Årsrapport 2020

9 Bymiljø og utbygging

Stavanger kommune utarbeidde det første klimabudsjettet sitt i 2020. Kommunesamanslåinga har gjort at Stavanger har vorte ein landbrukskommune og det vart utarbeidd ein eigen temaplan for klima og miljø i landbruket. Mengda hushaldsavfall per innbyggjar auka med 7,4 prosent på grunn av pandemien. Nye Tou byggjetrinn 3 vart ferdigstilte, saman med to barnehagar og eitt bufelleskap. I 2020 vart 1 prosent av vass- og avløpsleidningane skifta ut, i tråd med målsetjinga.

9.1 Innleiing

Koronapandemien har sidan mars 2020 prega drifta i BMU (bymiljø og utbygging). Det er både fordi mange av avdelingane har bidrege i mange relaterte prosjekt, men òg fordi BMU leverer samfunnskritiske tenester til befolkninga. Det blei tidleg klart at gode kontinuitetsplanar internt i BMU ville bli viktig. Det blei planlagt for eit stort sjukefråvær, ei eventuell flytting av ressursar, i tillegg til at det blei lagt vekt på å opparbeida auka redundans i dei mest sårbare avdelingane. VA (vatn og avløp) vedtok å dela driftsavdelinga si i to lag for å gjera seg mindre sårbar viss det blei eit smitteutbrot blant tilsette. God dialog mellom leiarar og hyppig kontakt med føretaka og IKS (interkommunale selskap) blei ein viktig del av det å handtera dei store utfordringane knytte til pandemien. Slik fekk BMU mellom anna kartlagt kor det var behov for meir ressursar, og kven som stod i fare for å få eit stort sjukefråvær. Kontortilsette gjekk over til heimekontor Det var ei delvis gjenopning av kontorbruk rundt sommaren, før det i november blei heimekontor på nytt.

Sjølv om den daglege drifta blei påverka av pandemien, har BMU bidrege i svært viktige prosjekt i kommunen si handteringa av viruset. I ein tidleg fase var avdelingar i BMU og føretaka med på å planlegga og bygga opp feltsjukehus og beredskapskjøkken i Forum Expo, oppretta beredskapslager for smittevernutstyr der NIS KF (Stavanger natur- og idrettsservice) har pakka og køyrt ut varer, køyra ut varer til innbyggarar i karantene, legga til rette for og bygga opp luftvegslegevakt og teststasjonar i Forum-området, og me har bidrege i nedstenging og seinare gjenopning av idrettsanlegg, hallar og svømmeanlegg og bidrege i planlegging og rigging av massevaksinasjonssenter i Forum Expo.

BMU har i samarbeid med Stavanger natur- og idrettsservice KF, Stavanger bustad KF, Stavanger parkering, PSs Securitas og Avarn Security delteke i arbeidet med å observera og rettleia befolkninga og korleis dei etterlever smittevernreglar i park- og naturområde, i bysentrum, på kjøpesenter og i butikkar. Fleire partar har vore involverte i denne ordninga.

I tillegg har BMU hatt ansvar for informasjonsmateriellet som er plassert rundt i byen og i parkområde. BMU har òg samarbeidd med skjenkekontrollen (brannvesenet), som har observert og gitt rettleiing til dei besøkande og personalet inne på serveringsstadene. Skjenkeløyvinga og juridisk avdeling har hatt kontakt med serveringsstadene og halde dei orienterte om korleis dei skal forhalda seg til nye retningslinjer.

BMU har òg hatt ansvar for å utvikla eit meldesystem der innbyggarane i byen skal melda frå om ulike typar arrangement som skal haldast. Med dette meldesystemet har det blitt mogleg å ha oversikt, gi rettleiing og føre tilsyn der det har blitt sett på som nødvendig.

Observasjonane gjorde av Avarn og skjenkekontrollen saman med meldesystemet for arrangement har vore med på å hjelpa kommunen til å ta vidare avgjerder knytte til lokal forskrift om smittevern.

9.2 Juridisk avdeling

Juridisk avdeling har ein brei og variert saksportefølje. Avdelinga driv utstrekt rådgiving og bistand i saker av privatrettsleg og offentlegrettsleg karakter, og har eit særleg ansvar for forhandlingar om kjøp, sal og innleige av fast eigedom, grunnerverv og ekspropriasjon. Momsavtalar og utbyggingsavtalar ligg òg i porteføljen, samtidig som avdelinga forhandlar fram andre avtalar for kommunen. Avdelinga deltek òg i prosessar som legg til rette for den vidare utviklinga av kommunen, og har prosjektleiaransvaret for friområdeprosjektet.

I porteføljen ligg det i tillegg handheving av alkohol- og skjenkepolitikken til kommunen, og juridisk avdeling er fagleg sekretariat for klagesaker som skal behandlast av klagenemnda i Stavanger kommune.

Friområdeprosjektet

Juridisk avdeling har i 2020 vidareført friområdeprosjektet, og arbeidet med å legga til rette grunnlaget for å etablera ein tursti langs Gauselvågen har vore prioritert. Det har òg prosessen med å laga ein turveg langs byfjorden frå Kalhammeren til Vardeneset som blir kopla på ein allereie eksisterande turveg. Dette er ei lang strekning med varierande utfordringar både fysisk og planmessig. Arbeidet er derfor delt opp i ulike delprosjekt. Den nordlege og den sørlege delen av strekninga er høvesvis første og andre prioritet. For desse strekningane er forhandlingane med grunneigarane i gang.  Friområdeprosjektet har òg kjøpt eigedommen gnr./bnr. 59/561 (Dusavikveien 109), som er sentral i etableringa av turvegen i eit av dei mest krevjande områda av traseen.

Grunnerverv

Juridisk avdeling har i 2020 hjelpt plan og anlegg med fleire prosjekt. Grunnerverv til fortau i Øvre Vågen er gjennomført, og fortauet er under bygging. Grunnerverv til gang- og sykkelveg langs Sandvikveien er ferdig, med unntak av grunneigaren, og bygginga blir planlagd gjennomført i 2021.

Urban sjøfront

Avdelinga har vidareført engasjementet til kommunen i Urban Sjøfront: eit tidlegare industriområde som er under transformasjon til bustad og næringsverksemd. Stavanger kommune har teke eit overordna ansvar for å bygga infrastruktur, mot at grunneigarane bidreg økonomisk gjennom inngåing av utbyggingsavtalar. I 2020 har det blitt forhandla utbyggingsavtalar med fleire utbyggarar, men ingen utbyggingsavtalar er ferdigforhandla i perioden.

Innleige

Juridisk avdeling har ansvar for å skaffa lokale til dei ulike verksemdene. Eit prioritert innleigeforhold i kommande periode er å skaffa lokale til MO-Ung, som er eit mottaks- og oppfølgingssenter for aldersgruppa 15–25 år. Leigesøk til dette held framleis på. I 2020 har det likevel blitt skaffa fleire andre lokale, som til dømes lokale til helsestasjonsadministrasjon og til jordmortenesta.

Fornying av kommunale sals- og skjenkeløyve

Alkohollova § 1-6 avgrensar løyveperioden for kommunale sals- og skjenkeløyve til inntil fire år om gongen, med utløp 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bakgrunnen for denne regelen er at eit nytt kommunestyre skal få høve til å fastsetta nærare lokale rammer for løyvingspolitikken i den kommande kommunestyreperioden. Sidan Stavanger, Rennesøy og Finnøy i 2020 slo seg saman til ein kommune og alle dei tre kommunane hadde eigne skjenkeretningslinjer, blei vedtaket av nye skjenkeretningslinjer også denne gongen ei harmonisering av skjenkereglane i den nye kommunen.

Dei nye skjenkeretningslinjene skulle som utgangspunkt vore behandla av kommunestyret, men i samsvar med vedteke mellombels delegeringsreglement vedteke av kommunestyret 1. april 2020 blei saka lagd fram for formannskapet. Dei nye nye skjenkeretningslinjer blei vedteke av formannskapet i møte den 14. mai 2020, i sak 86/20.

Regelen i alkohollova § 1-6 fører til at alle som ønskte å framleis ha eit sals- og/eller skjenkeløyve etter 30. september 2020, måtte søkja om nytt løyve. På bakgrunn av dette har juridisk avdeling hatt ei omfattande oppgåve med å førebu saker, og gjort nye vedtak om løyve i til saman 319 saker, og 225 var skjenkeløyve og 94 var salsløyve. Før ein gjorde vedtak i desse sakene, var dei på utsegnene til politiet, skatteetaten, kemnerkontoret og avdelinga for velferd og oppvekst i kommunen.

Klagesaker

Juridisk avdeling førebur klager som skal til behandling i klagenemnda i kommunen. Døme på slike saker er klagar på barnehageopptak, tildeling og byte av kommunal bustad, tildeling av parkeringsløyve for forflyttingshemma og klagar på avslag om å få etablera avkøyring. Det blir lagt fram ein eigen årsrapport for dette arbeidet for kommunestyret.

Økonomi

Juridisk har eit mindreforbruk på kr 0,33 mill., noko som utgjer ein forbruksprosent på 53,7. Mindreforbruket kjem i hovudsak av overføringa av mindreforbruket frå 2019. Juridisk har hatt høgare lønnskostnader enn budsjettert, men har samtidig ei meirinntekt knytt til ein anleggsbidragsavtale som veg opp for auka lønnskostnader.

9.3 Klima og miljø

Klima- og miljøplan med høge ambisjonar

Klima- og miljøavdelinga leier arbeidet med å følgja opp klima- og miljøplanen til kommunen og handlingsplanen som skal sikra at kommunen når måla for reduksjon i klima- og miljøutslepp. Internt og eksternt er det utført omfattande arbeid med oppfølging av planen og formidling av dei høge ambisjonane til kommunen på klima- og miljøområdet. 

Stavanger kommune utarbeidde det første klimabudsjettet sitt hausten 2020. Klimabudsjettet er ein del av handlings- og økonomiplanen til kommunen og vil, saman med klima- og miljøplanen og handlingsplanen, vera eit viktig styringsverktøy i arbeidet med å nå det ambisiøse klimamålet til kommunen.

Kommunesamanslåinga har gjort Stavanger til ein stor landbrukskommune, og landbrukssektoren står no for ein større del av det direkte klimagassutsleppet til kommunen enn tidlegare. Ifølge den kommunefordelte utsleppsstatistikken til Miljødirektoratet utgjer klimagassutsleppet frå landbrukssektoren 12,5 prosent av totalutsleppet i Stavanger (2019-tal, inkludert Finnøy og Rennesøy).  Sektoren er med det den tredje største utsleppssektoren i kommunen, etter vegtrafikk og sjøfart. Det blei hausten 2020 utarbeidd ein temaplan for klima og miljø i landbruket. Planen, som mellom anna beskriv tiltak landbruket og kommunen kan gjera for å redusera klima- og miljøavtrykket i landbruket, blei lagd ut på offentleg høyring i desember 2020.

Den interne klima- og miljøhandboka for grøne handlingar i kommunen skulle etter planen kommuniserast ut i organisasjonen i 2020. Det blei likevel sett på vent på grunn av koronapandemien. Klima- og miljøavdelinga koordinerer også arbeidet med miljøsertifisering i kommunen. Arbeidet med å sertifisera nye verksemder skulle samkøyrast med utrullinga av den nye klima- og miljøhandboka, men også dette arbeidet er sett på vent på grunn av pandemien.

Mobilitet med satsing på kollektivtransport, sykkel og gonge

Det er oppretta ei tverrfagleg administrativ gruppe, inkludert ein representant frå Kolumbus som administrerer mobilitetspakken til regionen, for å sikra god koordinering og oppfølging av vedtekne mobilitetstiltak.

Stavangers første mobilitetspunkt blei etablert i 2020 på Hillevåg torg. Formålet med mobilitetspunkt er å samla ulike mobilitetsfunksjonar på ein stad. Døme på mobilitetsfunksjonar er bysyklar, el-sparkesyklar, sykkelparkering, busshaldeplass, bildeling, pakkeautomat, miljøstasjon, med meir. Mobilitetspunktet bidreg til å gjera det enklare å reisa utan bruk av eigen bil.

Mobilitetsveka, som blir arrangert som del av den europeiske mobilitetsveka, blei i 2020 arrangert mellom 16. og 22. september. Det blei gjennomført ei rekke aktivitetar, og dette er ei oversikt over nokre av aktivitetane og tiltaka som blei gjennomførte:

  • 259 syklar blei reparerte på sykkelverkstad i dei ni kommunedelane av kommunen.
  • 600 frukostar blei delte ut og tre nye benker monterte.
  • Det første mobilitetspunktet i byen blei offisielt opna 18. september.
  • Den første klima- og miljøprisen i kommunen blei delt ut til ein mobilitetsaktør i regionen.
  • Den paralympiske svømmaren Sarah Louise Rung var turleiar for ein universelt utforma kvardagstur.
  • Det blei gjennomført sykkelkurs.
  • Fordelane med el-lastesykkel og solceller for opplading av batteri for elbil og elsykkel blei løfta fram.
  • Som vanleg blei hyggelege beskjedar spraya på fortau for syklande og gåande.
  • Koronapandemien sette ein stoppar for det store miljøarrangementet Miljøsøndag.

Stavanger kommune inngjekk i 2016 avtale med HjemJobbHjem (HJH), som skal gjera det enklare å reisa utan bil til og frå jobb. Klima- og miljøavdelinga leier den interne prosjektgruppa i Stavanger kommune, og sørgjer for gjennomføring av HJH-kampanjar som eksempelvis kampanjane for leasing av elsykkel. Totalt har ca. 900 tilsette valt å leasa el-sykkel i 2019 og 2020; det vil seia ca. 9 prosent av dei tilsette i kommunen.

Beintøft, som er ein sykkel- og gongeaksjon retta mot skulebarn, blei gjennomført også i 2020. 3823 elevar på 16 barneskular i Stavanger deltok i konkurransen. Gausel, Kampen og Hundvåg skule kom på høvesvis første, andre og fjerde plass over dei mest beintøffe skulane i Noreg. Prisen for beste 6. klasse i landet gjekk til 6B på Hafrsfjord skule.

Klima- og miljøavdelinga administrerer også medlemskapen til kommunen i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger. I Stavanger er det registrert totalt 393 brukarar (private og bedriftsmedlemmer) ved årsskiftet 2020/2021, mot 221 i 2019. Det er ein auke på 78 prosent det siste året.

I 2020 blei det sett i gang eit arbeid med å legga betre til rette for bildeling i Stavanger. Kommunen vil tilby bildelingstilbydarar oppstillingsplassar med lading på offentlege parkeringsplassar.

Legg til rette for nullutsleppsbilar

Det blir jobba kontinuerleg med å forbetra lademoglegheitene i Stavanger. I 2020 blei det gjennomført ei rekke tiltak for å legga til rette for elbil i kommunen. Ei tverrfagleg gruppe er etablert for å sikra god koordinering og oppfølging av vedtekne tiltak.

Talet på elbilar i Stavanger har auka frå 9 448 ved utgangen av 2019 til 11 629 ved utgangen av 2020. Det er ein auke i elbildelen frå 14,1 prosent i 2019 til 17,0 prosent i 2020. Andelen elbilar av nybilsalet har auka frå 55,6 prosent i 2019 til 60,7 prosent i 2020 (Finnøy og Rennesøy er inkludert i 2019- og 2020-tala). Data for 2020 på landsbasis viser ein andel elbilar på 12,6 prosent, medan andelen av nybilsalet er på 52,2 prosent.

Stavanger kommune sin eigen bilpark består av totalt 552 bilar, og 265 er elbilar, 29 er biogassbilar, medan dei resterande er bilar drivne av fossilt drivstoff. Delen utsleppsfrie bilar (elbilar) er ved utgangen av 2020 på 48,0 prosent, ein auke frå 34,8 prosent i 2019.

Den kommunale ordninga med støtte til ladeinfrastruktur for elbil-lading i burettslag og sameige blei etablert i 2019. Så langt har over 100 burettslag og sameige fått tilsegn om støtte til ladeinfrastruktur for til saman 3 800 ladepunkt.

Støtteordninga til kjøp av el-lastesykkel blei lansert i byrjinga av 2020 og er berekna for bedrifter i Stavanger som ønsker å bruka el-lastesykkel som varetransport eller til bruk av handverkarar. Til no har 18 bedrifter fått tilsegn om støtte gjennom denne kommunale støtteordninga.

I 2020 blei det òg etablert ei utlånsordning for el-lastesyklar i samarbeid med Frilager. El-lastesyklar kan lånast frå Frilager på Friheim, Bekkefaret bydelshus og Kvernevik bydelshus. El-lastesyklar vil òg bli plasserte på Storhaug. Syklane er til utlån for alle, men ordninga er spesielt retta mot barnefamiliar og barnehagar. El-lastesyklane kan reserverast på Frilager.no.

Stavanger City Hub er eit omlastingspunkt i Paradis der varer blir omlasta frå varebilar til el-lastesyklar, og varene blir då sykla inn til sentrum. Klima- og miljøavdelinga har leidd arbeidet med etableringa. Så langt har speditørane DHL og DB Schenker etablert seg i Stavanger City Hub.

Forureina grunn

Klima- og miljøavdelinga er myndigheit i samband med behandling av saker om forureina grunn. Dei fleste sakene er relaterte til behandling av tiltaksplanar, der hovudformålet har vore tilrettelegging av område for utbygging. I 2020 blei 19 tiltaksplanar behandla, mot 17 året før.

Forureina sjøbotn

Tiltaksplan for fjerning av forureina sjøbotn er utarbeidd for Galeivågen og Jadarholm. Mudring er den prioriterte løysinga, saman med bruk av mudra massar som byggeelement i hamnefundament ved ei innstøyping av miljøgiftene.

Det er gjennomført prøvetaking og risikovurderingar for Hillevågsvannet og Strømvik, og konklusjonen er at det er behov for tiltak. Nærare kartlegging av forureiningskjelder og meir prøvetaking må gjennomførast før tiltak kan setjast i verk.

Arbeidet med forureina sjøbotn er støtta av Miljødirektoratet.

Luftkvalitet

Stavanger har tre målestasjonar for luftkvalitet: i Kannik, i Schancheholen og på Våland. Målestasjonane er etablerte i samsvar med sentrale kriterium for denne typen målestasjonar, og gir data for svevestøv og nitrogendioksid.

Krava i forureiningsforskrifta har ikkje vore overskridne i 2020. Måleparametrane viser ei forbetring i luftkvaliteten frå 2019 til 2020. Det var rett nok nokre utfordringar med luftkvaliteten i enkelte periodar i løpet av vinteren 2020.

Norsk institutt for luftforsking (NILU) har i 2020 utarbeidd revidert tiltaksutgreiing for luftkvalitet for Stavanger. Tiltaksutgreiinga, som inneheld ein handlingsplan med konkrete tiltak, blei vedteken i november 2020. Utrekningar viser at forureininga frå svevestøv langs E39 blir forventa å auka framover mot 2024. Det kan føra til fleire dagar der nivået på luftkvaliteten ikkje tilfredsstiller tilrådinga til helsemyndigheitene. I utgreiinga seier NILU at utan det eksisterande regimet med piggdekkavgift, reinhald og støvdemping på vegane vil det vera fare for at den juridiske grenseverdien til forureiningsforskrifta òg kan overskridast.

Utslepp frå vedomnar har òg betydning for dei totale utsleppa av den minste støvfraksjonen (PM2,5). Det blei i 2018 innført ei ordning med pant på gamle vedomnar som blir bytte ut med reintbrennende omnar. I 2020 blei totalt 357 omnar bytte ut. Til saman var det ved utgangen av 2020 blitt betalt tilskot (pant) for utskifting av totalt 1100 gamle vedomnar.

Ein ny målestasjon i Vågen i Stavanger er under etablering og er venta ferdigstilt i byrjinga av 2021.

Klima- og miljøprisen til Stavanger kommune

Klima- og miljøprisen blei utdelt for første gong i 2020. Dette er ein årleg pris som premierer personar, organisasjonar eller bedrifter som bidreg til å ta vare på natur og miljø eller redusera klimagassutslepp. Reiarlaget L. Rødne og sønner AS vann prisen for innkjøpet av den nyaste båten sin, Rygerelektra. Båten er første steg i ein større prosess med å heil-elektrifisera flåten til reiarlaget og er eit resultat av godt samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlege.

Andre miljøtiltak

Klima- og miljøavdelinga koordinerer arbeidet til kommunen for å redusera bruken av eingongsplast, mellom anna i eiga drift og på arrangement. I byrjinga av 2020 blei ein del eingongsemballasje fjerna frå hovudkantina til kommunen. I tillegg blei det i samarbeid med fleire festivalar førebudd løysingar for å bruka fleirgongs drikkebeger. Som følge av koronapandemien blei festivalane avlyste, og kantina blei stengd, men arbeidet blir vidareført i 2021.

Med støtte frå Stavanger kommune har Ullandhaug økologiske gard teke imot rundt 40 grupper frå barnehagar og skular til gardsvandring og fôring av dyra på garden. I tillegg er det gitt støtte til Økouka.

Den årlege bruktmarknaden, som går føre seg kvar laurdag på Nytorget i sommarhalvåret, blei avlyst i 2020 på grunn av koronapandemien.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Klima- og miljøavdelinga deltek i eit storbynettverk for klima- og nullutsleppsløysingar. Nettverket deler erfaringar med ulike klimatiltak, og består av representantar frå dei fire største byane i Noreg. Kommunen deltek òg i europeiske nettverkssamarbeid, mellom anna gjennom medlemskap i Eurocities (miljøforum).

Kommunen deltek òg i nettverksarbeid knytt til ordføraravtalen (Covenant of Mayors), og er partnar i EU-prosjektet “AI4Cities”, eit prosjekt som handlar om bruk av kunstig intelligens for meir berekraftige transportløysingar.

Klima- og miljøavdelinga har sidan 2007 hatt prosjektsamarbeid om klimatiltak i to av Stavangers vennskapsbyar, Nablus i Palestina og Antsirabé på Madagaskar, eit tiltak som kompenserer for utslepp frå flyreiser til tilsette i Stavanger kommune. I Nablus er treplanting og innbyggarinvolvering sentrale delar av prosjektet. Det er òg viktig å trekka fram Nablusforeningen som ein god støttespelar i arbeidet i Nablus. På grunn av politisk uro i Antsirabé har klimakvoteprosjektet stått på vent i fleire år, men avtalen kommunen har med Antsirabé, blei revitalisert i 2019, og arbeidet med ein plan for 2021 starta opp i 2020.

Økonomi

Inntektene frå piggdekkgebyrordninga har sidan ordninga blei etablert hausten 2017, gjort mogleg ei rekke aktivitetar for reduserte klimagassutslepp og betre luftkvalitet. Klima- og miljøavdelinga har mellom anna drifta tre ulike kommunale støtteordningar som alle blir finansierte av desse gebyrinntektene (støtteordning for ladeinfrastruktur i burettslag og sameige, støtte til el-lastesyklar til bedrifter og pant på gamle vedomnar). I tillegg er ei rekke andre aktivitetar finansierte av klima- og miljøfondet, der piggdekkgebyrinntektene blir overførte.

Miljø har eit mindreforbruk på kr 2,4 mill. Årsaka til dette er mellom anna at aktivitetar og prosjekt hovudsakleg knytte til klima- og miljøfondet er skovne fram i tid, mellom anna på grunn av koronapandemien. Samtidig blei inntekta frå piggdekkavgifta kr 9,3 mill., noko som svarer til kr 2,7 mill. mindre enn budsjettert. Utbetalingane i samband med pant på gamle vedomnar blei i 2020 kr 1,8 mill., og det er kr 0,28 mill. meir enn budsjettert.

9.3.1 Renovasjon

Henteordning for hushaldsavfall

Stavanger kommune har henteordningar for grovavfall, hageavfall, farleg avfall, tøy og glasemballasje. Rundt 50 prosent av innbyggarane i kommunen har ei ordning for kjeldesortering av glasemballasje heime. Innbyggarane bestiller avfallshenting via nettsida hentavfall.no.

Nedgravne konteinarar

Talet på nedgravne avfallskonteinarar har auka i eit jamt tempo dei siste åra. Rundt 28 prosent av innbyggarane i byen nyttar no denne renovasjonsløysinga. Det er ein auke frå ca. 27 prosent i 2019.

Overvaking

Det er seks overvakingskamera i drift ved returpunkt og nedgravne avfallsstasjonar. Denne overvakinga er eit grep for å unngå forsøpling. Overvakinga resulterer i betydeleg reduksjon i mengda vekksett avfall, anslått til rundt 90 prosent færre tilfelle av etterlate avfall.

Drift av sentrale avfallsanlegg

Hushaldsavfallet blir levert til IVARS ettersorteringsanlegg på Forus og IVARS biogassanlegg på Grødaland i Hå. For meir informasjon om anlegga, sjå her:

https://www.ivar.no/ettersorteringsanlegg/

https://www.ivar.no/grodaland/

Hageavfall som kvister og greiner har skapt utfordringar for biogassanlegget, og kommunen og IVAR vurderer saman alternative løysingar for denne typen avfall.

Ressurs- og avfallsplanen til IVAR-kommunane 2016–2022

Oppfølging av tiltak i den vedtekne ressurs- og avfallsplanen er igangsett. Fleire tiltak i planen er støtta av Miljødirektoratets støtteordning Klimasats.

God regularitet i henting av hushaldsavfall

Regulariteten på tømming av avfallsbehaldarar er god, og avvik på VOF (Varsla om feil), meldingssystemet til kommunen, blei handterte raskt og systematisk også i 2020.

Talet på resirkulert avfall

Total mengd avfall (kg per innbyggar) auka frå 2019 til 2020 med 7,4 prosent til 461 kg.

I 2020 blei 69,5 prosent (mot 68,7 prosent i 2019) av avfallet frå hushalda i Stavanger utsortert og levert til gjenvinning (sum av kjeldesortert heime og på gjenvinningsstasjonar og dessutan utsortert i IVARS ettersorteringsanlegg).

Av total mengd avfall gjekk 2,0 prosent (2,3 prosent i 2019) til ombruk. Reduksjonen kjem av stenging av IVARS bruktbutikk i lengre periodar på grunn av koronapandemien. 50,3 prosent (51,3 prosent i 2019) blei materialgjenvunne, 43,4 prosent (42,7 prosent i 2019) blei energigjenvunne, medan 4,3 prosent (3,7 prosent i 2019) (oske frå forbrenningsanlegg) blei deponert.

Kommunale gjenvinningsstasjonar

Gjenvinningsstasjonane på Hausken og på Judaberg er i drift. Gjenvinningsstasjonen på Hausken tek imot hageavfall, EE- og farleg avfall, og dessutan landbruksplast. Gjenvinningsstasjonen på Judaberg tek imot fleire avfallstypar. Sjå ivar.no for meir informasjon.

Innbyggarane i Stavanger kan òg levera avfall på IVARs gjenvinningsstasjon på Forus.

Informasjonsarbeid

Avdelinga driv informasjonsarbeid for å fremma gode renovasjonsløysingar med høg grad av avfallsminimering, ombruk og gjenvinning. Dette skjer saman med nabokommunar og IVAR. Ein del kampanjar blei sette på hald i 2020 på grunn av koronasituasjonen. Dette gjaldt mellom anna Søndagsopne garasjar og ryddeaksjonane i kommunedelane.

Ein kampanje for auka ombruk blei starta i 2020. Kampanjen, som har fått namnet Bruk brukt, blir i hovudsak lansert i 2021.

Pandemi

Gjennom heile perioden med koronapandemi har beredskap fått stor merksemd, sidan renovasjon er ei kritisk teneste. Pandemien førte likevel ikkje til store driftsforstyrringar for renovasjonstenestene, men henteordninga for grovavfall (hentavfall.no) var stengd ca. fire veker (23. mars til 20. april) som følge av pandemien.

Pandemien, som mellom anna gav ein stor auke i talet på personar på heimekontor, førte til ein auke i mengda hushaldsavfall.

Økonomi

Renovasjonen for private hushald er eit sjølvkostområde og blir finansiert gjennom gebyrinntekter. Per 1. januar 2020 hadde renovasjon ikkje lenger midlar på sjølvkostfond, men eit framførbart underskot på kr 4,9 mill. frå Stavanger kommune. Inkludert dei framførbare underskota frå Rennesøy og Finnøy på høvesvis kr 1,1 mill. og kr 0,1 mill. var det akkumulerte underskotet på kr 6,0 mill. I 2020 hadde renovasjon ei dekningsgrad på 86,95 prosent, som svarer til eit meirforbruk på kr 26,4 mill. Dette fører til at det akkumulerte underskotet etter 2020 er kr 32,7 mill., inklusive renter.

Den låge dekningsgrada kjem i hovudsak av auka prisar for levering av avfall til IVARs ettersorteringsanlegg på Forus og biogassanlegget i Hå, og dessutan auka avfallsmengder. Gebyrauken innanfor renovasjon i Stavanger kommune har i lengre tid vore låg, og lågare enn den årlege lønns- og prisstiginga. For å kompensera for prisauken til IVAR på mottak og behandling av hushaldsavfall (på ettersorteringsanlegget og biogassanlegget), og for å unngå eit for stort etterslep på sjølvkostbalansen, blei renovasjonsavgifta auka med 17 prosent frå 2020 til 2021.

9.4 Plan og anlegg

Plan og anlegg har ansvar for prosjektering, grunnerverv og avtalar i tillegg til gjennomføring av kommunale veg-, vass- og avløpsprosjekt anten det skjer som fagspesifikke prosjekt eller som infrastrukturutbygging i samband med utvikling av utbyggings- eller transformasjonsområde.

Tilpassa organisasjonen til eit aukande investeringsvolum

Plan og anlegg har i 2020 tilpassa organisasjonen til eit aukande tal prosjekt, både i storleik og i kompleksitet. Ein ny organisasjonsplan er på plass, og målet med planen er å bli ein meir profesjonell byggherre. Medarbeidarane våre har gjennomført ein prosjektskule, som gir eit godt grunnlag for å ytterlegare profesjonalisera dei ulike rollene i ei prosjektgjennomføring. Avdelinga har òg tilsett fleire nye medarbeidarar for å kunna møta denne store utfordringa.

Plan og anlegg har òg jobba med store og komplekse prosjekt som å førebu tilrettelegginga av hovuddelen av den nye infrastrukturen i utbyggingsområda Atlanteren på Hundvåg, Jåttåvågen etappe 2 og Madla Revheim.

Vidare har avdelinga i 2020 halde fram med tilrettelegging av ny infrastruktur i samband med utbygging av nytt sjukehusområde på Ullandhaug. Større samarbeidsprosjekt med Lyse om fjernvarmeutbygging mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront på Storhaug og Rogaland fylkeskommune om framføring av bussvegen krev òg mykje ressursar.

Utfordringar knytte til koronapandemien

Plan og anlegg har lykkast i å auka produksjonen i eit år med store utfordringar knytte til koronapandemien, og har halde oppe god og føreseieleg aktivitet for konsulentane og entreprenørane våre gjennom heile året.

Betre kvalitet på prosjekta

For å nå måla om avtalt kvalitet i prosjekta har avdelinga vidareutvikla kvalitetssystemet med vekt på kontroll og verifikasjon, for å minimalisera feil i plan- og byggefasen. I samband med dette har avdelinga i 2020 starta arbeidet med å tilpassa oss TQM, som er systemet som kommunen har valt for kvalitetsoppfølging.

Vidareutvikling av informasjonsarbeidet i prosjekta

Det er viktig for plan- og anleggsavdelinga å vera tydeleg og korrekt i kommunikasjonen med aktuelle bebuarar, næringsdrivande og andre, før og under gjennomføring av anleggsprosjekta. SMS-tenesta er vidareutvikla ytterlegare for å sikra god kommunikasjon med bebuarar og næringsdrivande om viktige aktivitetar i anleggsdrifta. Tenesta betrar informasjonen om utfordrande aktivitetar i anleggsgjennomføringa, og har blitt godt motteken.

Resultata frå tidlegare brukarundersøkingar (2014 og 2018) viser at bebuarane i hovudsak er fornøgde med avdelinga si gjennomføring av prosjekta. Dette gjeld innanfor område som informasjon/kommunikasjon, kor imøtekommande avdelinga er, trafikkavvikling, fagleg dyktigheit og sikring.

Betre samhandling med andre som grev

Døme på større prosjekt der samhandlinga er vidareutvikla i 2020, er oppgradering av det kommunale vass- og avløpsnettet i samband med utbygging av bussvegen i regi av Rogaland fylkeskommune, og arbeidet med fjernvarmeutbygginga mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront.  Samhandlinga i samband med fullføring av bussvegprosjektet er i oppstartsfasen, med etappen mellom Diagonalen og Gausel stasjon. Fjernvarmeutbygginga mellom Jåttåvågen og Urban Sjøfront blei fullført etter planen i 2020. Betre samordning av prosjekta gir både mindre belastning for dei som blir ramma av anleggsarbeida, og effektiviseringsgevinstar for aktørane. Dette er utfordrande prosjekt, der samhandlinga mellom infrastrukturaktørane er ein kontinuerleg prosess.

Gravefrie løysingar

For å auka utskiftingstakten på eksisterande vass- og avløpsleidningar er det også i 2020 gjennomført fleire VA-prosjekt baserte på gravefrie løysingar. Dette har bidrege til at kommunen i 2020 har nådd målet om 1,0 prosent utskiftingstakt innanfor både vatn og avløp. Det er eit viktig bidrag til å nå det langsiktige målet om ein utskiftingstakt på 1,5 prosent i 2026.

Helse, miljø og tryggleik

I arbeidet med å levera konkurransedyktige prosjekt med høg kvalitet til konkurransedyktig pris og til rett tid er det viktig å ikkje gå på akkord med helse, miljø og tryggleik. I tekniske produksjonseiningar som plan og anlegg er det kontinuerlege HMS-arbeidet ekstra viktig. Då er det ekstra gledeleg at det i 2020 ikkje blei rapportert om alvorlege hendingar.

Økonomi

Plan og anlegg avlegg ein rekneskap for 2020 som er i balanse.

9.5 Byggeprosjekt

Prosjekt under arbeid

Avdelinga for byggeprosjekt står for planlegging og gjennomføring av alle formålsbygg i Stavanger kommune. Dette er i hovudsak prosjekt som blir vedtekne i investeringsbudsjettet. Brutto investeringsutgifter i 2020 gjennomført av byggeprosjekt var 398,5 millionar kroner.

I 2020 blei det arbeidd med moglegheitsstudiar for Stavanger legevakt (nytt akuttmedisinsk senter), Blidensol sykehjem (kapasitetsutviding), Mosvangen dagsenter/sansehus og Kvernevik skule.

Reguleringsarbeid og utvikling av prosjektet i Lervigkvartalet har vore eit stort og krevjande arbeid i 2020, og ligg nokre månader bak den opphavlege planen. Lervigkvartalet er det største prosjektet i Stavanger kommune i dag, og det består av skule, barnehage, idrettshall, bydelsfunksjonar, kontor, butikk og parkeringsareal under bakken.

Reguleringsarbeid og utvikling av Vaulen skule er i gang.

OPS-prosjektet (offentleg–privat samarbeid) på Kvernevik og Sunde bydelshus kom i gang igjen etter at ei klage frå naboeigedommen ikkje blei teken til følge av Statsforvaltaren sommaren 2020. Oppstarten er planlagd til februar 2021.

Følgande prosjekt er i forprosjektfase og/eller detaljeringsfase før dei blir lagde ut i anbodskonkurransar:

  • Stavanger rådhus, ombygging/rehabilitering
  • Lervig parkering og næring, Lervig kontor, Lervig bydelsfunksjonar, Lervig skule, Lervig barnehage, Lervig idrettshall
  • Strømvik barnehage
  • Finnøy helse- og omsorgssenter
  • Ramsvigtunet sykehjem

Anbodskonkurransar blei førebudde og lagde ut for:

  • Hundvåg kirke
  • Teknikken barnehage
  • Tastaveden skule
  • Utføringsentreprise for grunnarbeid på Lervigkvartalet
  • Utføringsentreprise for rivearbeid på rådhuset

Prosjekt som ikkje er starta på byggeplass, men der kontraktar er inngått:

  • brannstasjon Lervig (reguleringsmessige avklaringar)
  • Madlamark idrettshall (fase 2 i arbeidet med totalentreprisen er på plan)

Prosjekt som er starta opp, eller der det var byggeaktivitetar på byggeplass i 2020:

  • Nye Tou byggetrinn 3
  • brannstasjon Judaberg
  • brannstasjon Schancheholen
  • Hinna garderobe og klubbhus
  • Vardeneset barnehage
  • Smiene barnehage
  • Sykkelparkering OK23
  • Hinna bufellesskap
  • Solborg sjølveigarleilegheiter

Byggeprosjekt som blei ferdigstilte i 2020

  • Hinna garderobe og klubbhus
  • Nye Tou byggetrinn 3 (står att nokre tilleggsarbeid i 2021)
  • Sykkelparkering OK23
  • Hinna bufellesskap
  • Vardeneset barnehage
  • Smiene barnehage

Byggherreforskrifta – tryggleiks-, helse- og arbeidsmiljørapportering i prosjekta våre

Type rapportAntal 2020Antal 2019
Rapport uønskte hendingar – RUH 162 121
Skadar utan fråvær – SuF 6 17
Skadar med fråvær – SmF 2 1
Tabell 9.1 Byggherreforskrifta
Last ned tabelldata (Excel)

Koronapandemien

Framdrifta og kostnadene relaterte til byggeprosjekta har i lita grad blitt påverka av koronapandemien. Gjennom store delar av 2020 har avdelinga og prosjekta vore drivne ved bruk av heimekontor for dei enkelte medarbeidarane. Arbeidsplassane i OK19 har i periodar, der det har vore mogleg, vore brukt av opptil 50 prosent av dei tilsette, men jamt over året har talet på tilsette på kontoret vore betydeleg lågare.

System

Byggeprosjekt har til liks med andre byggherreavdelingar i BMU gjennomført kartlegging av arbeidsprosessar ved bruk av eksterne konsulentar i 2020. Som ein konsekvens av dette arbeidet har avdelinga utarbeidd ein ny prosjektmodell som blir innført i 2021. Modellen vil bli lagt til grunn for revisjon av byggeinstruksen som blir lagd fram til politisk behandling våren 2021 med sluttbehandling i KS.

Nye seriøsitetsreglar er under innføring saman med bruk av HMSREG (eit system for å motverka arbeidslivskriminalitet og sosial dumping) for å kontrollera oppfølging av gjeldande krav, og handlingsplanen klima og miljø er innarbeidd i systema våre og blir lagd til grunn i alle nye anbodskonkurransar. I konkurransegjennomførings- og kontraktsadministrasjonsverktøyet Mercell er malar for gjennomføring av konkurransar etablerte, saman med avtaledokument med vedlegg for byggherreinnkjøp. Det er laga ei løysing med tilgang til malane frå intranett til kvalitetssystemet TQM og Mercell.

Politiske saker

Oversikt over byggeprosjektsaker lagde fram for politisk behandling i 2020.

Totalt 30 saker og 53 behandlingar.

P-nr.SakTemaType sakPLUtvalDato / Sak
fleireBrannstasjonar Schancheholen og LervigKostnadsoppstilling etter anbodsakLTKUMU22.01.2020, 10/20
     FSK AU28.01.2020, 17/20
     FSK30.01.2020, 17/20
fleireBrannstasjonar Schancheholen og LervigAnbodsinnstillingreferatsakLTKUMU22.01.2020, 5/20
3844110Finnøy helse- og omsorgssenter - utbygging - prosjektnr. 3844110 - byggeprogramByggeprogramsakSVLUEldrerådet22.09.2020, 48/20
     FIN22.09.2020, 25/20
     UHV29.09.2020, 50/20
     UMU28.10.2020, 147/20
3844016Gautesete skule – rehab og ombygging til U15 - sluttrekneskapSluttrekneskapsakJASUMU23.09.2020, 131/20
3744009Hinna garderobeanlegg inkl. rekkefølgekrav prosjekt nr. 3744009 og nr. 3744019 sluttrekneskaparSluttrekneskapsakJASUMU28.10.2020, 148/20
38440047Hundvåg kirke – rehabiliteringForprosjektsakEMSFSK AU17.03.2020, 48/20
     FSK19.03.2020, 48/20
38440047Hundvåg kirke ­– rehabiliteringKostnadsoppstilling etter anbodsakEMSUMU18.11.2020, 165/20
38440047Hundvåg kirke – rehabiliteringAnbodsinnstillingreferatsakEMSUMU18.11.2020, 31/20
?LervigskvartaletByggeprogramsakEVStorhaug kdu18.02.2020, 12/20
     UMU19.02.2020, 25/20
     UKIS11.03.2020, 22/20
     FHR12.03.2020, 38/20
     UOU15.04.2020, 12/20
     UBs23.04.2020, 45/20
     UMU06.05.2020, 50/20
     FSK AU12.05.2020, 88/20
     FSK14.05.2020, 88/20
3844007, 3844063Madlamark skule idrettshallKostnadsoppstilling etter anbodsakKHUMU19.02.2020, 22/20
3844007Madlamark skule nybygg – Paviljongskular – kjøp/leigePaviljongskularsakKHUMU06.05.2020, 63/20
3844082Nye Tou btr. 3Kostnadsoppstilling etter anbodreferatsakLTKUMU22.01.2020, 2/20
3844082Nye Tou btr. 3AnbodsinnstillingreferatsakLTKUMU22.01.2020, 3/20
3844003Olav Kyrres gate 19 rehabilitering – p.nr. 3844003 og p.nr 3744041 – sluttrekneskapSluttrekneskapsakBMNUMU28.10.2020, 150/20
3844114Ramsvigtunet – utviding prosjektnr. 3844114 – byggeprogramByggeprogramsakSVLUEldrerådet22.09.2020, 47/20
     Storhaug kdu22.09.2020, b.prog.
     UHV29.09.2020, 49/20
     UMU28.10.2020, 146/20
3844076Ramsvigtunet – senter for demensKonseptvalsakSVLUUMU22.01.2020, 6/20
     Eldrerådet04.02.2020, 1/20
     FHR06.02.2020, 1/20
     UHV11.02.2020, 1/20
NARisiko i byggeprosjekta til kommunenRisiko i byggeprosjektreferatsakKJAUMU17.06.2020, 15/20
     UMU26.08.2020, 25/20
3844021Solborg – Kostnadsoppstilling etter anbodAnbodsinnstillingreferatsakRRN (SB)UMU26.08.2020, 18/20
3844021Solborg-prosjektetKostnadsoppstilling etter anbodsakRRN (SB)UMU26.08.2020, 107/20
3844025Stavanger idrettshall, rehabiliteringSluttrekneskapsakEMSUMU19.02.2020, 15/20
3844084Stavanger legevakt – mellombelse kontorlokaleSluttrekneskapsakBMNUMU17.06.2020, 96/20
3844094Strømvik barnehage prosjektnr.: 3844094 – ByggeprogramByggeprogramsakBMNUMU28.10.2020, 151/20
3844051, 3844050, 3044049Tasta, 3 barnehagar – Barnehagen Tasta, Ytre Tasta barnehage, avd. Vardenes, Tastavarden barnehage, avd. Smiene – SluttrekneskapSluttrekneskapsakABUMU16.12.2020, 181/20
3844013Tastaveden skule, rehabilitering, prosjekt nr. 3844013 – forprosjektForprosjektsakJEAUMU16.12.2020, 180/20
3844072Teknikken barnehageByggeprogramsakEMSUMU19.02.2020, 21/20
3844072Teknikken barnehage – prosjekt 3844072 – Skisseprosjekt, anbodsgrunnlagSkisseprosjektsakEMAUMU28.10.2020, 152/20
NAUsikkerheitsstyring og risikoavsetning i byggeprosjektUsikkerheitsstyring og risikoavsetningreferatsakKJAUMU16.12.2020, 200/20
3844008Vaulen skule nybygg og utviding – Grunnlag for detaljregulering for ny skule – orienteringssakOrientering sakKHUMU26.08.2020, 108/20
3844007Vaulen skule nybygg og utviding - status skuletomt på MarieroSkuletomt – statussakKHUMU06.05.2020, 64/20
     FSK AU12.05.2020, 87/20
     FSK14.05.2020, 87/20
NAÅrsprogram ByggeprosjektÅrsprogramreferatsakRKUMU22.01.2020, 4/20
Tabell 9.2 Politisk behandling av byggeprosjektsaker
Last ned tabelldata (Excel)

Økonomi

Byggeprosjekt har ein forbruksprosent på 144,7, med eit meirforbruk som utgjer kr 3,1 mill. I samband med 2. tertial 2020 blei det gjort ei overføring på kr 3,7 mill. frå investeringar, sidan leige av modulbygg knytt til eit investeringsprosjekt ved Madlamark skule blir belasta driftsbudsjettet. Kostnaden knytt til dette prosjektet utgjorde i 2020 kr 5,1 mill., som svarer til kr 1,4 mill. meir enn anteke ved 2. tertial 2020. Ei anna årsak er at det er utbetalt tilskot til Hinna FKs klubbhus tilsvarande kr 1,8 mill. som det ikkje var budsjettmessig dekning for i driftsrekneskapen.

9.6 Byggforvaltning

9.6.1 Drift og forvaltning

Effektiv og miljøvennleg drift

Den overordna målsettinga om at kommunen skal drifta bygningsmassen på 750 000 m2 på ein sikker og kostnadseffektiv måte, ligg fast. Med det vedtekne målet om 80 prosent klimagassreduksjon innan 2030 vidareførte avdelinga ulike klima- og miljøvennlege tiltak i eksisterande bygningsmasse. Kommunen går frå meir tradisjonelt vedlikehald av bygg til større og meir omfattande oppgraderingar, og den utviklinga heldt fram i 2020.

Vedlikehald av bygg

Verdibevarande vedlikehald av bygga til kommunen har over lang tid vore ei prioritert oppgåve. Kartleggingar viser at den auka satsinga på vedlikehald og rehabiliteringar har gitt ei gradvis betring av den tekniske tilstandsgrada. Kommunen klarte å vidareføra den positive utviklinga også i 2020, sjølv om tilgjengelege midlar per m2 har gått noko ned frå åra med stimuleringsmidlar. Dette kjem av dei statlege motkonjunkturtiltaka i samband med koronapandemien som bidrog til ein auke av midlar til vedlikehaldet.

Oppdatera bygg til nye krav og behov

Verksemder og brukarar av kommunale bygg er avhengige av at bygga blir tilpassa endringar i behov og krav. Det er likevel avgrensa moglegheiter for å ta hand om dette, sett bort frå når bygg blir totalrehabiliterte. Dei viktigaste utviklingsoppgåvene har avdelinga likevel klart å ta hand om.

I 2020 prioriterte avdelinga universell utforming i bygg, grovgarderobar i barnehagar og medisinskap på sjukeheimar.

Sjølv om kommunen samla sett har god standard på bygga, var volumet på totalrehabiliteringar i 2020 ikkje tilstrekkeleg for å ta vare på den forventa levetida til byggetekniske element på 30 år. Rehabiliteringstakten må aukast betydeleg dersom kommunen skal klara å sikra ei normal utvikling reint bygningsteknisk, og om me skal ta omsyn til verksemdene sine endringar i krav og behov.

Fagsystem for eigedomsforvaltning

Oppgradering eller nyinnkjøp av fagsystem for eigedomsforvaltning for Stavanger eigedom har vore ei prioritert oppgåve i planperioden. Nytt system blei skaffa hausten 2019, og implementeringa av systemet er i gang.

9.6.2 Prosjekt- og byggeleiing

Eit utval av prosjekt som byggforvaltning stod for planlegging og gjennomføring av:

  • Nye Tou 3, rehabilitering, planlagt fasaderenovering av mellombygg, vindaugsskift i tredje etasje og ferdigstilling av vindauge i andre etasje, Atelierhus
  • Kongsgata 47-49: innvendig ombygging og renovering, og ny heis
  • Hillevåg arbeidsgard: sandblåsing og renovering av fasade, og ny heis
  • renovering av bad på bu- og omsorgssenter
  • fasadearbeid, etterisolering, nye energiløysingar og ny heis på fleire sjukeheimar (Vågedalen, Slåtthaug, Haugåstunet og Sunde)

Av prosjekt under kategorien historiske bygg er det utført:

  • nytt tak på museet Hermetikken
  • HC-tilpassing av Holmeegenes, og dessutan installering av varmepumper og portar ved frølager
  • måling av fasaden på Sjøfartsmuseet
  • omlegging av delar av taket på låven ved Ågesentunet
  • reparasjon av taklekkasje på spiret på Vålandstårnet
  • tilstandsanalyse av 11 historiske bygg
  • prosjektering og utlysing av anbod på rehabilitering av Mostun

9.6.3 Energi

Energiteamet i byggforvaltning har som ein av dei sentrale oppgåvene sine å driva effektiv og direkte driftsoppfølging av tekniske system i bygg. Totalt drifta seksjonen 170 eigedommar ved utgangen av 2020. Volumet auka med 10 eigedommar gjennom året.

ÅrstalTalet på nye sentralstyrte drifts-anleggDet samla talet på sentralstyrte driftsanlegg
20126161
2013566
20141278
2015987
2016592
201724116
201819135
201925160
202010170
Tabell 9.3 Driftsoppfølging av eigedommar
Last ned tabelldata (Excel)

13 bygg kom inn i sentraldrift i 2020:

Avvikling av eldre automasjonsserverar

Prosjektet for avvikling av eldre automasjonsserverar starta opp for alvor i 2020. Byggforvaltning sit på fleire eldre, utrangerte såkalla toppsystem for byggautomasjon. Desse oppfyller ikkje dagens krav til kommunikasjonsgrensesnitt og IT-tekniske krav. Denne oppgraderinga vil skifta ut eller oppgradera dagens lokale automasjonsanlegg på dei enkelte bygga til opne standardiserte protokollar.

Energioppfølging i kommunale bygg

Arbeidet med å redusera energiforbruket i bygningsmassen til kommunen, med energioppfølging og sentral styring frå driftssentralen i Olav Kyrres gate 19, heldt fram i 2020. Trass i koronapandemien har avdelinga klart å gjennomføra faste driftsmøte om energiavvik og feilretting i automasjonsanlegga på vekefast basis. Målsetjing om 100 prosent energiovervaking blei nådd i 2019, og alle bygg i tidlegare Rennesøy kommune og Finnøy kommune er sette opp i energioppfølginga.

Energirapportering, forbruk og klimagassutslepp

Oppsummert for 2020 har energibruken ein mindre nedgang samanlikna mot referanseåret 2015. Dette kjem i hovudsak av mindre drift som følge av koronapandemien. Enkelte bygg har vore meir eller mindre stengde, medan det meste av bygningsmassen har hatt drift, sjølv i dei sju vekene med nedstenging i mars/april. Dette kjem hovudsakleg av at dei fleste barnehagar og skular har hatt eit tilbod til barn som har foreldre i samfunnskritiske stillingar. Enkelte bygg har hatt utvida drift i helgar og heilagdagar som følge av koronapandemien.

Oppfølging av handlingsplan til klima- og miljøplan 2018–2030

Det har vore gjennomført to møte i klima- og miljøforumet til kommunen som skal sørgja for at handlingsplanen til Klima- og miljøplan 2018–2030 blir følgd opp og sett i verk. Viktige tiltak her er innstramming av krava til energibruk, og dessutan å ta i bruk fornybare energikjelder og fossilfrie bygge- og anleggsplassar.

Energiutgifter

Energiutgiftene til Stavanger kommune blei lågare enn forventa ved økonomisk rapportering per 31. oktober. Totalt utgjorde desse utgiftene kr 74,4 mill. i 2020. Det svarer til ein forbruksprosent på 94,8. Dette blir tilskrive i stor grad dei låge straumprisane i 2020, som var meir enn halverte samanlikna med 2019, i tillegg til arbeidet med energioppfølging og å redusera energiforbruket.

Energiutgifter201520162017201820192020
Straum 68 249 73 543 69 999 84 259 84 994 67 468
Fjernvarme/ fjernkjøling 1 531 1 770 2 026 2 968 3 692 3 352
Fyringsolje og fyringsparafin 161 199 33 301 207 0
Naturgass og andre fossile gassar 1 637 3 076 3 033 3 463 3 388 3 437
Bioenergi00 227 328 193 185
Sum 71 578 78 588 75 318 91 320 92 473 74 442
Tabell 9.4 Samanlikning av rekneskapsår for energiutgifter. Alle tal i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

Porteføljeforvaltning av elektrisk kraft

2020 var eit veldig uvanleg år når det gjeld kraftprisar. Det har historisk sett ikkje vore lågare kraftprisar enn i 2020. Tendensane til dette var synlege allereie i slutten av 2019, då det i byrjinga av desember 2019 var eit underskot på energi i kraftmarknaden, men eit veldig omslag i hydrologisk balanse (vind, fyllingsgrad i vassbasseng, snøsmelting og utetemperatur) hende den siste veka i 2019. Nedbørsmengder som låg opp mot 200 % over normalen, kombinert med mildt vêr, gjorde at kraftprisen fall frå rett over 40 øre til litt over 20 øre på fire veker. Allereie på dette tidspunktet hadde kraftprisane blitt påverka av koronapandemien i Kina, og utover 2020 har kraftprisen dalt til historisk låge prisar i sommarmånadene.

Som figur 8.3 under viser, ligg kraftprisane for 2020 langt under kraftprisen i 2019. Sjølv i ein fallande marknad har kraftforvaltaren slått marknadsprisen i 11 av 12 månader.

Gjennom aktiv dialog med kraftforvaltaren blei kraftkjøp prissikra fram i tid for ikkje å gå glipp av dei låge prisane. Som følge av dei låge prisane i 2020 er det også sikra noko kraft i inneverande år.

Figur 9.1 Kraftprisutvikling månad for 2020. Øre/kWh eks mva. utan nettleige og forbruksavgift.

Figur 9.1 Kraftprisutvikling månad for 2020. Øre/kWh ekskl. mva. utan nettleige og forbruksavgift. Den lilla grafen som er for 2019, er teken med for å visa dei store forskjellane i kraftprisane mellom 2019 og 2020.

ÅrPris, øre kWhAuke jf. 2015Endring frå førre år
20151900
20162532 %32 %
201727,545 %10 %
201842,2122 %53 %
201941,3117 %-2 %
2020190-53 %
Tabell 9.5 Kraftprisutvikling sidan 2015. ØrekWh eksl. mva. utan nettleige og forbruksavgift.
Last ned tabelldata (Excel)

Kraftforvaltaren oppnådde i 2020 eit positivt finansielt resultat på rundt kr 1,0 mill. Avtalen har totalt sett gjennom året ført til ein lågare straumpris enn marknadsprisen på om lag 0,98 øre. Sett opp mot det årlege forbruksvolumet av elektrisk kraft i kommunen utgjer det ei endring i straumprisen på 10 øre, rundt 10 millionar kroner i energiutgiftene. Det er derfor viktig å ha eit aktivt forhold til kraftprisane og sikre seg posisjonar der kommunen kan henta ut gevinstar.

9.6.4 Energisentralar

Triangulum

Energisentralen som hentar energi frå avløpsvatn og forsyner Stavanger svømmehall og tre administrasjonsbygg (OK23, OK19 og Rådhuset) med varme og kulde, har hatt sitt tredje driftsår. Energirekneskapen viser at varmepumpene produserte 2 009 400 kWh varmeenergi, og energibruken til varmepumpene var på 541 855 kWh. Dette gir ein årsvarmefaktor1på 3,70.

Stavanger forum

Volumet av energileveransen til Forumområdet er i samsvar med dei inngåtte leveringsavtalane og gir følgjande effektar:

  • fjernvarme ca. 4,7 MW
  • fjernkjøling ca. 3,7 MW
  • saltlake ca. 1,3 MW
  • forbruksvatn ca. 1,4 MW

Seksjonen er tilført to nye stillingar for tekniske fag i 2020. Vidareutvikling av eksisterande energisentralar og satsing på felles energiløysingar i område er no styrkt for å mellom anna følgja opp aktivitetar i handlingsplanen til klima- og miljømåla. Stillinga skal sørgja for at kommunen driv dei eksisterande energisentralane sine effektivt, og skal arbeida aktivt for å innføra nye energisentralar i område der dette er formålstenleg.

I 2020 søkte kommunen saman med LyseKlimasats om etablering av ny energisentralløysing basert på flisfyring og produksjon av biokol på Revheim. Søknaden er ikkje ferdig behandla, men vil vera eit typisk område som denne ressursen skal bidra med å realisera.

9.6.5 Byggtryggleik

Det er tilsett ein ny ressurs som rådgivar innanfor tryggingsområdet i byggforvaltning. Inngangskontroll, kameraovervaking, alarmsystem og alarmoverføring er nokre av områda som bør utviklast vidare i kommunen. Rådgivaren har ansvar for å utvikla ein overordna strategi for sikring av bygg.

Følgjande prosjekt er påbyrja i 2020, og vil halda fram inn i 2021:

  • Nøkkelfri. Sjå på moglegheit for tilgang til bygg gjennom digitale løysingar der dei fysiske nøklane blir avvikla. Sette krav i kommande nybygg- og renoveringsprosjekt til slike løysingar
  • Aktiv Kommune for tildeling av tilgang til kommunale bygg. Samarbeid med idrett, ungdom og fritid og IT
  • Digitalisering av nøkkeladministrasjon av utlånsskort og vikarkort i verksemder
  • Rollestyring av tilgangar i kommunale bygg

9.6.6 LCC/LCA (livssykluskostnad/livsløpsvurdering)

Det er i 2020 tilsett ein koordinator som har ansvar for å sikre ei heilskapleg vurdering av material og løysingar som ein del av strategien til kommunen for ei berekraftig utvikling. Resultata blir brukte som eit heilskapleg avgjerdsgrunnlag, og kvaliteten, økonomien og miljøaspekta av byggeprosjekt blir sikra på på lengre sikt.

Metodikken og parametrane som blir brukte i LCC- og LCA-vurderingane, og dokumentasjonen av resultata, blir definerte og følgde opp av LCC/LCA-koordinatoren. Desse skal forankrast i prosjekteringstilvisingar for byggeprosjekt. Prosjekteringstilvisingane har som mål å gi nøyaktige retningslinjer for prosjektering og utføring av bygningar og sørger for effektiv bygging, forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen til Stavanger kommune. Grunnlaget for integrasjonen av LCC- og LCA-vurderingar i prosjekteringstilvisingane er oppretta i 2020, og ferdigstilling er planlagd i 2021.

9.6.7 Universell utforming

Det blei gjennomført eige kurs for byggforvaltarar i skular og barnehagar for å kartlegga status rundt universell utforming. Skular har blitt framheva av regjeringa i 2020/2021. Avdelinga er i ferd med å tilpassa forvaltningssystemet Famac for å registrera dagens tilstand. Målsetjinga for 2021 er å kartlegga flest mogleg skular, og arbeidet med å vurdera tilstanden til dei ulike bygga vil halda fram i 2021.

9.6.8 Økonomi

Byggforvaltning har ein forbruksprosent på 97,5 med eit mindreforbruk på kr 7,7 mill. Koronasituasjonen har ført til lågare aktivitet, og fleire planlagde vedlikehaldsprosjekt har blitt utsette og reduserte. Energisentralen har hos byggforvaltning også eit mindreforbruk tilsvarande kr 2,7 mill., mellom anna som følge av kr 1,8 mill. høgare salsinntekter enn budsjettert og mindre kjøp av konsulenttenester.

Kostnader relaterte til korona utgjorde i 2020 kr 11,0 mill. i tillegg til ei estimert tapt inntekt på Forum Expo tilsvarande 2,8 mill. Byggforvaltning har i justeringar gjennom året fått justert opp ramma med kr 6,1 mill. som følge av korona, medan resterande kostnader er tekne innanfor eiga ramme. Dei største kostnadene er relaterte til auka reinhald, som utgjer kr 5,1 mill., vedlikehald og tilpassing av bygningsmasse tilsvarande kr 3,5 mill., ettergitt leige tilsvarande kr 1,6 mill. og energikostnader tilsvarande kr 0,7 mill.

9.7 Idrett

Koronapandemi og drift av idrettsanlegga

Då koronapandemien slo til med full styrke den 12. mars, blei tilbodet blant idrettslag, publikum, skular og barnehagar redusert. Reduksjonen i tilbodet førte til at aktiviteten og drifta i anlegga, i store delar av året, også var lågare.

Styrkinga av publikumstilbodet i svømmehallane blei ikkje som planlagt. Som følge av pandemien måtte svømmehallane ha færre brukarar i anlegga samtidig slik at det skulle vera mogleg å halda avstand til kvarandre. Det har blitt arbeidd vidare med å utvikla eit bookingsystem, som blei kjøpt inn for å ha kontroll over kor mange og kven som er i svømmehallane samtidig.

Så lenge pandemien varer, vil det vera vanskeleg å føresjå korleis den langsiktige drifta av svømmehallane blir.

Forus sportssenter

Eigarstrukturen og driftsforma for anlegget har blitt avklart av dei nye eigarane Stavanger og Sandnes kommune. Det har ikkje komme noka avklaring om korleis Sola og Randaberg kommunar vil gå inn på eigarsida av anlegget. Folkehallene IKS er engasjert som driftar av anlegget gjennom ein eigen driftsavtale med eigarkommunane. Eigarkommunane vil tildela treningstid til dei respektive idrettslaga sine etter eigarbrøken i anlegget.

Stavanger ishall

Stavanger kommune har mange isflater for ulike is-idrettar. Det har vore ei utfordring gjennom fleire år at sesongen for is-idrettane har vart rundt seks månader. Kommunane har igjennom forhandlingar og samarbeid med Stiftelsen Stavanger ishall slått saman fleire av dei gamle avtalane som regulerer bruken av Stavanger ishall og Siddishallen. Det har blitt samde om å forlengja is-sesongen med ein månad, utan at kostnadene til kommunen aukar.

Økonomi

Idrett har ein forbruksprosent på 97,8 i 2020. Mindreforbruket utgjorde kr 2,6 mill. Hovudårsaka til mindreforbruket er høgare leigeinntekter frå idrettsanlegg. Samtidig er det brukt meir enn budsjettert på kjøp av tenester til drift av idrettsanlegg.

Koronasituasjonen har medført endringar i inntekts- og kostnadsbilete til Idrett i 2020. Dette vart i stor grad hensyntatt i tertialane. Dette gjeld auka kostnader til blant anna reinhald av gymsalar og kompensasjon til Stiftelsen Stavanger ishall, som følgje av kanselleringa av ONS. Det gjeld òg mindre kostnader som følgje av at Handball EM ikkje vart haldne og lengre tider med stengde idrettsanlegg. På grunn av kanselleringa av ONS vart òg budsjettet justert for tapte leigeinntekter. Det same gjeld billettinntekter på symjehallar, som vart nedjusterte med kr 4,8 mill.

9.8 Park og veg

Blågrøn plan / biologisk mangfald – etablera indikatorar

Park og veg er godt i gang med utarbeiding av Grøn plan, i samarbeid med by- og samfunnsplanlegging. Grøn plan blir ein del av arealdelen i kommuneplanen, men femnar òg mykje breiare. Dette blir temaplan for blågrøn struktur, naturmangfald og friluftsliv, med fleire handlingsplanar og relaterte tiltak. Kartlegging, analysar og vurderingar er starta opp, og det er gjennomført folkemøte i kommunedelane Rennesøy og Finnøy.

Kommunen har òg fått støtte frå Miljødirektoratet for utarbeiding av ein kommunedelplan for naturmangfald som blir inkludert i Grøn plan.

Park og veg har utarbeidd utkast til målhierarki og indikatorar for naturmangfald, og held fram arbeidet med kartlegging og registrering av naturmangfald. Dette er òg ein del av oppfølginga av strategien for bytre.

I 2020 blei Stavanger kommune med i EU-prosjektet BiodiverCities. Tema for prosjektet er innbyggarinvolvering/samskaping og naturmangfald i byen. Park og veg har prosjektleiinga og har valt bytre som konkretisering av temaet til prosjektet.

Parallelt med utarbeiding av nye planar har park og veg jobba med å sikra blågrøne verdiar i utsegner til reguleringsplanar og andre planar, og dessutan gjennom prosjektering og forvaltning av kommunale uteområde.

Stavanger botaniske hage

Det er vedteke at Stavanger botaniske hage skal slåast saman med stiftinga Rogaland Arboret til eit samla botanisk kunnskapssenter. Samanslåingsprosessen fekk ikkje framdrift som forventa, og det blir arbeidd for at prosessen kan gjennomførast i 2021.

Eit samanhengande sykkelrutenett

Sykkelseksjonen i park og veg blei styrkt i 2020, og ny sykkelstrategi er vedteken. Satsinga på realisering av eit samanhengande attraktivt sykkelrutenett held fram i samsvar med vedteken strategi og blir leidd av sykkelseksjonen. Trass i koronapandemien er det ei god utvikling i sykkeltrafikken gjennom 2020.

Registrerings- og kartleggingssoppgåver

  • Tidleg i 2020 blei det sett i gang eit prosjekt der alle trafikkskilt blei registrerte og kvalitetssikra opp mot gjeldande vedtak.
  • Det er gjort registrering og innlegging av anlegg i Rennesøy og Finnøy kommunedelar i ISY Park. Det er òg oppretta kart og anleggsskort. Arbeidet blir sluttført i 2021.
  • Gjennomgang av alle leikeplassar og nærmiljøanlegg i Stavanger kommune med leikeutstyr på. Desse er gått gjennom med tanke på tryggleik og behov for rehabilitering.
  • Uteområde for barnehagar og skular i Rennesøy og Finnøy kommunedelar har blitt registrerte som grunnlag for skulegardsprosjektet og barnehageprosjektet.
  • Det har blitt gjennomført registreringar av hole eiketre, sjøfuglteljingar, vipekartlegging i Rennesøy og Finnøy, og dessutan havørnregistreringar utført av Norsk ornitologisk og gjennomført NIN-kartlegging på Sjernarøyene.
  • Treregistreringa er i stor grad fullført i trehusbyen. Me har registrert kommunalt eigde bytre, og i tillegg registrert viktige bytre utanfor trehusbyen.

Klimatilpassing – meir regn

Park og veg utviklar dei grøne områda for å ta høgd for auka nedbørsintensitet og nedbørsmengd, og ta vare på naturmangfald og friluftsoppleving.

Også i 2020 blei det jobba med overvasshandtering og for moglegheita for infiltrasjon og fordrøying i dei offentlege områda. Avdelinga bidreg gjennom overvassnettverket til kommunen, ved behandling av private utomhusplanar og ved å etablera tiltak i kommunale område.

Trafikktryggleik

Trafikktryggleiksplanen var ferdig til behandling i 2020 som planlagt, men blei utsett og blei behandla 13. januar 2021 i kommunestyret.

Byromstrategi

Arbeidet med forslag til byromstrategi for Stavanger sentrum heldt fram i 2020, men blei av ressursomsyn ikkje ferdigstilt. Byromstrategien kjem til behandling i 2021. I fortsetjinga av dette blir også rettleiinga for uteromsmøblering revidert, saman med torgreglementet.

Handlingsplan for miljøgater og gatetun

Rullering av handlingsplanen er utsett til 2021.

Naturbaserte løysingar

Park og veg deltok saman med mellom anna avdeling for vatn og avløp i EU Unalab for å skaffa kunnskap og erfaring med å nytta naturbaserte løysingar i forvaltning og utforming av uteområde. Innhenting av kompetanse på smarte naturbaserte løysingar er prioritert. Overvasshandtering/klimatilpassing og biologisk mangfald blir sett i samanheng, og det blir jobba med ein strategi for å implementera naturbaserte løysingar i alle offentlege rom.

Lervigparken og Nytorget

Arbeid med Lervigparken har omfatta oppsummering og avslutning av ein innhaldsrik og lang medverknads- og samskapingsprosess, og dessutan utarbeiding av konkurransegrunnlag for prosjektering. Dette blei lyst ut medio desember. Lervigparken blei valt ut til å inngå i DOGA1 sitt Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn saman med 15 andre prosjekt.

Strakstiltaket Prøvepark, palleparken på Nytorget blei utvikla våren 2020 i samspel med vinnarteamet av konkurransen, og var klar for opning sommaren 2020. Innspel og merknader frå brukarane inngår som del av grunnlaget for den vidare utviklinga av Nytorget. I 2020 blei det skrive kontrakt med prosjekteringsteamet for utarbeiding av forprosjekt for Nytorget.

Forvaltningsplan for bytre

Registrering av kommunalt eigde tre i trehusbyen er i stor grad fullført. Park og veg har i tillegg byrja å registrera verdifulle tre utanfor trehusbyen som me meiner er viktige å ha inne i registeret. Avdelinga har òg byrja ei delvis oppfølging av registrerte tre som har påviste skadar og svekkingar. Dette ser me på som viktig for å ta vare på og verna den aldrande trebestanden i Stavanger. I tillegg til å registrera og verna eksisterande tre har avdelinga også planta ei betydeleg mengd tre i 2020. Referatsak om planting av bytre kjem i UMU sitt møte i februar.

Vedlikehald og betre tilrettelegging av badeplassar

Park og veg bestilte i 2020 ein gjennomgang av informasjonsskilt om vassdjupne ved stupebretta i kommunen, samtidig som det blei utplassert skilt om badevit. Det blei òg kjøpt inn ti nye badebøyer.

I badedammen blei bassenget tømt og reingjort, samtidig som pumperommet blei ombygd.

I Rosenli blei det planlagt nytt stupebrett, men av tryggleiksomsyn må det gjerast nye målingar og kontroll av botnforhold og vassdjupne før eit nytt stupebrett kan setjast opp.

Strømvig bad fekk ny badetrapp, og bassenget blei reinsa.

Områdesatsing

I Storhaug er ei rekke utviklingsprosjekt i samband med områdesatsinga i gang. Viktige element i dette arbeidet er treplanting og aktivisering av regulerte friområde og leikeplassar, og den store leikeplassen ved Avaldsnesgata som blei fullført i 2020.

Det står likevel att ein del større oppgåver. Gjennomføring av Lervigparken, fullføring av Kjelvene og Johannesparken er anlegg som skal vera finansierte som rekkefølgetiltak. Det blir teke sikte på å få fullført desse i løpet av perioden. Badedammen skal detaljprosjekterast, og bygginga startar i 2021. Samskapingsprosessen for Lervigparken er fullført, og prosjekteringa startar i 2021.

Det har blitt laga ein moglegheitsanalyse over delar av Saxemarka, men i Hillevåg er det behov for ein gjennomgåande moglegheitsstudie for bruk av naturbaserte løysingar for å styrkja grønstruktur, leike- og møteplassmoglegheiter, og dessutan kontakt med sjøen og naturmangfald. Studien skal gjennomførast i løpet av perioden.

Gatelys – utandørs belysning

Overgangen til smartled-belysning er godt i gang, og utskifting av kvikksølvdamplamper held fram i 2021. Arbeidet med belysningsplan for sentrum blei ferdigstilt og blei behandla i UMU hausten 2020.

Rehabilitering av kunstgrasbanar

Det blir rehabilitert tre kunstgrasbanar per år, og i 2020 blei det søkt om midlar til miljøtiltak for å hindra granulat på avvegar for følgjande kunstgrasbanar: Hinna og Vardeneset 1 og 2.

Bymiljøpakken

Utføring av byggeprosjekt for 2020 er bestilt, og framdrifta blir følgd opp. Eit døme er at det skal leggast til rette for sykling i Ryfylkegaten. Dette prosjektet vil saman med prosjekta i Pedersgaten, Harald Hårfagres gate og Nedre Banegate skapa samanhengande sykkelnett frå sentrum til Lervig-området i austre bydel.

Drift og vedlikehald av friområde, naturområde og utandørsområde

Tiltaka i dei grøne områda er i stor grad utførte som planlagt, med enkelte omprioriteringar. Ein eigen rapport for arbeidet blir lagt fram for UMU i 2021.

Økonomi

Park og veg har ein forbruksprosent på 96,2, som utgjer eit mindreforbruk på kr 7,2 mill. Mindreforbruket kjem av fleire vakante stillingar i samband med mellom anna sjukefråvær. I tillegg har nokre driftsoppgåver blitt forskovne på grunn av pandemien. Av same grunn gjekk enkelte prosjekt, som sykkelkampanjen, i stor grad ut. Bruken av vedlikehaldspakken frå staten har òg blitt prioritert. Her er det brukt kr 5,6 mill. av ei driftsramme på kr 10,5 mill. Prosjekta kom seint i gang, og blir ferdigstilte på nyåret 2021.

Som ei følge av koronasituasjonen har budsjettet blitt justert med kr 3,3 mill. i tertiala. Mellom anna blei inntektsbudsjettet justert med kr 2,9 mill. i samband med ettergiving av gateleige, medan det har blitt ettergitt totalt kr 4,1 mill., og kr 1,2 mill. er tekne innanfor eiga ramme. Dei har òg hatt meirkostnader i samband med vakthald, skilting og informasjonstiltak. Dei totale koronarelaterte kostnadene utgjer kr 5,77 mill.

9.9 Vatn og avløp

Kvalitet på tenestene  

Stavanger kommune deltek kvart år i tilstandsvurderinga BedreVANN saman med rundt 80 andre kommunar. Vass- og avløpstenestene får ein kvalitetsindeks basert på ei samla vurdering av fleire kriterium. I dette inngår tenestene frå både Stavanger kommune og IVAR. BedreVann skal òg utviklast til å bli eit verktøy for å måla berekraftig utvikling etter nasjonale mål, og vil få større plass i framtidige rapportar.

Resultatet for vasstenestene er stabile, og i den siste rapporten (for rapporteringsår 2019) oppnådde vasstenestene 3,6 av 4 moglege poeng. Dette er eit godt resultat. Avløpstenestene oppnådde òg 3,6 poeng, som er ein betydeleg framgang frå førre år (2,0). Dette har hovudsakleg samanheng med at reinsekrava no blir overhaldne ved IVAR sitt nye, oppgraderte sentralreinseanlegg for Nord-Jæren (SNJ).

Tilstandsvurderinga viser elles at tenestene har høg standard, og at vatn- og avløpsavdelinga utfører oppgåvene sine effektivt og med god kvalitet samanlikna med samanliknbare kommunar. Stavanger har framleis blant dei lågaste årsgebyra i landet.

Dei største utfordringane innanfor vass- og avløpstenestene er å sørga for tilstrekkeleg fornyingstakt i utskifting av vassleidningar, redusera vasslekkasjar, innleking av framandvatn/overvatn til avløpsnettet og overløpsdrift. Dette er område som har høg prioritet, og som det blir arbeidd systematisk med.

Av kapasitetsgrunnar blei det ikkje utført ei brukarundersøking om vass- og avløpstenestene i 2020. Neste undersøking blir gjennomført i 2021.

Frå 1. januar 2021 har abonnentane i Stavanger høve til å få månadleg fakturering av vass-, avløps- og renovasjonsgebyra. Slike løysingar er ikkje utbreidde i Noreg, og for å kunna handtera dei store mengdene data frå avtaleregistera til kommunen har det vore gjort eit betydeleg nybrotsarbeid, mellom anna for å få dei digitale løysingane på plass med tilstrekkeleg tryggleik.

Drift og vedlikehald

Forsvarleg drift og vedlikehald av vass- og avløpsnettet bidreg til å halda oppe kapasiteten i leidningsnettet, sikra vasskvaliteten og hindra avløpsutslepp og andre driftsuhell med konsekvensar for innbyggarane. Vatn og avløp forvaltar og driftar eit stort leidningsnett og har eit detaljert system for oppfølging av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene. Måla for 2020 innanfor lekkasjesøk, reingjering av kummar og leidningar og røyrinspeksjon blei nådde med god margin.

Stavanger har no 138 avløpspumpestasjonar, 28 trykkaukestasjonar for vatn og i tillegg mange overløp og målepunkt. Alle installasjonar treng regelmessig rehabilitering eller oppgradering som følge av slitasje og krav til betre HMS-forhold for driftsoperatørane. Målet er å rehabilitera rundt fem stasjonar årleg. På grunn av koronasituasjonen har kapasiteten blitt noko lågare både internt og hos leverandørar. Elles er det gjort eit betydeleg arbeid for å sikra vassforsyninga ved at vassbassenga har blitt reingjorde, og det er etablert broten vassforsyning (sikringstiltak) i avløpspumpestasjonane og liknande.

Redusera vatn på avvegar

Vatn og avløp jobbar kontinuerleg med å gjennomføra tiltak som vil gi betre kontroll over vassforbruk og lekkasjar. Innkjøpet av vatn frå IVAR i 2020 enda på 17,1 millionar m3. Resultatet for Stavanger i 2019 enda på 16 millionar m3, det lågaste forbruket på 50 år, som inneber at målet blei innfridd med god margin. Resultatet kjem av dyktige medarbeidarar og gode system og rutinar for lekkasjereduksjon.

Året 2020 blei eit nedbørsrikt år, noko som førte til at avløpssystema blei meir belasta, overløpsdrifta blei høgare, og leveransane av avløp til IVAR auka. Det blei ferdigstilt fleire separeringsprosjekt (m.a. ved Lille Stokkavann og ved Mosvannet) som vil bidra til betre kapasitet i leidningsnettet, redusert overløpsdrift og redusert avløpsmengd som blir send til reinsing.

Leidningsfornying og byomforming

Investeringsbudsjett innanfor vatn og avløp var 171 millionar kroner (etter budsjettjustering), og årsrekneskapen viser rundt 183 millionar kroner. Meirforbruket heng primært saman med høg aktivitet innanfor byomformingstiltak som blir styrte av eksterne aktørar. I 2020 var samordninga av fornying av vass- og avløpsanlegg med Lyse sitt STAX-prosjekt ein viktig faktor. I tillegg har endra fornyingsmetodar (med auka bruk av grøftefri fornying og lettseparering) ført til høgare produksjon og følgeleg auka utgifter knytte til fornying av vassleidningsnettet.

I 2020 blei 1 prosent av vass- og avløpsleidningane skifta ut. Det er i tråd med målsetjinga. Det har vore ei utfordring i lang tid å nå desse måla, men dette har no lykkast som følge av auka kapasitet i utføraravdelinga (plan og anlegg), større bruk av nye, raskare metodar som krev mindre graving, og godt organisert arbeid frå bestilling til utføring. Sjå kapittelet til plan og anlegg for meir informasjon om investeringsprosjekt.

Planar

Kommunalstyret for miljø og utbygging har bestilt ein skybrotsplan som ein del av den overordna klimatilpassingsstrategien til kommunen for å kunna handtera ekstremnedbør. Utarbeiding av planen involverer fleire fagavdelingar der vatn- og avløpsavdelinga har prosjektleiinga. På grunn av kapasitetsutfordringar i 2020 vil planen bli ferdigstilt i 2021.

Innovasjon og digitalisering

Det blir arbeidd aktivt med å innføra digitale løysingar som bidreg til å effektivisera kommunikasjon, saksbehandling og sikra dokumentasjon, og dessutan å utnytta eksisterande data for å gi god oversikt og betre vass- og avløpstenester. I 2020 er det innført eit system for søknad og saksbehandling i samband med etablering, endringar eller reparasjonar av vass- og avløpsanlegg som blir utført av entreprenørar.

Vatn og avløp har systemansvar for kommunen sitt innbyggarmeldingssystem VOF, og i 2020 blei det innført ein ny versjon av denne programvara. Vatn og avløp har òg delteke i arbeidet med Mineiendom og bidrege til datasjøen. Vatn og avløp deltek i innovasjonsnettverket til bransjeforeininga Norsk vatn, og bidreg til etableringa av det nye norske kompetansesenteret for vatn på Ås.

Nye Stavanger  

Også i 2020 er det brukt mykje ressursar på å legga til rette og tilpassa vass- og avløpstenestene i den nye kommunen. Arbeidet har vore krevjande sidan det har blitt utført parallelt med dei ordinære arbeidsoppgåvene, utan tilførsel av ekstra ressursar. På grunn av god innsats har ikkje tenesteleveransane blitt skadelidande, men ein del planarbeid, utviklingstiltak og innovasjonsarbeid har blitt utsett av kapasitetsavgrensingar.

Stavanger var den første kommunen i Noreg som tok over ansvaret for stikkleidningar i offentleg veggrunn. Det har blitt arbeidd med å legga til rette for tilsvarande løysing i Rennesøy og Finnøy, og kommunestyret har vedteke at kommunen tek over eigarskapen og driftsansvaret for desse leidningane frå 1. januar 2021.

Det har vore gjort eit forsøk på å bli samd om kommunal overtaking av det private vassverket Fjordvatn AS i kommunedel Finnøy, men dette arbeidet har så langt ikkje ført fram.

Koronapandemien

Koronapandemien har gjort at organiseringa og utføringa av arbeidet i avdelinga har blitt justert i samsvar med smittevernreglane og eigen kontinuitetsplan. Dette har ført til noko auka kostnader til ekstra brakkerigg, smittevernutstyr og reingjering. Det har òg ført til litt mindre samhandling og dermed noko redusert effektivitet. Likevel har dei fleste oppgåvene blitt utførte på ein god og sikker måte, utan at abonnentane har merka særleg til tiltaka.

Økonomi

Vatn, avløp og slam er sjølvkostområde som blir finansierte gjennom gebyrinntekter som abonnentane betaler. Dekningsgrada for vassektoren var i 2020 114,1 prosent. Sjølvkostfondet for vatn var per 1. januar 2020 på kr 14,4 mill. Med ei avsetting på fond i 2020 på kr 20,4 mill. inklusive renter, utgjer fondet kr 34,8 mill. ved utgangen av året. Årsaka til den høge avsettinga er i hovudsak låge rentekostnader og noko høgare inntekter enn budsjettert.

Dekningsgrada for avløpssektoren var 108,9 prosent i 2020. Sjølvkostfondet for avløp var per 1. januar 2020 kr 16,2 mill. Med ei avsetting på fond i 2020 på kr 21,5 mill. inklusiv renter, utgjer fondet kr 37,8 mill. ved utgangen av året. Årsaka til den høge avsettinga er i hovudsak låge rentekostnader og noko høgare inntekter enn budsjettert.

Dekningsgrada for slam var 87,2 prosent i 2020. Sjølvkostfondet for slam var per 1. januar 2020 kr 0,9 mill. i tidlegare Stavanger kommune samstundes med at tidlegare Rennesøy kommune hadde eit akkumulert underskot frå 2019. Ved oppgjer av sjølvkostrekneskapen i 2020 er det eit framførbart underskot knytt til slam tilsvarande kr 0,23 mill. etter at fondet er tappa. Årsaka til ei lågare dekningsgrad i 2020 er i hovudsak at kostnadene blei noko høgare enn budsjettert.