Årsrapport 2020

2.6.1 Kommunen sin innsats for å utvikla og gjennomføra oppgåvene saman med innbyggarane

Kompetanseutvikling for å halda følge med eit samfunns- og arbeidsliv i stadig endring skjer både i tverrgåande faglege arbeidsfellesskap og innanfor tenesteområde, avdelingar og arbeidsplassar.

Etablera felles forståing og kompetanse innanfor innovasjon og kontinuerleg forbetring Stortingsmeldinga om innovasjon i offentleg sektor, Meld. St. 30 (2019–2020) (regjeringa.no), som kom sommaren 2020, trekker fram at kultur, leiing og kompetanse er viktige føresetnader for å lykkast med innovasjon. Å etablera arenaer der tilsette kan dela idear, erfaringar og kunnskap, bidreg til framvekst av ein levedyktig innovasjonskultur. Den første innovasjonsdagen for tilsette i Stavanger kommune blei gjennomført som eit fulldigitalisert arrangement med god fagleg spreiing, i november 2020. Ei innovasjonsverktøykasse er gjord tilgjengeleg på intranettet til kommunen.

Gjera leiarar og medarbeidarar i stand til å arbeida på nye måtar

I samband med systematisering av den overordna leiaropplæringa har kommunen utarbeidd ein digital opplæringsplan, med i hovudsak elektroniske kurs, for alle leiarar med personalansvar. Formålet er å gi ein introduksjon til leiarrolla og kva forventningar det knyter seg til å vera leiar i Stavanger kommune. Grunnopplæring i ansvarsområda som inngår i heilskapleg leiing (tenestekvalitet, personal, økonomi, HMS, internkontroll og kommunikasjon), er òg sentralt.

Leiarutviklingsprogrammet FOR ANDRE, som sidan 2019 har vore for leiarar på nivå 1–3 (kommunedirektør, direktør og kommunalsjef/avdelingssjef), blei avslutta i 2020. Likevel planlegg kommunedirektøren faste samlingar for leiarar på dette nivået i 2021.

Arbeidet med ein ny arbeidsgivarstrategi har halde på gjennom heile året, men blei noko forseinka på grunn av koronapandemien. Arbeidsgivarstrategien skal seia noko om korleis Stavanger kommune skal utvikla seg som organisasjon og arbeidsgivar, til det beste for innbyggarane i kommunen. Sentrale tema er korleis kommunen skal skaffa tilstrekkeleg kompetanse og arbeidskraft, samtidig som organisasjonen tenker nytt om korleis oppgåvene skal løysast. Samarbeid og gode arbeidsfellesskap er òg viktig. Den nye arbeidsgivarstrategien skal leggast fram for politisk behandling våren 2021.

Etter initiativ frå mellom andre Stavanger kommune har UiS etablert to nye etter- og vidareutdanningstilbod, tenesteinnovasjon og servicedesign og leiing av samskapingsprosessar. Nokre av dei tilsette i kommunen deltok på studiet i tenesteinnovasjon og nokre på samskapingsstudiet. Desse studia er døme på kompetansetiltak som inngår i satsinga til kommunen for å auka innovasjonstakten og -evna. I forlenginga av denne etter- og vidareutdanninga har kommunen etablert ein intern samskapingshub, der hensikta er å trena på metodane og verktøya i reelle oppgåver og prosjekt.

Vidareutvikla kultur for læring, deling og samarbeid

Å auka kompetansen og kunnskapen om kva digitalisering og IKT-løysingar kan bidra med i forbetrings- og innovasjonsarbeidet til kommunen, er eit satsingsområde. Teknologi og digitale løysingar er sentrale verktøy i innovasjonsarbeidet. Kommunen har etablert eit nytt forum, DigIT (digitalisering og it). Her er nøkkelpersonar frå heile organisasjonen inviterte med for å skapa eit kompetanseforum og ein læringsarena, og dessutan å visa teknologiske løysingar som kan ha overføringsverdi til andre tenesteområde.

Kommunen har jobba aktivt med å legga til rette for meir bruk av data som faktabasert avgjerdsgrunnlag, som styringsinformasjon og til tenesteinnovasjon. Styrking av kompetansen til organisasjonen innanfor dataanalyse er eit sentralt verkemiddel, der til dømes  datasjø og Powerbi-verktøyet er tekne i bruk for å få oversikt over, samanlikna og analysera data. Det er òg etablert eit eige analyseforum av nøkkelpersonar. Analyseforumet er ein arena for dataanalyse på tvers av organisasjonen for idéskaping, samarbeid, kompetanseutvikling, utveksling, standardisering og anna.

Datasjøen hentar inn, legg til rette og lagrar data frå ulike kjelder, slik at dataa kan brukast til ulike formål. Det er henta inn data frå fleire kjelder, system og sensorar. Dataa blir samanlikna og blir lagde til rette i dashboard og rapportar. Dataa kan òg nyttast som styringsscenario og andre tredjepartssystem. Til dømes er det laga eit styringsscenario for å effektivisera energiforbruk i idrettshallar ut frå om lokala er booka.

Det har vore mykje merksemd på arbeidet med datasjø og analyse av opne data. Opne data gir næringsliv, forskarar og samfunnet elles tilgang til data frå offentleg forvaltning slik at dataa enkelt kan brukast i nye samanhengar av både menneske og maskiner. Stavanger kommune fekk Digitaliseringsdirektoratets pris som årets publisist 2020. Kommunen blir rosa for å legga til rette for meir bruk av offentlege data, og dermed invitera til ny næringsvekst og innovativt samarbeid.

Fleire av tenesteområda i kommunen er involverte i internasjonalt arbeid, og det er oppretta ei tverrfagleg gruppe som jobbar med dette. Informasjons- og kompetansedeling og identifisering av moglegheitsrom tidleg i prosessar spesielt knytt til prosjektsøknader står sentralt. Gruppa er i ferd med å etablera seg som eit rådgivande og koordinerande organ.

Kommunen har òg etablert eit administrativt planforum for mellom anna å sikra informasjons- og kunnskapsdeling på tvers av tenesteområda innanfor planarbeid.

Kunnskapsbasert utvikling gjennom bruk av forsking, analyse og samskaping

Forskingsbasert kunnskap set kommunen i stand til å yta gode tenester. Tenester som verkar, og som innbyggarane treng, er avhengige av gode strukturar for forskings- og innovasjonsarbeid, og evne til å ta imot og bruka forskingsresultat i tenesteutviklinga. For å styrka FoU-satsinga er ansvar for tilrettelegging av forskingsaktivitetar organisatorisk lagt til ei ny stabseining frå 1. januar 2020.

Styrking av forskingsinnsatsen til kommunane innanfor helse- og velferdstenestene skjer gjennom lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid. Stavanger, i rolla som motorkommune, har saman med  kommunane i Sør-Rogaland arbeidd med å etablera eit interkommunalt klyngesamarbeid for forsking innanfor helse- og velferdsområda. Arbeidet er noko forseinka på grunn av koronapandemien. Eit pilotprosjekt med tilsvarande samarbeid på regionalt nivå mellom Vestland (tidlegare Hordaland og Sogn og Fjordane) og Rogaland, som blir leidd av Bergen kommune, er òg starta opp. Oppdraget er å utvikla ein regional samarbeidsmodell for forsking innanfor helse og velferd som i tillegg kan brukast av dei andre regionane i landet. Den lokale klynga er representert ved Stavanger og Sandnes, Ryfylke, Jæren og Dalane. KS sentralt har ansvar for det nasjonale nivået i denne satsinga.

Med utgangspunkt i stortingsmelding om nasjonal helse- og sjukehusplan 2020–2023, Meld. St. 7 (2019–2020), har regjeringa etablert ein struktur med 19 helsefellesskap mellom kommunar og sjukehus. I helsefellesskapa møtest representantar frå helseføretak, kommunar, lokale fastlegar og brukarar for å planlegga og utvikla tenestene saman. Stavanger inngår i helsefellesskap med Helse Stavanger og dei andre 14 kommunane i Sør-Rogaland. På kommunesida er det ein klyngestruktur med Stavanger og Sandnes, Ryfylke, Jæren og Dalane.

På vegner av helsefellesskapet har Stavanger kommune gjennomført konkurranse om eit utgreiingsoppdrag knytt til framtidige behov for spesialist- og kommunehelsetenester, med utgangspunkt i demografisk og epidemiologisk utvikling i Sør-Rogaland. Utgreiinga skal presentera sentrale utviklingstrekk dei siste ti åra og framskrivingar til 2035.

For å analysera og overvaka covid-19-situasjonen etablerte Stavanger kommune eit samarbeid med analysemiljøet i Helse Stavanger HF. Partane hjelper kvarandre med data og vurderingar. Funn og data blir delte med dei andre kommunane og aktørane.

Det er òg starta eit grundigare, tverrfagleg samarbeid om forankring av framskrivingar og scenarium for befolkningsutvikling, som felles kunnskapsgrunnlag til tenesteleveransane til kommunen.  Stavanger har inngått avtale med SSB om tilgang til rådata, for å kunna dra nytte av desse dataa i utviklinga av det interne analysemiljøet til kommunen.

Stavanger har inngått avtale med SSB om tilgang til rådata, for å kunna dra nytte av desse dataa i utviklinga av det interne analysemiljøet til kommunen.

Stavanger kommune deltek på fleire nasjonale og internasjonale arenaer, mellom dei Nordic Smart Cities Network, der kommunen blei kjend med eit finsk smartbyprosjekt. I Stavanger fekk prosjektet nemninga Kvikktest, og første gong Kvikktest blei gjennomført, var ved utforming av park i Lervig. Kvikktest er ein prosess der kommunen går ut med ei utfordring, og inviterer bedrifter til å testa nye produkt og tenester som kan vera med på å løysa utfordringa. Ein kvikktest blir gjennomført på seks månader, og bruker open konkurranse slik at gründerar og oppstartsselskap skal kunna delta. Eit mål med å gjennomføra ein kvikktest er læring, både for kommunen og for bedriftene som deltek. Doga har valt ut dette som beste praksis-prosjekt inn under Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.