Årsrapport 2020

5.2 Forbetrings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Digitalisering handlar om å bruka teknologi til å fornya, forenkla og forbetra.

Kommunen etablerte med verknad frå 1. januar 2020 avdelinga Innovasjon og digitalisering, som skal gi organisasjonen kraft og kompetanse i utviklingsarbeidet i den nye kommunen. Avdelinga skal sikra auka gjennomføringskraft i realiseringa av digitaliseringsprosjekta til kommunen, og dessutan legga til rette for innovasjon og forsking og utvikling i heile organisasjonen.

Gjennom året har kommunen strukturert og formalisert prosjektarbeidet sitt ved å legga til grunn Digitaliseringsdirektoratets tilrådde metodeverk for digitaliseringsprosjekt i offentleg sektor, Prosjektvegvisaren. Dette er ein fasedelt prosessmetode som deler inn eit prosjekt i seks fasar, med tilhøyrande formaliserte avgjerdspunkt. I tillegg nyttar dei enkelte prosjektleiarane seg av malverket i metodeverket, slik at kommunen sikrar etterrettelege digitaliseringsprosjekt.

Gjennom gevinstrealiseringsplanar freistar digitaliseringsprosjekta i kommunen å realisera effektar knytte til økonomi, kvalitet, informasjonstryggleik, klima og miljø.

Ein betydeleg del av teknologiutviklinga skjer hos systemleverandørane og partnarane til kommunen. Kommunen har derfor systematisert og formalisert oppfølginga av dei viktigaste systemleverandørane, slik at kommunen på ein adekvat måte kan avstemma forventningar og sikra at teknologiutviklinga til leverandørane er i tråd med kommunen sine eigne planar innanfor digitalisering og IKT-utvikling.

Digitaliserings- og fornyingsarbeidet i Stavanger kommune handlar mellom anna om å utvikla systema til kommunen gjennom oppgraderingar og implementering av nye modular.

5.2.1 Digitalisering

Innovasjon er det som driv forbetringsarbeidet framover, og digitalisering er eitt av dei viktigaste verkemidla i denne samanhengen. Å ta i bruk ulike digitale løysingar saman med innbyggarar, frivillig sektor og næringsliv blir rekna som sentralt for å kunna møta utfordringane i framtida på ein god og effektiv måte.

Fleire strategiar har lege til grunn for arbeidet og prioriteringane i 2020: Éin digital offentleg sektor og kommunen sin eigen digitaliseringsstrategi og IKT-strategi. I tillegg er Stavanger deltakar i klyngesamarbeidet Digi Rogaland. Det er eit samarbeid mellom alle kommunane i Rogaland med mål om at kommunane skal utvikla og ta i bruk nye digitale løysingar.

Koronapandemien har ført til at den digitale kompetansen har auka, og verksemdene har måtta levera tenester på nye måtar. Den digitale plattforma Teams viste seg å fungera godt internt i organisasjonen, og dei tilsette i kommunen har blitt tryggare og dyktigare i bruk av desse løysingane.

Pandemien har ført til behov for ein ny type styringsinformasjon og nye rapporteringsløysingar. Dette er løyst internt i eigen organisasjon ved å auka kompetansen til nøkkelpersonar i bruk av programvarer som PowerApps, PowerAutomate og PowerBI. Det har mellom anna gitt oss heilskaplege rapporteringsløysingar av strategiske indikatorar, visualiseringar ved bruk av instrumentpanel, kontroll på mellom anna behaldninga og behovet i verksemdene når det gjeld smittevernutstyr, og dessutan verktøy til fordeling og utlevering av utstyr.

Nasjonale fellesløysingar og nasjonale felles komponentar

I 2020 har me prioritert tid og ressursar på å auka kompetansen og kunnskapen om nasjonale fellesløysingar og felleskomponentar i regi av KS (organisasjonen og utviklingspartnaren til kommunesektoren). Stavanger kommune har teke ei aktiv og strategisk rolle i det nasjonale arbeidet med å jobba fram felles løysingar saman med mellom anna Bergen kommune, Bærum kommune og KS.

Stavanger kommune har ein tydeleg strategi om eit digitalt førsteval i tenester og kommunikasjon. Dette er føringar som er gitt ved digitaliseringsstrategien til regjeringa, Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, og Stavanger kommune sin eigen Digitaliseringsstrategi 2014–2029. Det er òg målsetjingar om å nytta digitale felleskomponentar som ligg tilgjengeleg for Stavanger gjennom ulike samarbeid og organisasjonar som KS.

FIKS-plattforma er ein felles kommunal arkitektur som mellom anna gjer det mogleg å kommunisera på tvers av forvaltningsnivå. Plattforma møter behovet for felles arkitektur og gir betre gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet. Hausten 2020 har me jobba med å auka kompetansen på FIKS-rammeverket slik at me sjølve kan utvikla og bidra til løysingar som er nyttige for innbyggarane. Personvern og datatryggleik er essensielt i all databehandling, og det er derfor viktig å kjenna arkitekturen og dataflyten i FIKS-plattforma.

https://ks-no.github.io/fiks-plattform/

KS Fiks meldingsformidlar

For å auka tryggleiken og redusera tidsbruken knytt til utsending av dokument til innbyggarar og andre er det utarbeidd ein prosjektplan for korleis Stavanger skal auka bruken av felleskomponentane SvarUt, SvarInn og eDialog.

MinSide – sjølvbeteningsløysingar – innbyggartenester

Stavanger kommune ønsker å ta i bruk og utvikla løysingar som bidreg til at innbyggarane får lett tilgang på tenester frå det offentlege. MinSide er del av FIKS-plattforma der innbyggarar, næringsliv og organisasjonar kan få tilgang til brev frå kommunane, eigedomsinformasjon frå matrikkelen, data frå Skatteetaten og dessutan dei enkelte kommunane sine digitale tenester som er knytte opp mot MinSide. I løpet av hausten er det utarbeidd ein plan for korleis Stavanger, i 2021, skal auka satsinga på utvikling av lokalt initierte innbyggartenester og sjølvbeteningsløysingar. Ei av dei nyaste tenestene som allereie er tilgjengeleg, er oversikt over fakturaer og høve til å endra faktureringsfrekvens for vatn, avløp og renovasjon. Løysinga realiserer vedtaket frå kommunalutvalet om innføring av valfridom mellom månadleg og halvårleg fakturering for desse gebyra i sak 67/20.

Parallelt med det lokale arbeidet med MinSide inngjekk Stavanger kommune i 2020 eit samarbeid med KS, Bergen, Kristiansand, Bærum og Digi Vestland om å utvikla fleire nye fellestenester på MinSide. Utviklingsoppdraget har vore meir krevjande og komplekst enn partane hadde sett for seg ved oppstart, og følgeleg held samarbeidet fram vidare inn i 2021. Dette er tenester som skal vera felles for alle kommunane i landet, der innbyggarane skal få tilgang til tenester uavhengig av kva kommune dei bur i.

Felles kommunal pasientjournal – Akson

I 2020 overtok kommunedirektør Per Kristian Vareide som leiar av Akson journal styringsgruppe. Det vidare arbeidet er eit felles prosjekt mellom stat, kommune og KS. Akson er eit prosjekt som jobbar for ein felles kommunal pasientjournal og løysingar som knyter Helse-Noreg betre saman. Ein viktig milepæl i utviklingsarbeidet var vedtaket i statsbudsjettet for 2021, der det no er løyvd budsjettmidlar til det vidare arbeidet med Akson. Det er sentralt å vidareutvikla innkjøps-, gjennomførings- og løysingsstrategi for ein stegvis og fleksibel utvikling av målbiletet for Akson journal. Marknadsdialog og samarbeid med det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet er viktig. Stavanger kommune har bidrege med nøkkelressursar inn i det nasjonale arbeidet i 2020, og dette held fram vidare i 2021.

Deling av inntekts- og skatteopplysningar frå Skatteetaten

Deling av data mellom Skatteetaten og kommunane forenklar saksbehandlinga og gjer det enklare for innbyggarane. Kommunane har 32 lovpålagde tenester som nyttar skatte- og inntektsopplysningar i saksbehandlinga. I dag har ikkje kommunane tilgang til desse opplysningane frå Skatteetaten, og innbyggarane sender sjølve inn nødvendig dokumentasjon. Innsiktsarbeidet er gjennomført i samarbeid med ressurskommunane Oslo, Stavanger, Skien, Rana, Kongsberg og Kongsbergregionen. Barnehage og skulefritidsordning er dei første tenestene i samarbeidsprosjektet som har komme så langt at det tekniske grensesnittet frå Skatteetaten snart er klart for pilotering og testing. Frå 2021 er Stavanger pilot for denne nye løysinga.

Andre nasjonale fellesløysingar

Fleire nasjonale fellesløysingar er ferdig utvikla og tekne i bruk i kommunen. Det gjeld mellom anna DigiSos, DigiHelse og Fiks folkeregister. Eit av dei pågåande større utviklingsprosjekta er DigiBarnevern. Det er eit samarbeid mellom kommunane Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Bærum, Asker, KS og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). DigiBarnevern jobbar for å auka kvaliteten i det kommunale barnevernet i Noreg og sikra raskare og betre hjelp til barn og unge som treng det.

DigiBarnevern er inndelt i ein kommunal del og ein statleg del. Prosjektet starta opp i 2019, og prosjektperioden er estimert til å vara ut 2022. Gjennom dette prosjektet skal det utviklast nye nasjonale IT-løysingar for kommunalt barnevern og dessutan ei innbyggarteneste, «Mi side». Dette er ei innbyggarteneste for barnevern der barn, unge og foreldre kan få innsikt i eiga sak og samarbeida med det kommunale barnevernet. Denne tenesta skal kunna tilbydast innbyggarane gjennom https://minside.kommune.no/.

Hausten 2020 kunngjorde DigiBarnevern ein konkurranse for felles innkjøp av ei ny IT-løysing for det kommunale barnevernet. Den statlege delen av prosjektet har ansvar for mellom anna å utvikla ein nasjonal portal for bekymringsmeldingar, eit barnevernfagleg kvalitetssystem med rammeverk for barneverntenesta og dessutan ein rapporteringsbank. Den nasjonale løysinga for bekymringsmeldingar blei lansert våren 2020, og Stavanger kommune implementerte og tok denne i bruk sommaren 2020.

Automatisering – robotisering

Den teknologiske utviklinga rører seg raskt og har opna opp for nye moglegheiter til å løysa auka krav om effektivisering. Stavanger kommune har derfor i aukande grad satsa på robotisering i samband med automatisering av arbeidsprosessar. Det er tidlegare laga eit eige rammeverk som det blir jobba etter ved utvikling av robotiserte prosessar. Målet med robotisering av arbeidsprosessar er å automatisera enkle og repetitive arbeidsoppgåver slik at tilsette kan bruka tida si på meir avanserte oppgåver.

Robotisering av arkivtenestene: I 2020 er det jobba mykje med å automatisera og robotisera prosessar innanfor arkivtenestene. Dette er no gjort ved oppretting av saker i Public 360 og ved oppretting av skule- og barnehagesaker i Public Oppvekst. I tillegg søkjer roboten etter nye tilvisingar til PPT og lagar saker basert på søket. Overgangen til Public Oppvekst for skular og barnehagar har ført til at Byarkivet har fått ein stor auke i talet på saker. Sidan arbeidet allereie er effektivisert ved bruk av robotane, har det ikkje vore behov for auka kapasitet som følge av den auka arbeidsmengda.

Det er òg starta opp eit arbeid med å robotisera enklare arkiveringsjobbar som har høg grad av regelstyring.

Robotisering av fakturamottak og kontroll: Arbeidet med å vidareutvikla robotisering av fakturamottak og fakturakontroll held fram. Fakturakontroll er ein kompleks prosess, og det blir no undersøkt om ein ny innfallsvinkel kan gjera prosessen betre og sterkare. Fakturamottak i ei robotisert form har lenge vore i drift, og analysar viser at roboten har teke hand om dei definerte oppgåvene som forventa. No blir det jobba med å gjera delar av prosessen endå meir automatisk, slik at kvaliteten på arbeidet til roboten blir endå betre.

Robotisering av søknader: Robotisering av søknader om produksjonsstøtte i landbruket er under utvikling. I tillegg blir det arbeidd med å legga til rette for robotisering av søknader om startlån. Kompetansen om robotisering i organisasjonen har gjennom året auka, og begge desse robotiseringsprosjekta blir drivne av eigne interne koderessursar.

Fleire automatiseringsprosessar er utvikla og sette i drift i 2020. Her kan me mellom anna nemna ny elektronisk lønnsmelding og generelt betre arbeidsflyt i lønnsmodulen. Godkjenningsrutinane går som arbeidsflyt i systemet.

Datadriven organisasjon og datasjø

Det blir produsert stadig meir informasjon. Dei moglege samfunnsmessige gevinstane ved bruk av data er store. Dersom forholda blir lagde til rette, kan utnytting av data leia til gevinstar i mange sektorar, i akademia og i næringslivet, og det kan gi moglegheiter for omstilling av offentleg sektor generelt og vidareutvikling av tenestetilbod som er meir tilpassa behovet til brukarane. I 2020 har prioriteringa vore størst innanfor datasjø, analyse og opne data.

Orden i eige hus – Ein grunnleggande føresetnad for å dela data er at me veit kva data som finst kvar, kva dei betyr, og om data kan delast. Stavanger kommune forvaltar ei stadig aukande mengd data/informasjon. For å etablera ei god og trygg informasjonsforvaltning må me ha total og heilskapleg oversikt over data for å sikra best mogleg utnytting og vern av informasjonen me som kommune behandlar. Me skal ha kontroll på data slik lova pålegg oss (til dømes personvernforordninga, GDPR). Desse elementa skal no settast meir i system.

Opne data – Ved utgangen av 2020 ligg det no 360 ulike datasett tilgjengeleg for innbyggarar, akademia og næringsliv på Velkommen – Opne data Stavangerregionen, av dette heile 284 datasett frå Stavanger. Opne data handlar om å gi næringsliv, forskarar og sivilsamfunn tilgang til data som offentleg forvaltning har, på ein slik måte at data lett kan brukast i nye samanhengar både av menneske og av maskiner. Stavanger kommune fekk i 2020 prisen som årets publisist av Digitaliseringsdirektoratet. Prisen er ein heider for satsinga til kommunen på å gjere data tilgjengeleg, noko som opnar for ein meir brukarorientert offentleg sektor og auka verdiskaping for næringslivet og innbyggarane.

Analysemiljø – For å nyttiggjera seg av data handlar det mellom anna om å ha kapasitet og kunnskap nok til å nytta data til analyseformål, avgjerdsstøtte og utvikling av nye tenester. Satsinga på å bygga opp kompetansen på analyse og PowerBI i organisasjonen er påbyrja, og konkret er det etablert eit analyseforum som skal vera ein viktig arena for nøkkelpersonar i tenesteområda.

Datasjø – Satsinga på datasjø og moglegheitene der har i 2020 teke eit stort skritt framover. Datasjøen skal bidra til ny og betre innsikt og bruk av data, og legga til rette for innovasjon, analyse og deling av data. Datasjøen vil òg vera ein viktig faktor for å legga til rette for vidare utvikling innanfor maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosessar. Eit dedikert team har jobba fortløpande med fleire datakjelder og utviklingsoppgåver, og arbeidet støttar direkte satsinga på å auka analysekompetansen internt i eigen organisasjon og det å bli ein meir datadriven organisasjon.

Det er i tillegg oppretta eit eige samarbeidsforum med fleire kommunar (Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo og Digitaliseringsdirektoratet) for utveksling av kompetanse, gjenbruk og samarbeid.

Kunstig intelligens og maskinlæring

Stavanger kommune jobbar gjennom ulike prosjekt med å utvikla nye løysingar basert på kunstig intelligens. Eit døme er deltakinga til kommunen i Horizon 2020-prosjektet AI4Cities. Her blir marknaden utfordra med å utvikla nye teknologiske løysingar baserte på kunstig intelligens som eit verkemiddel i arbeidet for å redusera CO2-utslepp på områda mobilitet og energi, og på den måten bidra til å innfri måla i klima- og miljøplanen til kommunen. Arbeidet med datasjø er eit viktig fundament for å kunna legga til rette for vidare utvikling innanfor maskinlæring, prediktiv analyse og utvikling av autonome prosessar. Etter kvart som me får samla større mengder data frå ulike kjelder i datasjøen, vil datasjøen ha dei nødvendige verktøya for å kunna utvida bruken av data også mot desse formåla. Til dømes bruker Vatn og avløp prediktiv analyse og maskinlæring basert på historiske data og sanntidsdata til tidleg varsling av vasslekkasjar.

Aktiv kommune

Kommunane har etablert ein samstyringsmodell for drift, forvaltning og vidareutvikling av Aktiv kommune – ei digital teneste for leige av lokale og utstyr. Tenesta er utforma i tråd med behov frå innbyggarar og organisasjonar og kommunen sine eigne behov. Løysinga forenklar og frigjer tid for frivillige, lag og organisasjonar. Dette er eit døme på digital transformasjon – eit heilskapleg konsept der ei ny teknologisk løysing utgjer ca. 1/3, medan prosessarbeidet utgjer 2/3. Heile 14 kommunar har no kopla seg på løysinga, og det inneber at Aktiv kommune er tilgjengleg for 1,13 millionar innbyggarar. Det er Stavanger kommune som forvaltar systemeigarrolla og er pådrivar for løysinga.

5.2.2 Innovasjon

Innovasjon handlar om å skapa nye løysingar som gir ønskt effekt. Det kan vera ei ny eller vesentleg endra teneste, vare, prosess eller organisering. Å ta i bruk nye løysingar kan skje som følge av ein planlagd prosess eller ved ei hending.

Sommaren 2020 blei stortingsmeldinga om innovasjon i offentleg sektor lagd fram. Meldinga trekker fram tre viktige føresetnader for å lykkast med innovasjon: kultur, leiing og kompetanse. Meld. St. 30 (2019–2020) (regjeringa.no)

Eit verkemiddel i arbeidet med å bygga opp ein sterk innovasjonskultur i kommunen, der ein søker etter nye løysingar og deler erfaringane med kvarandre, er å finna ulike treffpunkt der tilsette kan møtast og utveksla kunnskap og idear. Kommunens første innovasjonsdag for tilsette i Stavanger kommune blei halden 26. november. Målet for dagen var å støtta opp om arbeidet med å skapa ein sterk og systematisk innovasjonskultur i kommunen. Over 500 tilsette deltok, og fleire har sett opptak av sendingane i etterkant av arrangementet.

Våren 2020 utvikla kommunen ein ny arbeidsmetodikk med tittelen «Kom og hjelp». Dette tiltaket er retta mot tenesteområde som ønsker bistand og hjelp til å kartlegga og identifisera forbetrings- og effektiviseringspotensialet. Det er etablert eit rammeverk for kommunen der ein standardiserer arbeidsmetodikkar og teknikkar knytte til denne typen arbeid med mål om å oppnå ønskt effekt.

Frå 2020 har Universitet i Stavanger (UiS) etablert to nye etter- og vidareutdanningstilbod, «Tenesteinnovasjon og servicedesign» og «Leiing av samskapingsprosessar», mellom anna etter initiativ frå Stavanger kommune og det private næringslivet. Ni tilsette frå Stavanger kommune deltok på tenesteinnovasjon, og ti deltok på samskapingsstudiet. Begge desse studia er viktige kompetansetiltak i den strategiske satsinga på å auka innovasjonstakten og innovasjonsevna.

Stimulera til intern innovasjon

Kommunen hadde i 2020 avsett 5 millionar kroner til interne prosjekt som skulle bidra til innovasjon og utvikling. Dette har vore med på å realisera ein heil del prosjekt som utan finansiering kanskje ikkje ville vorte gjennomførte. Håpet har alltid vore at desse utviklingsprosjekta skal føra til nye og endå fleire prosjekt. Det var ei stor og spennande spreiing i kva prosjekta handla om, og kva dei skal løysa.

VIBA
        Dette er ei forkorting for vurderingsverktøy av innhaldskvalitet i barnehage.

Dette er ei forkorting for vurderingsverktøy av innhaldskvalitet i barnehage. Ein har lenge hatt god oversikt over strukturkvaliteten på barnehagane, men ikkje eit heilskapleg bilete av kvaliteten barnet møter i barnehagen når det gjeld trivsel og utvikling. Dette er eit banebrytande prosjekt og eit heilt nytt konsept på nasjonal basis.

Robin
        I arbeid med prosessforbetring og effektivisering er automatisering eit tema ein ofte kjem inn på. Det finst fleire verktøy for dette, og IT-avdelinga til kommunen ville utforska moglegheitene som ligg i å bruka robotar (RPA) til å automatisera arbeidsprosessar.

I arbeid med prosessforbetring og effektivisering er automatisering eit tema ein ofte kjem inn på. Det finst fleire verktøy for dette, og IT-avdelinga til kommunen ville utforska moglegheitene som ligg i å bruka robotar (RPA) til å automatisera arbeidsprosessar. Prosjektet sette i gang ein pilot for robotisering og heldt fram med å utvikla bruken av robotane som eit fast verktøy i verktøykassen for prosessforbetring.

Den rullande idéverkstaden – innbyggarinvolvering
      I arbeidet med levekårsløftet for Storhaug og Hillevåg blei det sett i gang to prosjekt for mobilisering av innbyggarar. Eit av desse prosjekta var «Den rullande idéverkstaden».

I arbeidet med levekårsløftet for Storhaug og Hillevåg blei det sett i gang to prosjekt for mobilisering av innbyggarar. Eit av desse prosjekta var «Den rullande idéverkstaden». Dette var ei campingvogn som skulle brukast for å synleggjera prosjektet og for å kommunisera med dei stille stemmene. Dette var svært nyttig for å innhenta informasjon frå bebuarane i Midjord og Bergeland, og la eit godt grunnlag for sluttrapport for levekårsløftet på Storhaug.

Norkart
       Forenkling og automatisering av byggesaksbehandling er eit nasjonalt satsingsområde som skal gi store innsparingar.

Forenkling og automatisering av byggesaksbehandling er eit nasjonalt satsingsområde som skal gi store innsparingar. Stavanger kommune har teke del i eit prosjekt som skal utvikla digitale løysingar og system i samband med dette. Målet har vore å losa søkarar gjennom byggesøknadsløypa på ein effektiv og brukarvennleg måte og på den måten gi ein stor meirverdi for innbyggarar og frigi tid for saksbehandlarar.

Chatbot
      Som eit ledd i å automatisera prosessar som vender seg mot innbyggarar, og samtidig gjera kontakten med kommunen raskare, er det gjennomført eit prosjekt for å få på plass ein robotisert saksbehandlar.

Som eit ledd i å automatisera prosessar som vender seg mot innbyggarar, og samtidig gjera kontakten med kommunen raskare, er det gjennomført eit prosjekt for å få på plass ein robotisert saksbehandlar. Mange kjenner henne no som Kommune-Kari.

Ikart
       Ikart er ei forkorting for interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam og er eit nytenkande prosjekt på nasjonalt nivå.

Ikart er ei forkorting for interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam og er eit nytenkande prosjekt på nasjonalt nivå. Yngre personar med store og samansette behov får ikkje gode nok rehabiliteringstenester etter akuttfase og utskriving frå sjukehuset. Prosjektet skulle gjera noko med dette ved å laga ein modell for intensiv tverrfagleg oppfølging slik at alle kommunane innanfor nedslagsfeltet i eit helseføretak samarbeider både om klinisk oppfølging på individnivå, kompetanseheving på systemnivå og samhandling med sjukehuset.

Samskapingshuset
      Formålet med prosjektet var å utforska og testa fysiske og digitale samhandlingsarenaer og kanalar, og dessutan bygga opp kompetanse om bruken av verktøy og innbyggarinvolvering.

Formålet med prosjektet var å utforska og testa fysiske og digitale samhandlingsarenaer og kanalar, og dessutan bygga opp kompetanse om bruken av verktøy og innbyggarinvolvering. Tiltaka i prosjektet var konkret rigging og drift av samskapingshuset, planlegging og gjennomføring av samskapingsskule, å skapa møtearenaer og å gjennomføra fagdagar og rådgiving ved etterspurnad.

Innovasjonsrom og 3D
      Prosjektet handlar om å legga til rette for at 3D-teknologi kan takast i bruk på ein god og effektiv måte i saksbehandling av by- og samfunnsplanlegging og ut mot publikum.

Prosjektet handlar om å legga til rette for at 3D-teknologi kan takast i bruk på ein god og effektiv måte i saksbehandling av by- og samfunnsplanlegging og ut mot publikum. Dette betyr å legga til rette for å ta i bruk VR og AR (virtuell og augmentert verkelegheit) i kombinasjon med eit innovasjonsrom og ein bymodell i kommunikasjonen av planar og andre relevante tema.

Samarbeid om turnus og heiltidsarbeid
      Dette prosjektet har som mål å effektivisera arbeidet rundt turnusarbeid og skal inkludera moglegheit for meir heiltidskultur.

Dette prosjektet har som mål å effektivisera arbeidet rundt turnusarbeid og skal inkludera moglegheit for meir heiltidskultur. Det omhandlar alle 49 bustader i Bo og aktivitet sør, nord og psykisk helse. Desse verksemdene åleine står for ei ganske stor lønnsutgift, og nokre få prosent i effektivisering vil bety store innsparingar for kommunen.

5.2.3 Forsking og utvikling

Forsking og utvikling i kommunal regi handlar om å «bygga stein på stein». Målet er å auka forskingsinnsatsen og ta imot og bruka forskingsresultat inn i tenestene. Samarbeid om forsking er sentralt.

Frå 2020 er ansvaret for koordinering og tilrettelegging av forskingsarbeidet organisatorisk lagt til stabsområdet Innovasjons- og støttetenester. Dette har bidrege til eit samla løft i arbeidet med å styrka forskings- og utviklingsarbeidet i kommunen.

Styrking av forskingsinnsatsen til kommunane innanfor helse- og omsorgstenestene gjennom lokalt og regionalt samarbeid.

Utfordringane som kommunane står overfor, krev ny kunnskap. Forsking vil gi oss kunnskap om kva som fungerer. Det er behov for strukturar for samarbeid utover kommunegrensa som kan fremma forsking og auka forskingsinnsatsen.

Arbeidet til kommunedirektøren med å etablera eit interkommunalt samarbeid for forsking innanfor helse- og omsorgstenestene i Rogaland har vore eit prioritert område i 2020. Stavanger har teke på seg ansvaret med å vera ein motorkommune for kommunane i Sør-Rogaland. Både KS Rogaland og Statsforvaltaren i Rogaland støttar opp om arbeidet til kommunen. Statsforvaltaren i Rogaland har mellom anna tildelt kr 800 000 i 2020 til etableringa av klyngesamarbeidet. Arbeidet med etableringa og formaliseringa av samarbeidet er forseinka etter planen på grunn av koronasituasjonen. Kommunen har i 2020 også bidrege inn i arbeidet med å etablera eit regionalt forskingssamarbeid på Vestlandet mellom kommunane innanfor helse- og omsorgstenestene.

Forsking i eigen regi

I 2020 blei budsjettet for FoU-satsinga i kommunen styrkt med kr 1,6 millionar. Det har gjort det mogleg å etablera eit nytt, offentleg doktorgradsprosjekt i 2020 innanfor helse og velferd. Prosjektet omhandlar interkommunalt samarbeid med kommunar i Sør-Rogaland og Stavanger universitetssjukehus (SUS) om ambulant rehabilitering.

Det første doktorgradsprosjektet til kommunen gjennom den offentlege ordninga er no sluttført. Stipendiaten disputerte hausten 2020 for doktorgraden sin «Fysisk aktivitet i skolen, fra forskning til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen» og fekk heiderleg omtale. Som ein del av prosjektet er det òg utarbeidd eit forslag til ein plan for formidling av forskinga.

Internasjonal satsing

Stavanger kommune har gjennom året styrkt det internasjonale engasjementet sitt innanfor forsking og utvikling. Noregs forskingsråd har i samband med det nye forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa i EU nedsett ulike referansegrupper. Forskingsrådets referansegrupper for Horisont Europa skal komma med innspel til Noregs prioriteringar, strategiske prosessar og oppfølginga av Horisont Europa, EUs neste sjuårige rammeprogram.

Stavanger er ein av dei få kommunane som har fått representantar inn i referansegruppene, og den einaste kommunen i Noreg med representasjon i to referansegrupper. Stavanger kommune er representert i Helse-gruppa og i Klima, energi og mobilitet-gruppa.

Tenesteområdet bymiljø og utbygging (BMU) har søkt om og fått plass for tre medarbeidarar i mentorordninga til Noregs forskingsråd for kommunar og fylkeskommunar frå 2020–2022. Ordninga starta i mars 2020, og målet er å skriva og senda inn minst ein Horisont Europa-søknad innan to år frå arbeidet starta.

Saman med referansegruppene utgjer mentorordninga ei styrking av søknadskompetansen i kommunen og innsikt i EU sitt nye forskings- og innovasjonsprogram «Horisont Europa».

Stavanger kommune har i løpet av hausten drøfta nye samarbeidsformer med Stavangerregionens Europakontor. Kontoret er ein viktig brubyggar til dømes i samband med EU-søknader og dessutan andre former for europeisk samarbeid. Dei kan hjelpa til med å identifisera aktuelle utlysingar og samarbeidspartnarar i til dømes FoU-prosjekt. Arbeidet om forsterka samarbeid held fram i det nye året.

AI4Cities – EU-prosjekt – Horizon 2020

AI4Cities er eit H2020-prosjekt der Stavanger saman med byane Helsingfors, København, Amsterdam, Tallinn og Parisregionen vil utfordra marknaden til å utvikla løysingar for morgondagen. Teknologiske nyvinningar baserte på kunstig intelligens skal bidra til å redusera CO2-utslepp frå bygningar og køyretøy, og på den måten bidra til å innfri klima- og miljøplanen. Gjennom AI4Cities vil Stavanger kommune bidra til utviklinga av nye løysingar, men også skapa nye marknader og arbeidsplassar. Prosjektet har forma av ei førkommersiell anskaffing (PCP) og omfattar innkjøp av utviklingstenester (FoU). Ein PCP følger ein standard definert for H2020 og er beskriven som eit internasjonalt samskapingsprosjekt.

Ved utgangen av 2020 har prosjektet kunngjort ein felles konkurranse, og førebur arbeidet med evaluering av prosjektforslag og seinare arbeid knytt til leverandørane si konseptutvikling, prototyputvikling og testing i byane.

Program for storbyretta forsking

Programstyret for storbyretta forsking skal styrka interessene til storbyane og sikra at dei er i stand til å løysa oppgåvene dei er sette til å utføra.

Saman med KS skal storbyane Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand samarbeida om forskings- og utviklingsprosjekt som er særleg relevante for storbyane og kommunane. I 2020 har programmet blitt utvida med tre medlemmer: Tromsø, Bærum og Drammen. Programmet blir finansiert av KS.

I 2020 er følgande prosjekt ferdigstilte: Program for storbyretta forsking – prosjektoversikt.

  1. Menneskehandel i arbeidslivet
  2. Busetting av flyktningar i storbyane
  3. Kva frivilligsentralane har å seia for vekst i det frivillige arbeidet
  4. Vidareutvikling av klimabudsjettarbeidet

Stavanger kommune har delteke i alle dei gjennomførte prosjekta i 2020.

I tillegg er det i 2020 løyvd midlar til fleire prosjekt som er under planlegging med oppstart i 2021. Dette gjeld mellom anna:

  1. Statistikk og analyse i storbykommunane: vegen mot ein datadriven kommune. Forprosjekt med workshop(ar)
  2. Handlingsrommet til byane som eigarar av arbeidsmarknadsbedrifter
  3. Når storbyane møter irregulære migrantar
  4. Kulturnæring i storby – ringverknad for andre sektorar

5.2.4 Informasjonstryggleik

Informasjonstryggleik kan definerast som vern av konfidensialiteten, integriteten og tilgangen til informasjonen. God internkontroll innanfor informasjonstryggleik er derfor ein kontinuerleg prosess for å forstå, vurdera og handtera risiko. Å forsterka arbeidet med informasjonstryggleik er nødvendig i den digitale tidsalderen, med stadige digitale truslar, herunder løysepengevirus, ID-tjuveri, utpressingskrav, phishing og datainnbrot for å nemna noko. Norsk senter for informasjonssikring (NorsIS) skriv i rapporten sin om truslar og trendar at dei «ser en klar trend der de kriminelle i økende grad lurer sensitiv informasjon ut av mennesker», og dessutan at «[i] dag har både cyberkriminaliteten og den teknologiske utviklingen tatt en retning som fordrer at hver og en av oss har mer kunnskap om informasjonssikkerhet». At informasjonstryggleik ikkje berre relaterer seg til system og teknologi, er altså openbert. Menneska, dei tilsette og innbyggarane i kommunen, er altså vesentlege aktørar i vern av informasjon.

Kommunedirektøren revitaliserte i 2020 kommunen sitt arbeid med informasjonstryggleik, med etableringa av informasjonstryggleiksrådet til kommunedirektøren, der alle tenesteområda er representerte ved fullmakt frå tenestedirektørane. Rådet er leidd av informasjonstryggleiksleiaren i Stavanger kommune, direktør for Innovasjon og støttetenester, og har møte fire gonger i året.

Det blei i 2020 etablert eit prosjekt som skal forbetra eit heilskapleg styringssystem for informasjonstryggleik. Medlemmene av informasjonstryggleiksrådet til kommunedirektøren utgjer prosjektstyret.

I påvente av eit forbetra overordna styringssystem for informasjonstryggleik har organisasjonen gjort tilgjengeleg obligatorisk leiaropplæring i emnet informasjonstryggleik. Programmet er gjort tilgjengeleg via kompetansemodulen til kommunen, og består av ni modular som leiarar med heilskapleg leiaransvar skal gjennomføra.

Stavanger kommune har gjennom 2020 optimalisert bruken av Public Oppvekst, eit system som kommunen har utvikla saman med leverandøren, der formålet er arkivering, i tillegg til utveksling av elev-, klient- og barneinformasjon mellom barnehage, skule, styrkt barnehagetilbod og PPT. Målet er å sikra effektiv, trygg og smidig intern og ekstern samhandling. Systemet representerer ei signifikant forbetring i lys av informasjonstryggleik. Det er berre mogleg å nå Public Oppvekst via sikker sone utan tilgang til internett.

Eit styrkt og godt søkjelys på informasjonstryggleik er ein føresetnad for den vidare satsinga på digitalisering i kommunen, og er venta å få auka merksemd i den kommande økonomiplanperioden.