Årsrapport 2020

7 Helse og velferd

Koronapandemien prega helse- og velferdstenestene i heile 2020. TISK-tiltaka blei bygde opp og forsterka fleire gonger gjennom året. Helse og velferd har levert gode og forsvarlege tenester trass pandemien. For mottakarane av helse- og velferdstenester, og dei pårørande, har 2020 likevel vore eit år med periodevis redusert tilgang til tenestene. Arbeidet med å handtera pandemien kravde omfattande omdisponering av tilsette, særleg i første halvår, og dette førte til at fleire planlagde utviklingsoppgåver og større prosjekt blei forseinka.

7.1 Innleiing

Mange nye tenester og tiltak blei utvikla

TISK-strategien
        TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.

TISK står for testing, isolasjon, smittesporing og karantene.

Koronapandemien prega helse- og velferdstenestene gjennom heile 2020. I tillegg til å sikra at kommunen følgde opp og tok sin del av ansvaret i TISK-strategien til regjeringa, måtte drifta av helse- og velferdstenestene tilpassast ein ny normalsituasjon der smitteverntiltak hadde høg prioritet. Koronasituasjonen i 2020 har vist at organisasjonen har god beredskap og evne til å tilpassa seg ein ny og krevjande situasjon. Samtidig har nye måtar å gi tenester på blitt utvikla i høgt tempo.

Frå det første utbrotet delte kommunen dei akuttmedisinske tenestene og legetenestene til innbyggarane i to. Ei eiga luftvegslegevakt blei bygd opp. Først blei legevakta samlokalisert med det ordinære legevakttilbodet, seinare blei luftvegslegevakta lagd til Forum-området på Tjensvoll. I mars blei det oppretta eit luftvegslegekontor for å få undersøkt pasientar med luftvegssymptom ein annan stad enn hos fastlegane. Også dette blei flytta til Forum-området i mai. Med flyttinga blei fleire koronatenester samla, noko som gav føreseielegheit for innbyggarane.

Testkapasitet og smittesporing har vore sentrale TISK-tiltak. Begge ressursane blei bygde raskt opp i mars/april, og blei gjennom året ytterlegare forsterka. To teststasjonar blei etter kvart rigga i Forum-området for å kunna testa inntil 5 prosent av innbyggarane i samsvar med krav frå nasjonale myndigheiter. Det blei òg lagt til rette for heimetesting, og verksemdene fekk opplæring i å ta covid-19-testar sjølve. Eit eige koronasenter med ansvar for timebestilling på telefon og etter kvart online, og for testaktiviteten, blei etablert. 70 000 testar er tekne ved teststasjonane i 2020.

Med utspring frå smittevernkontoret blei det i løpet av kort tid oppretta ei eiga avdeling med hovudansvar for smittesporing. Kommunen inngjekk avtalar med lokale hotell for å kunna tilby isolasjons- og karanteopphold for innbyggarar som ikkje sjølve kunne skaffa smittevernforsvarleg tilhaldsstad.

Rådgivarar og legar på smittevernkontoret har hatt ei avgjerande rolle i rettleiing og rådgiving for administrativ og politisk leiing gjennom heile pandemihandteringa.

Koronatilpassa opplæringsplanar utarbeidde

Digitale opplæringsprogram
      Kompetanseplanar:

I 2020 blei det utarbeidd kompetanseplanar innanfor følgande tema:
• Korona ekstraordinær opplæring legemiddelhandtering sjukepleie/vernepleie
• Korona arbeid med utviklingshemma
• Korona basis smittevern
• Korona dokumentasjon og digitale verktøy
• Korona grunnpakke helse og velferd
• Korona klinisk observasjon
• Korona kort introduksjon til førstehjelp
• Korona psykisk liding og/eller rusavhengnad
• Palliasjon
• Korona rehabilitering

Våren 2020 prioriterte kommunen å utarbeida digitale opplæringsprogram om koronarelaterte tema framfor dei planlagde kompetansehevingstiltaka i heimetenestene. Rask og tilgjengeleg koronatilpassa opplæring innanfor smittevern, kliniske observasjonar, palliasjon og rehabilitering var nødvendig for å bygga opp kompetansen til tilsette – om det gjaldt å tilføra ny kunnskap, å oppdatera fagkompetanse eller å sørga for grunnleggande ferdigheiter for vikarar og frivillige som blei henta inn for å hjelpa som ekstrapersonell.

Nye tilbod for koronasjuke

To sjukeheimstilbod blei tilrettelagde på våren, eitt som kunne ta imot koronasjuke brukarar, og eitt som kunne ta imot utskrivingsklare pasientar frå SUS utan koronasjukdom. Det blei òg oppretta eigne isolasjonsplassar for menneske med rusproblematikk. Det viste seg å bli lite behov for desse tilboda.

Eit interkommunalt, intermediært tilbod som kan takast i bruk for alvorleg koronasjuke med behov for behandling viss sjukehuset ikkje har kapasitet, blei utgreidd og planlagt i detalj saman med Helse Stavanger HF og Sandnes, Sola og Randaberg kommunar.

Ingen langvarige smitteutbrot i verksemdene

Stavanger kommune har hatt få smitteutbrot i verksemder innanfor helse- og velferdstenestene i 2020. Gjennom rask testing, karantene, bruk av smittevernutstyr og restriksjonar på besøk i institusjonar og bustader har kommunen raskt fått kontroll over situasjonen. Ingen av utbrota har utvikla seg til alvorlege og/eller langvarige utbrot med mange alvorleg sjuke eller dødsfall. Situasjonen under utbrota har likevel vore krevjande for tilsette, også på grunn av konstant/vedvarande bekymring for å ta med seg smitte inn på eigen arbeidsplass.

Koronapandemien prega tenestene

For mottakarane av helse- og velferdstenester, og dei pårørande, har 2020 vore eit år med periodevis redusert tilgang til tenestene. I midten av mars måtte mange av tenestene som blir gitt på dagtid, stenga til smittevernfagleg trygge tiltak kom på plass. Heimebaserte tenester gav framleis hjelp til alle som trong det, medan heildøgnstenestene gav tilnærma normale tilbod til brukarane heile tida. Frå april og mai blei tilboda gradvis gjenopna. Ved utgangen av 2020 var tilbodet framleis redusert for brukarar av ulike dag- og aktivitetstilbod, og sjukeheimane hadde besøksavgrensingar. Dei langvarige avgrensingane og restriksjonane på tenestetilboda kan få konsekvensar for behovet for tenester på både kortare og lengre sikt.

Helse og velferd har levert gode og forsvarlege tenester trass pandemien. Nokre tenester er leverte på nye måtar eller på nye stader. Eksempelvis har bebuarar i bufellesskapa i kommunen for menneske med nedsett funksjonsevne fått dagtilbodet i bufellesskapet i staden for på dagsenter. Nettbrett er teke i bruk på alle alders- og sjukeheimane slik at bebuarane kan møta pårørande digitalt. Fleire verksemder har teke i bruk digitale løysingar for samtalar med brukarar og møte med samarbeidspartar. Verksemdene har òg i større grad organisert seg i team.

For helse og velferd innebar handteringa av pandemien at tilsettressursar måtte omdisponerast i kortare og lengre periodar. Alle TISK-tiltaka blei bygde opp og drifta med omdisponert personell frå ulike kommunale verksemder dei første månadene. Etter kvart som teststasjonane, koronasenteret og smittesporingsavdelinga måtte forsterkast, rekrutterte kommunen i mellombelse stillingar. Omdisponerte tilsette kunne då returnera til dei vanlege oppgåvene sine.

Omdisponering av tilsette gav forseinking i andre oppgåver

Frå mars til desember blei anslagsvis 50 prosent av stabsressursane i helse og velferd brukte til koronarelaterte oppgåver. Konsekvensen av dette var at planlagde utviklingsoppgåver og nokre større prosjekt blei forseinka eller utsette. Forseinka utbygging og innflytting i butiltak, mindre merksemd på Leve HELE LIVET-satsinga, implementering av velferdsteknologi og utsett planarbeid kan bety at forventa innsparingar og planlagde investeringar blir forskovne. Eit større omstillingsprosjekt ved legevakta som blei sett i verk tidleg i 2020, er forseinka. Det same gjeld fase 2 av Ryfylke legevakt som inneber å vurdera samorganisering med legevakta på Våland. Fleire moglegheitsstudiar – ny legevakt, sjukeheim, dagsenter for menneske med utviklingshemning – vil bli ferdige seinare enn planlagt.

Leve HELE LIVET-satsinga i kommunen kom i gang igjen seint på hausten. Nytt pasientforløp for nye brukarar blei implementerte. Pasientforløpet blei designa for å gjera tydeleg at kommunen jobbar for å nå målet om meistring hos alle som søker tenester frå dag 1. I oppfølginga av kvalitetsreforma til regjeringa vedtok Stavanger kommune å forsterka innsatsen på områda aldersvennleg samfunn, aktivitet og fellesskap og mat og måltid, og skal samarbeida tett med mellom anna frivillige for å skapa den gode kvardagen.

Forskings- og utviklingsprosjekt
        Målgruppa for forskings- og utviklingsprosjektet (FoU) er menneske med samtidig alvorleg psykisk liding og rusmiddelavhengnad (ROP), valdsrisiko, som tidvis avviser hjelp, og som ikkje har eit tilfredsstillande tilbod per no.

Målgruppa for forskings- og utviklingsprosjektet (FoU) er menneske med samtidig alvorleg psykisk liding og rusmiddelavhengnad (ROP), valdsrisiko, som tidvis avviser hjelp, og som ikkje har eit tilfredsstillande tilbod per no. FoU-prosjektet har to formål:
• utvikla nye måtar å organisera og koordinera tenestene til målgruppa på og gi nokre av desse eit tverrfagleg og heilskapleg bu- og tenestetilbod
• generera ny kunnskap om effektive tilnærmingar og måtar å gi tenester til målgruppa på gjennom følgeforsking

I samband med forskings- og utviklingsprosjektet om menneske med samtidig alvorleg psykisk liding og rusmiddelavhengnad (ROP), valdsrisiko, som tidvis avviser hjelp, og som ikkje har eit tilfredsstillande tilbod per no, er det etablert ein avtale om følge- og samarbeidsforsking med Universitetet i Stavanger (UiS). UiS skal følga to nye bu- og tenestetilbod tett, og gi innspel om nødvendige justeringar i tenesteutviklinga, og dessutan bidra til ny kunnskap om kva tiltak som har positiv effekt for målgruppa. Ein overordna nytteverdi av prosjektet er å medverka til praksisforsking, der samarbeid mellom tenestemottakarar, pårørande, tenesteytarar og forskarar bygger på kunnskap frå ulike kjelder, og sikrar at kunnskapen blir integrert i praksis.

Stavanger kommune vil auka rekrutteringa og stabilisera fastlegeordninga ved ulike tiltak. Det blei vedteke å vidareføra ordninga med rekrutterings- og utdanningsstønad i 2020. Etableringa av nytt legekontor ved Lervig sykehjem og ny plan for allmennlegetenesta var element som skulle bidra til betring i rekrutteringssituasjonen i kommunen. Begge delar er likevel utsette som følge av merksemda på koronatiltak dette året.

7.2 Helse- og velferdskontor

Nytt pasientforløp implementert

Kommunalt palliativt team (KPT)
      Kommunalt palliativt team (KPT) består av lege og sjukepleiar med spesialisering i lindrande omsorg og behandling/palliasjon.

Kommunalt palliativt team (KPT) består av lege og sjukepleiar med spesialisering i lindrande omsorg og behandling/palliasjon. Teamet jobbar tverrfagleg og kan bidra med praktisk bistand, rådgiving og kompetanseheving. KPT vil, saman med eksisterande helsepersonell, kartlegga behovet til pasienten og skreddarsy helsehjelp ut frå behovet.

Kven er me til for?
KPT er ei teneste for pasientar som har ein livstruande sjukdom og har behov for lindrande behandling. Tilbodet er basert på behovet til pasienten, ikkje diagnose, prognose eller alder. Tenesta blir tilboden uavhengig av bustad.

Som ein del av arbeidet med å styrka Leve HELE LIVET-satsinga blei pasientforløp for nye brukarar implementert i 2020. Målet med pasientforløpet er at fleire skal klara seg sjølve best mogleg etter målretta og tidsavgrensa oppfølging, og at fleire skal få kvardagsrehabilitering, kvardagsmeistring, velferdsteknologi og tenester i sjukepleieklinikkane. I tillegg er det eit mål at fleire brukarar skal få tilbod om hjelp frå kommunalt palliativt team. Pasientforløpet blei designa for å gjera tydeleg at kommunen jobbar for å nå målet om meistring hos alle som søker tenester frå dag 1. Å jobba med forventningsavklaringar var ei av tilrådingane frå Rogaland Revisjon IKS, i rapporten «Kvalitet i eldreomsorgen – leva hele livet».

Auka bruk av velferdsteknologi

Volumet på enkelte velferdsteknologiske løysingar har auka betydeleg frå 2019 til 2020, sjå tabell. Mellom anna auka bruken av elektroniske medisindispenserar, digitale tilsyn og mobil tryggleiksalarm i 2020. Helse- og velferdskontora har gjennom året fått auka kunnskap om kva velferdsteknologi er, og korleis han skal behandlast og settast i drift. Avdeling for velferdsteknologi har hatt jamlege møte med helse- og velferdskontora for å bidra til auka bruk. Målet er at velferdsteknologi skal vera ein integrert del av tenestetilbodet i kommunen, og å legga til rette for ein tryggare, meir aktiv og sjølvstendig kvardag for innbyggarar i Stavanger med behov for helse- og velferdstenester.

LøysingTalet på 31.12.19Talet på 31.12.20Prosentvis auke
Elektronisk medisindispenser 99 117 18 %
Mobil tryggleiksalarm 1 20 2000 %
Døralarm 8 8 0 %
Fallalarm 47 169 260 %
Tabell 7.1 Velferdsteknologi
Last ned tabelldata (Excel)

Relasjonell kapasitet for styrkt samhandling

Relasjonell kapasitet
        Relasjonell kapasitet er evna til å skapa effektive samarbeidsrelasjonar om komplekse og dynamiske tverrfaglege og tverrorganisatoriske oppgåver, når og der behovet oppstår.

Relasjonell kapasitet er evna til å skapa effektive samarbeidsrelasjonar om komplekse og dynamiske tverrfaglege og tverrorganisatoriske oppgåver, når og der behovet oppstår.

Som ein del av prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati ved Byfjord helse- og velferdskontor og Eiganes og Tasta heimebaserte tenester blei det gjennomført ei kartlegging av relasjonell kapasitet i verksemdene. Kartlegginga identifiserte forbetringsområde innanfor kommunikasjon og samhandlinga mellom dei ulike aktørane rundt brukaren. Tiltak for å forbetra desse har blitt ein del av innføringa av pasientforløp i heimebaserte tenester. Dette arbeidet legg no grunnlaget for nye samhandlingsrutinar i oppfølginga av brukarar.

Det treårige prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati starta som ein pilot ved Eiganes og Tasta heimebaserte tenester og Byfjord helse- og velferdskontor hausten 2018. Erfaringane frå piloten viste at avviklinga av bestillar-/utførarmodellen, og innføringa av ny finansieringsmodell, førte til at ansvar og roller mellom helse- og velferdskontora og heimebaserte tenester blei endra, og at nye samhandlingsrutinar må etablerast. Piloten blei derfor avslutta hausten 2020, og det blei vedteke å utvida prosjektet til å gjelda alle helse- og velferdskontora og alle verksemdene i heimebaserte tenester i kommunen.

Ny felles forvaltningseining for Eiganes, Tasta, Rennesøy og Finnøy

Byfjord helse- og velferdskontor blei felles forvaltningseining for kommunedelane Eiganes, Tasta, Rennesøy og Finnøy frå 1. januar 2020. Frå seinhausten 2019 og gjennom første halvår 2020 gjorde helse- og velferdskontoret nye vedtak for alle brukarar i kommunedelane Rennesøy og Finnøy. I nokre saker var det behov for nye kartleggingar for å fornya vedtak og gi rett teneste, og kartleggingsbesøka blei gjennomførte av helse- og velferdskontoret, eventuelt av heimetenesta viss det var meir formålstenleg. Byfjord helse- og velferdskontor vidareførte samhandlingsforuma som blei etablerte med helse- og omsorgssentera i Vikevåg og på Judaberg før samanslåinga.

Helse- og velferdskontora var stengde for publikum i periodar i 2020. Dette har ført til at Byfjord helse- og velferdskontor ikkje har hatt fast nærvær ved innbyggartorga i Vikevåg og på Judaberg. Innbyggarservice ved innbyggartorga har vore viktige samarbeidspartar overfor innbyggarane, gjennom å gi rettleiing om tenester og søknadsgang og dessutan hjelpa til med informasjon og hjelp. Pågangen har ikkje vore stor i 2020.

Heilskaplege og koordinerte tenester

Prosjektet Styrke koordinerende enhet blei vidareført i 2020. Prosjektet har med bakgrunn i data frå intervju og ei innspelssamling gjort tydeleg ansvaret og oppgåvene til den koordinerande eininga og koordinatoren. Prosjektet foreslår at koordinatorrolla hovudsakleg blir teken hand om nær brukarane av tilsette i verksemdene som utfører tenester. Det er utarbeidd ein plan for implementering av tilrådingar, rutinar og kompetanseheving.

Betre samarbeid om utskrivingsklare pasientar frå psykiatrisk divisjon

Stavanger kommune har hatt jamlege samarbeidsmøte med Helse Stavanger HF om utskrivingsklare pasientar. Gjeldande samarbeidsavtalar blir nytta i dette samarbeidet, og talet på utskrivingsklare pasientar som ventar på tilbod frå kommunen, er redusert i 2020. I enkelte tilfelle er det behov for meir prinsipielle vurderingar, og desse blir då tekne med samhandlingsavdelinga ved Helse Stavanger HF.

Styrkt pårørandearbeid

Når helse- og velferdskontora vurderer behov for helse- og omsorgstenester, omfattar det i ein kartleggingsfase oftast ei eller anna form for råd og rettleiing. Behovet blir tilpassa den enkelte, og kan vidare inngå som ein del av tenestene som blir sette i verk. På denne måten blir pårørandestøtte sikra på både forvaltnings- og utførarnivå. Helse- og velferdskontora har fått få førespurnader som berre omfattar behov for opplæring og rettleiing relatert til særleg tyngande omsorgsoppgåver.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA)

Rogaland Revisjon IKS la i 2020 fram rapporten «Forvaltningsrevisjon, BPA-ordningen, Stavanger kommune 2020». Brukarane er gjennomgåande godt fornøgde med BPA-ordninga. Rapporten viser ein kraftig brukar- og utgiftsvekst dei siste åra. Rogaland Revisjon IKS konkluderer i rapporten med at Stavanger kommune praktiserer BPA-ordninga i tråd med intensjonane i lova. Det blir påpeika at den kommunale utføraren har eit forbetringspotensial når det gjeld oppfølging av assistentane.

Heildøgns bu- og omsorgstenester frå privat leverandør

Ny rammeavtale for kjøp av heildøgns bu- og omsorgstenester blei inngått våren 2019. Avtalen omfattar heildøgns bu- og omsorgstenester til vaksne personar med alvorleg psykisk sjukdom, psykisk utviklingshemming og/eller rusmiddelavhengnad og barnebustader til aktuelle barn og unge. Tidlegare har forseinkingar i planlagde og påbyrja byggeprosjekt for kommunale bufellesskap ført til ein auke i kjøp av heildøgns bu- og omsorgstenester, og at forventa reduksjon i kjøp av slike tenester har blitt forseinka. Stavanger kommune ferdigstiller tre bufellesskap tidleg i 2021. Tildeling av leilegheitene i dei nye bufellesskapa og samarbeid rundt dei nye butilboda i kommunen er påbyrja. Nokre av plassane er tildelte bebuarar som tidlegare har fått tenester frå privat leverandør.

Økonomi

Rekneskapen for helse- og velferdskontora viser eit samla meirforbruk på kr 20,8 mill. av ei budsjettramme på kr 301,4 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 106,89.

Budsjettavvik er relaterte til kjøp av heildøgns bu- og omsorgstenester, der helse- og velferdskontora hadde ein auke siste halvår på kr 16 mill. samanlikna med første halvår i 2020. Auken er relatert til enkelte brukarar, og må sjåast i samanheng med refusjon for ressurskrevjande tenester der kommunen får refundert store delar av kostnadene.

Administrasjonen inkludert klientutgifter gjekk i balanse i 2020. Kommunale tenester hadde eit budsjettavvik som hovudsakleg er knytt til omsorgslønn og støttekontakt.

I 2020 gjekk den siste verksemda som framleis nytta ABI-modellen, over til ny finansieringsmodell. Dermed blei ABI-modellen hos helse- og velferdskontora avslutta, og budsjetta knytte til denne modellen flytta ut til verksemdene som leverer tenestene. Tidlegare år har ABI-modellen kunna påverka budsjetta til helse- og velferdskontora positivt ved nedgang i aktivitet og negativt ved oppgang i aktivitet. ABI-budsjetta har dermed ingen påverknad av resultatet i 2020.

7.3 Helsehuset

Kommunalt palliativt team, kreftkoordinator og «av-og-til-kommune» som nye tilbod

Kommunalt palliativt team (KPT) og kreftkoordinator blei etablert som tenester på Helsehuset i 2020, og organisert i avdeling for ambulante tenester, saman med interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART).

Kommunalt palliativt team
        Kommunalt palliativt team består av lege og sjukepleiar med spesialisering i palliasjon.

Kommunalt palliativt team består av lege og sjukepleiar med spesialisering i palliasjon. Teamet gir praktisk bistand og råd til pasientar med livstruande sjukdom med behov for lindrande behandling i Stavanger kommune. Kommunalt palliativt team har òg ein rådgivande og rettleiande funksjon overfor helsepersonell.

Kommunalt palliativt team var knytt til Boganes og Lervig sykehjem i prosjektperioden 2017–2019, og blei etablert i drift på Helsehuset frå 1. januar 2020. Kommunalt palliativt team skal bidra til at innbyggarane skal kunna vera heime i siste fase av livet viss dei ønsker det. I prosjektperioden fekk 124 pasientar oppfølging av teamet, 99 pasientar døydde, og av desse døydde 54 prosent heime. I 2020 fekk 115 pasientar oppfølging av teamet, 60 pasientar døydde i perioden, og av desse døydde 73 prosent heime.

Kreftkoordinator blei tilsett i fast stilling i oktober 2020. Koordinatoren støttar brukarar og pårørande i komplekse livssituasjonar og koordinerer tenestetilboda. 20 pasientar fekk oppfølging frå oktober og ut året. Kreftkoordinatoren jobbar òg med undervisning, eksempelvis for tilsette i heimebaserte tenester, i bruk av smertepumpe.

«Av-og-til»-satsinga til kommunen blei lagd til Helsehuset for å koordinera haldningskampanjen i Stavanger. Stavanger kommune prioriterte i 2020 desse områda for «av-og-til»-arbeidet: eldre, helse og alkohol, båt- og badeliv, arbeidsliv og samvær med barn og ungdom. Arbeidet med satsinga handlar i stor grad om å spreia nasjonalt organiserte kampanjar frå «Av-og-til».

Frisklivstilbod

Helsehuset måtte stenga ned gruppetilboda på grunn av pandemien 12. mars. Brukarar som tok kontakt i løpet av våren, fekk tilbod om individuelle samtalar i staden. Livsstilsskurs og meistringskurs starta opp igjen 1. september, og blei etter kvart vidareført digitalt.

Helsehuset har i 2020 samarbeidd med frivilligsentralane om konseptet Trening med mening. Ordninga har sertifisert og støtta frivillige til å starta opp og halda oppe lågterskel treningstilbod i nærmiljøet. Tilbodet går føre seg utandørs og er gjennomført gjennom heile pandemien.

Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam i drift

IKART
      Helse Stavanger HF og kommunane i føretaksområdet samarbeider om eit interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART).

Helse Stavanger HF og kommunane i føretaksområdet samarbeider om eit interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART). Metoden IKART er sammenfallande med tilrådinga i Nasjonal helse- og sjukehusplan 2020–2023 om ambulante team som eit verkemiddel for å ta vare på vaksne med alvorlege og samansette behov.

IKART  har vore i full drift i 2020 med fysioterapeut, ergoterapeut, lege og psykolog. Drygt 30 brukarar i 9 kommunar har fått bistand, og teamet har vore på til saman 302 heimebesøk. Digital oppfølging er teken i bruk for å halda oppe intensitet i treninga, for å redusera reisetid og for å unngå smitte. IKART har i 2020 auka øvre aldersgrense frå 67 til 70 år.

For å sikra drift av IKART i 2021 og 2022 er det behov for ein forpliktande samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune som driftsansvarleg og kommunane i føretaksområdet til Helse Stavanger. Invitasjon til å delta, inkludert ein framforhandla avtale om vertskommunesamarbeid, blei send til alle kommunane i desember 2020.

Visingsleilegheita Hverdagslabben etablert

Hverdagslabben i Helsecampus blei etablert i 2020. Dette er ei visingsleilegheit der innbyggarane skal få informasjon og trening i bruk av ny teknologi, og tilsette og studentar skal få opplæring i nye måtar å jobba på.

I tillegg er fleire digitale og velferdsteknologiske løysingar rulla ut i verksemdene. Avdeling for velferdsteknologi skaffa i 2020 syklar med tv-skjerm til bruk på sjukeheimar. Boganes bufellesskap tok i bruk kalenderverktøy til bruk i samhandling mellom bebuarar, pårørande og tilsette. Videotilsyn blei teke i bruk i heimebaserte tenester som alternativ til tradisjonelt tilsynsbesøk.

Klinisk observasjonskompetanse styrkt

KlinObsKommune er ein trinnvis digital kompetansemodell for å auka klinisk observasjonskompetanse. Trinn 1 gir grunnleggande evner i observasjon av pasientane i samband med utvikling av eit sjukdomsforløp.  Klinisk observasjonskompetanse er viktig for å vita når helsepersonell skal kontakta lege. Alle sjukeheimar og heimebaserte tenester fekk opplæring i trinn 1 i samband med  koronapandemien.

USHT under pandemien

Lokalt og nasjonalt har utviklingssentera for sjukeheim og heimetenester (USHT) vore involverte i arbeid knytt til pandemien. Fleire tilsette ved USHT Rogaland var involverte i koronatesting første halvdel av 2020.

Frå og med august 2020 starta USHT å tilby seminar, kurs og fagdagar digitalt. Eksempelvis blei det gjennomført ein fagdag om demens som hadde 500 strøymingar, og ein fagdag om ernæring som hadde 350 strøymingar. Dessutan fekk ca. 50 leiarar opplæring i pasientsikker leiing på Teams.

Måltidsvenn utsett

Tilbodet «Måltidsvenn» blei gjennomført som eit prosjekt der sjukepleiestudentar var måltidsvenner, men erfaringa var at dette gav liten kontinuitet. I 2020 skulle kommunen prøva ut eit justert prosjekt med samarbeid med frivillige som måltidsvenner, primært i fellesskap med andre på til dømes bydelshus, sjukeheim eller i nærmiljøet. På grunn av restriksjonar med sosial distansering måtte arbeidet stoppast, og det blir søkt midlar for 2021 for å kunna realisera målet for prosjektet.

Intern omorganisering gjennomført

Resultata frå forskingsarbeidet på frisklivssentralen har mellom anna ført til omorganisering av tenestetilbodet på Helsehuset. Frisklivssentralen, psykologtenesta for vaksne og førebyggande heimebesøk blei sommaren 2020 slått saman til «avdeling for helsefremming og meistring» for å kunna gi meir heilskaplege og koordinerte tenester.

I og med at Helsehuset utvida tilbodet gjennom året, blei òg andre tilbod omorganiserte. Helsehuset har no fire avdelingar: avdeling for helsefremming og meistring, avdeling for kunnskap og utvikling, avdeling for ambulante tenester og klinisk rettleiing og avdeling for velferdsteknologi.

Økonomi

Rekneskapsresultatet for Helsehuset viser eit meirforbruk på kr 0,5 mill. av ei budsjettramme på kr 23,2 mill. Tenesteproduksjonen ved Helsehuset er samansett av eksternt finansierte prosjektmidlar og kommunale budsjettmidlar. På grunn av omdisponering av tilsette og restriksjonar med sosial distansering har prosjekt heilt eller delvis blitt flytta frå 2020 til 2021. Resultatet i 2020 må sjåast i samanheng med at eksterne midlar har blitt flytta til 2021.

7.4 Alders- og sjukeheim

Besøksrestriksjonar og redusert dagsentertilbod

I 2020 har alders- og sjukeheimane hatt periodar med besøksrestriksjonar og stengde dagtilbod. I perioden frå 12. mars til 10. mai var alle alders- og sjukeheimane stengde for besøkande. Resten av året har det vore ulike typar avgrensingar i besøk frå pårørande og frivillige, i periodar også med anbefalt bruk av munnbind for å redusera smitterisikoen. Alders- og sjukeheimane tok i løpet av våren 2020 i bruk nettbrett for å halda oppe kontakten mellom bebuarar og pårørande. Det blei òg lagt til rette for at bebuarane fekk møta pårørande utandørs då nasjonale myndigheiter opna for det.

I 2020 var det smitteutbrot ved ti alders- og sjukeheimar. Ved smitteutbrot har den aktuelle alders- og sjukeheimen hatt strengare smitteverntiltak enn resten av alders- og sjukeheimane.

Fellesarrangement og hjelp frå frivillige har sidan mars 2020 vore betydeleg redusert. Sjukeheimane har i denne perioden sjølve sett i gang aktivitetar i små grupper i avdelingane og ein til ein, eksempelvis kviss, songstunder og film. Strøyming av konsertar og gudstenester har auka. Nokre verksemder har hatt tilbod om aktivitetar utandørs der korps, kor, musikarar og barnehagar har underhalde ute og bebuarane har delteke frå innsida.

Dagtilboda for eldre blei stengde i mars. Frå juni opna dagsentera gradvis igjen, men kapasiteten har vore redusert heile året. På grunn av bygningsmessige forhold og avstandsreglar har fleire dagsenter hatt færre brukarar per dag. Dette har ført til at brukarar har fått redusert tilbodet til færre dagar i veka, og samtidig har det vore mindre rom for å gi nye brukarar eit dagsentertilbod. Det har vore ei belastning både for pårørande og for brukarar at mange dagsenterbrukarar mista eit viktig sosialt treffpunkt.

For å imøtekomma behovet for dagtilbod til personar med demensdiagnose og deira pårørande, har Blidensol dagsenter hatt ope for ei (lita) gruppe brukarar gjennom store delar av året. Som ekstratiltak er det etablert eit nytt mellombels dagtilbod for personar med demens på Lervig sykehjem.

I starten av pandemien registrerte kommunen at ein del søkarar til korttids-/rehabiliteringsplassar takka nei, fordi dei var redde for smitte. Dette avtok etter kvart, og søknadsmengda tok seg opp igjen.

Nybygg på Ramsvigtunet sykehjem

Den planlagde «demenslandsbyen, Ramsvighagen senter for demens» blir erstatta med ei utbygging av sjukeheimsplassar i to byggetrinn, i tråd med vedtak i handlings- og økonomiplanen for 2020–2023. Prosjekteringa av byggetrinn 1 med 30 nye plassar i eit eige bygg er godt i gang, og nybygget kan takast i bruk hausten 2023.

Utviding av sjukeheimen på Finnøy

Prosjekteringa av 20 nye sjukeheimsplassar ved Finnøy helse- og omsorgssenter er godt i gang. I tillegg til sjukeheimsplassane får sjukeheimen nye dagsenterlokale, fysioterapilokale, nye garderobar, møte- og undervisningsrom og kafe for brukarar og pårørande som har reist langt for å komma på besøk. Når nybygget står ferdig i 2023, må bebuarane i det gamle bygget flytta over i nybygget eit halvt års tid medan den gamle delen av sjukeheimen blir oppgradert/rehabilitert. Etter det blir dei 16 omsorgsbustadene som i dag blir brukte som sjukeheimsplassar, gjorde om til omsorgsbustader for brukarar som kan klara seg med hjelp frå heimebaserte tenester. Utbygginga vil derfor gi netto fire nye sjukeheimsplassar.

Kvardagsmeistring gav kortare korttidsopphald

Leve HELE LIVET-satsinga i sjukeheimane blei vidareført i 2020. Mellom anna skulle brukaren komma tidlegare i gang med trening som kan auka sjølvstende og meistring. Satsinga på kvardagsmeistring i korttidsavdelingane har hatt ein effekt på liggedøgn per opphald. Frå 2019 til 2020 er gjennomsnittleg liggetid redusert frå 26 til 24 dagar. Det gir auka kapasitet, og fleire brukarar får opphald.

Rehabiliteringstilbod i Spania avslutta

Då koronaepidemien slo til i mars 2020 og førte til stengde landegrenser, måtte Stavanger kommune i samarbeid med vertskommunen Bærum henta heim brukarane som var på opphald ved Centro Assistencial Noruega (CAN). I løpet av sommaren blei det vedteke at det ikkje ville vera forsvarleg å senda brukarar med helseutfordringar til Spania. Avtalen med Bærum blei avslutta i juli 2020 grunngitt med force majeure. Avtalen skulle opphavleg gjelda ut 2020.

Boganes over i kommunal drift

1. juli blei drifta av Boganes sykehjem overført frå Attendo til Stavanger kommune etter ønske frå Attendo. Kontrakten med Attendo blei dermed avslutta før utløpet av avtaleperioden. Etter verksemdsoverdraginga har kommunen ingen kommersielt drivne sjukeheimar.

Trådlaust nettverk på alders- og sjukeheimar nesten i mål

Velferdsteknologien krev i stor grad trådlaust nettverk. Målet var å få ei god trådlaus dekning for alle sjukeheimane i 2020. På grunn av tilgangsavgrensingar for besøkande og arbeidsfolk i sjukeheimane blei arbeidet forseinka. Ved årsskiftet hadde 80 prosent av alle sjukeheimane fått oppgradert det trådlause nettverket. Dei resterande vil få oppgradert nettverket dei første månadene i 2021.

Sjukeheimstenester i Rennesøy og Finnøy

Hovudinntrykket er at innbyggarane i kommunedelane Rennesøy og Finnøy ønsker å få sjukeheimstenester og plass i bufellesskap i nærleiken av der dei bur. Det gjeld òg for innbyggarar i gamle Stavanger kommune. Dette blir det teke omsyn til så langt som mogleg, samtidig som kommunen må utnytta alle tilgjengelege plassar når innbyggarane treng sjukeheimsplass. Det er fritt val av langtidsplass i Stavanger, og alle som søker plass, kan setta opp ønske for kvar dei vil. Dersom dei ikkje kan få ønsket sitt oppfylt ved første tildeling, kan dei byte til ønskt sjukeheim på eit seinare tidspunkt.

Korttidsplass disponert av heimetenesta

Helse- og omsorgssenteret på Finnøy skulle prøva ut ei ordning der dei kunne nytta ein korttidsplass til heimebuande brukarar som ikkje bur landfast, og som har behov for 24-timars opphald for ekstra tilsyn og avklaring. Korttidssengene har likevel vore i kontinuerleg bruk, og det er derfor funne andre løysningar når behovet har vore der. Kommunen vurderer å testa prøveordninga i 2021.

Økonomi

Rekneskapen for området alders- og sjukeheim viser eit mindreforbruk på kr 1,4 mill. av ei budsjettramme på kr 960 mill. Det svarer til ein forbruksprosent på 99,85. Då er òg budsjettstyrking gjennom året på kr 8,3 mill. inkludert. Budsjettramma omfattar kommunale og private ideelle alders- og sjukeheimar, helse- og omsorgssenter på Finnøy og Rennesøy og dessutan rehabiliteringsplassar i Spania.

I 2020 har arbeidet med å hjelpa leiarteama i verksemder med meirforbruk utover +/- 3 prosent halde fram, og den underliggande drifta viser at alle kommunale sjukeheimar per årsslutt no har eit driftsnivå som er innanfor +/- 3 prosent av tildelt budsjettramme. Dei siste åra har det vore gjennomført systematisk arbeid i verksemder med stort meirforbruk, og både ved Lervig sykehjem og ved Slåtthaug sykehjem har dette hatt effekt. Om me held meirforbruk frå 2019 og kostnader knytte til korona utanfor, er begge desse sjukeheimane nede på eit driftsnivå som er om lag 1 prosent høgare enn tildelt budsjettramme. I 2019 var tilsvarande tal mellom 3 og 6 prosent høgare enn tildelt budsjettramme.

Helse- og omsorgssentera på Finnøy og Rennesøy har i 2020 arbeidd for å tilpassa seg gjeldande finansieringsmodellar i Stavanger. Dette arbeidet held fram i 2021.

I 2020 har fleire sjukeheimar tilsett sjukepleiarar i ledige stillingar, og dette har ført til at den store auken i bruken av eksterne vikarar som me såg i 2019, har avteke. I 2020 har det vore ein reduksjon på om lag 30 prosent i bruk av eksterne vikarar, tilsvarande kr 5,7 mill., for samanliknbare tal i 2019. Denne reduksjonen må sjåast i samanheng med auken i faste stillingar, men samla er det ein netto reduksjon. I 2020 har me òg sett ein auke i bruk av overtid, og dessutan auka kostnader knytte til drift og medisinsk forbruksmateriell i forhold til samanliknbare tal frå 2019. Denne auken heng tett saman med koronasituasjonen.

I 2020 er det ein nedgang i sjukelønnsrefusjon for kommunale sjukeheimar samanlikna med 2019. Reduksjonen er på 12 prosent, tilsvarande kr 2,7 mill. Samla sett ser me at sjukefråværet for sjukeheimane er redusert frå 10,1 prosent i 2019 til 9,3 prosent i 2020. Nedgangen er knytt til langtidsfråvær. Denne nedgangen kan knytast til prosjektet «Sammen for et redusert sykefravær» som har vore gjennomført ved fire sjukeheimar. Dette er omtalt i kapittel 5.5.3 Sjukefråværssatsinga «Sammen for et redusert sykefravær».

Utgiftsnivået knytt til den variable ekstraressursen, også kalla variable pakkar (budsjettmidlar som følger brukarar med omfattande hjelpebehov), har i 2020 vore lågare enn budsjettert. Resultatet viser at det blei brukt i gjennomsnitt 52 pakkar kvar månad mot 58 som var avsett i budsjettet. Mindreforbruket blei i samsvar med gjeldande finansieringsmodell fordelt andelsmessig mellom kommunale og private ideelle sjukeheimar ved slutten av året.

På grunn av at dagsenter for eldre i periodar i 2020 har vore heilt stengde, eller opne med redusert antal plassar på grunn av smitteverntiltak som følge av korona, er det tapt inntekt på om lag kr 3 mill. knytt til denne tenesta. Samla sett blei det i 2019 levert om lag 40 000 dagsenteropphald for eldre, tilsvarande 182 plassar. Samanliknbare tal for 2020 viser at det blei levert om lag 20 000 dagsenteropphald for eldre, tilsvarande 91 plassar. Det er ein nedgang på 50 prosent frå 2019 til 2020. I 2020 var maks kapasitet 213 dagsenteropphald for eldre kvar virkedag, noko som ville gitt årleg om lag 47 000 dagsenteropphald for eldre.

Inntektsbudsjettet til alders- og sjukeheimar viser samla sett ei meirinntekt på om lag kr 1,6 mill. over budsjett og er knytt til eigenbetaling for korttids- og langtidsplassar. Ei oppjustering av inntektsbudsjettet, kr 2,5 mill., er innarbeidd i budsjett 2021.

7.5 Heimebaserte tenester

Redusert tilbod under pandemien

I nedstengingsperioden frå mars til april fekk brukarar med tenester frå heimebaserte tenester eit noko redusert tilbod. Tenesteomfanget blei vurdert for den enkelte mottakaren og halde på eit nødvendig og forsvarleg nivå. Mellom anna fekk nokre færre besøk frå heimesjukepleia per dag i ein periode. Fleire brukarar takka òg nei til tilbodet i periodar, fordi dei var redde for smitte. Dei miljøterapeutiske einingane endra måten dei var i kontakt med brukarane på. Oppfølging skjedde på telefon og digitalt. Brukarar fekk tilbod om samtalar i samband med turar ute, noko mange opplevde som positivt. Aktivitetssentera for menneske med psykiske utfordringar har vore delvis stengde i 2020. Det har redusert tilbodet og den sosiale aktiviteten til denne brukargruppa betydeleg.

Prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati utvida

Det treårige prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati starta som ein pilot ved Eiganes og Tasta heimebaserte tenester og Byfjord helse- og velferdskontor hausten 2018. Erfaringane frå piloten viste at avviklinga av bestillar-/utførarmodellen, og innføringa av ny finansieringsmodell, førte til at ansvar og roller mellom helse- og velferdskontora og heimebaserte tenester blei endra, og at nye samhandlingsrutinar må etablerast. Piloten blei derfor avslutta hausten 2020. Det blei vedteke å utvida prosjektet til å gjelda alle helse- og velferdskontora og alle verksemdene i heimebaserte tenester i kommunen.

Nytt pasientforløp for nye brukarar av tenestene

Som ein del av Leve HELE LIVET-satsinga blei eit pasientforløp for nye brukarar implementert i 2020. Målet med pasientforløpet er at fleire skal klara seg sjølve best mogleg etter målretta og tidsavgrensa oppfølging, og at fleire skal få kvardagsrehabilitering, kvardagsmeistring, velferdsteknologi og tenester i sjukepleieklinikken. Pasientforløpet er designa for å gjera tydeleg at kommunen jobbar for å nå målet om meistring hos alle som søker tenester frå første dag. Å arbeida med forventningsavklaringar var ei av tilrådingane frå Rogaland Revisjon IKS, i rapporten «Kvalitet i eldreomsorgen – leve hele livet». For å lykkast med pasientforløpet må samhandlinga mellom fagpersonane vera godt koordinert slik at brukaren når måla sine.

Prosjektet Sammen om bruker

Prosjektet Sammen om bruker var ein del av omstillingsprogrammet, og hadde som mål å definera og gjera tydelegare ansvarsområda, arbeidsoppgåvene og rollefordelinga mellom heimesjukepleie, miljøteneste og praktisk bistand. Resultatet av ei kartlegging av forbetringsområde har danna grunnlag for vidare arbeid med samhandlinga internt i verksemdene i 2020. Arbeidet held fram gjennom Friere faglighet og mindre byråkrati, nytt pasientforløp og dessutan prosjektet Felles bruker – felles innsats.

Ny finansieringsmodell innført

Den nye budsjettfinansieringsmodellen som erstattar den tidlegare ABI-modellen (aktivitetsbaserte inntekter), blei innført 1. januar 2020 i alle verksemdene i heimebaserte tenester. Viktige mål med den nye modellen er forenkling, mindre detaljstyrt tildeling, større økonomisk føreseielegheit og mindre administrasjon. Heimebaserte tenester er den siste av helse- og omsorgstenestene som går over til rammefinansiering. ABI-modellen er dermed avslutta som finansieringsmodell innanfor helse- og velferdstenestene i Stavanger kommune.

Organisatoriske endringar ved kommunesamanslåinga

I samband med kommunesamanslåinga 1. januar 2020 blei ansvaret for å gi tenester til brukarar på Austre Åmøy overført frå Eiganes og Tasta heimebaserte tenester til heimetenesta i Rennesøy. Det førte til ein auke i oppdragsmengda og auka talet på brukarar for Rennesøy helse- og omsorgssenter.

For å bygga eit meir robust fagmiljø rundt brukarar som får miljøteneste i eigen heim, blei Rennesøy og Finnøy miljøterapeutiske eining etablert 1. januar 2020. Brukarane og tilsette frå dei to tidlegare kommunane blei då samla i denne eininga. Avdelinga har kontor og oppmøtestad i Vikevåg, medan driftsansvaret er lagt til Eiganes og Tasta heimebaserte tenester. Brukarane får framleis tenesta der dei bur.

Tilrettelegging for fire sjukepleieklinikkar

Tilbodet og drifta av sjukepleieklinikken blei flytta frå Helsehuset til to av verksemdene i heimebaserte tenester våren 2019. Etter ein gjennomgang av effekt og moglegheiter for auka bruk av sjukepleieklinikkane blei det hausten 2020 vedteke at det skulle etablerast sjukepleieklinikk i ytterlegare to verksemder. Lokale til dei to nye sjukepleieklinikkane i Madla og Tjensvoll heimebaserte tenester og Hillevåg og Hinna heimebaserte tenester blei ferdigstilte i desember, og opnar i januar 2021.

Alle verksemdene samlokaliserte

Tilrettelegging av lokale for samlokalisering av Hillevåg og Hinna heimebaserte tenester starta våren 2019. Ombygginga og utvidinga av avdeling Hillevågs eksisterande lokale i Torgvegen 15 blei ferdig i byrjinga av 2020. Frå og med mars 2020 var dermed alle verksemdene i heimebaserte tenester samlokaliserte.

Økonomi

Rekneskapen for tenesteområdet heimebaserte tenester viser eit meirforbruk på kr 2,5 mill. av ei samla budsjettramme på kr 453,5 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 100,55. Brukarmassen er tilsvarande lik i 2020 som i 2019, men brukartyngda har blitt redusert med 12,5 prosent. Dette kjem av at brukargruppa med høge vedtak har blitt redusert. Helse- og velferdskontora og heimebaserte tenester har via prosjektet Friere faglighet og mindre byråkrati jobba saman for å gi rett antal timar til brukarane. I den nye finansieringsmodellen beheld verksemdene budsjettmidlane, noko som gjer det meir føreseieleg sidan lønnskostnadene ikkje varierer like mykje som brukartyngda.

Ein av grunnane til eit betydeleg lågare meirforbruk i 2020 er arbeidet rundt vikarbruk. Det blei i 2019 starta eit arbeid med å få redusert bruken av vikarar ved å tilsetta fleire sjukepleiarar, noko som har gjort at vikarkostnadene hos dei fire verksemdene til saman er reduserte med kr 14 mill. Korona og stengde tenester kan òg ha hatt ein innverknad på denne reduksjonen. Denne reduksjonen må òg sjåast i samanheng med auke i lønn hos heimebaserte tenester.

7.6 Bu og aktivitet psykisk helse

Erfaringskonsulent blir inkludert i den recovery-orienterte praksisen i verksemda

Recovery-orientert praksis
        Å ha ein recovery-orientert praksis tek utgangspunkt i at betring er ein sosial og personleg prosess, der målet er at den enkelte kan leva eit meiningsfylt liv trass i dei avgrensingane sjukdom kan forårsaka.

Å ha ein recovery-orientert praksis tek utgangspunkt i at betring er ein sosial og personleg prosess, der målet er at den enkelte kan leva eit meiningsfylt liv trass i dei avgrensingane sjukdom kan forårsaka. Ønska, håpa og draumane til bebuarane skal legga grunnlag for korleis hjelpa skal givast, og dei tilsette skal bevega seg bort frå å ta ansvar for brukarane til å samarbeida med utgangspunkt i brukarane sine eigne ønske.

Å ha ein recovery-orientert praksis blir vidareutvikla som fagleg grunnlag i verksemda. I 2020 fekk BOA psykisk helse støtte frå fylkesmannen (no statsforvaltaren) til ei stilling som erfaringskonsulent. På grunn av koronapandemien rakk ikkje verksemda å fullføra rekrutteringa i 2020, og tilsetting vil skje tidleg i 2021. Erfaringskonsulenten skal arbeida på verksemdsnivå. Vedkommande skal mellom anna legga til rette for rekruttering av erfaringsmedarbeidarar i bufellesskapa, og hjelpa til slik at fleire brukarar kan delta på kurs i regi av Jæren recovery college. Erfaring viser at medarbeidarar med brukarerfaring innanfor psykisk helse og rus i større grad klarer å få med brukarar på aktivitetar.

Drøymetavle utvikla

I 2020 fekk eitt av bufellesskapa tildelt ei kommunal utmerking for forbetringsarbeidet sitt med «drøymetavle». Bufellesskapet hadde jobba systematisk med å planlegga, setta i verk, evaluera og justera dette recovery-orienterte tiltaket, der eitt av måla var at bebuarar skulle klara å flytta til ein bustad med mindre oppfølging. Denne nye måten å jobba på gav tydelege resultat for både brukarar og tilsette. Brukarane fekk oppfylt 34 draumar, og 171 aktivitetar blei registrerte etter oppstart. Brukarane hadde færre innleggingar, nokre kunne flytta ut av bufellesskapet, og for tilsette førte prosjektet til at opplevinga av stress blei redusert.

Konsekvensar av koronapandemien

Dei fleste fellesareala i bufellesskapa blei stengde og aktivitetstilboda reduserte under nedstenginga i mars til mai. Det same gjaldt faste arbeidsaktivitetar. Alt dette blei opplevd som vanskeleg. Frå juni av opna tilboda gradvis igjen, og det er prøvd å normalisera dei så langt som mogleg innanfor smittevernreglane. Bebuarane kan vera sosiale med andre medbebuarar og tilsette. Endringar i samfunnet på grunn av pandemien fører likevel til færre moglegheiter til aktivitetar og fører til sosial isolasjon.

Kompetanseplanar utarbeidde

I 2020 utarbeidde verksemda ein overordna kompetanseplan og eigne kompetanseplanar for kvart enkelt bufellesskap. Planane for kvart bufellesskap seier noko om behovet for rekrutteringar, og må justerast i tråd med endringar i kompetansebehov over tid. Eit mål er mellom anna at alle ROP-bufellesskapa skal ha tilgang til sjukepleiefagleg kompetanse for å ta vare på den somatiske helsa til bebuarane.

Bu og aktivitet psykisk helse har tilsette med høg kompetanse innanfor traumebevisst omsorg, og desse har undervist og rettleidd i fleire bufellesskap i 2020.

God utnytting av plassane

Det er ei målsetting at fleire brukarar kan flytta ut av bufellesskapa. Målet er å gi eit meir differensiert tilbod, som samtidig bidreg til god utnytting og sirkulasjon av plassane i bufellesskapa. I 2020 blei 16 leilegheiter i bufellesskapa ledige. Årsakene til at brukarar flyttar, varierer – nokre treng eit høgare eller lågare omsorgsnivå, nokre flyttar til ein annan kommune, nokre ønsker ei anna buform, og andre fell frå.

Nye bufellesskap

Stavanger kommune har 16 bufellesskap med til saman 167 bueiningar og eit einetiltak. To nye butilbod med fire plassar kvar hadde planlagd oppstart i 2020. Begge er forseinka til februar/mars 2021.

Bu og aktivitet psykisk helse tok i 2019 over eit butiltak som hadde vore drifta av privat leverandør. 2020 blei brukt til å gjera tilpassingar til kommunal drift.

7.7 Bu og aktivitet nord og sør

Brukarundersøking som del av brukarmedverknaden

Brukarmedverknad bidreg til auka trefftryggleik med tanke på utforminga og gjennomføringa av både generelle og individuelle tilbod til menneske med ei utviklingshemming. I 2020 blei det utarbeidd eit opplegg for brukarundersøking blant bebuarar i bufellesskap. Opplegget kombinerte ulike metodar, slik at flest mogleg bebuarar skulle få høve til å delta og uttrykka si meining om tenestene dei får. Smittevernrestriksjonar gjorde det vanskeleg å gjennomføra brukarundersøkinga som planlagt, og undersøkinga er utsett inntil vidare.

Dagsentertilbodet endra av korona

ADL-ferdigheiter
      ADL-trening er oppøving i ferdigheiter som trengst i kvardagslivet, som av- og påkleding, matlaging og personleg hygiene.

ADL-trening er oppøving i ferdigheiter som trengst i kvardagslivet, som av- og påkleding, matlaging og personleg hygiene.

Koronapandemien førte til at dagsentertilbodet for bebuarane i bufellesskap stengde. Bebuarane fekk i staden dagtilbodet sitt i bufellesskapet. Tilsette frå dagsentera har bidrege inn i aktivitetstilbodet. Dette har auka kunnskapen om dagaktivitetar for brukargruppa, og endra merksemda frå matlaging, reingjering, ADL-ferdigheiter etc. Ei erfaring er at det for enkelte bebuarar har vore gunstig å få dagtilbodet sitt i bustaden. Dagane har vore rolegare ved at dei ikkje har måtta reisa ut av bustaden, og ved at dei har fått ha den same personalgruppa rundt seg.

Utviding av Leve HELE LIVET-satsinga

Positiv åtferdsstøtte (PAs)
        Positiv åtferdsstøtte (PAs) er eit overordna rammeverk for å systematisera det miljøterapeutiske arbeidet.

Positiv åtferdsstøtte (PAs) er eit overordna rammeverk for å systematisera det miljøterapeutiske arbeidet. Metodikken skal bidra til å førebygga og redusera utfordrande åtferd, og auka livskvalitet, inkludering og deltaking.

Arbeidet med å legga til rette Leve HELE LIVET-satsinga for personar med ei utviklingshemming starta hausten 2019. I 2020 har bufellesskapverksemdene arbeidd med ein trinnvis implementeringsplan; dette arbeidet er ikkje ferdigstilt og vil halda fram i 2021. Bufellesskapverksemdene har sendt ut informasjon til tilsette og pårørande for å sikra at alle får god informasjon om innhaldet, og kva satsinga betyr for både tilsette, brukarar og pårørande. Verksemdene har òg starta med å legga til rette for innføring i metodikken Positiv åtferdsstøtte (PAs), og vil vidareføra dette arbeidet i 2021.

Implementering av MAP i gang

Ei kompetent og fagleg sterk personalgruppe er viktig for å kunna gi trygge og gode tenester til bebuarane i bufellesskap. Bufellesskapverksemdene er pilotar i innføringa av MAP (møte med aggresjonsproblematikk). Dette er eit heilskapleg opplæringsprogram i å forhindra vald og sørga for at brukar og personell opplever seg trygge. Implementeringa av metoden har starta og vil halda fram i 2021.

Meir differensierte butilbod

Ventelistene til bustad i bufellesskap har auka jamt dei siste åra. I 2020 har arbeidet med å differensiera ventelistene starta opp. Formålet med dette er å få kartlagt det reelle bustadbehovet til brukarane som står på venteliste. Kartlegginga kan gi kommunen eit bilete på kva tenester som manglar, så fleire skal kunna bu i eiga leilegheit framfor å få døgnomsorg. Dette vil vera ein del av Leve HELE LIVET-satsinga for brukargruppa.

I 2020 har Stavanger kommune etablert ein modell for privat og kommunalt samarbeid, der personar med utviklingshemming blir gitt moglegheit til å finansiera kjøp av eigen bustad som alternativ til å leiga bustad. Denne modellen blir kalla Stavanger-modellen. Modellen inneber at kommunen er byggherre for særskilt tilpassa bustader i eit bufellesskap organisert som eit burettslag. Kommunen vil drifta og eiga ein personalbase i bufellesskapet.

Hinna bufellesskap er i ferd med å ferdigstillast, med planlagd innflytting i byrjinga av 2021. Smartby Stavanger og avdelinga for velferdsteknologi ved Helsehuset har vore tilknytta byggeprosjektet for å hjelpa til med smarte løysingar for framtidige behov. Kvar bueining har tekniske løysingar knytte til mellom anna kommunisering med personal frå leilegheit, og dessutan kontroll over kven som ringer på døra. Fleire smarte løysingar er tilrettelagde og kan enkelt takast i bruk dersom behov skulle oppstå. Bustadene blei tildelte brukarar på vårparten, der pårørande fekk tilbod om å sjå planteikningar over bufellesskapet og informasjon om verksemda som bufellesskapet tilhøyrer. I slutten av 2020 har det vore halde felles informasjonsmøte med pårørande til bebuarar som skal flytta inn. Bufellesskapet har òg samarbeidd med dei kommunale tenestene bebuarane får allereie, for å gjera overgangen til ny bustad så lett som mogleg.

Innlemming av to bufellesskap i BUA nord

I 2020 har BUA nord innlemma to bufellesskap frå Rennesøy og Finnøy i verksemda. Mellom anna er det jobba med rutinar og løysingar i ny kommune. Dei tilsette i dei to bufellesskapa har fått tilgang til eit større fagleg miljø å kunna drøfta problemstillingar og utfordringar med.

Økonomi

Bufellesskapa viser eit rekneskapsresultat tilnærma i balanse, med ein forbruksprosent på 99,97 av ei ramme på kr 529 mill. Bufellesskapa har hatt utgifter knytte til koronapandemien på samanlagt kr 12 mill. I 2. tertial blei det gjort ei budsjettstyrking knytt til koronarelaterte utgifter på kr 5 mill.

Det er nokre variasjonar mellom dei ulike bufellesskapa. Bu og aktivitet nord og sør har eit samla meirforbruk på kr 3,2 mill., medan bu og aktivitet psykisk helse har eit mindreforbruk på kr 3,4 mill. Utsett innflytting i planlagde nye bufellesskap har redusert kostnadene. I tillegg har det vore eit mindreforbruk på varer og drift. Dette kjem av eit lågare aktivitetsnivå, færre kurs og reiser og dessutan endringar som er sette i verk for å finansiera styrkt kompetanse.

I 2020 har bu og aktivitet sør og nord samarbeidd for å sikra ei meir effektiv turnusplanlegging som skal redusera kostnadene. Dette arbeidet blir avslutta ved inngangen til 2021.

7.8 Fysio- og ergoterapitenesta

Enkelte koronatilpassingar i kommunalt tilbod, og redusert tilbod for avtalefysioterapeutane

Med unntak av nokre få veker har fysio- og ergoterapitenesta vore i tilnærma full drift gjennom heile 2020. I periodar har det vore brukarar som ikkje har ønskt besøk av terapeutar; desse har blitt følgde opp via telefon- eller videokonsultasjonar. For nokre brukarar blei oppfølginga utsett ein kort periode. Nokre gruppetilbod måtte utsettast på grunn av smittevernomsyn.

Samla fekk fysio- og ergoterapitenesta noko fleire førespurnader i 2020 samanlikna med året før.

Avtalefysioterapeutar har opplevd ein markant nedgang i talet på konsultasjonar i 2020 grunna smittevernreglar. Krava til desinfeksjon av utstyr, og avgrensingar på talet på personar i lokala samtidig, har vore hovudårsaka til dette. Videokonsultasjonar og videogruppetimar er prøvde ut av enkelte avtalefysioterapeutar.

Tidleg og tverrfagleg innsats for barn og unge

Fysio- og ergoterapitenesta har i 2020 delteke i arbeidet med å etablera ei meir heilskapleg oppfølging av barn som har vanskar med eting og munnmotorikk. Fysioterapeut og ergoterapeut deltek i tverrfagleg eteteam på helsestasjon, og det er oppretta ei munnmotorisk ressursgruppe i fysio- og ergoterapitenesta. Dette nye tilbodet har treft eit brukarbehov, noko som er spegla i ein aukande etterspurnad etter tenesta. For å dekka det aukande behovet blei det i 2020 etablert ei lågterskel konsultasjonsordning på alle helsestasjonane for barn med munnmotoriske utfordringar.

Tverrfagleg skulehelseteneste er vidareført som eit ledd i prosjektet Tidlig og koordinert innsats fra fødsel til videregående skole. Ein justert modell for tverrfagleg skulehelseteneste blei prøvd ut i 2020, men endeleg modell er ikkje avklart.

Framleis oppfølging av nasjonal satsing på habilitering og rehabilitering

I 2020 har fysio- og ergoterapitenesta vidareutvikla innsatsteam for brukarar som bur i eigen heim, og etablert eit samarbeid med interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam (IKART). Samarbeidet med IKART inneber at felles brukarar har fått supplerande innsats og kunnskapsoverføring gjennom rettleiing.

Kompetansehevingstiltaket for avtaleterapeutar og kommunalt tilsette fysioterapeutar som jobbar med smertepasientar i regionen, måtte utsettast grunna pandemien. Som erstatning for dette gjennomførte fysio- og ergoterapitenesta ei podkast-rekke på fire episodar med smerte som tema, med følgande gruppebaserte diskusjonar.

Arbeidet med å styrka tverrfagleg samhandling rundt brukarar på sjukeheim og i heimebaserte tenester hadde ein god start i 2020. Pandemien førte likevel til at færre tilsette kunne samlast i møte/tavlemøte. Terapeutane har derfor delteke einskildvis på møte for tverrfagleg samhandling i sjukeheim, medan utvikling av det overordnande samarbeidet blei sett på vent til koronasituasjonen blir normalisert. Vidareutvikling av samarbeid med heimebaserte tenester har blitt utsett.

Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging av bustad

For å redusera ventetida på ergoterapitenester for heimebuande med behov for tilrettelegging av bustad blei det i 2020 innført eit standard skjema for oppstartsamtale. Det har bidrege til gode forventningsavklaringar for brukarar om kva som blir gjort, og kor lang tid det vil ta. Prosjektet saman med frivillige og bustadkontoret om hjelp til bustadtilpassing har blitt utsett grunna pandemien.

Auka digital samhandling med Nav blei sett i verk gjennom Navs nasjonale digitaliseringsprosjekt DigiHot (digitalisering av hjelpemiddel og tilrettelegging). Prosjektet involverer no fysioterapeutar og ergoterapeutar også ved dei fire helse- og velferdskontora. Den nye digitale løysinga fører til at brukarane får hjelpemidla raskare enn før. Gjennom DigiHot blir søknaden send heildigitalt til Nav hjelpemiddelsentral. Postgang er dermed overflødig.

Samarbeid i ny kommune

Samarbeidet mellom fysio- og ergoterapitenesta, helse- og omsorgssentera på Judaberg og i Vikevåg, tekniske heimetenester og Byfjord helse- og velferdskontor er tilpassa ny kommune og endra geografiske rammer.

Samarbeidet mellom fysio- og ergoterapitenesta og helse- og omsorgssentera om kvardagsrehabilitering, korttidsplassar og rehabilitering i institusjon i kommunedelane Finnøy og Rennesøy har fungert bra i 2020. Dei same terapeutane heldt fram med å jobba i kommunedelane Finnøy og Rennesøy, og ein kunne dermed dra nytte av godt etablerte samarbeidsrutinar.

Verksemda bruker ressursar på tvers av kommunedelane, både for fysioterapi og for ergoterapi. I 2020 har verksemda jobba med arbeidsfordelinga mellom ergoterapeutar og fysioterapeutar. Nokre typar saker, eksempelvis demensutgreiing og større bustadsaker, blir tekne hand om av terapeutar med arbeidsstad i Torgvegen som har spesiell kompetanse på områda. Tilsette med arbeidsstad på Rennesøy og Finnøy jobbar på tvers av øyane ved behov.

Utprøving av nasjonal prioriteringsnøkkel

Fysio- og ergoterapitenesta i Stavanger kommune bruker no den nasjonale prioriteringsnøkkelen, basert på NOU 2018:16 Det viktigste først. Prioriteringsnøkkelen er ikkje evaluert i ASSS-nettverket enno, men blir brukt av alle ASSS-kommunane.

Økonomi

Rekneskapen for fysio- og ergoterapitenesta viser eit meirforbruk på kr 4,4 mill. av ei budsjettramme på kr 73 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 106,09. Avviket kjem av i hovudsak auka lønnsutgifter grunna ikkje fullt finansierte stillingar etter kommunesamanslåing, og rekruttering av fleire tilsette på grunn av eit mindreforbruk i 2019.

 

7.9 Tekniske heimetenester

Effektivisering av hjelpemiddelformidlinga

Sommaren 2019 blei prosjektet Ressursorientert hjelpemiddelformidling avslutta. Det mest omfattande tiltaket var «ombyteordninga» der leveringstida på enkelte hjelpemiddel frå Nav har gått ned frå rundt 14 dagar til to dagar. Ordninga har i 2020 blitt ein del av rutinen og blir brukt av bestillarar frå alle kommunedelar, også Rennesøy og Finnøy.

I ombyteordninga forskoterer tekniske heimetenester leveransen av hjelpemiddel med utstyr frå eige lager fram til hjelpemidla skal komma frå Nav hjelpemiddelsentral Rogaland. Tekniske heimetenester overtek då ventetida på hjelpemidla som brukaren elles ville hatt.

Nasjonalt digitaliseringsprosjekt

Med mål om å effektivisera hjelpemiddelområdet innanfor lager og logistikk har tekniske heimetenester hausten 2020 delteke i digitaliseringsprosjektet DigiHot, leidd av KS og Nav.

Oppgraderte hjelpemiddellager på Judaberg og i Vikevåg

Hjelpemiddellagera på Rennesøy og Finnøy har gjennom året blitt oppgraderte med tanke på kvalitet, mengd og utval av hjelpemiddel. Utvalet består av basishjelpemiddel som kan hentast ut for å dekka dei fleste kortvarige hjelpemiddelbehov. Lagera blir òg brukte i samband med ombyteordninga.

Meir tidkrevjande logistikk på grunn av koronatiltak

Inn- og utlevering av hjelpemiddel har vore meir tidkrevjande i 2020, sidan smittevernomsyn krev eigne bilar til utkøyring og innhenting i staden for sambruk.

Harmonisering av hjelpemiddelformidlinga etter kommunesamanslåing

Erfaringane etter eitt års drift som ny kommune viser at det er mogleg å gi eit tilnærma likt tilbod til alle brukarar uansett kvar dei bur i kommunen. Utfordringar med avstandar og ferjetider har negativ innverknad stort sett berre på effektivitet og kostnader, og i lita grad på kvaliteten på sjølve tenestene.

Ny velferdsteknologi

Koronapandemien har ført til forseinking i planlagde aktivitetar innanfor velferdsteknologiområdet, mellom anna installasjon av meistrings- og tryggleiksskapande teknologi. Det største prosjektet – montering av elektroniske dørlåsar – som hadde planlagt oppstart 2020, er forseinka til eit godt stykke ut i 2021.

I 2020 har alle som takka ja til tilbodet om å få brannmeldarar kopla til tryggleiksalarmen, fått dette montert. Ein mindre del enn ein først rekna med, takka ja til tilbodet. Årsaka var at fleire allereie hadde brannmeldarar, anten privat eller i regi av burettslag.

Fornøgde brukarar

I oktober–desember 2020 blei det gjennomført ei brukarundersøking blant eit utval brukarar som har fått tenester frå tekniske heimetenester. Det kom inn nesten 1200 svar. Samla sett viser tilbakemeldingane at brukarane stort sett er godt fornøgde. Eitt av oppfølgingspunkta blir informasjon og opplæring. Undersøkinga blir lagd fram politisk i løpet av vinteren 2021.

Økonomi

Rekneskapen for tekniske heimetenester viser eit mindreforbruk på kr 1,4 mill. av ei budsjettramme på 9,1 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 84,31.

Avvik kjem i hovudsak av at medisindispenserane i 2020 har vore for høgt budsjetterte i forhold til forbruk. Det har i 2020 ikkje vore mogleg å levera ut like mange medisindispenserar som budsjettert.  Det blei levert 99 dispenserar i 2019 og 117 i 2020. Koronasituasjonen har ikkje påverka leveringa av dispenserar.

7.10 Rehabiliteringsseksjonen

Tilboda tilpassa til smittesituasjonen

Rehabiliteringsseksjonen har tilpassa tenestene til smittesituasjonen og nasjonale og lokale føringar. I perioden mars–mai hadde bustadoppfølgingstenesta telefonkontakt med brukarane og gjennomførte besøk utandørs, og i avgrensa grad i heimen. Det stasjonære lågterskel helsetilbodet blei redusert, medan det ambulante helsetilbodet blei trappa opp. Det kommunale mellombelse butilbodet Lagård dag- og nattlosji var ope, og det same var dei samlokaliserte butilboda og bufellesskapa. Fem isolasjonsplassar blei oppretta i tilfelle det skulle komma eit smitteutbrot der isolasjonen måtte gjennomførast utanfor eigen bustad, men desse har ikkje vore i bruk i 2020.

K46 blei ikkje stengd, men avgrensa bruken av fysiske samtalar i perioden mars–april. Frå mai hadde K46 ordinære opningstider. K46 heldt oppe kontakten med ungdommar og pårørande på telefon, men etter kvart også som fysiske samtalar innanfor rammene for smittevern. Fysiske møte ved førstegongsførespurnader, oppmøte på dør / lågterskel og oppfølging av ungdom/familiar der det blir vurdert som fagleg nødvendig, har blitt prioritert. Døgnavdelinga ved K46 hadde redusert kapasitet frå mars og ut året (tre av fem bebuarplassar).

Lokale tiltak mot hepatitt C sette i verk

Våren 2019 lanserte Helsedirektoratet ein implementeringsplan for «Nasjonal strategi mot hepatitter 2018–2022». Rehabiliteringsseksjonen har i 2020 arbeidd med å setta i verk lokale tilrådingar. Ein ressursperson ved helseavdelinga har fått eit hovudansvar for å halda seg fagleg oppdatert på behandlingsmoglegheiter, og bidra med kunnskap til fagpersonar og brukarar. Det er etablert eit godt samarbeid med hepatitt C-sjukepleiarane på sjukehuset. Brosjyre og plakat som gir oppdatert informasjon om førebyggande tiltak og behandlingsmoglegheiter for hepatitt C, er laga og sendt ut til aktuelle stader som brukarar oppsøker eller oppheld seg på. Rehabiliteringsseksjonen markerte òg verdas hepatittdag 28. juli.

Meir tid til bu-oppfølging

I 2020 har bustadeigar ved Stavanger boligbygg KF overteke ansvaret for forvaltning av bustadene som rehabiliteringsseksjonen tidlegare har framleigd og kravd inn husleige for. Dette har ført til at rehabiliteringsseksjonen i større grad kan fokusera på oppfølgingstenester for leigetakarane, til dømes tiltak knytte til rehabilitering og trening i hushaldsfunksjonar med mål om at brukarane skal bli mest mogleg selvhjulpne, eller opplæring i å meistra aktivitetane sjølve.

Mottaks- og oppfølgingssenter for unge (MO-Ung)

Tett på
        «Tett på!» – ytingssjokk for unge – er eit oppfølgingstilbod for unge.

«Tett på!» – ytingssjokk for unge – er eit oppfølgingstilbod for unge. Tiltaket starta opp som eit prosjekt i 2015/2016. Frå 2020 blei tiltaket vidareført i drift med til saman to årsverk. Formålet med oppfølgingstilbodet «Tett på!» er å legga til rette for at ungdom i alderen 16 til 25 år som står i fare for å utvikla eller har eit rusproblem, skal få systematisk og god tverrfagleg oppfølging og hjelp. Motivasjonen til ungdommane kan vera flyktig. Når ungdommen er klar til å få hjelp, må hjelpetiltaka vera lett tilgjengelege, fleksible og tett på. Den tette, samordna oppfølginga skal vera målretta, systematisk og avgrensa i tid.

Dei tilsette i dette tilbodet skal ha eit overordna blikk på kva tenester som er aktuelle for målgruppa, og vera kopla på det som kan fungera for den enkelte. Ungdom i målgruppa kan ha svært ulike behov og ulike utgangspunkt, om det så gjeld skule eller generell fungering i kvardagen. Oppfølgingstilbodet tek utgangspunkt i behovet til den enkelte ungdommen og prøver saman med den unge å finna ein veg som kan fungera.

Det er vedteke at K46 skal gjerast om til eit mottaks- og oppfølgingssenter for unge. Ved å gjera dette kan ein samlokalisera dei ulike tenestene til ungdom for å gjera dei lettare tilgjengelege for brukarane. I 2020 blei det sett i gang eit pilotprosjekt med nærvær frå helse- og velferdskontora ved «Tett på»-medarbeidarane. Ved å ha representantar frå helse- og velferdskontora på K46 får ungdommane tilgang til tenester som dei elles må oppsøka helse- og velferdskontora for å få. På grunn av tronge lokale og smittevernomsyn har dette pilotprosjektet blitt gjennomført i litt mindre skala enn planlagt. Gjennom heile 2020 er det arbeidd med å finna nye lokale til MO-Ung.

Aktivitetstilbod i koronatid

Aktivitetstilbodet Huset har halde oppe fleire tilbod som trening, turar, idrettsaktivitetar, kunst, handverk og musikk. Husets aktivitet har vore påverka av koronasituasjonen og har tidvis vore stengt i samsvar med nasjonale og lokale retningslinjer. Ved stenging har brukarane fått tilbod om telefonkontakt sidan Huset for fleire er ein stabil og viktig arena for trygt sosialt samvær. Fleire brukarar nytta seg av dette tilbodet.

Sysselsettingstilbodet Løa har halde ope mykje av 2020, og berre vore stengt når nasjonale føringar har kravd det. Arbeidet med å sjå på moglegheita for å tilby andre typar lågterskel sysselsetting til ei breiare målgruppe enn det som blir gjort i dag, er likevel eit av tiltaka som ikkje har blitt prioritert gjennom året.

Gjennomgang av dei ambulante oppfølgingstenestene starta

Rehabiliteringsseksjonen er ein viktig aktør i arbeidet med dei ulike tiltaka i kommunen sin ruspolitiske handlingsplan. Koronapandemien har ført til eit lågare tempo i iverksettinga av tiltaka.

Eit av tiltaka som blei prioritert i 2020, er ein gjennomgang av dei ambulante oppfølgingstenestene til menneske med rusmiddelavhengnad og/eller psykiske lidingar. Her inngår to tiltak ved rehabiliteringsseksjonen – miljøtenesta og miljøterapeut rus. I dette arbeidet skal det foreslåast ei organisering som i større grad samlar dei ulike ambulante oppfølgingstenestene, utnyttar ressursane på ein betre måte, og sikrar at brukarane får tenester som er betre tilpassa behovet deira. Arbeidet vil bli vidareført i 2021.

Økonomi

Rekneskapen for rehabiliteringsseksjonen viser eit mindreforbruk på kr 0,9 mill. av ei budsjettramme på kr 59,9 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 98,5.

Mindreforbruket kan i hovudsak forklarast med lågare kostnader til husleige og straum, etter at Stavanger Boligbygg KF i løpet av året tok over ansvaret for forvaltning av bustadene. Verksemda har òg hatt noko reduksjon i inntekter som følge av lågare belegg på grunn av reduserte bebuarplassar. Færre bebuarar har òg gitt tilsvarande lågare utgifter til mellom anna lønn og mat. Verksemda har hatt auka kostnader til smitteavgrensande forbruksmateriell og dessutan etablering av isolasjonsleilegheiter. Det er motteke tilskot til smittevern- og oppfølgingsarbeid for personar som har problem med rus og psykisk helse som dekker noko av dei auka utgiftene. Sidan MO-senter Ung ikkje flytta til nye lokale som planlagt, blei budsjettmidlar til flytting og etablering trekte ut av budsjettramma i 2. tertial. Samtidig blei kr 0,5 mill. av desse midlane omdisponerte innanfor budsjettramma til K46 for å dekka reingjeringsutgifter.

 

7.11 Dagsenter og avlasting

Kortvarig nedstenging av avlastingstilbodet

Dagsenter og avlasting har levert tenester gjennom størstedelen av året, sjølv om nokre tenester periodevis har vore reduserte og brukarar har fått alternative dagaktivitetstilbod i bufellesskap. Ingen brukarar har vore smitta av covid-19.

Avlastingsbustadene stengde ordinær drift frå midten av mars, men heldt nokre plassar opne for særleg utsette brukarar. Avlastingsbustadene opna gradvis tilbodet i løpet av våren 2020. Fleire familiar valde periodevis å ikkje nytta tilbodet i frykt for smitte, samtidig som nedstenginga førte til ei stor belasting for fleire pårørande. Alle avlastingsbustadene hadde full drift frå sommaren. Plassar som blir brukte til akutt mellombels avlasting, blei haldne opne gjennom heile året.

Avlastingsbustadene har ikkje hatt moglegheit for inndeling i kohortar eller til å halda oppe avstandsreglane til brukarane. Rullering i avlasting skjer kvar veke, og kvar brukar har dagleg arenaskifte med ulike dagtilbod som barnehage, skule, arbeid, dagsenter, heim og hyppig taxibruk. Trass i dette har det ikkje vore påvist koronasmitte i bustadene. Bustadene har hatt særleg merksemd på dei generelle smittevernråda, og tilsette har brukt munnbind når smittevernvurderingar har tilsagt det.

Kapasitetsutfordringar i avlastingstenesta

Avlastingsseksjonen gav tenester til vel 100 familiar, dette er på same nivå som dei siste fire åra. På slutten av året var det 668 avlastingsdøgn på vent, noko som inkluderer nye familiar og familiar med auka avlastingsvedtak. Forseinkingar i byggeprosjekt og liten sirkulasjon i barne- og ungdomsbustadene fører til at fleire familiar har behov for omfattande avlastingstenester. Ved ferdigstilling av nye bufellesskap og overtaking av ny avlastingsbustad er behovet for avlastingstenester forventa redusert.

Avvikling av fritt brukarval

Ordninga med fritt brukarval for avlastingstenester for barn og unge blei avvikla 1. september 2020, i tråd med vedtak i kommunestyret ved overgang til ny kommune. Fritt brukarval har føresett at kommunen har avtale med ekstern leverandør, i tillegg til å ha kommunal leverandør. Avtalen med den eksterne leverandøren blei likevel forlengd ut februar 2021, sidan planlegginga av ein god overgang for brukarar, pårørande og tilsette blei forseinka som følge av koronapandemien. Frå mars 2021 skal kommunen drifta dei fire avlastingsplassane som har vore drifta av den private leverandøren.

Avlastingstilbodet etter kommunesamanslåinga

Kommunesamanslåinga har ikkje hatt nokon sikker merkbar effekt for avlastingstilbodet. Etterspurnaden etter tenestetilbodet er nokså likt det som har vore tidlegare år, med ein jamn tilgang av nye brukarar.

Dagaktivitetstilbodet delt mellom dagsentera og bufellesskapa

Alle dagaktivitetstilbod blei stengde 16. mars. Dagaktivitetstilboda opna igjen for heimebuande brukarar, og for brukarar som bur åleine, omtrent ein månad etter nedstenginga. Dette blei gjort for å unngå større belasting for foreldre for heimebuande brukarar og for brukarar som bur åleine. Fysiske avgrensingar i lokala og utfordringar med å overhalda smitteverntiltak gjorde at færre brukarar kunne opphalda seg der samtidig. Brukarar som bur i bufellesskap, fekk derfor dagtilbodet sitt i regi av bufellesskapet i staden for ved dagsentera frå midten av mars og ut året. Tilsette frå dagtilboda samarbeidde med tilsette i BUA nord og sør, og jobba i bufellesskapa i staden for i dagsentera i eiga verksemd. Tilbakemeldingar frå bufellesskapa er at brukarane har fått eit godt tilbod. Nokre brukarar har òg hatt godt av ein rolegare kvardag, der dei slepp å reisa ut frå bufellesskapet tidleg om morgonen.

Lågterskeltilbodet i Hjalmar Johansens gate flytta til nye lokale i Tjensvollstorget på vårparten. Både brukarar og tilsette er godt fornøgd med betre og meir tilrettelagde lokale.

Full drift i bustadene

Alle bustadene, inkludert barne- og ungdomsbustadene, har hatt full drift gjennom heile året. Fokuset i 2020 har vore smittevern og forsvarleg drift for barna med mest omfattande pleie- og omsorgsbehov. Ingen av dei 29 som bur i bustadene, har vore smitta av korona. Besøkande har opphalde seg i leilegheita til brukarane med munnbind. Ved høgt smittetrykk i samfunnet fekk bustadene anbefalt å ta med brukarar ut på tur. Samarbeidet mellom bustadene og pårørande har fungert godt.

Kompetansehevingstiltak utsette

Ein av avlastingsbustadene, saman med barne- og ungdomsbustadene, gir tilbod til dei yngste og sjukaste barna. Dagsenter og avlasting jobbar kontinuerleg med å auka kompetansen innanfor barnepalliasjon for å kunna gi eit heilskapleg og lindrande omsorgstilbod til dei sjukaste barna. I 2020 har ein av avlastingsbustadene delteke i nettverket for kommunen sitt palliasjonsteam.

Møte med aggresjon og vold (MAP)
        MAP er eit heilskapleg opplæringsprogram i forståing, førebygging, handtering og oppfølging av aggresjons- og valdsproblematikk.

MAP er eit heilskapleg opplæringsprogram i forståing, førebygging, handtering og oppfølging av aggresjons- og valdsproblematikk.

Opplæringsprogrammet Møte med aggresjon og vold (MAP) er eit kompetansehevingstiltak i dagsenter og avlasting. Saman med andre verksemder skulle Stavanger kommune vera med i eit nasjonalt pilotprosjekt om MAP. Dette måtte utsettast grunna smittevern. Det same gjaldt satsinga på aldring og livsstil.

Ny HELT MED-stilling

Samordningsrådet (SOR)
        SOR er ei stifting som arbeider for å sikra gode levekår for menneske med utviklingshemming og andre kognitive funksjonsnedsettingar.

SOR er ei stifting som arbeider for å sikra gode levekår for menneske med utviklingshemming og andre kognitive funksjonsnedsettingar.

Administrasjonen i dagsenter og avlasting tilsette i 2020 ein HELT MED-servicemedarbeidar i ei fast stilling. HELT MED-prosjektet blir drive av Samordningsrådet (SOR).

Økonomi

Dagsenter og avlasting viser eit rekneskapsmessig resultat med mindreforbruk på kr 1,47 mill. av ei budsjettramme på kr 211,2 mill. Verksemda har hatt kostnader til korona på kr 1,8 mill. Overført meirforbruk frå 2019 er på kr 3 mill., og det er gjennom tertiala tildelt kr 2 mill. til seksjon avlasting til auka pleiebehov. Mindreforbruket til verksemda kjem av mindreforbruk hos dagsenter.

Internt i verksemda er det store variasjonar mellom seksjonane. Avlasting har eit meirforbruk, bustad går i balanse, og dagtilbod har eit mindreforbruk. Noko av variasjonen heng saman med påverknaden til koronapandemien på tenestene. Seksjon avlasting opplever også i 2020 høg etterspurnad etter både ordinær avlasting og akutt mellombels avlasting. Stadige endringar i brukarar gjer det vanskeleg å planlegga drifta. Det er ein auke i brukarar med større behov for tenester, men på grunn av redusert tilbod er kostnadsauken lågare enn prognosen ved starten av året.

Koronapandemien førte i 2020 til at avlastingstilbod og dagtilbod blei stengde ein månad mellom mars og april. Avlasting hadde gradvis opning og var i full drift etter sommaren, medan dagsenter har hatt redusert drift ut året. Ordinært tilbod blei halde oppe til heimebuande. Dagsenter har omdisponert delar av personellet som ikkje har jobba med ordinært tilbod, over til bufellesskapa. Omdisponert personell har fått den faste lønna si frå seksjon dagsenter. Den reduserte drifta har ført til at verksemda har hatt lågare kostnader enn i eit normalår. Det er spesielt seksjon dagsenter som har hatt lågare kostnader. Dagsenter har sjukelønnsrefusjonar som har meir enn dobla seg sidan 2019, utan at vikarkostnadene har gått nemneverdig opp. Det har òg vore mindre behov for innleige av transporttenester, der kostnaden er kr 2,2 mill. lågare enn budsjett.

 

7.12 Nav-kontora

Nav-kontora under koronapandemien

I samband med koronautbrotet blei publikumsmottaka ved Nav-kontora stengde frå mars til juni 2020. Medan kontora var stengde, innførte Arbeids- og velferdsdirektoratet som eit hastetiltak ein ny mellombels kommunikasjonskanal for at brukarane av sosiale tenester òg kunne kommunisera digitalt med Nav-kontoret. Denne moglegheita blei avslutta 30. juni 2020. Under nedstenginga oppretta Nav-kontora i Stavanger eigne vakttelefonar, og kontaktinformasjon blei publisert ved oppslag både på utsida av kontoret og på nettsidene. I perioden fekk brukarar som ikkje klarte å nyttiggjera seg av dei ulike digitale løysingane, hjelp og rettleiing av rettleiarar i Nav, anten på telefon eller ved at dei blei møtte av ein rettleiar utanfor lokalet eller i døra. Frå medio juni opna publikumsmottaka igjen, med noko redusert opningstid for drop-in.

Arbeids- og velferdsdirektoratet lanserte i mars 2020 ei rettleiing for forenkla saksbehandling. Rettleiinga gjeld frå 23. mars 2020 til 31. mars 2021. Krava til dokumentasjon i samband med søknad om sosialhjelp er forenkla. Det har òg i større grad enn tidlegare vore opna opp for å kunna søka munnleg om tenester eller sosialhjelp. I tillegg har vedtaksperiodane vore lengre.

Nytt Nav-kontor i Stavanger

I samband med kommunesamanslåinga blei Nav-kontora for innbyggarane i kommunedelane Rennesøy og Finnøy slått saman til eitt Nav-kontor, lokalisert i Vikevåg. Stavanger har dermed gått frå å ha fire til fem Nav-kontor. I tillegg er det etablert ein Nav-møteplass på Judaberg.

Nav Rennesøy og Finnøy har i 2020 fått på plass elektronisk arkiv, digital søknad om sosialhjelp og elektronisk post. Dei tilsette har fått tilgang til eit større fagmiljø som gir moglegheiter for å drøfta problemstillingar og få opplæring. Brukarane har òg fått tilgang til fleire tiltaksplassar, inkludert tiltak i regi av arbeidstreningssenteret og tilgang til VTA-plassar.

Utgiftene til sosialhjelp aukar

Talet på personar som får sosialhjelp er omtrent på same nivå som året før, medan talet på langtidsmottakarar aukar noko (5 prosent). 1. januar 2020 blei det innført ei ordning med at heile barnetrygda blir halden utanfor ved utrekning av sosialhjelp, noko som bidreg til auka utbetalingar. I tillegg får fleire langtidsmottakarar meir i supplerande økonomisk hjelp. Sjølv om ikkje talet på mottakarar av sosialhjelp har auka samla sett, er det ein liten auke i talet på langtidsmottakarar, og særleg langtidsmottakarar med forsørgaransvar for barn.

Unge sosialhjelpsmottakarar

Nav-kontora stiller vanlegvis systematisk vilkår om deltaking i jobbverkstad ved arbeidstreningssenteret eller andre relevante tiltak for unge sosialhjelpsmottakarar under 30 år. I periodane med nedstengingar er det likevel ikkje stilt vilkår om å delta i tiltak for å få sosialhjelp for alle. Ei kartlegging gjort i byrjinga av 2020 viste at mange av dei unge allereie er i tiltak, arbeid, utdanning eller aktivitet. Etter ein 3–4-årsperiode med mange unge sosialhjelpsmottakarar var det ein liten nedgang i talet på frå 2018 til 2019 (med vel 100 personar, noko som utgjer 7 prosent). I 2020 auka talet noko, tilbake til same nivå som i 2018.

Auke i utgifter til mellombels bustad

Utgiftene til mellombelse bustader har auka med i overkant av 40 prosent, medan talet på personar som har fått stønad til mellombels bustad, berre har gått opp med 4 prosent. Den vesle auken i talet på personar kan komma av at utanlandske statsborgarar, som elles ikkje hadde hatt rett på hjelp, fekk hjelp til mellombels bustad i påvente av utreise/heimreise i den perioden landet stengde ned.

Utgiftene til bustadlause med kjent rusmisbruk / låg buevne er likevel tredobla (340 prosent) dei siste to åra. Dei auka kostnadene kjem hovudsakleg av at utgiftene for butilbodet har auka, og at den enkelte bur lenger i det mellombelse butilbodet. I tillegg har kommunen sitt eige tilbod til denne brukargruppa, som blir drive i regi av rehabiliteringsseksjonen, hatt redusert kapasitet heile året på grunn av oppussing.

Styrking av tenesta økonomisk råd og rettleiing og forvaltning av trygd

Nav-kontora har fått i oppdrag å styrka tenesta økonomisk råd og rettleiing, inkludert tilbod om forvaltning av trygd. I 2020 er det gjort ei presisering av kven som kan ha rett på forvaltning av trygd, og kven som kan ha behov for eit tilbod om frivillig eller tvungen forvaltning av trygdeytingar. Det er innført rutine med forpliktande samhandling mellom helse- og velferdskontora, miljøtenesta ved rehabiliteringsseksjonen og Nav-kontora, der formålet er å forhindra utkasting frå kommunal bustad grunna husleigerestanse. Arbeidet blir følgt tett opp og vil halda fram i 2021.

Auka bruk av digitale løysingar

Stavanger kommune har delteke i det nasjonale Digisos-prosjektet som blei avslutta i 2019. Siste produkt frå prosjektet blei innført i 2020, og har gitt brukarar som har levert søknad, digitalt innsyn i eigne saker og utbetalingar på Nav.no.

Frå introduksjonsprogram til arbeid

Etter fleire år med høgt tal på deltakarar i introduksjonsprogrammet gjekk talet ned i 2020, og ressursane til flyktningrettleiarar i Nav-kontora blei reduserte frå fire til tre stillingar. Flyktningrettleiarane har tilgang til heile verkemiddelapparatet til Nav, der målet er å bidra til at intro-deltakaren får innpass i ordinært arbeidsliv. Målsettinga i Stavanger er at 55 prosent av deltakarane skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter enda introduksjonsprogram. I 2020 var resultatet 49 prosent, same nivå som året før (50 prosent).

Økonomi

Rekneskapen for Nav-området viser eit mindreforbruk på kr 3,9 mill. av ei budsjettramme på kr 352,9 mill., etter å ha blitt styrkt med kr 48 mill. i løpet av året. Dette svarer til ein forbruksprosent på 98,9. Meirkostnader som følge av koronasituasjonen er berekna til å utgjera kr 36,2 mill. Nav-området er fordelt på drift av Nav-kontora og dessutan klientutgiftene aktivitetstilskot til barn og unge, kvalifiseringsstønad, utbetalingar til opphald i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Rekneskapsresultatet for utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad viser eit totalt mindreforbruk på kr 4,7 mill. ved årets slutt av ei budsjettramme på kr 275 mill. Tilhøyrande budsjett blei styrkt med kr 41 mill. i 2. tertial, der kr 33,5 mill. skulle dekka koronarelaterte kostnader. Fram til rapporteringstidspunktet var det auke i utbetalingar, og uvisse knytt til den vidare utviklinga. Budsjettet blei styrkt med ytterlegare kr 7 mill. i 3. rapport per 31. oktober då utbetalingane framleis var høgare enn forventa, og meirforbruket blei tilskrive koronasituasjonen.

Dei siste to åra har det vore ein nedgang i talet på sosialhjelpsmottakarar, både talet på unge mottakarar og langtidsmottakarar. Det var forventa at denne trenden skulle halda fram i 2020, og budsjettet blei sett deretter. Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakarar i kvalifiseringsprogrammet (KVP) har auka med 29 prosent mot 2019, som ei følge av ein auke i talet på deltakarar i programmet. Desse ville vore sosialhjelpsmottakarar dersom dei ikkje deltok i KVP.

Utgifter til sosialhjelp er i underkant av 13 prosent høgare i 2020 samanlikna med 2019, når ein tek høgde for kommunesamanslåinga. I 2020 har talet på unge mottakarar og dessutan langtidsmottakarar auka. Auken i talet på langtidsmottakarar betyr at fleire blir verande lenger på sosialhjelp enn tidlegare. Utviklinga i sosialhjelpsutgiftene må sjåast i samanheng med koronasituasjonen og auka arbeidsløyse i perioden. Fleire arbeidsledige får dagpengar, ei ordning som også har blitt forlengd under koronapandemien. Mottakarar av dagpengar viser ikkje igjen i statistikken over sosialhjelpsmottakarar. Det er forventa at talet på mottakarar av sosialhjelp vil auka i 2021 dersom desse ikkje er tilbake i arbeidslivet eller har krav på andre statlege ytingar.

Utbetalingar til opphald på institusjon for rusmisbrukarar er i balanse. Budsjettet blei redusert med kr 4 mill. for 2020. Utbetalingar er reduserte med i underkant av 7 prosent siste to år. Det er utbetalt kr 0,8 mill. i aktivitetstilskot til barn og unge.

Rekneskapsresultatet for drifta av dei 5 Nav-kontora viser eit meirforbruk på kr 1,6 mill. der kr 1,2 mill. er av teknisk karakter som påverkar resultatet positivt. Reelt meirforbruk for kontora er kr 2,8 mill. der kr 1,5 mill. er overført meirforbruk frå 2019. Kontora har hatt meirkostnader til smittevernutstyr for å tilpassa publikumsmottaka. I tillegg har Nav-kontora hatt eit effektiviseringskrav på kr 1,4 mill. som dei ikkje har klart å innretta seg etter fullt ut. Framover blir det jobba med å tilpassa bemanninga til dei økonomiske rammene.

7.13 Bustadkontoret

Startlån til kjøp av bustad og innsats retta mot barnefamiliar

Bustadkontoret har særleg fokusert på barnefamiliar i 2020. Eksempelvis har fleksible lånevilkår og tilskot til tilpassing i større grad blitt vurdert. Det er auke i utbetalte startlån til barnefamiliar frå 95 i 2019 til 125 i 2020 – av totalt 181 utbetalte startlån i 2020. Dette er òg eit eige innsatsområde i Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016–2020.

Nye retningslinjer for tildeling og forvaltning av tilskot

Tilskot
        Tilskot til etablering blir nytta som toppfinansiering, i kombinasjon med startlån.

Tilskot til etablering blir nytta som toppfinansiering, i kombinasjon med startlån. Familiar som manglar økonomisk evne til å låna heile beløpet til bustadkjøp, søker tilskotet. Tilskot til tilpassing, prosjektering og utgreiing blir prioritert til familiar med barn som har funksjonsnedsetting, og husstandar med svak økonomi som har behov for tilpassing i bustad.

Tilskot til etablering og tilskot til tilpassing, prosjektering og utgreiing er midlar som frå 1. januar blei overførte frå Husbanken til rammetilskotet til kommunen. Retningslinjer for alle tilskota blei vedtekne i formannskapet i april.

Gjennomstrøyming i kommunale bustader

Bustadkontoret har utvikla rutinar for systematisk vurdering av potensialet til kommunale leigetakarar for bustadkjøp ved utløp av leigekontraktar i kommunal bustad. I 2020 har bustadkontoret etablert rutinar for å identifisera og rettleia kommunale leigetakarar som kan ha moglegheiter til å ta opp lån til bustadkjøp på sikt, sjølv om dei ikkje har beteningsevne i dag. I 2020 har 30 leigetakarar i kommunale bustader kjøpt eigen bustad.

For å frigjera familiebustader har bustadkontoret i 2020 etablert rutinar for at leigetakarar som ikkje lenger har heimebuande barn, byter til mindre bustad. Våren 2020 opplevde bustadkontoret eit stort press på kommunale bustader for einslege. På kort varsel auka talet på utskrivingar frå spesialisthelseteneste og behandlingssenter innanfor rus og psykiatri. Ein del av desse bustadene, som måtte brukast til akutte situasjonar, kunne elles vore brukte til å frigjera familiebustader. Situasjonen betra seg noko i løpet av hausten 2020.

Mellombels justering av bustøtte

I samband med koronapandemien justerte regjeringa satsane for utrekning av Husbankens bustøtte mellombels. Endringa innebar at fleire kunne få bustøtte frå Husbanken, og at dei som allereie fekk bustøtte, fekk høgare utbetalingar. Ordninga varte frå april til november 2020. Den mellombelse ordninga i statleg bustøtte førte til ein mellombels nedgang i talet på mottakarar av kommunal bustøtte, også i utbetalt sum. Det kjem av at husbankstøtte blir trekt frå ved utrekning av kor mykje søkaren skal få i kommunal bustøtte.

I januar–mars var det i snitt 132 personar som fekk kommunal bustøtte, med ei samla månadleg utbetaling på kr 360 000 per månad. I april til november gjekk talet ned til 115 mottakarar i snitt per månad, og ei gjennomsnittleg månadleg utbetaling på kr 280 000.

Oppfølging av boligsosial handlingsplan 2018–2023

Bustadsosial handlingsplan 2018–2023 inneheld tiltak for å avhjelpa bustadutfordringane til grupper med ulike behov. Eit av tiltaka er å vidareutvikla og formalisera samarbeidsrutinar innanfor det bustadsosiale arbeidet. I 2020 har nye rutinar for tildeling av bustader med oppfølgingstenester for menneske med ruslidingar blitt innførte, saman med rutine for økonomioppfølging. Det er for å hindra at bebuarar blir kasta ut på grunn av at husleiga ikkje er betalt.

Bustadkontoret i ny kommune

Bustadkontoret har i samarbeid med Stavanger Boligbygg KF fått oversikt over kommunale bustader i kommunedelane Finnøy og Rennesøy. Det er etablert samarbeid med innbyggartorga og Nav-kontoret på Finnøy og Rennesøy.

I samband med kommunesamanslåinga har òg retningslinjene for tildeling av kommunale bustader blitt justerte noko. Den viktigaste endringa er at søkarar på øyar utan fastlandssamband, og med behov for pleietenester, får høgare prioritet ved tildeling av kommunal bustad. Søknader om omsorgsbustad utgjer ein stor del av bustadsøknadene frå kommunedelane Finnøy og Rennesøy, samanlikna med resten av Stavanger.

Digitalisering i saksbehandlinga

Bustadkontoret har teke i bruk Husbankens nye digitale saksbehandlingssystem Startskudd, som blei obligatorisk for alle kommunar frå 1. januar. Systemet er fullelektronisk, og gir mindre papirarbeid for søkar og behandlar. Bustadkontoret opplever at saksbehandlingssystemet har potensial til å forenkla og effektivisera saksbehandlingsprosessen.

Økonomi

Rekneskapen for bustadkontoret viser eit meirforbruk på kr 0,94 mill. av ei budsjettramme på kr 8,2 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 101,1. Årsaka til meirforbruket er i hovudsak høgare lønnskostnader enn budsjettert.

I 2020 disponerte bustadkontoret ca. kr 20 mill. i tilskotsmidlar i ramma til levekår som rekneskapsmessig kjem der fram. Dette er midlar til etablering og tilpassing der halvparten var overførte øyremerkte midlar frå tidlegare år. Utbetaling av startlån har vore aukande dei siste åra, og det er framleis stor pågang frå startlånsøkarar med tilhøyrande tilskot. Sidan bustadkontoret gjekk tom for startlån, blei ikkje tilskotsmidlane brukte opp, og det blir overført kr 3,1 mill. til 2021.

Tilskot til etablering blir nytta som toppfinansiering, i kombinasjon med startlån. Familiar som manglar økonomisk evne til å låna heile beløpet til bustadkjøp, søker tilskotet. Tilskot til tilpassing, prosjektering og utgreiing blir prioritert til familiar med barn som har funksjonsnedsetting, og husstandar med svak økonomi som har behov for tilpassing i bustad.

7.14 Oppsøkande behandlingsteam

Oppfølging av brukarar i 2020

Nedstenginga i mars 2020 førte til endringar i måten å arbeida på for oppsøkande behandlingsteam (OBS-teamet). Kontakten med brukarane blei halden oppe, men oppfølginga fekk ei anna form. Smittevernomsyn førte til avgrensa moglegheiter for heimebesøk, og dei tilsette trefte i staden brukarane ute eller hadde samtalar per telefon. Brukarane kunne heller ikkje sitta på i bilane til teamet, fordi det då ikkje var mogleg å overhalda smittevernreglar. Brukarane har vist forståing for denne omlegginga, fordi dette også verna dei mot smitte. Møta med samarbeidspartnarar blei òg haldne digitalt.

Felles inntaks- og oppstartteam prøvd ut

Som følge av innføringa av pakkeforløpet for tverrfagleg spesialisert behandling oppretta Helse Stavanger HF eit felles inntaks- og oppstartteam for alle som blei viste til rusbehandling. Inntaks- og oppstartteamet var eit prosjekt gjennom heile 2020, og blei evaluert ved slutten av året. OBS-teamet gav frå seg 2,5 av dei 7,5 stillingane som Helse Stavanger HF har i teamet, til prosjektet. Alle tilvisingar blir no gjennomgåtte av inntaks- og oppstartteamet, og deretter kartlegg dei brukarane og tilrår vidare oppfølging og/eller behandling. Dersom brukaren er i målgruppa til OBS-teamet, startar oppfølging frå teamet. Eit felles inntaks- og oppstartteam sikrar felles praksis og rutinar frå tverrfagleg spesialisert behandling.

Resultatrapportering

Ved årsslutt 2020 følgde OBS-teamet opp litt under 70 brukarar. Dette er omtrent som i 2019. 72 prosent var menn. Hovudtyngda av brukarane var i aldersspennet 30–50 år. I 2020 fekk teamet 23 bekymringsmeldingar. Desse blei i all hovudsak viste frå helse- og velferdskontora, spesialisthelsetenesta og pårørande. OBS-teamet fekk òg førespurnader frå Kirkens Bymisjon, brannvesenet, legevakta og Nav.

Styrking av OBS-teamet med ny kompetanse

OBS-teamet har hatt utfordringar med å tilsetta spesialistar. I 2020 lykkast teamet med å tilsetta ein overlege i 100 % stilling. Det innebar mellom anna at teamet kunne arbeida meir med fysisk helse blant brukarane. Sidan enkelte brukarar er utan fastlege, og i varierande grad klarer å overhalda avtalar, er det viktig å gjera undersøkingar jamleg. Teamet har framleis ei ubesett psykologstilling.

I fasar der brukarane rusar seg mindre eller klarer å slutta å rusa seg, er arbeid og aktivitetar som gir meining i livet, særleg viktig. Tilsetting av ein erfaringsmedarbeidar har gjort at teamet har arbeidd meir med å motivera brukarane til å delta på aktivitetar. Teamet har jamleg kontakt med private og ideelle aktørar. I 2020 har teamet samarbeidd med Blå Kors, som har eit prosjekt kalla tidgivartenesta. Det inneber at frivillige, som er handplukka for å matcha behova til den enkelte, hjelper med små og store oppgåver for å læra brukarane å meistra kvardagen betre.

Evaluering av oppsøkande behandlingsteam

Tidlegare år har OBS-teamet delteke i evalueringsbasert forsking i regi av Nasjonal kompetanseteneste for samtidig rusmisbruk og psykisk liding. På landsbasis blei sju ulike team evaluerte, mellom anna for å måla ei eventuell utvikling i funksjonsnivået til brukarane før og etter inntak i teamet. Forskinga viste gode resultat på landsbasis, og blei presenterte hausten 2020. Eitt av funna var at oppfølging frå oppsøkande team resulterte i kortare og færre innleggingar for brukarane. Vidare var tilbakemeldingane frå både pårørande, samarbeidspartnarar og brukarar positive. OBS-teamet har som følge av denne evalueringa utarbeidd ein eigen kartleggingspakke beståande av verktøy for betre å kartlegga livssituasjonen og helsa til dei enkelte brukarane.

Økonomi

Rekneskapsresultatet for OBS-teamet viser eit meirforbruk på kr 0,4 mill. av ei budsjettramme på kr 5,2 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 107. Verksemda har forseinking i effektiviseringskravet for 2020, men jobbar med å tilpassa drifta til dei økonomiske rammene. Årsaka til meirforbruket er i hovudsak lønn.

7.15 Arbeidstreningssenteret

Arbeidstreningssenteret under korona

Tiltaksplassane
        Arbeidstreningssenteret har arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklege og langtidsmottakarar av sosialhjelp, i tillegg til jobbverkstad og START.

Arbeidstreningssenteret har arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklege og langtidsmottakarar av sosialhjelp, i tillegg til jobbverkstad og START. I tillegg blir det gitt individuell oppfølging av KVP-deltakarar i kommunale/private arbeidstreningsplassar, på oppdrag frå Nav-kontora. Arbeidstreningssenteret driftar òg praksisplassar for funksjonshemma (PFF).

I perioden frå mars til juni 2020 blei alle tiltaksplassane ved arbeidstreningssenteret stengde. I denne perioden blei deltakarane følgde opp per telefon og digitalt. Då tilboda opna opp igjen i juni, fekk alle deltakarane i gruppetiltaka eit tilbod i mindre grupper ut frå smittevernomsyn.

Norskundervisninga for deltakarane i gruppetiltaka blei gitt digitalt i heile den perioden gruppetiltaka var stengde. For deltakarar i kvalifiseringsprogrammet er det nasjonalt bestemt i ei mellombels forskrift at tiltaksperioden blir forlengd, noko som har ført til at dei enkelte deltakarane er lengre i tiltaket.

Då tilbodet i jobbverkstaden opna opp igjen i juni, fekk dei unge med aktivitetsplikt tilbod om å møta ein dag i veka, mot det opphavlege tilbodet på fire dagar i veka. Dei enkelte unge får oppfølging per telefon og digitalt dei andre dagane. Tilboda ved jobbverkstaden blei igjen stengde for fysisk frammøte frå november.

Individuell tilpassing av tiltaka

I 2020 har arbeidstreningssenteret gitt tilbod til i underkant av 500 personar, noko som er ein reduksjon på 20 prosent frå året før. I tillegg er det gitt oppfølging til vel 60 personar i arbeidstrening på arbeidsplass, ein auke på vel 40 prosent frå året før. Talet på deltakarar i gruppetiltaka er redusert med i underkant av 30 prosent frå året før. I perioden med avgrensingar i talet på deltakarar i gruppetilboda har det vore prioritert å få etablert fleire arbeidstreningsplassar i både kommunale og private verksemder. Arbeidstreningssenteret har i perioden lagt vekt på å tilby ei individuell tilpassing av tilbodet til den enkelte i tråd med mål i aktivitetsplan og i samarbeid med Nav.

Færre deltakarar i jobbverkstad for unge

220 unge under 30 år har delteke på jobbverkstad som ein del av aktivitetsplikta i 2020. Talet på førespurnader er 45 prosent lågare enn året før, medan talet på deltakarar er redusert med vel 30 prosent. Nedgangen har samanheng med at det i 2019 og byrjinga av 2020 var ein nedgang i talet på nye unge sosialhjelpssøkarar ved Nav-kontora. I periodane med nedstengingar har ikkje Nav-kontora stilt vilkår om å delta i tiltak for å få sosialhjelp.

Av dei vel 220 som har slutta, har 23 prosent fått jobb og 8 prosent gått vidare til skule. 25 prosent har halde fram i ulike arbeidsmarknadstiltak. 6 prosent har halde fram i andre tiltak ved arbeidstreningssenteret etter enda kursperiode.

Stabil utnytting/kapasitet i praksisplassordninga for personar med funksjonsnedsettingar

I underkant av 80 personar, noko som er tilsvarande som året før, har gjennom året delteke i ordninga med praksisplassar for personar med funksjonsnedsettingar (PFF-ordninga). Aktuelle kandidatar er identifiserte i samarbeid med dei vidaregåande skulane, helse- og velferdskontora og dagaktivitetssentera. 15 nye førespurnader har blitt behandla dette året, og 8 nye har starta på praksisplass. Det blir framleis jobba med kartlegging og oppfølging av resten av søknadene. I underkant av 25 prosent av PFF-plassane utløyser statleg refusjon, noko som bidreg til at verksemda kan finansiera oppfølginga av personar i praksisplassordninga.

Evaluering av kommunalt VTA-forsøk

Stavanger kommune får tilskot frå Arbeids- og velferdsdirektoratet tilsvarande ni stillingsheimlar i eit forsøk med kommunalt ansvar for VTA-ordninga. Forsøket er evaluert av Telemarksforskning på vegner av Arbeids- og sosialdepartementet, og rapporten blei publisert hausten 2020.

Stavanger kommune har valt ein todelt modell for forsøket med fire heimlar lagde til kafeen på Lervig sykehjem, og resten av plassane er lyste ut som eit oppdrag (Allservice, avdeling Kvaleberg). Det at Stavanger kommune har valt å bruka både tiltak i kommunal regi som bygger på etablerte strukturar, og å kjøpa plassar frå ei av attføringsbedriftene, har bidrege til at det er mogleg å bygga opp ei heilskapleg teneste rundt VTA-tiltaket. Tilsvarande resultat finn ikkje Telemarksforskning hos dei andre forsøkskommunane. Forsøket er forlengt med eit år, ut 2021, og vegen vidare vil i stor grad avhenga av avgjerder på nasjonalt nivå om ansvar for tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Deltakarane i forsøket ved Lervig sykehjem blei permitterte frå mars til august i samband med at sjukeheimen og kafeen blei stengde for alle andre enn tilsette ved sjukeheimen og bebuarar. Frå august er det funne andre arbeidsoppgåver i sjukeheimen, mellom anna ved hovudkjøkkenet, vaktmeisterteneste og i kafeen for å tilby mat til dei tilsette.

Økonomi

Rekneskapsresultatet for arbeidstreningssenteret viser eit mindreforbruk på kr 1,2 mill. av ei budsjettramme på kr 15,8 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 92,2. Årsaka til mindreforbruket er i hovudsak høgare inntekter enn forventa og mindreforbruk på kr 0,5 mill. som er overført frå året før. I tillegg har verksemda hatt lågare driftsutgifter i perioden med stengde lokale, som utgifter til kurs, mat og transport, men auke i kjøp av smittevernutstyr.

7.16 Flyktningtenesta

Færre flyktningar blei busette enn planlagt

Formannskapet vedtok i januar 2020 at Stavanger kommune skulle busetta 110 flyktningar i 2020, inkludert 6 einslege mindreårige over 15 år. Behovet for busettingsplassar i Noreg i 2020 blei likevel redusert på grunn av koronasituasjonen og stans i innreise for overføringsflyktningar. I september 2020 nedjusterte Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) talet til 72 flyktningar.

Desse avgrensingane bidrog til at flyktningtenesta berre har busett 46 flyktningar. 15 kvoteflyktningar kom direkte til Stavanger frå flyktningleir i utlandet, og 31 kom frå ulike asylmottak i Noreg. I tillegg fekk cirka 30 personar familiegjenforeining med flyktning som allereie bur her.

Oppfølging
        Oppfølginga omfattar praktisk bistand og koordinering av tiltak som gjeld helse, økonomi, bustad og deltaking i arbeids- og samfunnsliv.

Oppfølginga omfattar praktisk bistand og koordinering av tiltak som gjeld helse, økonomi, bustad og deltaking i arbeids- og samfunnsliv.

Flyktningtenesta har i 2020 på det meste hatt over 880 personar under oppfølging. Ved utgangen av året var talet om lag 630.

Auka merksemd på tilknyting til arbeid

Kommunen har som mål at minst 55 prosent av deltakarane i introduksjonsprogrammet startar direkte i arbeid eller utdanning etter enda program. Delen personar som gjekk direkte til arbeid eller utdanning i 2020, var på 49 prosent (høvesvis 10 og 39 prosent). I tillegg gjekk 12 prosent vidare i grunnskule. Resultatet er på same nivå som året før.

Stavanger trainee
        Metoden, som har fått namnet Stavanger Trainee, inneber 5 dagars arbeidspraksis per veke med ei mentorordning på arbeidsplassen.

Metoden, som har fått namnet Stavanger Trainee, inneber 5 dagars arbeidspraksis per veke med ei mentorordning på arbeidsplassen.

I 2020 har jobbteamet samarbeidd tett med Nav Marked, som har informert introdeltakarar om rettar og moglegheiter og situasjonen i den lokale arbeidsmarknaden. Representantar frå fleire bransjar med behov for arbeidskraft har bidrege med å informera og rekruttera deltakarane i introduksjonsprogrammet. Mellom 60 og 80 deltakarar deltok i praksis i 2020. Prosjektet Tidlig og langsiktig kobling til arbeidsliv blei avslutta i 2020, og erfaringane frå tiltaket blei brukte til å innføra Stavanger trainee som metode i arbeidet med rask tilknyting til arbeidsliv. Pandemien førte til at alle blei tekne ut av arbeidspraksis i ein periode, men i løpet av hausten starta dei fleste opp igjen i praksisplassen.

Ei oversikt frå flyktningrettleiarane som jobbar i Nav, viser at 16 personar blei formidla til jobb som ei forlenging av arbeidspraksis i 2020. Resultata er ikkje inkluderte i målingane etter enda introduksjonsprogram, fordi deltakarane fekk jobb etter at dei blei avslutta i programmet.

Ytterlegare nedgang i talet på deltakarar i introduksjonsprogrammet gjennom 2020
Deltakartalet i introduksjonsprogrammet har halde fram med å gå nedover i 2020, frå ca. 400 til 260 ved årsslutt.

Stortinget vedtok i juni 2020 ei mellombels lov om tilpassingar i introduksjonslova om å forlenga og forsterka programmet, gi meir opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og dessutan sikra at fleire får god karriererettleiing. I løpet av våren 2020 fekk 110 flyktningar i Stavanger forlengt programmet med i gjennomsnitt 44 dagar. Ytterlegare 10 personar fekk 6 månaders forlenging av programmet på grunn av særskilde behov for vidare kvalifisering.

Differensierte utdanningsløp

Deltakarar med lite skulegang treng meir tid for å kvalifisera seg til arbeid og utdanning. 145 deltakarar har i 2020 søkt om utviding av introduksjonsprogrammet utover 2 år. 83 prosent av søknadene blei innvilga.

114 personar har hatt vidaregåande opplæring som programinnhald i 2020. Fleire deltakarar har kombinert 2–3 fag på vidaregåande med praksisfag og/eller norskopplæring og individuelt tilpassa tiltak på høvesvis Johannes læringssenter og flyktningtenesta. 129 personar har hatt grunnskule for vaksne som heiltidsprogram gjennom året.

Tilpassingar i tilbodet frå mars til mai

Verksemda hadde redusert aktivitet frå 12. mars, men med ei gradvis opning i mai. Omfanget av tilbodet i perioden var på cirka 70 prosent. Frå august har flyktningtenesta levert fullt tilbod til alle i introduksjonsprogrammet. Det blei utarbeidd ein strategiplan der behov for informasjon og rettleiing blei identifisert. Fleire familiar hadde tilbod på nærskule, barnehage og Johannes læringssenter. Heimebesøk blei gjennomført ved behov, og alle deltakarane fekk tekstmeldingar fleire gonger i veka. Informasjonsmateriell på ulike språk blei publisert i sosiale medium og via nettsida til kommunen.

Oppfølging av sårbare grupper

Samarbeidet med koordinerande eining i samband med busetting av personar med ulike funksjonsnedsettingar blei styrkt i 2020. I dei mest krevjande sakene (fire av totalt fem busettingssaker med kjend helseproblematikk) blei helse- og velferdskontora involverte både før og i løpet av busettingsprosessen.

I 2020 har flyktningtenesta jobba med å kartlegga den psykiske helsa til flyktningane. Alle nykomne flyktningar har frå hausten 2020 fått tilbod om kartleggingssamtale innan tre månader frå busettingsdatoen. Psykologen som er tilsett i verksemda, har gjennomført både individuell samtaleoppfølging og rettleiing i gruppe. Tett samarbeid med fastlegane har vore nødvendig i meir enn ein tredel av sakene.

Førebyggande arbeid med familiar og utsette grupper

Oppfølging av familiar med barn har vore ei prioritert oppgåve i 2020. Samtaletilbod til familiar som har ulike utfordringar, mellom anna i samband med familiegjenforeining, blei gitt til cirka 30 familiar. Livsmeistringskursa som blir haldne for alle, gir eit heilskapleg tilbod og inneheld tema som: migrasjonshelse, fysisk og psykisk helse, rettleiing, søvngruppe, foreldrerettleiing i barnehagen og dessutan gruppetilbod med foreldrerettleiing gjennom ICDP (International Child Development Program). ICDP-gruppene går over 6 månader, og det har i 2020 vore 6 grupper med til saman 56 arabisk- og tigrinjatalande foreldre.

Frivilligkoordinatoren ved flyktningtenesta har gitt informasjon til alle foreldre om fritidstilboda som finst i bydelen. Målsettinga var at alle barn skal få nye kontaktpunkt gjennom lagidrett, kulturelle aktivitetar, språktrening og anna. Koordinatoren har kopla flyktningar med frivilligsentralar, bydelshus, frivillige organisasjonar, private bedrifter og offentlege verksemder som har hatt aktivitetar i 2020.

Økonomi

Rekneskapsresultatet for flyktningtenesta viser eit mindreforbruk på kr 3,5 mill. av ei budsjettramme på kr 105,8 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 96,7. Budsjettramma har gjennom året blitt styrkt med kr 4,3 mill. Mindreforbruket er fordelt på drift av verksemda og dessutan utbetaling av introduksjonsstønad.

Drifta av flyktningtenesta har eit mindreforbruk på kr 2,2 mill. I 1. tertial blei verksemda styrkt med kr 1,5 mill., for å dekka at lønnsbudsjettet for året var lågare enn bemanninga tilsa etter omorganiseringa frå 2019. Samtidig jobbar verksemda framleis med planlagd nedtrapping for å tilpassa bemanninga til at det er færre flyktningar som blir følgde opp, og har redusert talet på mellombelse stillingar. Gjennom året har verksemda motteke tilskot der kr 1,1 mill. har finansiert prosjekt som verksemda jobbar med, i tillegg til inntekter og refusjonar som bidreg til det positive resultatet. Prosjektet Tidlig og langsiktig kobling til arbeidslivet blei avslutta med eit mindreforbruk på kr 0,7 mill. som hovudsakleg gjeld til lønn til deltakarane.

Talet på deltakarar i introprogrammet og tilhøyrande utbetalingar har gått nedover kvar månad gjennom året. Dette var forventa på bakgrunn av nedgangen i talet på personar som får oppfølging frå flyktningtenesta, og at mange som har fått full programtid på tre år, har blitt avslutta. Nedgangen i utbetaling av introduksjonsstønaden gjekk seinare enn føresett i budsjettet. Fleire deltakarar fekk vedtaksfesta forlenging i introprogrammet som følge av koronapandemien, og verksemda fekk styrkt budsjettet med kr 2,8 mill. i 3. rapport per 31. oktober basert på berekna meirutgifter. Stavanger kommune fekk ekstra integreringstilskot for å dekka inn den auka aktivitetsplikta.

7.17 Krisesenteret

Heldt oppe det lovpålagde tilbodet

Krisesenteret er ein døgnopen akuttinstans og har halde oppe tilbodet gjennom koronapandemien. Smittevernomsyn har likevel påverka innhaldet i tilbodet. I perioden med dei strengaste tiltaka gjennomførte dei telefonsamtalar med dei som ikkje hadde eit akutt vernebehov. Gruppetilbod gjekk ut, og barnegruppe blei berre brukt ved behov for barnepass, og då fortrinnsvis utandørs. Bebuarar blei òg i større grad oppmoda til å vera meir på huset, og til å ikkje gjennomføra andre avtalar enn dei mest nødvendige. Butilbodet og oppfølging frå primærkontakten til dei enkelte har likevel gått som vanleg i heile perioden. Krisesenteret har trass i tilpassingar i tilbodet halde oppe det lovpålagde tilbodet, og smittevernomsyn har ikkje vore til hinder for å kunna hjelpa aktuelle brukarar.

Færre førespurnader under nedstenginga

Krisesenteret i Stavanger opplevde, som fleirtalet av norske krisesenter, ein nedgang i talet på førespurnader etter nedstenginga 12. mars. Dette gjaldt særleg brukargruppa som nyttar seg av dagtilbodet, men det blei òg ein markant nedgang i talet på nye bebuarar. Nedgangen var på 39 prosent av nye vaksne bebuarar i nedstengingsperioden frå 12. mars til 20. april, samanlikna med same periode året før. Som fleire andre krisesenter opplevde òg krisesenteret i Stavanger ein oppsving i førespurnader etter nedstenginga og i periodar med lågt smittetrykk.

I 2020 var det ein nedgang i talet på kvinner som nytta seg av butilbodet, talet på mannlege bebuarar var likt som året før, medan fleire barn budde på senteret saman med foreldra sine. Talet på personar som nytta seg av samtaletilbod utan å bu på krisesenteret, var på same nivå som i 2019.

Redusert aktivitet utanfor krisesenteret

Satsingsområda for 2020 gjaldt i stor grad utoverretta verksemd, som kurs i digital vald og kjærastvald, konferanse og jubileumsmarkering, og dessutan gjennomføring av foreldrerettleiing i grupper (Circle of Security). Dette har ikkje vore gjennomførbart i 2020 grunna koronarestriksjonar og vil bli teke opp igjen når smittevernomsyn tillèt det.

Markeringa av jubileet til krisesenteret måtte gå ut i 2020. Den planlagde jubileumskonferansen vil bli halden på eit seinare tidspunkt. Lokale og program for konferansen er sett, og nytt tidspunkt for gjennomføring er oktober 2021.

Økonomi

Rekneskapsresultatet for krisesenteret viser eit meirforbruk på kr 0,12 mill. av ei budsjettramme på kr 12,9 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 100,9. Årsaka til meirforbruket er overført meirforbruk frå 2019. I 2020 har verksemda hatt lågare utgifter enn forventa som ein følge av utsette aktivitetar, men noko auka utgifter til bemanning som følge av koronasituasjonen for å sikre smittevern.

7.18 Kommunale legetenester

Smittevernkapasiteten utvida betydeleg

Førebygging av sjukdom og smitte er hovudoppdraget til smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor. I 2020 blei smittesporing primæroppgåva til desse to einingane. Smittesporing har vore ein sentral del av TISK-strategien til regjeringa (testing, isolering, sporing, karantene) for å kontrollera og redusera koronasmitte i samfunnet. Med utspring frå smittevernkontoret blei det i løpet av kort tid oppretta ei eiga avdeling med hovudansvar for smittesporing. Til saman har om lag 35 personar hatt opplæring og jobba med smittesporing ved denne avdelinga. Rådgivarar og legar på smittevernkontoret har hatt ei avgjerande rolle i rettleiing og rådgiving gjennom heile pandemien og inn i planlegginga av koronavaksinasjonen i 2021.

I 2020 har vaksinasjonskontoret hatt ein nedgang i førespurnader knytte til reisevaksinar. Drifta blei teken ned til eit minimum, og dei tilsette blei omdisponerte til å jobba med oppgåver knytte til smittevern. Det blei priopritert å fullføre vaksinasjon av elevar i vidaregåande skule mot smittsam hjernehinnebetennelse, slik at kommunen frå skuleåret 2020/2021 berre treng å tilby vaksinen til eitt nytt årskull med elevar kvart skuleår.

Eige luftvegslegekontor oppretta som smittereduserande tiltak
Luftvegslegekontoret blei oppretta i mars 2020 då koronapandemien for alvor fekk fotfeste. Hensikta var å få undersøkt pasientar med luftvegssymptom ein annan stad enn hos fastlegane. Fastlegane kunne på denne måten ta imot alle pasientar utan luftvegssymptom på ein trygg måte ved legekontora sine, utan å utsetta dei for unødig smittefare.

Luftvegslegekontoret har vore bemanna av fastlegar som har delteke i ei frivillig vaktordning på vekedagar frå klokka 16.00 til 20.00. Luftvegslegekontoret var først lokalisert på Storhaug, men blei flytta til Forum-området i mai. Med flyttinga blei fleire koronatenester samla på same stad, noko som gir føreseielegheit for innbyggarane.

Færre oppdrag for Ryfylke legevakt som følge av pandemien

Ryfylke legevakt
        Ryfylke legevakt omfattar Hjelmeland og Kvitsøy i tillegg til Rennesøy og Finnøy. Stavanger er vertskommune for Ryfylke legevaktdistrikt.

Ryfylke legevakt omfattar Hjelmeland og Kvitsøy i tillegg til Rennesøy og Finnøy. Stavanger er vertskommune for Ryfylke legevaktdistrikt.

Ryfylke legevakt har hatt ein nedgang i talet på førespurnader gjennom 2020. Legevaktoppdraga med ambulansebåten gjekk ned frå rundt 400 i 2018 og 2019 til 310 i 20201. I tillegg kjem legevaktoppdrag som blir handterte med legevaktbil eller ved oppmøte på legekontor. Gjennom pandemien har ein erfart at befolkninga har høgare terskel enn normalt for å søka legehjelp, og videokonsultasjonar har i større grad blitt nytta. Samtidig har dette òg samanheng med at pasientar med luftvegssymptom har blitt slusa vidare til luftvegslegevakta sentralt i Stavanger. Vaktlege i Ryfylke legevakt har, iført forsvarleg smittevernutstyr, behandla og koronatesta pasientar i Ryfylke dersom reise til Stavanger ikkje har vore formålstenleg.

Fase 2 for Ryfylke legevakt utsett

Samarbeid med mannskap og ambulansepersonell på Rygerdoktoren har halde fram som før kommunesamanslåinga, og i 2020 blei det gjennomført felles akuttøvingar med vaktlegar og ambulansebåtpersonell.

Ved kommunesamanslåinga blei det vedteke at Stavanger kommune i ein overgangsperiode på 1–2 år skulle ha to legevaktdistrikt som blei drifta separat – Stavanger legevakt og Ryfylke legevakt. På bakgrunn av erfaringar frå denne perioden, og med meir kunnskap om bevegelsesmønsteret til innbyggarar i nedslagsfeltet, ville kommunedirektøren gjera ei ny vurdering. Koronapandemien har ført til at dette arbeidet har blitt utsett.

Kommunale legekontor vidareførte

Finnøy og Rennesøy legekontor har etter kommunesamanslåinga vore vidareførte i same driftsform. Nødvendige smitteverntiltak har endra arbeidsforma noko, mellom anna er legebesøk erstatta av videokonsultasjonar, og smittevernutstyr blir brukt i dagleg arbeid ved fysiske konsultasjonar.

Organisatoriske endringar i 2020

Kommunale legetenester blei oppretta samtidig med kommunesamanslåinga med Rennesøy og Finnøy, ved årsskiftet 2019/2020. I 2020 har seksjonen fått eit breitt fagområde og ulike funksjonar: kommunale legekontor, Ryfylke legevakt, sjukeheimslegar, smittevernkontor og internasjonalt vaksinasjonskontor. Den administrative tilknytinga til sjukeheimslegane blei overført frå sjukeheimane til seksjonen frå mai 2020, og smittevernkontoret og internasjonalt vaksinasjonskontor blei overflytta frå Stavanger legevakt frå same tidspunkt. I 2020 har ei arbeidsgruppe jobba vidare med korleis organisering og leiing skal sjå ut i seksjonen. Resultata frå prosessen vil bli følgde opp i 2021.

Økonomi

Kommunale legetenester har eit meirforbruk på kr 3,7 mill. av ei ramme på kr 127,3 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 102,9. Av dette kjem kr 11,5 mill. av koronarelaterte kostnader, i hovudsak knytte opp mot smittesporing og koronatelefon. Det har gjennom året blitt gjort budsjettjusteringar for kr 13,7 mill., der kr 1,7 mill. var koronarelaterte. Resterande var tilknytta auke i basistilskotet til privatpraktiserande fastlegar, og dessutan lågare inntekter på vaksinasjonskontoret.

Det er store variasjonar internt i verksemda, der særleg verksemdene frå dei nye kommunedelane har eit mindreforbruk. Det er òg mogleg at koronapandemien har resultert i eit mindreforbruk på ordinær drift, sidan fleire legetenester har operert med lågare aktivitet grunna smittevern.

7.19 Stavanger legevakt

Todelt drift av legevakta sidan april

Drifta ved Stavanger legevakt har sidan april 2020 vore todelt, etter at det blei etablert ei eiga luftvegslegevakt på Forum-området.

Frå slutten av januar til april 2020 var alt av legevakttilbod lokalisert på Våland. Innbyggarar utan luftvegssymptom som hadde behov for akuttmedisinsk hjelp, blei behandla i dei ordinære lokala til legevakta. Innbyggarar med luftvegssymptom blei behandla i eige bygg ved sida av. I midten av april var Stavanger Forum klargjort til å vera legevakt for pasientar med luftvegssymptom. Frå det tidspunktet blei Stavanger legevakt drifta på to lokasjonar.

Ved utgangen av 2020 er det framleis behov for å styra pasientar med luftvegssymptom til luftvegslegevakta, for å hindra spreiing av mogleg koronavirus til helsepersonell og andre pasientgrupper som kjem til den vanlege legevakta. Dei to legevaktene blir derfor drifta parallelt inn i 2021.

Organiseringa med to legevakter har ført til at Stavanger legevakt har lagt om rutinane sine. I motsetning til tidlegare har Stavanger legevakt no låste dører. Det betyr at alle som vender seg til legevakta, må ringa først. Det er for å sikra nødvendig utsjekk for luftvegssymptom, og at dei som får avtala, møter på rett stad. Talet på telefonar inn til legevakta har auka frå 94 000 i 2019 til 125 200 i 2020.

Koronatelefon etablert

Pågangen på telefon var stor då dei første smittetilfella blei registrerte i Stavanger og landet stengde ned. Telefonkapasiteten til legevakta måtte aukast, både med talet på linjer og med bemanning. Informasjonsbehovet var stort, og legevakta fekk førespurnader om råd og vurdering av testing, nasjonale reglar og retningslinjer, i tillegg til dei akutte førespurnadene. Kommunen vedtok å oppretta ein eigen koronatelefon. Denne blei etter kvart flytta ut av legevakta, og kommunen omdisponerte ressursar frå andre einingar til å drifta koronatelefonen.

To teststasjonar bygde opp i Forum

Den første teststasjonen til kommunen blei sett opp på parkeringsplassen utanfor Stavanger legevakt. I april flytta teststasjonen til Stavanger Forum-området. Samtidig flytta koronasenteret (informasjonstelefon og timebestilling) til Stavanger Forum fordi det blei vurdert som formålstenleg å samla desse tenestene på éin stad. Teststasjon 2 blei etablert i august 2020. Med etableringa av teststasjon 2 auka kommunen sin tilgjengelege testkapasitet til 5 prosent av innbyggarane, i tråd med nasjonale føringar. Planlegging for ein tredje teststasjon heldt på seinhausten 2020.

I 2020 er 70 000 personar testa for covid-19 i Stavanger. Kommunen har brukt timebestilling for å styra testinga. Frå mars kontakta innbyggarane kommunen på telefon for å bestilla time, og frå september kunne innbyggarane i tillegg bestilla tid til test via ei online-booking-løysing, noko som letta trykket på koronatelefonen.

Frå omdisponering av tilsette til rekruttering av personell

Frå september blei ansvaret for drift av teststasjonane og koronatelefonen organisert under Stavanger legevakt. Omdisponert personell frå ulike kommunale verksemder blei fasa ut samtidig som det blei tilsett nye medarbeidarar til drift og administrasjon av teststasjonane og koronasenteret.

Omstilling ved legevakta

Stavanger kommune fekk seinhausten 2019 ei ekstern evaluering etter ein stor omstillingsprosess og betydeleg kostnadsvekst ved Stavanger legevakt dei siste åra. På bakgrunn av rapporten sette kommunedirektøren i januar 2020 i verk eit prosjekt for å følga opp dei identifiserte og prioriterte punkta. Prosjektet har i 2020 fokusert på satsingsområda og tilrådingane frå rapporten: betre flyt i pasientforløpet, betre økonomistyring og prosessforbetringar i administrasjonen.

I 2020 blei smittevern- og vaksinasjonskontoret flytta organisatorisk frå Stavanger legevakt til seksjon for kommunale legetenester.

Pasientflyten har blitt kartlagd. Tiltak etter LEAN-metodikken og dessutan robotisering av manuelle utbetalingar og oppgjer blir vurdert, i tillegg til kompetanseheving innanfor budsjett og økonomistyring.

Grunna den sentrale rolla til Stavanger legevakt i handteringa av koronapandemien har prosjektet i periodar vore sett på vent, og framdrifta har måtta bli tilpassa arbeidet til legevakta med pandemien. Prosjektet er forlengt ut 2021. Framdrift og tiltak vil også i 2021 bli tilpassa utviklinga i pandemien.

Moglegheitsstudie for ny legevakt

Lokala til legevakta tilfredsstiller ikkje krava til drift og beredskap sett opp mot befolkningsgrunnlaget legevakta betener. Legevakta fekk i november 2019 eit tilbygg i to etasjar som har avhjelpt situasjonen med for liten plass. Samtidig har det blitt arbeidd med ein moglegheitsstudie. Målet med denne moglegheitsstudien er å få fram eit avgjerdsgrunnlag for kva alternativ som skal utviklast vidare i ei konseptutgreiing. I første halvår blei arbeidet med moglegheitsstudien nedprioritert, men det blei teke opp att i september. Prosjektgruppa har sidan september jobba med utgreiing av tomtealternativ, arealbehov og kva andre funksjonar det er aktuelt å samlokalisere med legevakta, eksempelvis kommunal avdeling for akutthjelp.

Økonomi

Stavanger legevakt viser eit rekneskapsresultat med eit meirforbruk på kr 5,5 mill. av ei ramme på 70,7 mill. Dette svarer til ein forbruksprosent på 107,8. Av dette utgjer koronakostnader kr 3,3 mill. av meirforbruket. Meirforbruket eksklusiv korona kjem i hovudsak av vekst i utgiftene knytte til sjukepleiarar, og dessutan overført meirforbruk frå 2019.

For legevakta har året i stor grad vore prega av koronapandemien og oppretting av ei ekstra legevakt på Forum knytt til luftvegslegevakta. Dette har vore krevjande, og har ført til ytterlegare kostnader grunna administrasjon og tilrettelegging for drift på to lokasjonar.

I tillegg til auka kostnader har det òg vore lågare vekst i inntekter enn tidlegare år, eksklusiv refusjonar knytte til koronapandemien. Det gjeld både pasientbetaling, kursinntekter og refusjonskrav. Det var planlagt fleire kurs i 2020 som legevakta dei siste åra har jobba med å få sett i system. Desse kursa blei ikkje gjennomførte grunna koronapandemien, og dermed er det lågare inntekter knytte til kursavdelinga.

Gjennom prosjekt Stavanger legevakt 2020 blir det prioritert å jobba vidare med å kartlegga årsaka til auka kostnader og lågare vekst i inntektene.