Årsrapport 2020

10 Innbyggjar- og samfunnskontakt

Stavanger kommune har vore tett på både innbyggjarane og næringslivet i 2020. På Judaberg er det opna eit innbyggjartorg der innbyggjarar, folkevalde eller andre kan slå av ein prat om det som rører seg. Det er laga eit utkast til strategi for korleis næringslivet i Stavanger skal bli den storbyregionen i landet som skapar størst verdiar. Utkastet er no på høyring.

10.1 Innleiing

Gjennom innbyggjar- og samfunnskontakt møter kommunen samfunnet, og samfunnet møter kommunen. Innbyggjarane, folkevalde, kulturlivet, næringslivet – mange har kontaktflatene sine gjennom dette tenesteområdet, og det er her dei smarte og digitale løysingane i framtida blir utvikla.

I koronaåret 2020 har innbyggjar- og samfunnskontakt vore viktigare enn nokon gong. Trafikken på nettsidene til kommunen har nærast eksplodert, mange har ringt informasjonstelefonen til kommunen om korona, og kommunen har teke imot ei mengd innspel frå næringslivet om korleis situasjonen skal handterast. Gjennom heile året har innbyggjarane hatt tilbod om å møta opp fysisk hos innbyggjarservice i Vikevåg, Judaberg og Stavanger sentrum.

10.2 Innbyggjardialog

Smittevernomsyn og restriksjonar knytte til arrangement har i periodar fått konsekvensar for både frivilligsentralar og innbyggjartorg. Innbyggjartorga fekk ein forsiktig oppstart, medan publikumsmottaket til innbyggjarservice i Stavanger sentrum er den einaste offentlege rettleiingstenesta som har vore open for fysisk oppmøte for innbyggjarane under heile koronapandemien.

Avdelinga har levert dei ordinære tenestene sine i 2020, men med færre arrangement og fysiske møte. Då det var formålstenleg, har fysiske møte blitt erstatta med digitale.

Innbyggjartorga på Judaberg og Vikevåg er i drift

Innbyggjartorga i Vikevåg og på Judaberg blei opna i 2020. Torga gir innbyggjarane tilgang til kommunale tilbod og tenester og er viktige arenaer for samarbeid, engasjement og utvikling av lokalsamfunna.

Vikevåg innbyggjartorg opna i mellombelse lokale på nyåret, etter at tidlegare Rennesøy kommunehus blei tilpassa i påvente av framtidige lokale i Vikevåg. Judaberg innbyggjartorg opna for publikum i august som eit fullskalatilbod, etter ei omfattande ombygging av tidlegare Finnøy rådhus.

Innbyggjartorga har gradvis utvida tilbodet sitt til innbyggjarane gjennom året – tilpassa gjeldande smitteverntiltak. Tilboda omfattar treffpunkt for kommunedelsutvalet og møte med lokale folkevalde, generelle kommunale tenester og møte med frivilligsentralane. Innbyggjartorga tilbyr òg lån av møterom og lokale for arrangement.

I oktober opna den uformelle møteplassen på Judaberg innbyggjartorg med kafé for innbyggjarane. Kafeen er ein sosial samlingsstad og eit viktig knutepunkt for aktivitetane på torget. I tilknyting til kafeen kan innbyggjarane møta representantar frå kommunedelsutvalet og lokalt politi til ein uformell prat om det som rører seg.

Innbyggjarservice – førstelinja til kommunen

Innbyggjarservice er førstelinja til kommunen og bidreg til at innbyggjarane får god informasjon, rettleiing og hjelp til kommunale tenester. Seksjonen er til stades på tre stader: Olav Kyrresgate 23 i Stavanger sentrum, Asalveien 6 i Vikevåg og Judabergveien 6 på Judaberg.

Innbyggjarservice har levert det ordinære driftstilbodet sitt i 2020 – samtidig som seksjonen har fått nye tilleggsoppgåver i samband med pandemien.

Innbyggjarservice har levert følgande tenester direkte relaterte til pandemien:

  • open dør for innbyggjarane når dei aller fleste offentlege tenestene valde å stenga
  • tilsette til drift av koronatest-telefonen som blir driven av tenesteområdet helse og velferd
  • betent informasjonstelefonen for korona

Informasjonstelefonen blei etablert våren 2020 i samarbeid med Sandnes, Sola og Randaberg kommunar. Hovudtyngda av spørsmåla frå innbyggjarane på våren var knytt til karantene og generelle avklaringar rundt koronainformasjon. I ei tid der alt blei stengt og oppmodinga var å halda seg heime, blei telefonen for mange den tryggaste måten å oppnå kontakt med andre på.

Informasjonstelefonen heldt stengt frå påske, men opna igjen seinhaustes då smittetala i kommunen auga. Telefonen er framleis i drift. Talet på førespurnader varierer, men det er størst trafikk ved endringar i nasjonale eller lokale føresegner.

Noko utviklings- og opplæringsarbeid i seksjonen har blitt forskove som ein konsekvens av pandemien.

Digitale løysingar for innbyggjardialog

Innbyggjardialog vurderer nye digitale løysingar for innbyggjarar, frivillige lag og organisasjonar – og innfører løysingar i aktuelle tenestetilbod.
 
Avdelinga forvaltar den digitale løysinga Aktiv kommune på vegne av samarbeidskommunane Bergen, Stavanger og Øygarden. Talet på brukarar av denne løysinga aukar, ved utgangen av 2020 er løysinga tilgjengeleg for over 1 000 000 innbyggjarar i Noreg, fordelt på 15 kommunar.

Innføring av chat og chatbot-løysing blei sett på vent på grunn av pandemien.

Forprosjektet Digihjelpen, som kartlegg behovet for auka digital kompetanse blant innbyggjarane i kommunen, blei gjennomført med brei deltaking frå kommuneadministrasjonen, Sølvberget KF, private aktørar og frivillige lag og organisasjonar. Innsiktsarbeidet skal nyttast i ulike pilotprosjekt i 2021 og i vidareutvikling av andre innbyggjartenester.

Arbeidet i frivilligsentralane

Det blei oppretta to nye frivilligsentralar i 2020, på Hundvåg og på Tasta. Eiganes og Tasta frivilligsentral har endra namn til Eiganes og Våland frivilligsentral. Stavanger kommune har no totalt ni frivilligsentralar, éin i kvar kommunedel.

Arbeidet med nye felles retningslinjer for alle frivilligsentralane i Stavanger starta i 2020 og blir ferdig i 2021. Frivilligsentralane driv fleire tiltak på tvers av sentralane i Stavanger: ringevenn, matlevering til innbyggjarar i karantene, lyttevenn, barnas hage og trening med meining.

Saman med frivillige lokalt i Turistforeininga, Norges speidarforbund og Frilager arrangerte frivilligsentralen Heile kommunen på tur ved Fjøløy fort, Sørmarka i Stavanger og Teigen friluftsområde i Finnøy. Dette markerte overgangen til ny kommune.

Pandemien har likevel lagt store avgrensingar på aktivitetane til frivilligsentralane i 2020.
Kurs, dialogkafear og andre samlingar for frivillige har blitt gjennomført når det har vore mogleg, elles er dei avlyste eller erstatta med digitale møte.

I starten av pandemien bidrog frivilligsentralane med å kartlegga frivillige som ønskte å bidra med helsefagleg kompetanse, vera ringevenn til folk som treng nokon å snakka med, eller køyra ut mat til folk som ikkje kan gå i butikken sjølv.

Frivilligsentralane i Stavanger kommune deltek i faglege nettverk med andre kommunar i Rogaland.

Ny handlingsplan for frivilligheit
Arbeidet med ny handlingsplan for frivilligheit i Stavanger kommune starta opp i 2020. Det blir lagt opp til brei medverknad i planarbeidet. Denne nye planen skal erstatta strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune, og skal til politisk behandling 2. tertial 2021.

10.3 Næring

Koronapandemien, i tillegg til låg oljepris, gjorde 2020 til eit svært krevjande år for næringslivet i Stavanger kommune. For å dokumentera arbeidet som blei gjort, har næringsavdelinga laga ein eigen rapport for næringsarbeidet i 2020.

I denne unntakstilstanden har næringsavdelinga både handtert akutte problemstillingar, tilrettelagt for hastetiltak og fordelt tilgjengelege midlar for å hjelpa næringslivet. Samtidig har avdelinga prioritert strategisk viktige saker som stakar ut kursen for næringsarbeidet framover: ny organisering av regionalt næringssamarbeid (Stavanger kommunestyre sak 97/20) og ny næringsstrategi 2021–2030 (kommunalutvalet sak 122/20).

Ny næringsstrategi og arbeid med politiske saker

Næringsstrategi 2021–2030 har som mål å gjera Stavanger-regionen til det storbyområdet i Noreg med størst konkurransekraft og evne til å skapa verdiar. Strategiutkastet, som er til høyring ved årsskiftet, har fire satsingsområde: energihovudstaden, landbruk og havbruk, industri og teknologi, opplevingar og reiseliv. Strategien har òg fire strategiske grep: beste vertskapskommune, attraktiv storbyregion, framtidsretta næringsliv og internasjonalt arbeid.

Næringsavdelinga hadde tett dialog med både næringslivet og politisk leiing gjennom heile fjoråret for å sikra raske, politiske avgjerder om tildelingar til næringslivet. Avdelinga leverte rundt 50 politiske saker. Kommunalutvalet fekk våren 2020 vekevise oppdateringar – frå hausten 2020 månadlege rapporteringar.

Tett på næringslivet

Næringslivet har gitt mange innspel dette året, og i mars 2020 tok Stavanger kommune initiativ til å etablera ei regional tiltaksgruppe for å dela informasjon, koordinera tiltak og handtera innspel effektivt. Tiltaksgruppa skulle i tillegg fanga opp moglegheiter og utfordringar knytte til pandemien, og halda den politiske leiinga løpande orientert.

Næringsavdelinga har òg prioritert førehandsdrøftingar i samband med innføring av lokale forskrifter i koronasituasjonen.

Viktige prosjekt og arrangement i 2020

Næringslivet i regionen har vist stor kreativitet og klart å omstilla seg sjølv om tidene har vore uvisse. Store arrangement som Gladmat, Nordic Egde, Tomatkonferansen, Forskingsdagane og KÅKÅnomics blei gjennomførte innanfor smittevernreglane.

Treffpunkt Stavanger blei òg gjennomført i 2020. Dette er ein samlingsstad der næringslivsaktørar presenterer og diskuterer viktige saker. Desse prosjekta vil òg vera viktige for å skapa verdiar og arbeidsplassar framover: Styrking av energihovedstaden, konferansen High Wind 2020, Styrke verdikjeden for lokalmat, og moglegheitsstudien Verdiskapings-potensialet og veikart for havbruk til havs.

Økonomisk støtte til næringsutvikling

Stavanger kommune ønsker å vera attraktiv for innovative bedrifter. Derfor bidreg kommunen med finansiering og legg til rette for samarbeid i næringsklynger, gründermiljø og mellom entreprenørar.

Kommunen løyvde i 2020 totalt cirka 20 millionar kroner til næringsutvikling frå tre ulike ordningar: Vekstfondet delte i august ut 5,7 millionar kroner. Ekstraordinære midlar frå staten i samband med koronapandemien gav 3,9 millionar kroner fordelte på 19 prosjekt. I tillegg blei konto for næringsstøtte styrkt med 7 millionar kroner. Med desse midlane kunne langt fleire aktørar og tiltak få tildelt støtte i eit svært krevjande år. Her er ei fullstendig oversikt over tildelte midlar.

For å vidareføra arbeidet i Greater Stavanger har næringsavdelinga jobba fram ein ny samarbeidsmodell for det regionale næringsarbeidet, der initiativet til kommunen overfor næringslivet blir forsterka.

Kunnskapsbyen: satsing på helseområdet

Stavanger kommune deltok i arbeidet med ny strategi for Helsecampus Stavanger (HCS) i fjor. Kommunen gav innspel til Grimstadutvalgets høyring og bidreg aktivt i prosessane for medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hausten 2020 signerte Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger universitetssjukehus og Rogaland fylkeskommune ei samarbeidserklæring. Partane samarbeider for å styrka helsefagleg utdanning, forsking, innovasjon og næringsutvikling i regionen.

10.4 Kommunikasjon

Kommunikasjonsavdelinga har ei nøkkelrolle i informasjonsarbeidet rundt koronasituasjonen. Arbeidspresset har vore høgt sidan virusutbrotet, med døgndrift sidan mars 2020. Mot slutten av året blei det tilsett ein ny kommunikasjonsrådgivar. Avdelinga blei òg styrkt med ein innhaldsprodusent som skal bidra med koronakommunikasjon i 2021.

Det har vore krevjande å samordna lokale og nasjonale reglar og retningslinjer, og spreia informasjonen godt ut til alle innbyggjarane og dei tilsette i kommunen. Det har òg vore utfordrande å finna ein god balanse mellom informasjonsmengd og bodskap, slik at kommunen informerte tilstrekkeleg til å sikra oppslutning om nasjonale og lokale forskrifter – utan å skapa unødig uro og bekymring.

Plan for koronakommunikasjon

Det blei tidleg i pandemien laga ein plan for koronakommunikasjonen der målet har vore å trygga innbyggjarar og tilsette, oppmuntra til vidare innsats og anerkjenna den gode jobben som blir gjord på alle område.

Kampanjar om koronasituasjonen

Kommunikasjonsavdelinga har stått for ei rekke kampanjar i 2020 som alle har dreidd seg om smittevernreglane. Kampanjane blei formidla via nettsidene til kommunen, pressemeldingar og pressebriefar, sosiale medium (Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat), annonsar i aviser og bydelsaviser, plakatar i buss-skur, kinoreklame, digitale skjermar i sentrum, skjermar i svømmehallar og bibliotek, intranett, skilt i sentrum og langs turvegar og plakatar til ulike institusjonar.

I tillegg er det laga plakatar, skilt og klistremerke til verksemder, kommunale bygg, friområde, sentrum og så vidare for å minna innbyggjarane på smittevernreglane.

Kommunikasjonsavdelinga har hatt utstrekt samarbeid med andre sidan utbrotet av pandemien – både internt og med andre kommunar i regionen. Kampanjemateriellet til Stavanger kommune og innlegg i sosiale medium er gjort tilgjengeleg for andre kommunar og fylkeskommunar, og har blitt mykje brukt gjennom heile året.

Stor vekst i trafikken på nettsidene til kommunen

Nettsidene til kommunen er avgjerande for å få ut informasjon om smittestatus, testing og gjeldande regelverk. Stavanger.kommune.no hadde 6 067 158 sidevisingar i 2020. Dette inneber ein auke på 1 844 660 sidetilvisningar (44 prosent) samanlikna med fjoråret. Innbyggjarane har strøymt til nettsidene til kommunen for oppdatert informasjon.

Hovudsida om korona hadde 492 431 sidevisingar. Totalt hadde koronainformasjonen 715 000 sidevisingar. Denne trafikken vitnar om at innbyggjarane stoler på kommunikasjonen til kommunen, og at fleire søker offentleg informasjon i krisetider. Sjå all nettstatistikk for 2020 her. Dei aller fleste finn informasjonen ved å søka i Google. Nettinnhaldet til kommunen held høg kvalitet og er tilsvarande høgt vurdert av Google – noko som gjer det enklare for innbyggjarane å finna informasjonen dei treng. Stadig fleire abonnerer no på nyheitsmeldingane til kommunen.

Sosiale medium

Kommunen har hatt ein vesentleg auke på Instagram, Facebook og Linkedin. I 2020 har kommunen fått rundt 9000 nye følgarar i sosiale medium.

Den organiske rekkevidda i desse kanalane er svært stor. Fleire koronarelaterte innlegg har hatt ei rekkevidde over 100 000, og enkelte postar har nådd opp mot 400 000 innbyggjarar.

Døme på rekkevidde i sosiale medium:

InnleggRekkevidde
Hamstring398 400
Avistitlar191 900
Kjenner du det også? At vi hører sammen?159 700
Takk for at dere møter opp til dugnad!138 400
Lego-video om smittespreiing132 700
Byfolk som er på hytta i Sirdal117 000
En halvtimes idémyldring96 600
Smitten øker på Nord-Jæren og vi trenger din hjelp80 700
Tabell 10.1 Sosiale medium
Last ned tabelldata (Excel)

Kommunikasjonsvaktordninga

Kommunikasjonsvaktordninga, som blei innført ved inngangen til 2020, viste seg å vera heilt nødvendig. Pågangen frå media har naturleg nok vore langt større enn vanleg, og etter kvart som kommunen fekk smitta inn i eigne verksemder, blei det behov for å koordinera og informera breitt ut. Dermed var det svært effektivt for organisasjonen med berre eitt telefonnummer å forhalda seg til.

Kommunikasjonsavdelinga har òg teke initiativ til og arrangert ei rekke pressekonferansar i samband med pandemien.

Koronakommunikasjon til dei tilsette til kommunen

Den interne koronakommunikasjonen har òg hatt som mål å trygga, oppmuntra og anerkjenna.

Informasjonen har handla mykje om gjeldande reglar og rutinar for nærvær på arbeidsplassen, heimekontor, møteverksemd osv. – i tillegg til informasjon om rettar og plikter i samband med sjukdom og generelt smittevern.

I tillegg har det vore viktig å oppmuntra tilsette til vidare innsats og anerkjenna dei for den innsatsen dei gjer kvar dag. Me har òg ønskt å anerkjenna dei som i periodar har hatt lite å gjera som følge av pandemien.

Nytt intranett når fleire tilsette

Det nye intranettet, som blei teke i bruk 1. januar 2020, har fungert bra – også til informasjon om korona. I byrjinga av 2020 hadde ei nyheitssak nokre hundre sidevisingar. Til samanlikning hadde saka om restriksjonar for tilsette i samband med koronapandemien, som blei publisert 11. mars 2020, over 10 000 sidevisingar. Funksjonen med å senda ut nyheitssaker som nyheitsbrev på e-post til tilsette blei òg teken i bruk i løpet av pandemien.

Intranettet har hatt totalt 6 546 341 sidevisingar sidan oppstarten 1. januar 2020.

Språkarbeidet er gjennomført som planlagt

Språkprofilen til kommunen blei oppdatert i fjor, mellom anna med retningslinjer for bruk av målformer. Kommunikasjonsavdelinga er godt i gang med å innarbeida språkprofilen i heile organisasjonen. Avdelinga har òg gjennomført ei rekke skrivekurs for saksbehandlarar – både på nynorsk og på bokmål.

Som ein del av arbeidet med å styrka nynorsken tek kommunen no i bruk ein såkalla nynorskrobot utvikla av Nynorsk pressekontor. Nynorskroboten blir testa ut i arbeidet med denne årsrapporten.

Kommunikasjonsavdelinga bidreg framleis inn i det nasjonale klarspråksarbeidet.

Utsette oppgåver

På grunn av høgt arbeidspress blei nokre planlagde oppgåver utsette eller nedprioriterte. Arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi skulle ha starta opp i 2020. Dette måtte utsettast, men er no i gang igjen.

Det har òg vore mindre tid til generell opplæring og rådgiving i tenesteområda.

10.5 Politisk sekreteriat

Etter kommunesamanslåinga fekk nye Stavanger kommune ni kommunedelsutval, mellom anna eitt for Finnøy og eitt for Rennesøy.

På grunn av koronasituasjonen blei fysiske møte erstatta med fjernmøte via Microsoft Teams i dei fleste politiske utvala. Nokre møte blei avlyste, medan enkelte utval måtte kalla inn til hastemøte.

Her er ei aktivitetsoversikt for 2019 og 2020:

Aktivitet Antal 2020Antal 2019
Aktive utval og råd 29 31
Avhaldne møte 258 220
Behandla saker 1 886 1 976
Stilte spørsmål 355 264
Interpellasjonar som blei fremja 89 40
Tabell 10.2 Aktivitetsoversikt
Last ned tabelldata (Excel)

Meir strøyming av politiske møte

Politiske møte blir strøymde på stavanger.kommunetv.no. Alle har tilgang til å følgja strøyminga direkte eller sjå klippet etter at sendinga er avslutta og arkivert. Talet på visingar i 2020 var totalt 28 314.

Visingane har auka betrakteleg frå året før, både fordi fleire møte blir strøymde, og fordi færre kunne møta fysisk.

Mange vigslar trass restriksjonar

Politisk sekretariat har ansvar for å gjennomføra vigslar i kommunen. På grunn av smitteverntiltak var det plass til færre gjester i vigselslokala, men talet på vigslar har likevel vore relativt høgt. Det blei gjennomført 270 vigslar i 2020 (mot 250 i 2019, før kommunesamanslåinga), og 19 personar hadde oppgåva som vigslarar.

Nytilsettingar i politisk sekretariat

I byrjinga av 2020 blei det tilsett to demokratirådgivarar i avdelinga. Demokratirådgivarane skal hjelpa kommunedelsutvala og ungdomsrådet, og ta del i aktivitetar som styrker nærdemokratiet. Ein eigen mangfaldsrådgivar er òg tilknytt avdelinga frå mars 2020. Hausten 2020 blei det tilsett ein ny leiar av politisk sekretariat.

Mangfaldsbyen Stavanger

I samband med nytt delegeringsreglement for Stavanger kommune blei det vedteke å oppretta eit dialogforum for inkludering og mangfald. Forumet skal jobba tett med kommunedelsutvala og gi innspel til mål og strategiar for å vidareutvikla Stavanger som mangfaldsby. Fagfeltet inkludering og mangfald blei derfor flytta til politisk sekretariat i fjor. Arbeidet med å finna kandidatar til dialogforumet var ferdig desember 2020, og oppnemninga blir lagd fram til politisk behandling i kommunestyret februar 2021.

I samband med pandemien blei det òg oppretta ei intern samarbeidsgruppe for å legga til rette koronainformasjon til minoritetsspråklege.

10.6 Smartby

Høg aktivitet og nye løysingar

Smartbyavdelinga har halde aktiviteten oppe i ulike samarbeidsprosjekt med både næringslivet, akademia og innbyggjarar gjennom heile 2020. Gode døme er dei digitale konferansane 7×7, Nordic Edge Expo, digital gatekunst i plattforma Google Arts & Culture og digital vandring i domkyrkja.

Det har vore ein auka etterspurnad etter nye løysingar og måtar å jobba på, og smartbyavdelinga har handtert ei større mengd kreative prosjektforslag enn vanleg. I tillegg har avdelinga bidrege til beredskapsarbeid som dataanalyse og kommunikasjon.

Nye kurs og samskapingshub

Smartbyavdelinga har bidrege til å etablera to etter- og vidareutdanningskurs som Universitetet i Stavanger (UiS) gjennomførte i 2020. Kurset i tenesteinnovasjon og servicedesign blei gjennomført for første gong våren 2020, og kurset i samskaping gjekk hausten 2020. Samarbeidet med UiS er viktig for å bygga ny kompetanse, både i kommunen og elles i regionen.

For å trena på metodane og verktøya som tilsette har lært på UiS, tok smartbyavdelinga initiativ til ein intern samskapingshub som hadde det første digitale møtet sitt i 2020. I huben kan avdelinga bruka ny læring i prosjekta til kommunen og spreia kunnskapen vidare ut i organisasjonen.

Nettverk og vegkart for smartbyar

Smartbyen Stavanger deltek aktivt i både regionale, nasjonale og nordiske smartbynettverk. Her deler byane erfaringar og etablerer nye samarbeid. Eit døme er kvikktest-metoden, som blei prøvd ut i Stavanger for første gong i 2020. Ein kvikktest er eit eksperiment som går over seks månader, der me bruker open konkurranse til å velja ut bedrifter som får testa løysingane sine i reelle omgivnader.

Avdelinga var òg med på å utvikla eit nordisk smartbyvegkart i året som gjekk. Målet er å dela arbeidsmetodar og beste praksis, og etablera ein føreseieleg marknad for næringslivet slik at det blir enklare å levera smartbytenester på tvers av landegrenser. Det nordiske smartbyvegkartet skal ferdigstillast i 2021.

Smartbyløysingar i landbruket

I det nordiske smartbynettverket (Nordic Smart City Network) deltek smartbyavdelinga i to prosjekt innanfor folkehelse. Eitt av prosjekta handlar om å kartlegga korleis matproduksjon og grøn infrastruktur (nettverk av naturområde) påverkar ulike nabolag. Bidraget til avdelinga tek utgangspunkt i Storhaug og austre bydel. I 2020 har prosjektgruppa fått god innsikt i arbeidet blant lokale matprodusentar, restaurantar, hobbydyrkarar og logistikkleverandørar. Bidraget til avdelinga tek utgangspunkt i Storhaug og austre bydel. I 2020 har prosjektgruppa fått god innsikt i arbeidet blant lokale matprodusentar, restaurantar, hobbydyrkarar og logistikkleverandørar.

Sensorikk og data i drift

Smartbyavdelinga har bidrege til å etablera fleire sensormålingar for å effektivisera tenesteleveransane i kommunen. Flaumvarsling, bakketemperatur og fyllnivå i gateslukter er nokre av desse. I tillegg har smartbyen etablert eit interkommunalt test- og demonstrasjonssenter for nye sensorar og datavisualisering på Forus Lab.

Forsking og samarbeid med akademia

Smartbyavdelinga har tett kontakt med UiS og forskingsnettverket for smartby. I 2020 har avdelinga teke imot doktorgradsstudentane for nettverket, bidrege i studentoppgåver og formidla innsikt til bachelor- og masterstudentar.

10.7 Kultur

Koronapandemien ramma kulturlivet hardt i 2020. Store delar av kultursektoren var nedstengde før sommaren. Institusjonar, arrangørar, festivalar, andre verksemder og det frie feltet har opplevd store økonomiske utfordringar, og det har vore vanskeleg å planleggja og gjennomføra arrangement og prosjekt.

Kulturavdelinga har hatt tett kontakt med kunst- og kulturfelta om tiltak og utfordringar. Utval for kultur, idrett og samfunnsdialog har til kvart utvalsmøte blitt orientert om dei konsekvensane pandemien har for kultursektoren. Avdelinga har òg delteke i kommunen si vurderingsgruppe for arrangement.

Kulturavdelinga har levert dei ordinære tenestene sine i 2020, men har sidan mars vore lite til stades på fysiske arrangement. Desse viktige møtestadene for opplevingar, kunnskap og dialog blei erstatta av digitale møte og strøyming av arrangement.

Kulturavdelinga har gjennomført følgjande større tiltak på grunn av koronapandemien:

  • informert om handteringa til kommunen, gjeldande restriksjonar og nasjonale støtteordningar og retningslinjer på nettsider, sosiale medium og via andre kanalar
  • oppretta referansegrupper for dialog om tiltak og for å innhenta informasjon om konsekvensar av lokale og nasjonale forskrifter
  • justert tilskotsordningar undervegs for å møta utfordringar og sytt for at tilskotsmottakarar har behalde tilskot sjølv om planane har endra seg på grunn av korona
  • samarbeidd med Filmkraft om å kunngjera prosjektmidlar til nye digitale og tverrfaglege samarbeid, til saman fekk to søkarar 300 000 kroner
  • oppretta ny mellombels stipendordning med auka økonomiske rammer i 2020 – det kom inn 136 søknader, og 57 søkarar fekk til saman 1 770 000 kroner
  • omdisponert ubrukte midlar frå kommunen si kompensasjonsordning for Stavanger konserthus, til saman 790 000 kroner, som gjekk til andre formål

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018­–2025 har tre prioriterte område fram mot 2025: Stavanger 2025, Akropolis-visjonen og Å leva av kunst og kultur.

Det er særleg innanfor området Å leva av kunst og kultur at tiltak har blitt utsette eller ikkje late seg gjennomføra på grunn av koronasituasjonen. Arbeidet med nye tilskotsordningar og temaplan for visuell kunst er utsett. Samtidig har tett dialog med kulturlivet som følge av koronasituasjonen gitt verdifull innsikt til begge desse prosessane. Saker om begge prosessane blir lagde fram til politisk behandling i utval for kultur, idrett og samfunnsdialog vinteren 2021.

Stavanger 2025

Stavanger kommune er hovudarrangør for jubileet Stavanger 2025. I 2020 har kulturavdelinga jobba med kommunikasjon, involvering og støtte til å utvikla jubileumsrelaterte aktivitetar.

Restaureringa av domkyrkja er eit av pilarprosjekta i Stavanger 2025. Stavanger kommune, Stavanger bispedømme og Stavanger domkyrkje gjennomførte saman temasamling om By og kyrkje 900 år for å sikre heilskapen i jubileumsprogrammet.

Innbyggjarane er òg involverte i førebuingane. Undersøkingar blant innbyggjarane i Stavanger generelt – og ungdomsskuleelevar spesielt – har gitt kunnskapsgrunnlag for det vidare arbeidet. Søkarar frå kultur- og næringslivet har fått tilskot til forprosjekt for jubileumsrelaterte aktivitetar.

Koronapandemien har særleg påverka arbeidet med kommunikasjon og involvering. Enkelte tiltak har derfor blitt avlyste eller utsette, og midlane er omdisponerte til fleire forprosjekt.

Stavanger kommune har delteke i styringsgruppa for rikssamlingsjubileet Hafrsfjord 2022, som er leidd av Rogaland fylkeskommune.

Akropolis-visjonen

Akropolis-visjonen utforskar moglegheita for å byggja ut Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST) på noverande og nærliggjande tomter.

Stavanger kommune har teke ei pådrivarrolle i det vidare arbeidet med Akropolis-visjonen. Her samarbeider kommunen tett med institusjonane og dei andre eigarane, som fylkeskommunen og staten. Sjå sak 56/20 Akropolis-visjonen: Status og mandat for vidare arbeid vedteke av Stavanger formannskap 2. april 2020.

Fylkestingsvedtaket om å utvikla fylkestomta for Rogaland fylkeskommune har gitt moglegheiter og føreseielegheit for Akropolis-visjonen. Arkeologisk museum (UiS) har òg utbyggingsplanar og er invitert med i samarbeidet. Visjonen om Akropolis som eit sentrums- og byutviklingsprosjekt er styrkt når området no kan sjåast i samanheng.

Stavanger kommune har, i samarbeid med institusjonane og fylkeskommunen, starta eit arbeid med å utforma ein felles visjon. Saka skal leggjast fram for kommunalutvalet i 2021.

Stavanger kommune har òg starta grunnundersøkingar av tomtene til Rogaland Teater og Museum Stavanger. Resultata kjem vinteren 2021 og er eit viktig grunnlag for å starta ein moglegheitsstudie i 2021.

10.8 Økonomi

Rekneskapen for innbyggjar- og samfunnskontakt viser eit mindreforbruk på kr 24,4 mill. av ei budsjettramme på kr 318,3 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 92,3.

Kulturavdelinga går i tilnærma balanse. Kulturavdelinga har levert dei ordinære tenestene sine i 2020, men koronapandemien ramma kulturlivet hardt. Kultur blei tildelt kr 2 mill. i krisepakke øyremerkt det frie kulturfeltet.

Kommunikasjonsavdelinga viser eit meirforbruk på i underkant av kr 0,1 mill. som er tilnærma balanse. Kommunikasjonsavdelinga fekk tilført kr 0,99 mill. til å dekkja opp for kostnader i samband med koronapandemien. Midlane gjekk til informasjonsarbeid og fleire kampanjar i samband med koronasituasjonen. På grunn av høgt arbeidspress blei nokre planlagde oppgåver utsette eller nedprioriterte.

Innbyggjardialog viser eit mindreforbruk på kr 5,9 mill. Mindreforbruket kjem i hovudsak av lågt aktivitetsnivå hos frivilligheit og innbyggjartorg. Dette kjem av koronarelaterte restriksjonar som gjorde at det ikkje var høve til å halda fysiske møte. Avdelinga hadde òg midlar til å tilsetta nye i stillingar knytte til frivilligheit og strategiarbeid. Dette blei sett på vent som ein konsekvens av koronapandemien.

Politisk sekretariat har eit mindreforbruk på kr 5,2 mill. Mindreforbruket kjem av ein kombinasjon av langtidssjukmelde og fødselspermisjonar. I tillegg blei fleire politiske møte avlyste eller gjennomførte på dagtid. Dette førte til mindre bruk av overtid blant tilsette. Det har vore lite innkjøp av utstyr samanlikna med tidlegare år, og det har ikkje vore noka reiseverksemd.

Smartby viser eit mindreforbruk på kr 2,5 mill. i all hovudsak grunna redusert reiseaktivitet rundt konferansar og messer. Til dømes har både Nordic Edge Expo og Smart City Barcelona blitt avvikla digitalt til lågare kostnader enn å vera til stades med eigen stand. Det er i tillegg forseinkingar både i samband med og i igangsetting og gjennomføring av prosjekt som ein konsekvens av korona.

Næringsavdelinga viser eit mindreforbruk på kr 10,8 mill. Mindreforbruket kjem av ein kombinasjon av vakante stillingar og mindreforbruk knytt til næringsstrategien. Det låg inne midlar til fire nye stillingar der to blei besette i mars, og der ein av dei gjekk i foreldrepermisjon i november. To nye er rekrutterte, og dei startar i 2021. Dei nyaste rekrutteringane er utsette på grunn av korona. Arbeidet med næringsstrategien blei i stor grad handtert internt, og delar av avslutningsarbeidet skjer i 2021 og blir dermed belasta budsjettet for i år. Det blei avsett tilskot til Havvind på kr 1,5 mill. Her blei berre kr 0,65 mill. utbetalte i 2020.

Landbruk og havbruk har hatt ei vakant stilling. Stillinga blei rekruttert i oktober 2020 med oppstart i 2021.

Ei utbetaling frå vekstfondet på kr 1,5 mill. til Validé Invest AS er ført i investering, medan budsjettet ligg i drift. Ved ein inkurie er ikkje budsjettet flytta over til investering, og mindreforbruket er dermed kr 1,5 mill. høgare enn reelle utbetalte tilskot tilseier.

På grunn av korona blei planlagde prosjekt utsette, men næringsavdelinga har likevel hatt høg aktivitet, og utsette planlagde prosjekt kjem til å skyta fart i 2021.

Frå vekstfondet blei det utbetalt kr 6,6 mill. i 2020.

Tildelt 2020BeløpSak
Nordic Edge AS / Innovation lab 750 000 FSK 5/19
Nordic Edge As, Expo 20202 000 000FSK5/19
Blue Planet /etablering av Havets Hus1 200 000FSK 131/20
Blue Planet / Stiim Aqua Cluster 500 000 FSK 204/17
Validé Invest, kapitalforhøging1 500 000FSK 131/20
Blue Planet 650 000 FSK 204/17
Sum utbetalt 6 600 000 
Tabell 10.3 Vekstfondet
Last ned tabelldata (Excel)