det samme gjelder vinduer, garderobeskap, gulvbelegg, og bad som trenger totalrenovering. I tillegg ble det også skiftet ut gamle sikringsskap med skrusikringer, samt monterer komfyrvakt på nye kjøkken.  I 2020 ble det avsatt kr 44 mill. til oppussing av boliger i forbindelse med ut-/innflytting. I løpet av året ble det oppusset totalt 345 leiligheter til en total kost på kr. 49,2 mill.

I løpet av 2020 er det foretatt 148 bytter til annen kommunal bolig. Bytter er en naturlig ting av boligforvaltningen i og med at leietakernes livssituasjon stadig endres. Bytter er imidlertid kostnadskrevende og Stavanger boligbygg har en løpende dialog med boligkontoret, for å holde antall bytter på et så lavt nivå som mulig.

6. VEDLIKEHOLDSETTERSLEP

Foretakets eiendomsportefølje omfatter totalt 2 707 leiligheter med en varierende tilstand, fra helt nye boliger til rehabiliteringsobjekter. For å angi byggetekniske tilstandssvekkelser på eiendommene benyttes følgende” tilstandsgrader”: TG0 (ingen avvik), TG1 (mindre eller moderate avvik), TG2 (vesentlige avvik) og TG3 (stort eller alvorlig avvik).  I 2013 ble tilstand av kommunens bygg kartlagt. Kartleggingen viste at gjennomsnittlig teknisk tilstand var på 1,65 for kommunale boliger. Oppgraderingsbehovet for kommunale boligbygningsmassen den gang ble anslått til ca. kr 500 mill. Dagens totale etterslep er ikke beregnet, men kan lett anslås til å ha doblet seg.

Dagens vedlikeholds situasjon er fortsatt uholdbar. Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. De siste årene er det solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at det ikke var hensiktsmessig og økonomisk umulig å rette det opp innenfor gitte rammer. Verditapet ved denne praksisen er ikke tallfestet, men er betydelig.

Vedtatt handlings- og økonomiplan legger ikke til grunn opptrapping av vedlikeholdsmidler. Det kan imidlertid være tegn som tyder på at det kan være et berettiget håp om økte bevillinger til boligvedlikehold og boligsosialt arbeid i de kommende år.

7. ØKONOMI OG ÅRSREGNSKAP

7.1 Driftsregnskap

Årsregnskapet for Stavanger boligbygg KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0, etter at det er dekket inn kr 5 mill. av tidligere års regnskapsmessig merforbruk, avsatt kr 19,7 mill. av ubrukte statlige midler til budne fond, samt avsatt kr 1,9 mill. til ubundne disposisjonsfond.

Som følge av endringer i kommuneloven skal et mindreforbruk, etter inndekning av tidligere års merforbruk og strykning av bruk av disposisjonsfond, avsettes til disposisjonsfond.

LinjeHovedoversikt driftRegnskap 2020Justert budsjett 2020Avvik
1Sum driftsinntekter 292 964 287 430 5 534
2Sum driftskostnader 259 679 270 426 10 747
3Brutto driftsresultat 33 285 17 004 16 281
4Sum finanstransaksjoner- 39 951 - 45 004 5 053
5Motpost avskrivninger 33 290 33 000 290
6Netto driftsresultat 26 624 5 000 21 624
7Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 4 984 5 000 16
8Avsetninger til bundne driftsfond 19 748  - 19 748
9Avsetninger til disposisjonsfond 1 892  - 1 892
10Regnskapsmessig resultat - -  
Tabell 11.12 Driftsresultat
Last ned tabelldata (Excel)

Foretakets driftsinntekter i 2020 er på kr 293 mill. (linje 1 i tabell over). Inntektene fordeler seg mellom husleieinntekter (kr 253,7 mill.), momskompensasjon (kr 5,3 mill.), salg av tjenester til Stavanger utvikling KF tilsvarende 0,9 stilling (kr 0,9 mill.), diverse refusjoner og inntekter (kr 0,8 mill.), overføring fra kommunen (kr 32,2 mill.) og seniortilskudd (kr 0,1 mill.). De samlede leieinntekter er kr 5,5 mill. høyere enn budsjettet. Hovedårsaken er volumøkning av boligmassen som ga høyere leieinntekter enn forutsatt.

I overføring fra kommunen inngår andel av statlig tiltakspakke iht vedtak i sak 95/20 i Utvalg for miljø og utbygging (kr 20 mill.) og ulike kompensasjoner for foretakets utgifter på kr 12,2 mill. Kompensasjoner er relatert til lønnsutgifter ifm. overføring av forvaltningen av rehabiliteringsboliger (kr 2 mill.), utestående restanse på husleie knyttet til overførte rehabiliteringsboliger (kr. 2,7 mill.), leie av personalbaser mv (kr 2,9 mill.), skadeverk, tapsført leie mv. (kr 2 mill.) og negativ leie (kr 2,6 mill.).

De samlede husleieinntekter er på kr 253,7 mill. Korrigert for leietap på kr 14,5 mill. er netto leieinntekt i 2020 kr 239,2 mill. Med leietap menes den leieinntekten en går glipp av i det tidsrommet en bolig av ulike årsaker står tom. Perioden boliger blir stående tomme skal være så kort som mulig, både av økonomiske og sosiale årsaker. Boligene står tomme i forbindelse med oppussing ved inn-og utflytting, brann, ombygging og påvent til at boligene blir leid ut.

I 2020 er det pusset opp 345 leiligheter, samtidig som leiligheter i Fredrikke Qvams gate og i Stokkaveien var under ombygging. En del leiligheter i Hjalmar Johansens gate 6 stod ledige da disse ikke ble pusset opp og videre utleid. I tillegg stod mange av leilighetene som foretaket ble tilført i forbindelse med kommunesammenslåing ledige. Totalt leietap har økt beløpsmessig i forhold til tidligere år. Leietap i 2020 er kr 1,7 mill. høyere enn budsjettert.

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den, mens Helse og velferd har tildelingsansvar for boligene. Når boligene står tomme, er det boligforetaket som får et økonomisk tap i form av manglende inntekter / leietap. Økonomisk ansvar bør plasseres til den enheten som kan påvirke / redusere det økonomiske tapet.

Driftsutgifter i 2020 er på kr 259,7 mill. (linje 2), som er kr 10,7 mill. lavere enn budsjettert. Mindreforbruket er relatert til ubrukt andel av tiltakspakke på kr 19,7 mill., samtidig som de øvrige driftsutgifter er kr 9 høyere enn budsjettert.

Merforbruket på kr 9 mill. framkommer i all hovedsak som følge av overforbruk knyttet til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting (kr 5,2 mill.), korrigering av tapsavsetning (kr 1,3 mill.), høyere leietap (kr 1,7 mill.), samt egenandeler i forbindelse med brann- og vannskader.

Utgifter til foretakets drift omfatter blant annet personalkostnader, leie av lokaler, kjøp av tjenester, honorarer ol. I 2020 er det budsjettert med kr 16,8 mill. i driftsutgifter, samt kr 33 mill. i avskrivninger og kr 6,7 mill. til utbytte. Regnskapet viser et mindreforbruk på ca. kr 0,7 mill.

Utgifter til virksomheten kan hovedsakelig deles inn i faste og variable utgifter. I 2020 er det budsjettert med kr 198,4 mill. til disse utgiftene, hvorav kr 95,8 mill. til faste kostnader, kr 102,6 mill. til variable kostnader.

Faste kostnader utgjør en stor andel av de samlede kostnadene og omfatter faste utgifter som husleie til borettslag, forsikring, serviceavtaler, strøm, eiendomsavgifter, driftsinstrukser og mye mer. Årets forbruk er om lag kr 8,3 mill. lavere enn budsjettert og er i all hovedsak relatert til lavere strømutgifter enn forventet.

Variable kostnader i 2020 er på kr 102,6 mill., hvorav 44 mill. er avsatt til istandsetting av leiligheter ved inn- og utflytting, kr 10 mill. til straks vedlikehold, kr 1,3 mill. til serviceavtaler og kr 47,3 mill. til vedlikehold- inkludert andel av statlig tiltakspakke på kr 20 mill.  Årets forbruk er om lag kr 14,9 mill. høyere enn budsjettert og er relatert til høyere utgifter ifm. inn-og utflytting, samt egenandeler som følge av brann- og vannskader.

Forbruk knyttet til igangsetting av leiligheter ved inn- og utflytting viser et merforbruk på kr 5,2 mill.

Justert budsjett til planlagt vedlikehold for 2020 er på kr 47,3 mill. I løpet av året er det disponert kr 29,4 mill. til vedlikehold. Arbeid knyttet til tiltakspakken er igangsatt mens selve aktiviteten vil skje i 2021 og ubrukte midler på om lag kr 20 mill. er overført til budsjettåret 2021.

I tillegg er det budsjettert kr 12,8 mill. i leietap og kr 2,7 tap på krav. Samlet sett utgjør merforbruket kr 3 mill. på disse postene.

I finanstransaksjoner (linje 4) inngår i all hovedsak rentekostnader og avdrag knyttet til konsernintern gjeld. Grunnet lavere rentesats enn forutsatt utgjør finanskostnader om lag kr 5 mill. mindre enn budsjett tilsier.

Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter – driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

Netto driftsresultat (linje 6) er på kr 26,6 mill., som er kr 21,6 mill. høyere enn budsjettet legger opp til. Korrigert for overføring av udisponert tiltakspakke fra staten, kr 19,7 mill. er netto driftsresultat kr 1,9 mill. høyere enn forutsatt.

Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk (linje 7) utgjør kr 5 mill. iht vedtak i kommunestyret, sak 73/20 Tertialrapportering – 31.08.2020.

Foretakets årsregnskap for 2018 ble godkjent i bystyrets sak 58/19 med et regnskapsmessig merforbruk på kr 6,4 mill. som skulle dekkes inn påfølgende år.

Ved regnskapsavslutning i 2019 ble det i henhold til regnskapsforskriftenes § 9 foretatt en delvis strykning av budsjettert inndekning av tidligere års merforbruk på kr 5 mill. Dermed ble det i 2019 dekket inn kr 1,4 mill. av et samlet udekket beløp på kr 6,4 mill., og resterende udekket beløp på kr 5 mill. dekkes inn i 2020.

Avsetning til bundne driftsfond (linje 8) er på kr 19,7 mill. og er relatert til ubrukt andel av statlig tiltakspakke.  Arbeid knyttet til tiltakspakken er igangsatt mens selve aktiviteten vil skje i 2021.

Avsetning til ubundne fond (linje 9) er på kr 1,9 mill. Som følge av endringer i kommuneloven skal et mindreforbruk, etter inndekning av tidligere års merforbruk og strykning av bruk av disposisjonsfond, avsettes til disposisjonsfond.

Regnskapsmessig resultat (linje 10) viser kr 0 etter at det er avsatt kr 1,9 mill. til ubundne fond (jfr. linje 9).

7.2 Investeringsregnskap

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Investeringsregnskapet for Stavanger boligbygg KF avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0.

LinjeInvesteringsbudsjettRegnskap 2020Justert budsjett 2020Avvik
1Sum investeringsinntekter 12 631 19 200 - 6 569
2Sum brutto investeringsutgifter 59 336 72 900 13 564
3Netto investeringer 46 705 53 700 6 995
4Finanstransaksjoner 14 064 14 064 -
5Finansieringsbehov 60 769 67 764 6 995
6Dekket slik:   
7Bruk av lån 37 300 44 400 7 100
8Bruk av investeringsfond 23 469 23 364 - 105
9Udekket/udisponert00 -
Tabell 11.13 Investeringsregnskap
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntekter (linje 1 i tabell over) er på kr 12,6 mill. og består av tilskudd fra Husbanken knyttet til kjøp av boliger (kr 6,2 mill.) og mottatt momskompensasjon (kr 6,4 mill.).

Investeringsinntekter er kr 6,6 mill. lavere enn budsjettert. Dette som følge av at budsjettert eiendomssalg på kr 5 mill. ikke er realisert, samtidig som momskompensasjon er lavere enn forutsatt. I løpet av året er det solgt en eiendom til kr 3,3 mill., med overtagelse i 2021. Dermed blir inntekten resultatført i 2021.

Brutto investeringsutgifter (linje 2) utgjør kr. 59,3 mill. og er ca. kr 13,6 mill. lavere enn budsjett for 2020.

Investeringsutgifter fordeler seg mellom investering i etablererboliger (kr 2,4 mill.) og ordinære investeringer knyttet til kommunale boliger og bofellesskap (kr 56,9 mill.).

Investeringer i etablererboliger er i all hovedsak knyttet til brukereid bofellesskap i Gunnar Warebergs gate.

Ordinære investeringsutgifter er relatert til bofellesskap i Stokkaveien (kr 26,9 mill.) og kjøp av 11 boliger (kr 29,9 mill.). Det er kjøpt 4 stk 4-roms boenheter hvorav to rekkehus og 7 stk 2-roms leiligheter. Alle 2-roms leilighetene er med heis eller ligger på bakkeplan Kjøpene er gjort i kommunedelene Tasta (3), Hillevåg (1), Madla (1), Storhaug (5) og Eiganes og Våland (1).

Finanstransaksjoner (linje 4) består av inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk.

Foretakets årsregnskap for 2019 ble gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr 10,6 mill. etter forskriftsmessige strykninger av budsjettert dekning av tidligere års merforbruk på kr 3,4 mill. Dekning av tidligere års merforbruk på totalt kr 14 mill. er dekket inn i 2020.

Finansieringsbehov (linje 5) i 2020 er på kr 60,8 mill., inkludert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk (linje 4).

I 2020 er det disponert kr 23,5 mill. av investeringsfond (linje 8).

Det er tatt opp kr 37,3 mill. i lån (linje 7) av en låneramme på kr 44,4 mill.

8. UTFORDRINGER OG FREMTIDSPLANER

Boligforetaket eier den kommunale boligmassen og står for utbygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den. Vedtatte vedlikeholdsmidler de siste årene har ligget på et svært lavt nivå som gjør at dagens vedlikeholds situasjon er uholdbar, noe som også forvaltningsrevisjonens rapport påpeker.

Forfaller øker og blir mer og mer kostbart å ta igjen. Det er solgt unna eiendommer som totale renoveringsobjekter fordi forfallet var kommet så langt at vi umulig ville klare å rette det opp med de midlene foretaket disponerer. Ved salg av gamle og forfalte eiendommer slipper en et tungt og kostbart vedlikehold av disse, samtidig må en investere i nye boliger for å ha tilstrekkelig antall av kommunale boliger. Økt investeringsnivå vil utløse økning av kapitalkostnader på bekostning av vedlikeholdsbudsjett. I tillegg til erstatning av solgte eiendommer er det i handlings- og økonomiplan meldt inn økt behov for ulike type bofellesskap som vil øke foretakets investeringsnivå betydelig i de kommende årene.

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt og stiller forventninger til Boligbygg både med tanke på uttynning, nye boformer, flere boenheter, bedring av bomiljø og flere tilrettelagte boliger. Dette vil i årene fremover kreve betydelig økte ressurser til så vel planarbeid som investering.

Forslag til vedtak:

  1. Årsberetning for 2020 godkjennes. Styret bemerker også i år at vedlikeholdet er underfinansiert og forfallet øker.
  2. Driftsregnskapet avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0 etter at det er avsatt kr 1,9 mill. til ubundne disposisjonsfond.
  3. Investeringsregnskapet avlegges med et regnskapsmessig resultat på kr 0.

 

Stavanger, 10. mars 2021

……………………………….

Morten Malmin

Styreleder

……………………..                                                 ………………………………..                            …………………………..

Siri Borge                                                             Hilde Karlsen                                      Arnt-Heikki Steinbakk

Nestleder                                                             styremedlem                                          styremedlem

 

…………………………………..                                 ……………………………….                           …………………………….

Leif Arne Moi Nilsen                                            Rolf R. Ness                                           Erik T. Hirth

styremedlem                                                    styremedlem                                           Daglig leder

 

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)