2.1 Ny kommune, ny visjon, ny samfunnsdel i kommuneplanen og nytt plansystem

Kommunereforma som vart gjennomført i perioden 2014-2020 førte til at kommunane Stavanger, Finnøy og Rennesøy vart slått saman og den nye kommunen etablert 1. januar 2020. Sak om sluttrapport for programmet Nye Stavanger skal til politisk behandling i 2021.

Kommunestyret vedtok i juni 2020 ny visjon: Me bygger fellesskap. Visjonen handlar mellom anna om å skapa relasjonar, samfunnsstrukturar og byrom gjennom samskaping med innbyggarane og næringsliv, gjennom mangfald, inkludering og samarbeid også med frivillige.

Kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel er det øvste styringsdokumentet til kommunen. Handlings- og økonomiplanen er handlingsdelen til kommuneplanen.

Ved behandling av planstrategien i september 2020 vedtok kommunestyret ny samfunnsdel. Denne peiker ut mål og strategiar for ønskt samfunnsutvikling i perioden 2020–2034, og er mellom anna basert på FNs berekraftsmål. Samfunnsdelen har tre satsingsområde: gode kvardagsliv, regionmotoren og grøn spydspiss. I tillegg  fastset han mål for arbeidet til kommuneorganisasjonen.

I planstrategien vedtok kommunestyret også at det skal utarbeidast ny arealdel for den nye kommunen. Dette er ein plan for korleis områda til kommunen skal brukast og utviklast. Kommunestyret vedtok i november 2020 planprogrammet, som fastlegg korleis arealdelen skal utarbeidast. Arealplanarbeidet er tredelt: bustad- og byutvikling, transport og mobilitet og grøn plan.

Kommunestyret har vedteke nytt plansystem som mellom anna skal styrka planar som styringsverktøy, bidra til auka politisk styring og administrativ gjennomføring. Samfunnsdelen og arealdelen blei skilde, slik at samfunnsdelen kan vedtakast tidleg og dermed gi føringar for resten av kommunestyreperioden. Handlings- og økonomiplanen har fått ei tydelegare rolle som handlingsplanen til samfunnsdelen. Det er òg laga eit planhierarki, som viser samanhengen mellom dei ulike planane og plantypane.

Dei politiske hovudutvala har utarbeidd arbeidsprogram og planbehov for perioden 2020­–2024. Kvart utval prioriterte mål og strategiar frå samfunnsdelen, og dessutan kva planar som skal utarbeidast i kommunestyreperioden. Utvala tok òg stilling til kva satsingar som skal gjennomførast. Slik blei arbeidsprogramma ei kopling mellom samfunnsdelen og handlings- og økonomiplanen.

2.2 Sysselsetting og demografiske endringar

Ein arbeidsmarknad i endring

Koronapandemien har sett eit tydeleg preg på arbeidsmarknadsutviklinga i 2020. Mot slutten av året blei utviklinga meir stabil, sjå figur 2.1.

Utviklinga i ledige

Utviklinga i ledige blei betre enn forventa for fleire næringar i 2020, koronapandemien teken i betraktning. Statlege krisetiltak og tilskotsordningar har hatt effekt. Men enkelte næringar, som reiseliv og transport, hadde betydelege utfordringar i 2020. Tiltak for å avgrensa koronapandemien kombinert med endringar i etterspurnaden etter varer og tenester gav seg uttrykk i ledige etter yrke, sjå figur 2.2.

Bustadbygginga

Bustadbygginga i Stavanger auka i 2020, samanlikna med 2019. Likevel var 160 av dei fullførte bustadene i 2020 studentbustader. Sjølv om det var høg bustadomsetning i 2020, blei det fullført relativt få bustader. Dette heng truleg saman med problem knytte til tilgang på arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen, som følge av koronapandemien. Figur 2.3 viser bustadbygginga.

Bustadprisane steig i 2020 samanlikna med 2019, men frå eit lågt bustadprisnivå i 2019, sjå figur 2.4.

Demografiske endringar

Både inn- og utvandringa blei låg i 2020. Innanlandsk flytting blei i lita grad påverka av koronapandemien. For Stavanger blei det ei lita netto utflytting på 33 personar og eit fødselsoverskot på 608 personar i 2020. Samla blei befolkningsveksten i Stavanger på 573 innbyggarar i 2020. Det svarer til 0,4 prosent vekst, sjå figur 2.5 og figur 2.6.

Rogaland hadde høgare prosentvis befolkningsvekst enn landet elles i 2020. Fødselsoverskotet blei høgare og netto innflytting lågare i Rogaland enn i landet elles. Det var med andre ord storleiken på fødselsoverskotet som forklarte ein stor del av Rogalands befolkningsvekst for 2020.

Av kommunane i Storbyområdet var det framleis Sandnes og Sola som hadde den største prosentvise befolkningsveksten i 2020. Prosentvis befolkningsvekst var òg høgare i Randaberg enn i Stavanger.

Befolkningsvekst etter kommunedel i prosent og faktiske tal for 2020, samanlikna med tilsvarande data frå året før, kjem fram av figur 2.7.

Storhaug kommunedel hadde størst befolkningsvekst målt i talet på personar i 2020. Målt i prosentvis endring var det Rennesøy kommunedel som voks mest i 2020. Finnøy kommunedel hadde lågast vekst i talet på personar, og Hillevåg var einaste kommunedel med fråflytting i 2020.

Figur 2.8 viser befolkningsveksten i prosent.

Fødselstala gjekk ned med 4,5 prosent i 2020, samanlikna med fødselstala for 2019. Det har vore vedvarande reduksjon i talet på fødde sidan 2009, og reduksjonen har vore spesielt stor frå og med 2016, sjå figur 2.9.

Figur 2.10 med aldersfordelt befolkning viser at innbyggarane i Stavanger har blitt eldre.

2.3 Gode kvardagsliv

Gode kvardagsliv, eit av tre satsingsområde i samfunnsdelen i kommuneplanen, er med på å gjera bu- og nærmiljøa attraktive for innbyggarane.

Arbeid med ny folkehelsestrategi, som er eit styringsverktøy for å fremma folkehelsa, har starta med særleg merksemd på å jamna ut sosiale forskjellar i helse.

2.3.1 Kommunen sin innsats for driftige lokalmiljø

Legga til rette for aktive lokaldemokrati

Kommunedelsutvala fekk i 2020 ei utvida rolle, noko som er reflektert i delegeringsreglementet. Utvala har mellom anna fått innstillande myndigheit overfor utval for by- og samfunnsutvikling i kommunedelplanar og større områdereguleringsplanar som gjeld eigen kommunedel. Rennesøy og Finnøy kommunedelar har i tillegg fått innstillande myndigheit for ei rekke andre utvalde tema.

Målsettinga om at kommunedelspolitikarane skal vera i kontinuerleg dialog med innbyggarane, har i aukande grad blitt ein realitet gjennom året. Kommunedelsutvala har òg fått mandat til å ta initiativ til eigne saker. Eit system for dette, som vonleg vil løfta stemma til innbyggarane og legga til rette for større grad av samskaping, er etablert.

For å styrka arbeidet i tråd med dei nye ambisjonane for kommunedelsutvala har kommunen tilsett to demokratirådgivarar. Første fase i arbeidet til demokratirådgivarane har vore å omsetta idear om nærdemokrati til konkret handling. Demokratirådgivarane har i tillegg vore sentrale bidragsytarar i arbeidet med å testa ut digital medverknad.

I 2020 blei det arbeidd med handlingsplan Frivillighet, og planen er venta ferdig i 2021.

Stavanger kommune testar saman med Trondheim og det nasjonale smartbynettverket eit nytt verktøy for auka innbyggarinvolvering og -budsjettering, Decidim. Verktøyet, gjennom nettstaden www.folkebudsjett.no, gjer det enklare å delta i diskusjonar, spora opp og påverka avgjerds-prosessar og føresegner om utviklinga av byen og nabolaget ein bur og oppheld seg i.

Kommunen sin innsats i utviklinga av velfungerande bydels-/kommunedelssenter
Nærmiljøutvikling er sett i gang med utgangspunkt i områdesatsinga på Storhaug og i Hillevåg. Kommunen har vedteke å vidareføra områdeløft Hillevåg. Det er gjort eit strategisk kjøp av tomt for å sikra areal til skatehall / hall med bydelsfunksjonar på Kvaleberg. Første fase i planlegginga av forprosjekt for Lervig park er ferdig. Kommunen har gjennomført ulike former for medverknad når det gjeld utforming av parken.

Kommunen sin innsats for å utvikla gode møteplassar og opna offentlege bygg for variert bruk
Bydelsfellesskapet i Kvitsøygaten er vidareutvikla i retning av å bli eit miljø for tenesteutvikling, tenesteyting og innovasjon – ein plass for aktivitet og deltaking.

Godt samspel mellom innbyggarar, kommune, frivillige og næringsliv
I 2020 opna innbyggartorga i Vikevåg og på Judaberg. Etableringa bidrog til å skapa ein viktig felles arena og nærleik mellom innbyggarane og kommunen i kommunedelane Rennesøy og Finnøy ved overgangen til ny kommune.

Innbyggartorga skal mobilisera innbyggarar, frivilligheit, næringsliv og kommune til å møtast, bygga fellesskap og samhandla om det som skjer lokalt. I løpet av det første driftsåret opna torga fellesskapsarenaer som sosiale møteplassar og kafé, arenaer for nærdemokrati og dessutan moglegheit for lån av møterom, kreative soner og drop-in arbeidsplassar. Lån av lokale til møte og arrangement og drop-in arbeidsplassar er ope tilgjengeleg for alle via den digitale portalen Aktiv kommune. Kvart torg har ein innbyggartorgkoordinator som legg til rette for koplingar mellom lokale initiativ og ressursar, og mot kommunen sentralt. Dei lokale frivilligsentralane har òg etablert treffpunkt på torga.

Innbyggartorga er ein arena for å tenka nytt om arbeidsformer, tenesteleveransar og samskaping. På Judaberg innbyggartorg er det etablert eit eige «veksthus» for involvering og samhandling om utvikling av nærmiljø og tenester. Her kan innbyggarane jamleg møta lokale politikarar og ulike tenester til ein prat i uformelle omgivnader. Hausten 2020 blei det gjennomført fleire involveringsaktivitetar frå kommune og næringsliv på arenaen. Seinhaustes opna òg ein lokal politipost der innbyggarane kvar veke kan treffa dei lokale politikontaktane.

Innbyggartorga har halde ope i heile perioden. Utviklinga og omfanget av aktiviteten på innbyggartorga er likevel sterkt prega av koronapandemien. I periodar der det blei opna for at fleire kunne møtast fysisk, var aktiviteten høg, med stor breidd i arrangement og aktørar.

2.3.2 Kommunen sin innsats for å gi barn og unge eit godt utgangspunkt for å meistra kvardagen og vaksenlivet

Sikre barn og unge sine kompetansar for framtida

Stavangerskolen tok i bruk nye nasjonale læreplanar hausten 2020. Fagfornyinga skal gjera opplæringa meir praktisk og relevant. Prioriteringa i faga skal bli tydelegare, og elevane skal få læra meir i djupna. Kritisk tenking og kjeldekritikk blir òg viktigare.

Kompetente vaksne er den viktigaste innsatsfaktoren i arbeidet for å skapa ein god oppvekst og opplæring for barn og unge. Den regionale ordninga for kompetanseutvikling i barnehagen er vidareført i 2020. Ordninga skal bidra til høgare kvalitet og eit meir likeverdig tilbod i barnehagane. Det er òg innført ein ny verksemdsstruktur som skal styrka leiinga og gi auka profesjonalisering i barnehagane.

Lærarar har fått vidareutdanning gjennom den nasjonale ordninga Kompetanse for kvalitet. Stavanger har òg sett i gang eit nytt kull i den lokale skuleleiarutdanninga. Det kommunale programmet for rettleiing av nyutdanna lærarar er eit anna tiltak som bidreg til å sikra kompetansen og kvaliteten i skulen.

Ta i bruk barn og unge sine eigne ressursar

Retten barna har til medverknad, er nedfelt i FNs barnekonvensjon. I juni 2020 blei Stavangers nye plan for kvalitetsutvikling i skulen vedteken i kommunestyret. Planen bygger mellom anna på innspel frå ungdommens bystyre og alle elevråda om kva som kjenneteiknar ein god skule. Elevstemma er nytta som teikn på god praksis.

Kommunestyret har vedteke at det skal utarbeidast ein eigen strategiplan for samarbeid med barn og unge i Stavanger. Arbeidet med planen har starta opp. Planen skal styrka medverknaden til barn og bidra til at kommunen bruker kunnskapen til barna for å utvikla gode tenester.

Gi barn og unge opplevinga av fellesskap og tilhøyrsel

Sosial tilhøyrsel er ei viktig ramme for leik, læring og utvikling. For å sikra at SFO blir ein arena for alle, vedtok kommunestyret å tilby gratis SFO til alle førsteklassingar frå hausten 2020. Intensivopplæring og auka lærartettleik skal òg bidra til å auka inkluderinga i skulen og redusera behovet for spesialundervisning.

Stavanger kommune har ein eigen plan for å motverka sosiale forskjellar og forhindra utanforskap blant barn og unge. Formannskapet behandla i september ei sak med orientering om status for dei 25 tiltaka i planen Barn vil være med! Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier 2019–2022.

Sikre tidleg og tverrfagleg innsats

Gjennom områdesatsingar på Storhaug, i Hillevåg og i Kvernevik arbeider dei ulike verksemdene tverrfagleg for å sikra gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Stavanger kommune prioriterer tverrfagleg samarbeid og tidleg innsats for å førebygga vanskar i livet til barn.

Prosjekt Styrking koordinerende enhet har til hensikt å styrka helse- og velferdskontora som koordinerande eining overfor barn og unge med ulike funksjonsnedsettingar. Prosjektet har i 2020 gjennomført ein grundig innsiktsfase med innspel frå brukarar og aktørar frå oppvekst og utdanning og helse og velferd, og dessutan utarbeidd rutinar og rammer for opplæring av koordinatorar.

Koronapandemien

Alle barnehagar, skular, fritidstilbod, barnevern og helsestasjonar har gjort ein stor innsats for å halda oppe eit best mogleg tilbod til barn og unge under pandemien. Helsesjukepleiarane har drive smittesporing og samtidig følgt opp dei vanlege oppgåvene sine. Redusert opningstid i barnehagane gav rom for mindre grupper, noko som viste seg å vera bra for barna. Stavanger kommune hadde eit godt utgangspunkt for å driva heimeskule, sidan alle elevar hadde eigen Chromebook og det allereie var etablert ei eiga ressursgruppe for rettleiing av lærarar i bruk av IKT. Barnas sommar og Fiks Ferigge Ferie blei gjennomført nesten som vanleg sommaren 2020 og med høg deltaking.

2.3.3 Kommunen sin innsats for at innbyggarane skal vera aktive og klara seg best mogleg gjennom heile livet

Tilstrekkeleg antal bustader for alle livsfasar i varierte og trygge bumiljø

I kommuneplanens arealdel 2023–2040 arbeider kommunen med å setta av tilstrekkeleg areal til bustadbygging for innbyggarar i alle livsfasar i byområdet og i dei nye kommunedelane.

Bustadsosial handlingsplan 2018–2023, plan for omsorgsbygg 2019–2034 og dessutan nasjonale føringar tilrår integrering og normalisering av kommunale bustader i den ordinære bustadmassen. Dette krev auka samarbeid mellom private utbyggarar og kommunen i planlegginga av bustadprosjekt. Stavanger kommune arbeider no med å utvikla pilotprosjekt for auka sosial berekraft, som mellom anna inneber ein god bebuarmiks, i samarbeid med private utbyggarar. Kommunen satsar òg på å vidareutvikla den felles samarbeidsarenaen Boligforum for å styrka det bustadpolitiske samarbeidet.

Planen for omsorgsbygga opnar moglegheiter for ulike buformer. Helse og velferd har teke initiativ til eit pilotprosjekt for unge med fysisk funksjonsnedsetting, der tre omsorgsbustader i same bustadkompleks er selde til denne brukargruppa. Pilotprosjektet skal sjå på moglegheitene for å kunna nytta fellesareal som ein base der bebuarane kan møtast, for mellom anna å motverka einsemd. Pilotprosjektet vil kartlegga om denne buforma kan vera eit alternativ framfor bufellesskap med heildøgnstenester for brukargruppa.

Stavangermodellen er eit samarbeid mellom kommunen og private, der unge med utviklingshemming får høve til å finansiera kjøp av eigen bustad. Kommunen prosjekterer og bygger tilpassa bustader i samarbeid med Husbanken, i eit bufellesskap organisert som eit burettslag med kommunal forkjøpsrett til leilegheitene. Når bufellesskapet står ferdig, vil brukarane få kjøpa kvar si leilegheit. Stavanger boligbygg KF beheld ei leilegheit i kvart bufellesskap til personalbase. To slike prosjekt er i gang, og eit tredje er vedteke. Evaluering av Stavangermodellen vil vurdera opning for andre brukargrupper.

Tenestene innbyggarane har behov for, er tilgjengelege der dei bur

Kommunale helse- og velferdstenester blir i hovudsak ytte lokalt. Enkelte spesialiserte tenester blir organiserte og leverte sentralt, men er tilgjengelege for alle innbyggarane i den nye kommunen. Kapasiteten i helse- og velferdstenestene blir utnytta i heile kommunen, samtidig som skjønnsutøvinga i tenestetildelinga opnar for at innbyggarar i dei nye kommunedelane kan få til dømes butilbod i nærleiken av der dei har budd.

Bidra til at eldre og innbyggarar med funksjonsnedsettingar kan bu heime lengst mogleg

Bustaden og omgivnadene kan vera avgjerande for korleis me meistrar kvardagen når helsa sviktar. Stavanger kommune og frivilligsentralane i Stavanger prøver ut eit nytt tilbod der frivillige kan hjelpa personar med behov for ombygging av bustaden på grunn av helsa med å innhenta tilbod og å halda kontakt med byggefirma. Blir erfaringane frå dette arbeidet gode, og tilbodet er nyttig for innbyggarar med behov for slik hjelp, kan ordninga bli varig.

Det er gjennomført ein moglegheitsstudie som viser at høgblokka i Bekkefaret kan gjenbrukast til nytt formål med nye bebuarar, om ho blir oppgradert innvendig og utvendig. Moglegheitsstudien legg til rette for å vurdera om blokka skal oppgraderast og bli brukt til Omsorg pluss. Omsorg pluss er ei ny buform som mellom anna skal erstatta aldersheimane med samlokaliserte omsorgsbustader som har fellesareal og eit døgnbemanna servicetilbod.

På bakgrunn av tidlegare heisprosjekt gjennomførte kommunen ei kartlegging av behovet for etterinnstallering av heis i burettslag. Kartlegginga dannar grunnlag for eit samarbeid mellom kommunen og bustadselskap for å stimulera til at eldre lågblokkbusetnad installerer heis. Målet er å ta i bruk verkemidla som skal til for at fleire eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan bu lenger i eigen, eigna bustad. Tilgang til heis gjer det også enklare å delta aktivt i lokalsamfunnet.

Leve HELE LIVET

Kommunen sitt omstillingsprogram Leve HELE LIVET handlar om systematisert meistringsstøtte. Framleis har Stavanger ein jamn tilvekst av yngre personar med varige behov for omfattande helse- og velferdstenester. I tillegg er talet på eldre aukande. Flest mogleg må derfor greia å ha aktive og meiningsfulle liv og klara seg sjølve lengst mogleg.

Nytt pasientforløp er ei satsing der meistring står sentralt hos alle som søker tenester frå dag ein. Nye brukarar av helse- og velferdstenester får hjelp til å setta mål, laga ein plan for å nå måla og avslutta bruken av tenestene når måla er nådde.

Kommunen har sett i verk fleire prosjekt og tiltak for å forbetra tenester til eldre, og eit aldersvennleg samfunn. Det er godt samsvar mellom arbeidet til kommunen på dette feltet og intensjonane i kvalitetsreforma til regjeringa, Leve hele livet. Pågåande forbetringsarbeid innanfor helse- og omsorgstenestene som støttar opp under kommunen sine valde innsatsområde i kvalitetsreforma til regjeringa, blir vidareført.

Velferdsteknologi og digitalisering

Koronapandemien har opna for tenester via andre verktøy og på nye måtar. Dette kjem mellom anna til syne i auka volum av velferdsteknologiske løysingar, som til dømes mobil tryggleiksalarm. Nettbrett er teke i bruk for at bebuarar kan ha digitale møte med pårørande på alle alders- og sjukeheimane. Digitale brukarmøte blir nytta når løysingane er sikre nok og brukaren har tilstrekkeleg digital kompetanse. Nokre av desse løysingane vil bli vidareførte.

Visingsleilegheita Hverdagslabben på Ullandhaug Helsecampus blir brukt til å informera og trena innbyggarane i bruk av ny teknologi, og dessutan gi tilsette og studentar opplæring i nye måtar å jobba på.

Betre organisering av ROP-tenester (rus og psykiatri)

Tenesteutvikling til menneske med ROP-lidingar representerer kanskje ei av dei største utfordringane i helse-, sosial- og omsorgstenesta i kommunen. Stavanger kommune har teke initiativ til eit FoU-prosjekt med vekt på forsking for ny kunnskap og tenesteutvikling innanfor feltet. UiS skal mellom anna følga to nye bu- og tenestetilbod tett. Koronapandemien har forseinka arbeidet.

Koronapandemien

Koronapandemien sette sitt preg på helse- og velferdstenestene i 2020. TISK-tiltaka blei bygde opp og forsterka fleire gonger gjennom året. Helse og velferd har levert gode og forsvarlege tenester trass pandemien. For mottakarane av helse- og velferdstenester, og dei pårørande, har 2020 likevel vore eit år med periodevis redusert tilgang til tenestene. Arbeidet med å handtera pandemien kravde omfattande omdisponering av tilsette, særleg i første halvår, og dette førte til at fleire planlagde utviklingsoppgåver og større prosjekt blei forseinka.

2.4 Regionmotoren

Regionmotoren, eitt av tre satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel, er med på å utvikla byen til å bli sunn og god å bu i og attraktiv for næringsliv, arbeidstakarar og besøkande.

2.4.1 Kommunen sin innsats for å vidareutvikla eit mangfaldig og konkurransedyktig næringsliv i heile regionen

Stavanger er sentral i den regionale utviklinga av eit mangfaldig, berekraftig og konkurransedyktig næringsliv. Utviklingsarbeidet blir gjort saman med andre kommunar, fylkeskommunen, næringsutviklingsorganisasjonar, næringsliv og akademia. Det er i 2020 utarbeidd forslag til ny næringsstrategi 2021–2030 med følgande satsingsområde: energihovudstaden, landbruk og havbruk, industri og teknologi og opplevingar og reiseliv.

For å erstatta Greater Stavanger er det jobba fram ein ny samarbeidsmodell for organisering av det regionale næringsarbeidet, der initiativet til kommunen overfor næringslivet blir forsterka.

Kommunen tok i mars 2020 initiativ til eit energihovudstadsprosjekt, der energi frå vatn og vind også er inkludert. Erfaringane frå og interessa for dette initiativet viste behov for eit kontinuerleg samarbeid. Det toårige energihovudstadsprosjektet passar godt inn i det nye regionale samarbeidet. Kompetansen frå olje- og gassindustrien har vist seg å vera ein unik innsatsfaktor i det grøne skiftet. Stavanger var i november 2020 vertskap for den første nasjonale havvindskonferansen.

Nye Stavanger

Stavanger blei ein stor landbruks- og havbrukskommune etter samanslåinga med Finnøy og Rennesøy. Nytt landbruks- og havbrukskontor på Judaberg blei oppretta 1. januar 2020. Mat har lenge vore ei viktig satsing, og det utvida næringsgrunnlaget til kommunen bidreg til ei sterkare og meir målretta satsing på grøne og blå næringar.

Vidareutvikla kunnskapsbyen

Sommaren 2020 blei det underteikna ei samarbeidserklæring mellom Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger universitetssjukehus og Rogaland fylkeskommune. Partane arbeider for styrking av den helsefaglege utdanninga i regionen, forsking, innovasjon og næringsutvikling.

Koronapandemien

2020 blei eit spesielt år. Koronapandemien, i tillegg til låg oljepris, gjorde det nødvendig med eit nært og lokalt næringssamarbeid. Kommunen organiserte raskt ei koordinert, regional tiltaksgruppe tett på næringslivet. Målet var å fanga opp moglegheiter og utfordringar, og dessutan å halda den politiske leiinga løpande orientert om utviklinga. Det har òg vore viktig å gjennomføra førehandsdrøftingar ved innføring av lokale forskrifter på grunn av koronapandemien. Ny tenking og nye grep har vore nødvendige. Koronapandemien har bidrege som ein katalysator for rask omstilling.

2.4.2 Kommunen sin innsats for å styrka byen som drivkraft for heile regionen

Kommunen har i 2020 arbeidd aktivt med gjennomføring av sentrumsplanen. Kommunalutvalet er etablert som koordinerande sentrumsutval, og det er oppretta ein sentrumskoordinator. Kommunen er avhengig av samarbeid med andre sentrumsaktørar, og dette samarbeidet er styrkt gjennom vidareføring av City Impact District (CID) Stavanger sentrum. CID arbeider med å utforska moglegheitene som ligg i ulike samarbeidsløysingar.

Eitt av delprosjekta i rullering av kommuneplanens arealdel er bustad og byutvikling. I dette arbeidet vektlegg kommunen også koplinga mellom bustad, byrom og kvalitetar for å styrka sentrum.

Planprogram Holmen og Østre hamn, som må vedtakast før detaljreguleringar for enkelte område som Bekhuskaien og Holmen kan starta, er forventa vedteke i 2021. Lysplan for Stavanger sentrum og byromsstrategien har vore på høyring. Byromsstrategien konkretiserer innhald og gjennomføring av byromma vedteke i sentrumsplanen.

Kommunalutvalet vedtok våren 2020 forslag til gjennomføring av endringar som sentrumsplanen føreslår for vegnett og parkering. Det er også i gang planarbeid for Bussveien og Stavanger stasjon.

Områderegulering Paradis er i gang, og planprogram er venta vedteke i 2021. Områdereguleringa skal legga til rette for ei utviding av sentrum sørover med både bustad og næring. Planen er venta ferdig i 2023. Områderegulering i Hillevåg, i randsona til sentrum, er starta opp. Planprogrammet blir truleg vedteke våren 2021. Områdesatsinga på Storhaug er eit anna døme på satsing for å gjera sentrum attraktivt.

Detaljreguleringar og byggesaker for utbygging og omforming av sentrum er i gang. Reguleringsplan for Lervigkvartalet i Sentrum aust, som har vore på høyring og skal vedtakast i 2021, regulerer mellom anna den nye sentrumsskulen. Detaljplanlegging av Nytorget er starta, og kommunen brukte den mellombelse Palleparken for å henta innspel frå innbyggarane til utforming av torget. Kommunen har planlagt rehabiliteringa av Rådhuset med mellom anna eit nytt og betre tilgjengeleg servicetorg.

Formannskapet vedtok at kommunen skal vera pådrivar for arbeidet med å realisera Akropolis-visjonen. Visjonen utforskar moglegheita for utbygging av Rogaland Teater og Museum Stavanger på noverande og nærliggande tomter. Førebuingane til Stavanger 2025, der sentrum vil ha ei sentral rolle, er òg eit døme på innsats for å styrka sentrum og byen som drivkraft for heile regionen.

2.5 Grøn spydspiss

Grøn spydspiss, eit av tre satsingsområde i samfunnsdelen i kommuneplanen, gir føringar for både utsleppsreduksjonar og klimatilpassing.

2.5.1 Kommunen sin innsats for å vera leiande i arbeidet for eit klima- og miljøvennleg samfunn

Stavanger har høge ambisjonar på klimaområdet. Målet er 80 prosent reduksjon i utslepp av klimagassar innan 2030, samanlikna med utsleppsnivået i 2015. Kommunen arbeider kontinuerleg og målretta med å redusera utsleppa i tråd med vedteken klima- og miljøplan 2018–2030 og handlingsplanen for perioden 2018–2022. Planen gir viktige føringar for tiltak som blir gjennomførte i Stavanger. FNs berekraftsmål skal ligga til grunn for all planlegging.

Stavangers klimabudsjett utarbeidd i 2020 inngår i kommunen sin handlings- og økonomiplan for 2021–2024. Klimabudsjettet er eit styringsverktøy for å nå klimamåla.

Legga til rette for eit kortreist kvardagsliv

I tråd med vedtekne mål og strategiar følger kommunen dette opp i pågåande områdereguleringsplanar og detaljreguleringsplanar for å legga til rette ei arealutvikling som bidreg til korte avstandar mellom daglege gjeremål. Løysingane vil vera ulike, avhengig av om det dreier seg om dei sentrale eller dei rurale delane av kommunen.

Gjera det lettare å gå, sykla, reisa kollektivt og køyra utsleppsfritt

Stavangers klimagassutslepp kjem frå ulike kjelder, men ein stor del er knytt til transport og bruk av fossil energi. Det er tilrettelagt for meir miljøvennleg personbiltransport ved auka bruk av elektriske køyretøy, mellom anna gjennom den kommunale støtteordninga for burettslag og sameige som vil investera i ladeinfrastruktur for elbilar. Ei ny støtteordning for el-lastesyklar i bedrifter og organisasjonar er etablert, og det første mobilitetspunktet i Stavanger blei opna hausten 2020. I kommunen si eiga drift er det arbeidd med utfasing av fossile køyretøy, og rundt halvparten av tenestebilane er ved utgangen av året el-bilar. Ein eigen ladestrategi ligg til grunn for tiltak som skal styrka arbeidet med tilrettelegging for elbilar.

Den nasjonale reisevaneundersøkinga viser at andelen reiser med miljøvennleg transport i Stavanger har auka. Det var vekst i talet på kollektivreisande fram til mars, men den pågåande koronapandemien der ein frårår reiser med kollektivtransport, har ført til at passasjertala har gått ned.

I september 2020 opna sykkelstamvegen på strekninga frå Asser Jåttåens vei til Sandnes grense. Arbeidet med bussvegen frå Gausel stasjon til Boganesveien har starta opp og vil vera ferdig i 2023.

Sirkulær økonomi

Noregs ambisjon er å vera eit føregangsland i utvikling av ein grøn, sirkulær økonomi som utnyttar ressursane betre. I klima- og miljøplanen inngår sirkulær økonomi som eit viktig prinsipp. Ein sirkulær økonomi bidreg til at klima- og miljømål blir nådde, ved at verdien av produkt og materiale blir teken vare på så lenge som mogleg, og ved å minimera avfall, forureining og utslepp.

Legga til rette for fornybare energiløysingar

Eit viktig område i klima- og miljøarbeidet er effektiv energibruk og bruk av lokale fornybare energikjelder. Dei fleste kommunale formålsbygg (skular, barnehagar og sjukeheim) er knytte til ein driftssentral, noko som bidreg til god kontroll på varmestyring og ventilasjon. Energibruk i utandørsanlegg som pumpestasjonar, gatelys, snøsmelteanlegg m.m. er òg tilgjengeleg i energioppfølginga for optimalisering på sikt. Innanfor bruk av fornybare energikjelder er det jobba med moglegheiter for auka bruk av mellom anna solenergi og biogass. I arbeidet med kommunale bygg har materialval, bruk av fornybare energikjelder og fossilfrie bygge- og anleggsplassar hatt merksemd. Dette skjer som oppfølging av tiltaka i klima- og miljøplanen.

AI4Cities

Kommunen er partnar i prosjektet AI4Cities, eit Horizon 2020-prosjekt der teknologiske nyvinningar baserte på kunstig intelligens skal bidra til å redusera CO2-utslepp frå bygningar og køyretøy, og på den måten bidra til å innfri klima- og miljøplanen. Gjennom AI4Cities vil Stavanger kommune bidra til utviklinga av nye løysingar, men også skapa nye marknader og arbeidsplassar.

Gjera samfunnet i stand til å handtera klimaendringane

Heilskapleg ROS-analyse (HROS) er ferdigstilt og teken i bruk, også for dei nye kommunedelane. HROS2020 kartlegg, systematiserer og vurderer kor sannsynleg det er at uønskte hendingar kan skje og påverka kommunen. HROS er utarbeidd på overordna nivå. Analysen viser at ei rekke klimaendringar kan forårsaka ulike typar hendingar. Ekstremvêr/naturhendingar, natur og skogbrann og dessutan dambrot er vurdert som eigne hendingar. Fleire klimarelaterte hendingar krev i tillegg spesifikke detaljanalysar.

Klimatilpassingsarbeidet til kommunen har merksemd på førebygging gjennom god arealplanlegging, utvikling av kompetanse for å forstå klimaendringar, deltaking i nettverk og forskingsprosjekt. Resultat frå klimaspesifikke detaljanalysar er brukte for å fastsetta førebyggande arealkrav i arealdelen i kommuneplanen. Det er utført to flaumutgreiingar etter desse retningslinjene, Lervig brannstasjon og promenade og dessutan den første for eit større område: Holmen & Østre havn.

Styrke samarbeidet med næringsliv og forsking om utvikling av klimasmarte løysingar
Eit lokalt tilpassa system for flaumvarsel gir tid til å førebygga og redusera sannsynet for skadeverknader av flaum. Stavanger har i samarbeid med Digi Rogaland og Sauda og Gjesdal kommunar utvikla eit system, ei klimavarslingsplattform, for å få tidleg og god varsling ved ekstremvêr. Klimaplattforma blir brukt til automatisert datafangst, analyse og presentasjon.

Ta i bruk naturbaserte løysingar, inspirert av naturen sine eigne måtar å handtera utfordringane på
Naturbaserte løysingar bruker naturen sine eigne måtar å handtera utfordringar på ved å verna, restaurera eller etablera ny natur. Eit døme er å etablera ein dam i staden for å drenera ut og leia vatnet til avløpsrøyr. Overvatn skal handterast lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løysingar. Overvasshandteringa til kommunen er analysert, og beredskapsplan for dambrot er utarbeidd.   

Stille miljøkrav og etiske krav i alle innkjøp

Stavanger kommune vurderer berekraft, herunder miljø og etisk/sosialt ansvar, i alle innkjøp der det er relevant. I 2020 har det nemnde vore nytta som kvalifikasjonskrav, minimumskrav, tildelingskriterium og kontraktsvilkår. Det er stilt miljøkrav og etiske krav i dei aller fleste del II- og III-konkurransar som er kunngjorde av innkjøpsavdelinga i 2020.

Etisk handel blei vekta 60 prosent i innkjøpet av Chromebookar til stavangerskulane. Dette har blitt eit døme og eit utstillingsvindauge for etisk handel i ulike forum i heile Europa. Denne måten å innretta innkjøp av IT-utstyr på bidreg til meir rettferdig handel og gir synergiar i form av meir miljøvennleg produksjon av IT-utstyr. Eit anna døme er at Stavanger kommune vil få levert reinhaldsprodukt frå den første elektriske lastebilen i Stavanger.

2.5.2 Kommunen sin innsats for å ta vare på naturen og sikra naturmangfaldet og kulturlandskapet

Innsatsen for å ta vare på naturen og naturmangfaldet gjekk som ein raud tråd gjennom arbeidet med planar som skal sikra naturmangfald og kulturlandskap, oppfølging av desse, og skjøtsel av offentlege uterom.

Utvikla og ta vare på ein samanhengande offentleg grøntstruktur

I arbeidet med grøn plan blir det lagt til rette og vidareutvikla samanhengande grønstrukturar og turvegar. For å sikra naturområde og auka naturmangfaldet er det mellom anna arbeidd med trestrategien. I 2020 blei kommunen med i eit nytt EU-prosjekt kalla BiodiverCities der arbeidet med naturmangfald og innbyggarinvolvering/samskaping blir kombinert.

Forvalta sjøareal føreseieleg og berekraftig

I planprogrammet til arealdelen i kommuneplanen vedteken i 2020 er forvaltning av sjøareal tema.

Berekraftig drift av landbruk

Ved kommunesamanslåinga blei Stavanger ein stor landbrukskommune, og klimagassutslepp frå landbruk utgjer ein betydeleg del av klimagassutsleppa til kommunen. Ein temaplan for klima og miljø i landbruket er utarbeidd, og planen blei lagd ut på offentleg høyring i desember 2020.

Redusera miljøgifter, forsøpling og luftforureining

Det er jobba systematisk med førebygging og oppfølging av tiltak for å unngå forsøpling og spreiing av miljøgifter. For å redusera luftforureining og sikra god luftkvalitet er det utarbeidd ei ny tiltaksutgreiing med handlingsplan. I handlingsplanen er piggdekkavgift og vegreinhald sentrale tiltak for å sikra god luftkvalitet.

Deling og gjenbruk

Avfallshandtering med merksemd på gjenbruk og gjenvinning er avgjerande for å lykkast i arbeidet med ei berekraftig utvikling. Ei rekke tiltak for auka ombruk og deling er gjennomførte. Målet er å redusera avfallsmengda og auka delen av avfallet som blir materialgjenvunnen, slik at råstoff blir haldne i krinsløpet.

2.6 Kommuneorganisasjonen – Kommunen og me

Den samskapande kommunen handlar om rolla til kommunen i samfunnsutviklinga. Utviklingsarbeidet til kommunen går ikkje berre føre seg internt, men også saman med innbyggarar, næringsliv, forskingsmiljø og frivillige organisasjonar. Samskaping – kommunen og me – har synleggjort behov for utvikling av kompetanse til å jobba på nye måtar.

2.6.1 Kommunen sin innsats for å utvikla og gjennomføra oppgåvene saman med innbyggarane

Kompetanseutvikling for å halda følge med eit samfunns- og arbeidsliv i stadig endring skjer både i tverrgåande faglege arbeidsfellesskap og innanfor tenesteområde, avdelingar og arbeidsplassar.

Etablera felles forståing og kompetanse innanfor innovasjon og kontinuerleg forbetring Stortingsmeldinga om innovasjon i offentleg sektor, Meld. St. 30 (2019–2020) (regjeringa.no), som kom sommaren 2020, trekker fram at kultur, leiing og kompetanse er viktige føresetnader for å lykkast med innovasjon. Å etablera arenaer der tilsette kan dela idear, erfaringar og kunnskap, bidreg til framvekst av ein levedyktig innovasjonskultur. Den første innovasjonsdagen for tilsette i Stavanger kommune blei gjennomført som eit fulldigitalisert arrangement med god fagleg spreiing, i november 2020. Ei innovasjonsverktøykasse er gjord tilgjengeleg på intranettet til kommunen.

Gjera leiarar og medarbeidarar i stand til å arbeida på nye måtar

I samband med systematisering av den overordna leiaropplæringa har kommunen utarbeidd ein digital opplæringsplan, med i hovudsak elektroniske kurs, for alle leiarar med personalansvar. Formålet er å gi ein introduksjon til leiarrolla og kva forventningar det knyter seg til å vera leiar i Stavanger kommune. Grunnopplæring i ansvarsområda som inngår i heilskapleg leiing (tenestekvalitet, personal, økonomi, HMS, internkontroll og kommunikasjon), er òg sentralt.

Leiarutviklingsprogrammet FOR ANDRE, som sidan 2019 har vore for leiarar på nivå 1–3 (kommunedirektør, direktør og kommunalsjef/avdelingssjef), blei avslutta i 2020. Likevel planlegg kommunedirektøren faste samlingar for leiarar på dette nivået i 2021.

Arbeidet med ein ny arbeidsgivarstrategi har halde på gjennom heile året, men blei noko forseinka på grunn av koronapandemien. Arbeidsgivarstrategien skal seia noko om korleis Stavanger kommune skal utvikla seg som organisasjon og arbeidsgivar, til det beste for innbyggarane i kommunen. Sentrale tema er korleis kommunen skal skaffa tilstrekkeleg kompetanse og arbeidskraft, samtidig som organisasjonen tenker nytt om korleis oppgåvene skal løysast. Samarbeid og gode arbeidsfellesskap er òg viktig. Den nye arbeidsgivarstrategien skal leggast fram for politisk behandling våren 2021.

Etter initiativ frå mellom andre Stavanger kommune har UiS etablert to nye etter- og vidareutdanningstilbod, tenesteinnovasjon og servicedesign og leiing av samskapingsprosessar. Nokre av dei tilsette i kommunen deltok på studiet i tenesteinnovasjon og nokre på samskapingsstudiet. Desse studia er døme på kompetansetiltak som inngår i satsinga til kommunen for å auka innovasjonstakten og -evna. I forlenginga av denne etter- og vidareutdanninga har kommunen etablert ein intern samskapingshub, der hensikta er å trena på metodane og verktøya i reelle oppgåver og prosjekt.

Vidareutvikla kultur for læring, deling og samarbeid

Å auka kompetansen og kunnskapen om kva digitalisering og IKT-løysingar kan bidra med i forbetrings- og innovasjonsarbeidet til kommunen, er eit satsingsområde. Teknologi og digitale løysingar er sentrale verktøy i innovasjonsarbeidet. Kommunen har etablert eit nytt forum, DigIT (digitalisering og it). Her er nøkkelpersonar frå heile organisasjonen inviterte med for å skapa eit kompetanseforum og ein læringsarena, og dessutan å visa teknologiske løysingar som kan ha overføringsverdi til andre tenesteområde.

Kommunen har jobba aktivt med å legga til rette for meir bruk av data som faktabasert avgjerdsgrunnlag, som styringsinformasjon og til tenesteinnovasjon. Styrking av kompetansen til organisasjonen innanfor dataanalyse er eit sentralt verkemiddel, der til dømes  datasjø og Powerbi-verktøyet er tekne i bruk for å få oversikt over, samanlikna og analysera data. Det er òg etablert eit eige analyseforum av nøkkelpersonar. Analyseforumet er ein arena for dataanalyse på tvers av organisasjonen for idéskaping, samarbeid, kompetanseutvikling, utveksling, standardisering og anna.

Datasjøen hentar inn, legg til rette og lagrar data frå ulike kjelder, slik at dataa kan brukast til ulike formål. Det er henta inn data frå fleire kjelder, system og sensorar. Dataa blir samanlikna og blir lagde til rette i dashboard og rapportar. Dataa kan òg nyttast som styringsscenario og andre tredjepartssystem. Til dømes er det laga eit styringsscenario for å effektivisera energiforbruk i idrettshallar ut frå om lokala er booka.

Det har vore mykje merksemd på arbeidet med datasjø og analyse av opne data. Opne data gir næringsliv, forskarar og samfunnet elles tilgang til data frå offentleg forvaltning slik at dataa enkelt kan brukast i nye samanhengar av både menneske og maskiner. Stavanger kommune fekk Digitaliseringsdirektoratets pris som årets publisist 2020. Kommunen blir rosa for å legga til rette for meir bruk av offentlege data, og dermed invitera til ny næringsvekst og innovativt samarbeid.

Fleire av tenesteområda i kommunen er involverte i internasjonalt arbeid, og det er oppretta ei tverrfagleg gruppe som jobbar med dette. Informasjons- og kompetansedeling og identifisering av moglegheitsrom tidleg i prosessar spesielt knytt til prosjektsøknader står sentralt. Gruppa er i ferd med å etablera seg som eit rådgivande og koordinerande organ.

Kommunen har òg etablert eit administrativt planforum for mellom anna å sikra informasjons- og kunnskapsdeling på tvers av tenesteområda innanfor planarbeid.

Kunnskapsbasert utvikling gjennom bruk av forsking, analyse og samskaping

Forskingsbasert kunnskap set kommunen i stand til å yta gode tenester. Tenester som verkar, og som innbyggarane treng, er avhengige av gode strukturar for forskings- og innovasjonsarbeid, og evne til å ta imot og bruka forskingsresultat i tenesteutviklinga. For å styrka FoU-satsinga er ansvar for tilrettelegging av forskingsaktivitetar organisatorisk lagt til ei ny stabseining frå 1. januar 2020.

Styrking av forskingsinnsatsen til kommunane innanfor helse- og velferdstenestene skjer gjennom lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid. Stavanger, i rolla som motorkommune, har saman med  kommunane i Sør-Rogaland arbeidd med å etablera eit interkommunalt klyngesamarbeid for forsking innanfor helse- og velferdsområda. Arbeidet er noko forseinka på grunn av koronapandemien. Eit pilotprosjekt med tilsvarande samarbeid på regionalt nivå mellom Vestland (tidlegare Hordaland og Sogn og Fjordane) og Rogaland, som blir leidd av Bergen kommune, er òg starta opp. Oppdraget er å utvikla ein regional samarbeidsmodell for forsking innanfor helse og velferd som i tillegg kan brukast av dei andre regionane i landet. Den lokale klynga er representert ved Stavanger og Sandnes, Ryfylke, Jæren og Dalane. KS sentralt har ansvar for det nasjonale nivået i denne satsinga.

Med utgangspunkt i stortingsmelding om nasjonal helse- og sjukehusplan 2020–2023, Meld. St. 7 (2019–2020), har regjeringa etablert ein struktur med 19 helsefellesskap mellom kommunar og sjukehus. I helsefellesskapa møtest representantar frå helseføretak, kommunar, lokale fastlegar og brukarar for å planlegga og utvikla tenestene saman. Stavanger inngår i helsefellesskap med Helse Stavanger og dei andre 14 kommunane i Sør-Rogaland. På kommunesida er det ein klyngestruktur med Stavanger og Sandnes, Ryfylke, Jæren og Dalane.

På vegner av helsefellesskapet har Stavanger kommune gjennomført konkurranse om eit utgreiingsoppdrag knytt til framtidige behov for spesialist- og kommunehelsetenester, med utgangspunkt i demografisk og epidemiologisk utvikling i Sør-Rogaland. Utgreiinga skal presentera sentrale utviklingstrekk dei siste ti åra og framskrivingar til 2035.

For å analysera og overvaka covid-19-situasjonen etablerte Stavanger kommune eit samarbeid med analysemiljøet i Helse Stavanger HF. Partane hjelper kvarandre med data og vurderingar. Funn og data blir delte med dei andre kommunane og aktørane.

Det er òg starta eit grundigare, tverrfagleg samarbeid om forankring av framskrivingar og scenarium for befolkningsutvikling, som felles kunnskapsgrunnlag til tenesteleveransane til kommunen.  Stavanger har inngått avtale med SSB om tilgang til rådata, for å kunna dra nytte av desse dataa i utviklinga av det interne analysemiljøet til kommunen.

Stavanger har inngått avtale med SSB om tilgang til rådata, for å kunna dra nytte av desse dataa i utviklinga av det interne analysemiljøet til kommunen.

Stavanger kommune deltek på fleire nasjonale og internasjonale arenaer, mellom dei Nordic Smart Cities Network, der kommunen blei kjend med eit finsk smartbyprosjekt. I Stavanger fekk prosjektet nemninga Kvikktest, og første gong Kvikktest blei gjennomført, var ved utforming av park i Lervig. Kvikktest er ein prosess der kommunen går ut med ei utfordring, og inviterer bedrifter til å testa nye produkt og tenester som kan vera med på å løysa utfordringa. Ein kvikktest blir gjennomført på seks månader, og bruker open konkurranse slik at gründerar og oppstartsselskap skal kunna delta. Eit mål med å gjennomføra ein kvikktest er læring, både for kommunen og for bedriftene som deltek. Doga har valt ut dette som beste praksis-prosjekt inn under Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

2.6.2 Kommunen sin innsats for å utvikla og ta i bruk nyttige, digitale løysingar

Innføre brukarvennlege digitale løysingar som fungerer saman med kvarandre

Koronapandemien har gitt organisasjonen eit kompetanseløft innanfor bruk av digitale løysingar og gjennomføring av virtuelle møte. Mellom anna er Teams teke i bruk som verktøy for digital samhandling. Kommunen har òg teke i bruk ei rekke andre nye digitale løysingar. Til dømes er ein ny søkemotor (Ayfie Locator) på plass, og ei ny intranettløysing er lansert.

Sette innbyggarar og medarbeidarar i stand til å bruka digitale løysingar

Forprosjektet Digihjelpen, som kartlegg behovet for auka digital kompetanse blant innbyggarane i kommunen, blei gjennomført med brei deltaking. Dette innsiktsarbeidet skal nyttast i ulike pilotprosjekt i 2021, og i vidareutvikling av innbyggartenester.

Kommunen har utarbeidd fleire dokument med svar på IKT-spørsmål som er tilgjengelege for alle medarbeidarane. Dette bidreg til at tilsette sjølve finn løysingar på IKT-problema sine raskt og effektivt. I tillegg har det blitt mogleg å chatta direkte med IT-avdelinga om IKT-problemstillingar. Opplæringsplanar for systemansvarlege er òg utvikla og tekne i bruk. Kurs innanfor informasjonstryggleik og personvern har vore ei prioritert satsing.

Digitalisera arbeidsprosessar

Den raske teknologiske utviklinga har opna nye effektiviseringsmoglegheiter. Robotisert prosessautomatisering (RPA) er ein teknologi som kan minimera, og enkelte stader eliminera, manuelle arbeidsprosessar. Målet med robotisering av arbeidsprosessar er å automatisera enkle og repetitive arbeidsoppgåver slik at tilsette kan bruka tida på meir avanserte oppgåver. Stavanger kommune har hatt ei aukande satsing på robotisering i samband med automatisering av arbeidsprosessar. Kompetansen innanfor robotisering i organisasjonen har auka, og fleire automatiseringsprosessar er utvikla og sette i drift gjennom året.