Årsrapport 2020

7.12 Nav-kontora

Nav-kontora under koronapandemien

I samband med koronautbrotet blei publikumsmottaka ved Nav-kontora stengde frå mars til juni 2020. Medan kontora var stengde, innførte Arbeids- og velferdsdirektoratet som eit hastetiltak ein ny mellombels kommunikasjonskanal for at brukarane av sosiale tenester òg kunne kommunisera digitalt med Nav-kontoret. Denne moglegheita blei avslutta 30. juni 2020. Under nedstenginga oppretta Nav-kontora i Stavanger eigne vakttelefonar, og kontaktinformasjon blei publisert ved oppslag både på utsida av kontoret og på nettsidene. I perioden fekk brukarar som ikkje klarte å nyttiggjera seg av dei ulike digitale løysingane, hjelp og rettleiing av rettleiarar i Nav, anten på telefon eller ved at dei blei møtte av ein rettleiar utanfor lokalet eller i døra. Frå medio juni opna publikumsmottaka igjen, med noko redusert opningstid for drop-in.

Arbeids- og velferdsdirektoratet lanserte i mars 2020 ei rettleiing for forenkla saksbehandling. Rettleiinga gjeld frå 23. mars 2020 til 31. mars 2021. Krava til dokumentasjon i samband med søknad om sosialhjelp er forenkla. Det har òg i større grad enn tidlegare vore opna opp for å kunna søka munnleg om tenester eller sosialhjelp. I tillegg har vedtaksperiodane vore lengre.

Nytt Nav-kontor i Stavanger

I samband med kommunesamanslåinga blei Nav-kontora for innbyggarane i kommunedelane Rennesøy og Finnøy slått saman til eitt Nav-kontor, lokalisert i Vikevåg. Stavanger har dermed gått frå å ha fire til fem Nav-kontor. I tillegg er det etablert ein Nav-møteplass på Judaberg.

Nav Rennesøy og Finnøy har i 2020 fått på plass elektronisk arkiv, digital søknad om sosialhjelp og elektronisk post. Dei tilsette har fått tilgang til eit større fagmiljø som gir moglegheiter for å drøfta problemstillingar og få opplæring. Brukarane har òg fått tilgang til fleire tiltaksplassar, inkludert tiltak i regi av arbeidstreningssenteret og tilgang til VTA-plassar.

Utgiftene til sosialhjelp aukar

Talet på personar som får sosialhjelp er omtrent på same nivå som året før, medan talet på langtidsmottakarar aukar noko (5 prosent). 1. januar 2020 blei det innført ei ordning med at heile barnetrygda blir halden utanfor ved utrekning av sosialhjelp, noko som bidreg til auka utbetalingar. I tillegg får fleire langtidsmottakarar meir i supplerande økonomisk hjelp. Sjølv om ikkje talet på mottakarar av sosialhjelp har auka samla sett, er det ein liten auke i talet på langtidsmottakarar, og særleg langtidsmottakarar med forsørgaransvar for barn.

Unge sosialhjelpsmottakarar

Nav-kontora stiller vanlegvis systematisk vilkår om deltaking i jobbverkstad ved arbeidstreningssenteret eller andre relevante tiltak for unge sosialhjelpsmottakarar under 30 år. I periodane med nedstengingar er det likevel ikkje stilt vilkår om å delta i tiltak for å få sosialhjelp for alle. Ei kartlegging gjort i byrjinga av 2020 viste at mange av dei unge allereie er i tiltak, arbeid, utdanning eller aktivitet. Etter ein 3–4-årsperiode med mange unge sosialhjelpsmottakarar var det ein liten nedgang i talet på frå 2018 til 2019 (med vel 100 personar, noko som utgjer 7 prosent). I 2020 auka talet noko, tilbake til same nivå som i 2018.

Auke i utgifter til mellombels bustad

Utgiftene til mellombelse bustader har auka med i overkant av 40 prosent, medan talet på personar som har fått stønad til mellombels bustad, berre har gått opp med 4 prosent. Den vesle auken i talet på personar kan komma av at utanlandske statsborgarar, som elles ikkje hadde hatt rett på hjelp, fekk hjelp til mellombels bustad i påvente av utreise/heimreise i den perioden landet stengde ned.

Utgiftene til bustadlause med kjent rusmisbruk / låg buevne er likevel tredobla (340 prosent) dei siste to åra. Dei auka kostnadene kjem hovudsakleg av at utgiftene for butilbodet har auka, og at den enkelte bur lenger i det mellombelse butilbodet. I tillegg har kommunen sitt eige tilbod til denne brukargruppa, som blir drive i regi av rehabiliteringsseksjonen, hatt redusert kapasitet heile året på grunn av oppussing.

Styrking av tenesta økonomisk råd og rettleiing og forvaltning av trygd

Nav-kontora har fått i oppdrag å styrka tenesta økonomisk råd og rettleiing, inkludert tilbod om forvaltning av trygd. I 2020 er det gjort ei presisering av kven som kan ha rett på forvaltning av trygd, og kven som kan ha behov for eit tilbod om frivillig eller tvungen forvaltning av trygdeytingar. Det er innført rutine med forpliktande samhandling mellom helse- og velferdskontora, miljøtenesta ved rehabiliteringsseksjonen og Nav-kontora, der formålet er å forhindra utkasting frå kommunal bustad grunna husleigerestanse. Arbeidet blir følgt tett opp og vil halda fram i 2021.

Auka bruk av digitale løysingar

Stavanger kommune har delteke i det nasjonale Digisos-prosjektet som blei avslutta i 2019. Siste produkt frå prosjektet blei innført i 2020, og har gitt brukarar som har levert søknad, digitalt innsyn i eigne saker og utbetalingar på Nav.no.

Frå introduksjonsprogram til arbeid

Etter fleire år med høgt tal på deltakarar i introduksjonsprogrammet gjekk talet ned i 2020, og ressursane til flyktningrettleiarar i Nav-kontora blei reduserte frå fire til tre stillingar. Flyktningrettleiarane har tilgang til heile verkemiddelapparatet til Nav, der målet er å bidra til at intro-deltakaren får innpass i ordinært arbeidsliv. Målsettinga i Stavanger er at 55 prosent av deltakarane skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter enda introduksjonsprogram. I 2020 var resultatet 49 prosent, same nivå som året før (50 prosent).

Økonomi

Rekneskapen for Nav-området viser eit mindreforbruk på kr 3,9 mill. av ei budsjettramme på kr 352,9 mill., etter å ha blitt styrkt med kr 48 mill. i løpet av året. Dette svarer til ein forbruksprosent på 98,9. Meirkostnader som følge av koronasituasjonen er berekna til å utgjera kr 36,2 mill. Nav-området er fordelt på drift av Nav-kontora og dessutan klientutgiftene aktivitetstilskot til barn og unge, kvalifiseringsstønad, utbetalingar til opphald i rusinstitusjon og økonomisk sosialhjelp.

Rekneskapsresultatet for utbetaling av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad viser eit totalt mindreforbruk på kr 4,7 mill. ved årets slutt av ei budsjettramme på kr 275 mill. Tilhøyrande budsjett blei styrkt med kr 41 mill. i 2. tertial, der kr 33,5 mill. skulle dekka koronarelaterte kostnader. Fram til rapporteringstidspunktet var det auke i utbetalingar, og uvisse knytt til den vidare utviklinga. Budsjettet blei styrkt med ytterlegare kr 7 mill. i 3. rapport per 31. oktober då utbetalingane framleis var høgare enn forventa, og meirforbruket blei tilskrive koronasituasjonen.

Dei siste to åra har det vore ein nedgang i talet på sosialhjelpsmottakarar, både talet på unge mottakarar og langtidsmottakarar. Det var forventa at denne trenden skulle halda fram i 2020, og budsjettet blei sett deretter. Utbetaling av kvalifiseringsstønad til deltakarar i kvalifiseringsprogrammet (KVP) har auka med 29 prosent mot 2019, som ei følge av ein auke i talet på deltakarar i programmet. Desse ville vore sosialhjelpsmottakarar dersom dei ikkje deltok i KVP.

Utgifter til sosialhjelp er i underkant av 13 prosent høgare i 2020 samanlikna med 2019, når ein tek høgde for kommunesamanslåinga. I 2020 har talet på unge mottakarar og dessutan langtidsmottakarar auka. Auken i talet på langtidsmottakarar betyr at fleire blir verande lenger på sosialhjelp enn tidlegare. Utviklinga i sosialhjelpsutgiftene må sjåast i samanheng med koronasituasjonen og auka arbeidsløyse i perioden. Fleire arbeidsledige får dagpengar, ei ordning som også har blitt forlengd under koronapandemien. Mottakarar av dagpengar viser ikkje igjen i statistikken over sosialhjelpsmottakarar. Det er forventa at talet på mottakarar av sosialhjelp vil auka i 2021 dersom desse ikkje er tilbake i arbeidslivet eller har krav på andre statlege ytingar.

Utbetalingar til opphald på institusjon for rusmisbrukarar er i balanse. Budsjettet blei redusert med kr 4 mill. for 2020. Utbetalingar er reduserte med i underkant av 7 prosent siste to år. Det er utbetalt kr 0,8 mill. i aktivitetstilskot til barn og unge.

Rekneskapsresultatet for drifta av dei 5 Nav-kontora viser eit meirforbruk på kr 1,6 mill. der kr 1,2 mill. er av teknisk karakter som påverkar resultatet positivt. Reelt meirforbruk for kontora er kr 2,8 mill. der kr 1,5 mill. er overført meirforbruk frå 2019. Kontora har hatt meirkostnader til smittevernutstyr for å tilpassa publikumsmottaka. I tillegg har Nav-kontora hatt eit effektiviseringskrav på kr 1,4 mill. som dei ikkje har klart å innretta seg etter fullt ut. Framover blir det jobba med å tilpassa bemanninga til dei økonomiske rammene.