Årsrapport 2020

3.1 Økonomiske hovudtal

Kapittelet Økonomisk resultat handlar i all hovudsak om Stavanger kommune eksklusiv kommunale føretak. Konsoliderte tal er kort omtalte i kapittel 3.7. Nærare detaljar for kommunen som ei økonomisk eining finst i kapittel 14. Dei kommunale føretaka er omtalte særskilt i kapittel 11.

Drifts- og investeringsrekneskapen til Stavanger kommune er i 2020 gjort opp etter den nye kommunelova og reglane i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for kommuner og fylkeskommuner. 2020 er det første året i den nye samanslåtte kommunen, og historiske samanlikningstal finst ikkje. Estimerte tal er nytta i enkelte samanhengar for å skissera utviklingstrekk.

God økonomisk måloppnåing i eit år med uvisse

Årsrekneskapen til Stavanger kommune viser eit netto driftsresultat på kr 448 mill., tilsvarande 3,8 prosent av samla driftsinntekter. Nivået er betre enn det budsjetterte driftsresultatet på 0,8 prosent, og fører til at fond er styrkt med kr 233,5 mill. meir enn planlagt ved utgangen av året.

Netto driftsresultat er disponert til kr 252 mill. i planlagd eigenfinansiering av investeringane til kommunen og til kr 196 mill. i samla netto-overføring til bundne driftsfond- og disposisjonsfond i tråd med forskrifter og tidlegare politiske vedtak.

Justert budsjett
        Kommunestyret vedtek fleire endringar i budsjettet i løpet av budsjettåret, jamfør tertialrapportar og eventuelle spesielle økonomiske saker.

Kommunestyret vedtek fleire endringar i budsjettet i løpet av budsjettåret, jamfør tertialrapportar og eventuelle spesielle økonomiske saker. Endringane blir innarbeidde i «justerte budsjett», og omgrepet blir nytta om det sist vedtekne budsjettet i budsjettåret. Omgrepet «opphavleg budsjett» blir nytta om det første budsjettvedtaket til kommunestyret og dermed det budsjettet som gjeld ved inngangen av budsjettåret, dvs. det budsjettet som blir vedteke i desember i året før budsjettåret.

Hovudårsaka til eit høgare resultat enn justert budsjett er utsette oppgåver, lågare lønnsoppgjer og pensjonsavrekningar, og dessutan høgare skatteinntekter og statlege korona-kompensasjonar på slutten av året.

I 2020 har føresetnadene endra seg kontinuerleg – og betydeleg – frå budsjettet opphavleg blei vedteke. Koronasituasjonen har i periodar ført til stor grad av uvisse. Endringar i smitteutvikling, og dessutan råda og tiltaksstrategiane til myndigheitene, påverka den økonomiske utviklinga til kommunen, på både kostnads- og inntektssida. For enkelte tenester er smitteverntiltak integrerte i drifta, og dette inneber at det kan vera krevjande å skilja ut koronakostnadene frå ordinær drift. Ved årsslutt har rammetilskot og skjønnstilskot på inntektssida auka med 6,4 prosent med bakgrunn i koronasituasjonen. Statlege ordningar dekkjer i all hovudsak dei kortsiktige effektane i 2020. Langtidseffektane for kommuneøkonomien er langt frå avklarte.

Gjennom året er budsjettrammene til tenesteområda blitt styrkte med 3,5 prosent, og størstedelen er relatert til koronapandemien. Tenesteområda brukte kr 40 mill. mindre enn justert budsjett i 2020.

Grunna koronarestriksjonar har fleire verksemder i periodar hatt redusert aktivitet i den ordinære drifta, eksempelvis dagsenter, avlasting, barnehage og SFO. Samtidig er fleire tenesteområde påførte nye oppgåver for å handtera pandemien. Dei nye oppgåvene er løyste gjennom både omdisponering av ressursar og personell, og ved tilføring av ekstra ressursar. Ein del prosjekt og anna planlagt arbeid er utsett eller har starta opp seinare. Mindreforbruket kjem dermed i stor grad av ei utsetting av kostnadene.

Berekraftig investeringsnivå i 2020

Brutto investeringsutgifter sett bort frå finansielle anleggsmidlar blei kr 1 008 mill. i 2020 og om lag kr 74 mill. lågare enn justert budsjett. Årsaka er endra finansiell framdrift på fleire prosjekt. Investeringsinntektene, med unntak av bruk av lån, blei kr 376 mill. og er kr 12 mill. høgare enn justert budsjett. Samla investeringsnivå blei lågare enn forventa, også når det blir målt opp mot inntektsnivået til kommunen, og bidreg dermed til ei økonomisk berekraftig utvikling.

Investeringsrekneskapen viste ei overskotsfinansiering på kr 282,4 mill. etter førebels rekneskapsavslutning med bakgrunn i budsjettføresetnadene. I tråd med nye forskrifter er dette gjort opp ved å stryka lån med kr 195,43 mill. og redusera bruken av ubundne investeringsfond med kr 87 mill.

 

Vidare i dette kapittelet følger først dei overordna talstorleikane og deretter meir detaljerte analysar av drifts-, investerings- og balanserekneskapen. Til slutt blir finansforvaltninga for 2020 og den konsoliderte rekneskapen for Stavanger kommune som juridisk eining omtalt.

3.1.1 Økonomiske måltal

Ny kommunelov stiller krav til å forvalta økonomien slik at den økonomiske handleevna blir sikra over tid, og til å vedta finansielle måltal for utviklinga av kommuneøkonomien. Kommunane som blei slått saman til Stavanger kommune i 2020, hadde tradisjon for å ha merksemd på overordna økonomiske mål. Fellesnemnda vedtok fem viktige finansielle målsettingar for arbeidet med økonomiplanen 2020–2023, og desse blei vidareførte av det nye kommunestyret ved behandlinga av planen. Måla kjem fram av tabell 3.1.

Økonomiske mål MålOpphavleg budsjett 2020Justert budsjett 2020Rekneskap 2020
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene> 2 %1,0 %0,8 %3,8 %
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene< 11-12 %11 %11 %9 %
Investeringar, del eigenfinansiering> 50 %70 %64 %57 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %71 %69 %65 %
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene> 6 %5,7 %6,9 %9,0 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettingar
Last ned tabelldata (Excel)
Økonomiske prioriteringane
        Dei økonomiske måla skal vera førande for dei økonomiske prioriteringane.

Dei økonomiske måla skal vera førande for dei økonomiske prioriteringane. Dei skal bidra til å halda oppe ein berekraftig økonomi på lang sikt, ta vare på handlefridom, og dessutan unngå at ein over tid set av eit for lågt beløp til bevaring av formue. Måla kan avvika i det enkelte budsjett- eller rekneskapsåret, men må oppnåast over tid for å skapa ein robust og berekraftig økonomi. Analysar av historiske måltal viser at dei overordna styringsmåla heng saman.

I første omgang gjeld måla for kommunekassen. Kommunale føretak inngår likevel i den samla juridiske eininga og kan ikkje avvika vesentleg utan at det påverkar økonomien i kommunekassen. Nærare omtale av konsoliderte måltal finst i kapittel 3.7.2. Kommunestyret er ansvarleg for den samla økonomien.

Netto driftsresultat blei på 3,8 prosent og er betydeleg betre enn budsjettert i 2020. Målet er minimum 2,0 prosent på kort sikt og 3,0 prosent på lengre sikt. Eigenfinansieringsgrada blei 57 prosent og innfrir den langsiktige målsettinga til kommunen på minimum 50 prosent. Gjeldsgrada hamna på 65 prosent og noko over målet om lågare enn 60 prosent. Investeringane utgjorde 9 prosent av driftsinntektene i 2020. Årsoppgjerdisposisjonane førte til eit styrkt disposisjonsfond, og nivået hamna på 9,0 prosent av driftsinntektene. Alle måloppnåingar blei betre enn budsjettert, og alle utanom gjeldsgrada nådde ønskt nivå.

Kommunesamanslåinga mellom Stavanger, Finnøy og Rennesøy kommunar fører til at historiske måloppnåingar ikkje blir samanliknbare fullt ut eller kan bereknast i ettertid for ein samla kommune. Slike tal er likevel brukte i det følgande for å skissera utviklingstrekk for det enkelte måltalet.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat
        Netto driftsresultat er ein av dei viktigaste indikatorane for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er ein av dei viktigaste indikatorane for økonomisk balanse. Netto driftsresultat kjem fram når driftsutgiftene, avdrag på lån og netto renteutgifter er trekte frå driftsinntektene. Netto driftsresultat viser overskotet på årets drift før disponering av midlar til overføring til investeringar, og dessutan bruk av og avsetningar til fond.

Netto driftsresultat i 2020 blei kr 447,9 mill. og utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene til kommunen. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 0,8 prosent. Opphavleg budsjett tilsa 1,0 prosent i netto driftsresultat etter ein krevjande budsjetterings- og konsolideringsprosess.

Hovudårsaka til eit høgare resultat enn justert budsjett er utsette oppgåver, lågare lønnsoppgjer og pensjonsavrekningar, og dessutan høgare skatteinntekter og statlege korona-kompensasjonar på slutten av året.

Netto driftsresultat må også sjåast over tid. Dei siste fem åra har Stavanger kommune erfart eit netto driftsresultat som i snitt er over det langsiktige målet om minimum 3 prosent. Høgare skatteinngang nasjonalt enn forventa har særleg bidrege til dei gode resultata i åra etter omstillingane i 2013–2014. Utviklinga over tid viser i figur 3.1.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av brutto driftsinntekter for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019 og ny samanslått kommune i 2020

Netto driftsresultat for ASSS-kommunane fall frå 3,0 prosent i 2019 til 2,7 prosent i 2020, medan gjennomsnitt alle kommunar auka frå 1,4 prosent i 2019 til 2,2 prosent i 2020. (2020 er ureviderte tal for kommunane eksklusive kommunale føretak.) For Stavanger kommunes konsoliderte rekneskap (kommunekasse inkl. kommunale føretak) er netto driftsresultat 4,1 prosent i 2020 (2,4 prosent i 2019 for tidlegare Stavanger kommune).

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad
        Gjeldsgrada viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er eit nøkkeltal som gir ein indikasjon på den økonomiske handlefridommen til kommunen. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Gjeldsgrada viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er eit nøkkeltal som gir ein indikasjon på den økonomiske handlefridommen til kommunen. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Ved utgangen av 2020 hadde kommunen ei brutto lånegjeld på kr 9,9 mrd., og startlån utgjorde kr 2,3 mrd. Dette gav ei gjeldsgrad inklusiv startlån på 84 prosent, og ei gjeldsgrad eksklusivt startlån på 65 prosent. Opphavleg budsjett 2020 innebar ei gjeldsgrad på 71 prosent. Resultatet blei lågare grunna høgare inntekter og lågare låneopptak enn budsjettert.

Gjeldsgrada var følgeleg også i 2020 i overkant av det langsiktige målet på 60 prosent.

Figur 3.2 Gjeldsgrad for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019 og ny samanslått kommune i 2020

3.1.4 Eigenfinansiering av investeringar

Eigenfinansiering
        Eigenfinansiering blir brukt om dei midlane kommunen sjølv har og prioriterer til å finansiera investeringane, til forskjell frå lånefinansiering.

Eigenfinansiering blir brukt om dei midlane kommunen sjølv har og prioriterer til å finansiera investeringane, til forskjell frå lånefinansiering. Grada av eigenfinansiering fortel kor stor del desse midlane utgjer av investeringane.

Den langsiktige målsettinga til kommunen er at investeringane over tid bør vera minst 50 prosent eigenfinansierte for å unngå at for store lånekostnader blir velta over på framtidige generasjonar.

Eigenfinansiering av investeringar i 2020 svarer til 57 prosent av brutto investeringsutgifter (eksklusivt avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF og avsetningar). Dette er lågare enn nivået på 64 prosent, som blei forventa ved rapporteringa per 31. oktober. Det langsiktige målet til kommunen blei innfridd i 2020.

Nivået på eigenfinansieringsgrada varierer frå år til år og er avhengig av storleiken på dei ulike eigenfinansieringskjeldene, og dessutan investeringsnivået. Dette er nærare omtalt i kapittel 3.2.1. Figur 3.3 viser eigenfinansieringsgrad av investeringar i perioden 2011–2020.

Figur 3.3 Eigenfinansiering av investeringar for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019, og ny samanslått kommune i 2020

3.1.5 Investeringsnivå

For å bidra til ein god balanse mellom dei finansielle målkrava og behovet til kommunen er det avgjerande å ha eit investeringsnivå som samsvarer med dei løpande inntektene til kommunen. Målsettinga er å ha eit investeringsnivå som ikkje er høgare enn 11–12 prosent av driftsinntektene.

Figur 3.4 viser at investeringsnivået i 2020 er på 9 prosent av driftsinntektene. Utviklinga har vore i ønskt retning sidan toppåra 2010–2013.

Figur 3.4 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene for tidlegare Stavanger kommune i åra 2011-2019, og ny samanslått kommune i 2020

3.1.6 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond
        Eit disposisjonsfond gir ein økonomisk robustheit til å møta den betydelege risikoen som ligg i den samla tenesteutøvinga og i investeringsprosjekta til ein kommune.

Eit disposisjonsfond gir ein økonomisk robustheit til å møta den betydelege risikoen som ligg i den samla tenesteutøvinga og i investeringsprosjekta til ein kommune. I tillegg gir det økonomisk handlekraft når føresetnadene endrar seg raskt i uønskt retning. Disposisjonsfullmakta og ansvar for fondsnivå ligg hos kommunestyret.

Fellesnemnda for nye Stavanger kommune bad om at disposisjonsfond bør utgjera minimum 6 prosent av driftsinntektene i 2019, jf. FN sak 37/18. Målet har i ettertid vore førande for det nye kommunestyret si behandling av budsjett- og økonomisaker for 2020 og er innlagt som prikka linje i figur 3.5 sidan det ikkje har vore eit gjeldande mål historisk.

Stavanger kommune oppnådde disposisjonsfond på 9,0 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2020. I motsetning til tidlegare år er dette målt etter at årsrekneskapen er gjort opp, jf. nye forskrifter. Auken inneber at driftsinntektene i 2020 i større grad dekte dei løpande driftskostnadene og i tillegg kunne bidra til å finansiera investeringane slik kommunestyret føresette ved budsjettbehandlinga. Resterande midlar har styrkt fondet til kommunen.

Til samanlikning er gjennomsnittleg nivå på 10,5 % for alle kommunane (ureviderte tal 2020).

Sjølv om lokalt anbefalt nivå er oppnådd, viser den historiske utviklinga og ikkje minst uvissa som har rådd i 2020, kor viktig det er å bygga opp disposisjonsfond i gode tider for å skapa handlekraft både no og i framtida. I tillegg skal fondet dekka planlagde, men enno ikkje gjennomførte oppdrag som kommunestyret allereie har bestilt.

Sjå nærare omtale av samansetninga av fonda og bevegelsane i år i avsnitt 3.4.2.

Figur 3.5 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter i perioden 2013-2020. Historiske tal er samanslått til nye Stavanger kommune.