9.6.1 Drift og forvaltning
Effektiv og miljøvennleg drift
Den overordna målsettinga om at kommunen skal drifta bygningsmassen på 750 000 m2 på ein sikker og kostnadseffektiv måte, ligg fast. Med det vedtekne målet om 80 prosent klimagassreduksjon innan 2030 vidareførte avdelinga ulike klima- og miljøvennlege tiltak i eksisterande bygningsmasse. Kommunen går frå meir tradisjonelt vedlikehald av bygg til større og meir omfattande oppgraderingar, og den utviklinga heldt fram i 2020.
Vedlikehald av bygg
Verdibevarande vedlikehald av bygga til kommunen har over lang tid vore ei prioritert oppgåve. Kartleggingar viser at den auka satsinga på vedlikehald og rehabiliteringar har gitt ei gradvis betring av den tekniske tilstandsgrada. Kommunen klarte å vidareføra den positive utviklinga også i 2020, sjølv om tilgjengelege midlar per m2 har gått noko ned frå åra med stimuleringsmidlar. Dette kjem av dei statlege motkonjunkturtiltaka i samband med koronapandemien som bidrog til ein auke av midlar til vedlikehaldet.
Oppdatera bygg til nye krav og behov
Verksemder og brukarar av kommunale bygg er avhengige av at bygga blir tilpassa endringar i behov og krav. Det er likevel avgrensa moglegheiter for å ta hand om dette, sett bort frå når bygg blir totalrehabiliterte. Dei viktigaste utviklingsoppgåvene har avdelinga likevel klart å ta hand om.
I 2020 prioriterte avdelinga universell utforming i bygg, grovgarderobar i barnehagar og medisinskap på sjukeheimar.
Sjølv om kommunen samla sett har god standard på bygga, var volumet på totalrehabiliteringar i 2020 ikkje tilstrekkeleg for å ta vare på den forventa levetida til byggetekniske element på 30 år. Rehabiliteringstakten må aukast betydeleg dersom kommunen skal klara å sikra ei normal utvikling reint bygningsteknisk, og om me skal ta omsyn til verksemdene sine endringar i krav og behov.
Fagsystem for eigedomsforvaltning
Oppgradering eller nyinnkjøp av fagsystem for eigedomsforvaltning for Stavanger eigedom har vore ei prioritert oppgåve i planperioden. Nytt system blei skaffa hausten 2019, og implementeringa av systemet er i gang.
9.6.2 Prosjekt- og byggeleiing
Eit utval av prosjekt som byggforvaltning stod for planlegging og gjennomføring av:
- Nye Tou 3, rehabilitering, planlagt fasaderenovering av mellombygg, vindaugsskift i tredje etasje og ferdigstilling av vindauge i andre etasje, Atelierhus
- Kongsgata 47-49: innvendig ombygging og renovering, og ny heis
- Hillevåg arbeidsgard: sandblåsing og renovering av fasade, og ny heis
- renovering av bad på bu- og omsorgssenter
- fasadearbeid, etterisolering, nye energiløysingar og ny heis på fleire sjukeheimar (Vågedalen, Slåtthaug, Haugåstunet og Sunde)
Av prosjekt under kategorien historiske bygg er det utført:
- nytt tak på museet Hermetikken
- HC-tilpassing av Holmeegenes, og dessutan installering av varmepumper og portar ved frølager
- måling av fasaden på Sjøfartsmuseet
- omlegging av delar av taket på låven ved Ågesentunet
- reparasjon av taklekkasje på spiret på Vålandstårnet
- tilstandsanalyse av 11 historiske bygg
- prosjektering og utlysing av anbod på rehabilitering av Mostun
9.6.3 Energi
Energiteamet i byggforvaltning har som ein av dei sentrale oppgåvene sine å driva effektiv og direkte driftsoppfølging av tekniske system i bygg. Totalt drifta seksjonen 170 eigedommar ved utgangen av 2020. Volumet auka med 10 eigedommar gjennom året.
| Årstal | Talet på nye sentralstyrte drifts-anlegg | Det samla talet på sentralstyrte driftsanlegg |
|---|---|---|
| 2012 | 61 | 61 |
| 2013 | 5 | 66 |
| 2014 | 12 | 78 |
| 2015 | 9 | 87 |
| 2016 | 5 | 92 |
| 2017 | 24 | 116 |
| 2018 | 19 | 135 |
| 2019 | 25 | 160 |
| 2020 | 10 | 170 |
13 bygg kom inn i sentraldrift i 2020:
Avvikling av eldre automasjonsserverar
Prosjektet for avvikling av eldre automasjonsserverar starta opp for alvor i 2020. Byggforvaltning sit på fleire eldre, utrangerte såkalla toppsystem for byggautomasjon. Desse oppfyller ikkje dagens krav til kommunikasjonsgrensesnitt og IT-tekniske krav. Denne oppgraderinga vil skifta ut eller oppgradera dagens lokale automasjonsanlegg på dei enkelte bygga til opne standardiserte protokollar.
Energioppfølging i kommunale bygg
Arbeidet med å redusera energiforbruket i bygningsmassen til kommunen, med energioppfølging og sentral styring frå driftssentralen i Olav Kyrres gate 19, heldt fram i 2020. Trass i koronapandemien har avdelinga klart å gjennomføra faste driftsmøte om energiavvik og feilretting i automasjonsanlegga på vekefast basis. Målsetjing om 100 prosent energiovervaking blei nådd i 2019, og alle bygg i tidlegare Rennesøy kommune og Finnøy kommune er sette opp i energioppfølginga.
Energirapportering, forbruk og klimagassutslepp
Oppsummert for 2020 har energibruken ein mindre nedgang samanlikna mot referanseåret 2015. Dette kjem i hovudsak av mindre drift som følge av koronapandemien. Enkelte bygg har vore meir eller mindre stengde, medan det meste av bygningsmassen har hatt drift, sjølv i dei sju vekene med nedstenging i mars/april. Dette kjem hovudsakleg av at dei fleste barnehagar og skular har hatt eit tilbod til barn som har foreldre i samfunnskritiske stillingar. Enkelte bygg har hatt utvida drift i helgar og heilagdagar som følge av koronapandemien.
Oppfølging av handlingsplan til klima- og miljøplan 2018–2030
Det har vore gjennomført to møte i klima- og miljøforumet til kommunen som skal sørgja for at handlingsplanen til Klima- og miljøplan 2018–2030 blir følgd opp og sett i verk. Viktige tiltak her er innstramming av krava til energibruk, og dessutan å ta i bruk fornybare energikjelder og fossilfrie bygge- og anleggsplassar.
Energiutgifter
Energiutgiftene til Stavanger kommune blei lågare enn forventa ved økonomisk rapportering per 31. oktober. Totalt utgjorde desse utgiftene kr 74,4 mill. i 2020. Det svarer til ein forbruksprosent på 94,8. Dette blir tilskrive i stor grad dei låge straumprisane i 2020, som var meir enn halverte samanlikna med 2019, i tillegg til arbeidet med energioppfølging og å redusera energiforbruket.
| Energiutgifter | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Straum | 68 249 | 73 543 | 69 999 | 84 259 | 84 994 | 67 468 |
| Fjernvarme/ fjernkjøling | 1 531 | 1 770 | 2 026 | 2 968 | 3 692 | 3 352 |
| Fyringsolje og fyringsparafin | 161 | 199 | 33 | 301 | 207 | 0 |
| Naturgass og andre fossile gassar | 1 637 | 3 076 | 3 033 | 3 463 | 3 388 | 3 437 |
| Bioenergi | 0 | 0 | 227 | 328 | 193 | 185 |
| Sum | 71 578 | 78 588 | 75 318 | 91 320 | 92 473 | 74 442 |
Porteføljeforvaltning av elektrisk kraft
2020 var eit veldig uvanleg år når det gjeld kraftprisar. Det har historisk sett ikkje vore lågare kraftprisar enn i 2020. Tendensane til dette var synlege allereie i slutten av 2019, då det i byrjinga av desember 2019 var eit underskot på energi i kraftmarknaden, men eit veldig omslag i hydrologisk balanse (vind, fyllingsgrad i vassbasseng, snøsmelting og utetemperatur) hende den siste veka i 2019. Nedbørsmengder som låg opp mot 200 % over normalen, kombinert med mildt vêr, gjorde at kraftprisen fall frå rett over 40 øre til litt over 20 øre på fire veker. Allereie på dette tidspunktet hadde kraftprisane blitt påverka av koronapandemien i Kina, og utover 2020 har kraftprisen dalt til historisk låge prisar i sommarmånadene.
Som figur 8.3 under viser, ligg kraftprisane for 2020 langt under kraftprisen i 2019. Sjølv i ein fallande marknad har kraftforvaltaren slått marknadsprisen i 11 av 12 månader.
Gjennom aktiv dialog med kraftforvaltaren blei kraftkjøp prissikra fram i tid for ikkje å gå glipp av dei låge prisane. Som følge av dei låge prisane i 2020 er det også sikra noko kraft i inneverande år.
Figur 9.1 Kraftprisutvikling månad for 2020. Øre/kWh ekskl. mva. utan nettleige og forbruksavgift. Den lilla grafen som er for 2019, er teken med for å visa dei store forskjellane i kraftprisane mellom 2019 og 2020.
| År | Pris, øre kWh | Auke jf. 2015 | Endring frå førre år |
|---|---|---|---|
| 2015 | 19 | 0 | 0 |
| 2016 | 25 | 32 % | 32 % |
| 2017 | 27,5 | 45 % | 10 % |
| 2018 | 42,2 | 122 % | 53 % |
| 2019 | 41,3 | 117 % | -2 % |
| 2020 | 19 | 0 | -53 % |
Kraftforvaltaren oppnådde i 2020 eit positivt finansielt resultat på rundt kr 1,0 mill. Avtalen har totalt sett gjennom året ført til ein lågare straumpris enn marknadsprisen på om lag 0,98 øre. Sett opp mot det årlege forbruksvolumet av elektrisk kraft i kommunen utgjer det ei endring i straumprisen på 10 øre, rundt 10 millionar kroner i energiutgiftene. Det er derfor viktig å ha eit aktivt forhold til kraftprisane og sikre seg posisjonar der kommunen kan henta ut gevinstar.
9.6.4 Energisentralar
Triangulum
Energisentralen som hentar energi frå avløpsvatn og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme og kulde, har hatt sitt tredje driftsår. Energirekneskapen viser at varmepumpene produserte 2 009 400 kWh varmeenergi, og energibruken til varmepumpene var på 541 855 kWh. Dette gir ein årsvarmefaktor1på 3,70.
Stavanger forum
Volumet av energileveransen til Forumområdet er i samsvar med dei inngåtte leveringsavtalane og gir følgjande effektar:
- fjernvarme ca. 4,7 MW
- fjernkjøling ca. 3,7 MW
- saltlake ca. 1,3 MW
- forbruksvatn ca. 1,4 MW
Seksjonen er tilført to nye stillingar for tekniske fag i 2020. Vidareutvikling av eksisterande energisentralar og satsing på felles energiløysingar i område er no styrkt for å mellom anna følgja opp aktivitetar i handlingsplanen til klima- og miljømåla. Stillinga skal sørgja for at kommunen driv dei eksisterande energisentralane sine effektivt, og skal arbeida aktivt for å innføra nye energisentralar i område der dette er formålstenleg.
I 2020 søkte kommunen saman med LyseKlimasats om etablering av ny energisentralløysing basert på flisfyring og produksjon av biokol på Revheim. Søknaden er ikkje ferdig behandla, men vil vera eit typisk område som denne ressursen skal bidra med å realisera.
9.6.5 Byggtryggleik
Det er tilsett ein ny ressurs som rådgivar innanfor tryggingsområdet i byggforvaltning. Inngangskontroll, kameraovervaking, alarmsystem og alarmoverføring er nokre av områda som bør utviklast vidare i kommunen. Rådgivaren har ansvar for å utvikla ein overordna strategi for sikring av bygg.
Følgjande prosjekt er påbyrja i 2020, og vil halda fram inn i 2021:
- Nøkkelfri. Sjå på moglegheit for tilgang til bygg gjennom digitale løysingar der dei fysiske nøklane blir avvikla. Sette krav i kommande nybygg- og renoveringsprosjekt til slike løysingar
- Aktiv Kommune for tildeling av tilgang til kommunale bygg. Samarbeid med idrett, ungdom og fritid og IT
- Digitalisering av nøkkeladministrasjon av utlånsskort og vikarkort i verksemder
- Rollestyring av tilgangar i kommunale bygg
9.6.6 LCC/LCA (livssykluskostnad/livsløpsvurdering)
Det er i 2020 tilsett ein koordinator som har ansvar for å sikre ei heilskapleg vurdering av material og løysingar som ein del av strategien til kommunen for ei berekraftig utvikling. Resultata blir brukte som eit heilskapleg avgjerdsgrunnlag, og kvaliteten, økonomien og miljøaspekta av byggeprosjekt blir sikra på på lengre sikt.
Metodikken og parametrane som blir brukte i LCC- og LCA-vurderingane, og dokumentasjonen av resultata, blir definerte og følgde opp av LCC/LCA-koordinatoren. Desse skal forankrast i prosjekteringstilvisingar for byggeprosjekt. Prosjekteringstilvisingane har som mål å gi nøyaktige retningslinjer for prosjektering og utføring av bygningar og sørger for effektiv bygging, forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen til Stavanger kommune. Grunnlaget for integrasjonen av LCC- og LCA-vurderingar i prosjekteringstilvisingane er oppretta i 2020, og ferdigstilling er planlagd i 2021.
9.6.7 Universell utforming
Det blei gjennomført eige kurs for byggforvaltarar i skular og barnehagar for å kartlegga status rundt universell utforming. Skular har blitt framheva av regjeringa i 2020/2021. Avdelinga er i ferd med å tilpassa forvaltningssystemet Famac for å registrera dagens tilstand. Målsetjinga for 2021 er å kartlegga flest mogleg skular, og arbeidet med å vurdera tilstanden til dei ulike bygga vil halda fram i 2021.
9.6.8 Økonomi
Byggforvaltning har ein forbruksprosent på 97,5 med eit mindreforbruk på kr 7,7 mill. Koronasituasjonen har ført til lågare aktivitet, og fleire planlagde vedlikehaldsprosjekt har blitt utsette og reduserte. Energisentralen har hos byggforvaltning også eit mindreforbruk tilsvarande kr 2,7 mill., mellom anna som følge av kr 1,8 mill. høgare salsinntekter enn budsjettert og mindre kjøp av konsulenttenester.
Kostnader relaterte til korona utgjorde i 2020 kr 11,0 mill. i tillegg til ei estimert tapt inntekt på Forum Expo tilsvarande 2,8 mill. Byggforvaltning har i justeringar gjennom året fått justert opp ramma med kr 6,1 mill. som følge av korona, medan resterande kostnader er tekne innanfor eiga ramme. Dei største kostnadene er relaterte til auka reinhald, som utgjer kr 5,1 mill., vedlikehald og tilpassing av bygningsmasse tilsvarande kr 3,5 mill., ettergitt leige tilsvarande kr 1,6 mill. og energikostnader tilsvarande kr 0,7 mill.