Årsrapport 2020

2.3.3 Kommunen sin innsats for at innbyggarane skal vera aktive og klara seg best mogleg gjennom heile livet

Tilstrekkeleg antal bustader for alle livsfasar i varierte og trygge bumiljø

I kommuneplanens arealdel 2023–2040 arbeider kommunen med å setta av tilstrekkeleg areal til bustadbygging for innbyggarar i alle livsfasar i byområdet og i dei nye kommunedelane.

Bustadsosial handlingsplan 2018–2023, plan for omsorgsbygg 2019–2034 og dessutan nasjonale føringar tilrår integrering og normalisering av kommunale bustader i den ordinære bustadmassen. Dette krev auka samarbeid mellom private utbyggarar og kommunen i planlegginga av bustadprosjekt. Stavanger kommune arbeider no med å utvikla pilotprosjekt for auka sosial berekraft, som mellom anna inneber ein god bebuarmiks, i samarbeid med private utbyggarar. Kommunen satsar òg på å vidareutvikla den felles samarbeidsarenaen Boligforum for å styrka det bustadpolitiske samarbeidet.

Planen for omsorgsbygga opnar moglegheiter for ulike buformer. Helse og velferd har teke initiativ til eit pilotprosjekt for unge med fysisk funksjonsnedsetting, der tre omsorgsbustader i same bustadkompleks er selde til denne brukargruppa. Pilotprosjektet skal sjå på moglegheitene for å kunna nytta fellesareal som ein base der bebuarane kan møtast, for mellom anna å motverka einsemd. Pilotprosjektet vil kartlegga om denne buforma kan vera eit alternativ framfor bufellesskap med heildøgnstenester for brukargruppa.

Stavangermodellen er eit samarbeid mellom kommunen og private, der unge med utviklingshemming får høve til å finansiera kjøp av eigen bustad. Kommunen prosjekterer og bygger tilpassa bustader i samarbeid med Husbanken, i eit bufellesskap organisert som eit burettslag med kommunal forkjøpsrett til leilegheitene. Når bufellesskapet står ferdig, vil brukarane få kjøpa kvar si leilegheit. Stavanger boligbygg KF beheld ei leilegheit i kvart bufellesskap til personalbase. To slike prosjekt er i gang, og eit tredje er vedteke. Evaluering av Stavangermodellen vil vurdera opning for andre brukargrupper.

Tenestene innbyggarane har behov for, er tilgjengelege der dei bur

Kommunale helse- og velferdstenester blir i hovudsak ytte lokalt. Enkelte spesialiserte tenester blir organiserte og leverte sentralt, men er tilgjengelege for alle innbyggarane i den nye kommunen. Kapasiteten i helse- og velferdstenestene blir utnytta i heile kommunen, samtidig som skjønnsutøvinga i tenestetildelinga opnar for at innbyggarar i dei nye kommunedelane kan få til dømes butilbod i nærleiken av der dei har budd.

Bidra til at eldre og innbyggarar med funksjonsnedsettingar kan bu heime lengst mogleg

Bustaden og omgivnadene kan vera avgjerande for korleis me meistrar kvardagen når helsa sviktar. Stavanger kommune og frivilligsentralane i Stavanger prøver ut eit nytt tilbod der frivillige kan hjelpa personar med behov for ombygging av bustaden på grunn av helsa med å innhenta tilbod og å halda kontakt med byggefirma. Blir erfaringane frå dette arbeidet gode, og tilbodet er nyttig for innbyggarar med behov for slik hjelp, kan ordninga bli varig.

Det er gjennomført ein moglegheitsstudie som viser at høgblokka i Bekkefaret kan gjenbrukast til nytt formål med nye bebuarar, om ho blir oppgradert innvendig og utvendig. Moglegheitsstudien legg til rette for å vurdera om blokka skal oppgraderast og bli brukt til Omsorg pluss. Omsorg pluss er ei ny buform som mellom anna skal erstatta aldersheimane med samlokaliserte omsorgsbustader som har fellesareal og eit døgnbemanna servicetilbod.

På bakgrunn av tidlegare heisprosjekt gjennomførte kommunen ei kartlegging av behovet for etterinnstallering av heis i burettslag. Kartlegginga dannar grunnlag for eit samarbeid mellom kommunen og bustadselskap for å stimulera til at eldre lågblokkbusetnad installerer heis. Målet er å ta i bruk verkemidla som skal til for at fleire eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan bu lenger i eigen, eigna bustad. Tilgang til heis gjer det også enklare å delta aktivt i lokalsamfunnet.

Leve HELE LIVET

Kommunen sitt omstillingsprogram Leve HELE LIVET handlar om systematisert meistringsstøtte. Framleis har Stavanger ein jamn tilvekst av yngre personar med varige behov for omfattande helse- og velferdstenester. I tillegg er talet på eldre aukande. Flest mogleg må derfor greia å ha aktive og meiningsfulle liv og klara seg sjølve lengst mogleg.

Nytt pasientforløp er ei satsing der meistring står sentralt hos alle som søker tenester frå dag ein. Nye brukarar av helse- og velferdstenester får hjelp til å setta mål, laga ein plan for å nå måla og avslutta bruken av tenestene når måla er nådde.

Kommunen har sett i verk fleire prosjekt og tiltak for å forbetra tenester til eldre, og eit aldersvennleg samfunn. Det er godt samsvar mellom arbeidet til kommunen på dette feltet og intensjonane i kvalitetsreforma til regjeringa, Leve hele livet. Pågåande forbetringsarbeid innanfor helse- og omsorgstenestene som støttar opp under kommunen sine valde innsatsområde i kvalitetsreforma til regjeringa, blir vidareført.

Velferdsteknologi og digitalisering

Koronapandemien har opna for tenester via andre verktøy og på nye måtar. Dette kjem mellom anna til syne i auka volum av velferdsteknologiske løysingar, som til dømes mobil tryggleiksalarm. Nettbrett er teke i bruk for at bebuarar kan ha digitale møte med pårørande på alle alders- og sjukeheimane. Digitale brukarmøte blir nytta når løysingane er sikre nok og brukaren har tilstrekkeleg digital kompetanse. Nokre av desse løysingane vil bli vidareførte.

Visingsleilegheita Hverdagslabben på Ullandhaug Helsecampus blir brukt til å informera og trena innbyggarane i bruk av ny teknologi, og dessutan gi tilsette og studentar opplæring i nye måtar å jobba på.

Betre organisering av ROP-tenester (rus og psykiatri)

Tenesteutvikling til menneske med ROP-lidingar representerer kanskje ei av dei største utfordringane i helse-, sosial- og omsorgstenesta i kommunen. Stavanger kommune har teke initiativ til eit FoU-prosjekt med vekt på forsking for ny kunnskap og tenesteutvikling innanfor feltet. UiS skal mellom anna følga to nye bu- og tenestetilbod tett. Koronapandemien har forseinka arbeidet.

Koronapandemien

Koronapandemien sette sitt preg på helse- og velferdstenestene i 2020. TISK-tiltaka blei bygde opp og forsterka fleire gonger gjennom året. Helse og velferd har levert gode og forsvarlege tenester trass pandemien. For mottakarane av helse- og velferdstenester, og dei pårørande, har 2020 likevel vore eit år med periodevis redusert tilgang til tenestene. Arbeidet med å handtera pandemien kravde omfattande omdisponering av tilsette, særleg i første halvår, og dette førte til at fleire planlagde utviklingsoppgåver og større prosjekt blei forseinka.