Årsrapport 2020

11.4 Stavanger Natur- og idrettsservice KF

Innledning

Stavanger Natur- og idrettsservice KF ble opprettet 1. januar 2006.

Foretakets formål er presisert i §3 i vedtektene slik:

Foretakets formål er å være kommunens produsent av tjenester for drift og vedlikehold av idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtsel av naturområder, kulturlandskap og parker. Veivedlikehold innebærer drift og vedlikehold av kommunens veinett og torgplasser med et spesielt fokus på sentrum.

Foretaket skal sikre Stavanger kommune tilgang på tjenester med høy kvalitet og lav risiko. En rendyrking av driftsmiljøet vil kunne legge et godt grunnlag for å møte fremtidige kompetanse- og markedsmessige utfordringer, herunder kommunens krav til tjenestekvalitet og effektivitet.

Foretaket skal fritt kunne konkurrere om oppdrag i markedet innen foretakets formål, dersom dette ikke får negative konsekvenser for foretakets primærtjenester overfor kommunen.

Tjenesteproduksjonen skal ha en klar miljøprofil og være kostnadseffektiv, nyskapende, fleksibel og tilpasningsdyktig.

Eierstyring kommunale foretak

Stavanger bystyre er foretakets øverste myndighet (eierorgan). Bystyret er således direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør foretakets generalforsamling. Bystyret fastsetter rammene for styrets myndighet og foretakenes virksomhet gjennom vedtektene.

Bystyret oppnevner 4 medlemmer med varamedlemmer, samt styrets leder og nestleder. Valgperioden er 4 år og følger kommunevalgperioden. Styremøtene holdes for åpne dører. 1 medlem med varamedlem velges blant de fast ansatte.

Stavanger kommune ivaretar en rekke roller overfor de kommunale foretakene. Kommunen er bl.a. bestiller, myndighetsutøver og eier av foretakene. Det er således hensiktsmessig å rendyrke og ansvarliggjøre eierrollen overfor foretakene. Stavanger kommune har derfor utarbeidet eierstrategi for Stavanger Natur- og idrettsservice KF, jmf. vedtak i bystyret den

20. september 2010 i sak 86/10 – ”Forslag til eierstrategier for kommunale foretak (KF)”. Dette arbeides det tett med mellom administrasjonen i Stavanger Natur- og idrettsservice KF og ledelsen i hhv avdeling Park og vei og Idrettsavdelingen i Stavanger kommune. Andre områder i kommunen, kan der mulig og formålstjenlig, benytte leveranser fra Stavanger Natur- og idrettsservice KF.  Plan og anlegg og Stavanger eiendom er gode eksempler på det.

Foretakets driftsområder

Park, vei og anlegg er delt inn i seks hovedavdelinger.

Park har ansvar for grønt miljø rundt offentlige og private uteområder, parker, badestrender og friområder. Avdelingen er organisert i to grupper der den største har ansvar for parkområder i kommunen og den andre er etablert med spesielt ansvar for Hinna bydel.  Vei har ansvar for drift og vedlikehold av trafikkarealer dvs. veivedlikehold sommer og vinter, renhold i sentrum, trafikksikkerhet, god fremkommelighet, miljø og service.  Barns uterom leverer tjenester innen etablering, rehabilitering og vedlikehold av lekeplasser og barnehager.  Anlegg har ansvar for opparbeidelse av grøntanlegg, lekeplasser og turstier, og opparbeidelse og rehabilitering av infrastruktur.  Prosjektgruppen ivaretar spesialområder som fri sikt, friområder og andre.  Verkstedet er også underlagt denne avdelingen og har blant annet teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskiner og utstyr.

Bad og idrett har ansvar for drift, vedlikehold og tilsyn av kommunens svømmehalleridrettshaller og kombinert bygg.

Ansatte i avdelingen foretar forefallende vedlikehold, følger opp brukere av anleggene og besørger generelt orden og låsing.  En viktig oppgave for ansatte i Bad og idrett er sikkerhet og trygghet i og utenfor anleggene og det stilles høye krav til personalet med hensyn til livredning, årvåkenhet og forebyggende opplæring.  Av den grunn kreves det av operatørene kompetanse og erfaring innen livredning, konfliktløsning og risikovurdering.  Det stilles også krav til kompetanse om byggrelaterte risikoforhold for å ivareta brukeres sikkerhet all den tid de oppholder seg i bygget eller i uterommet.

I tillegg har Bad og idrett en avdeling Uteidrett har ansvar for uteområder rundt idrettsanleggene.  Det er grøntområder til forskjønning av området eller baner og arenaer som er i daglig bruk.

Anleggsgartnergruppa var en nyetablert avdeling i 2016. Avdelingen har ansvar for private oppdrag og andre offentlige oppdragsgivere enn Stavanger kommune.

Begivenheter og utfordringer i løpet av året

Fra og med 01.01.2020 ble tidligere Finnøy og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger kommune. Dette resulterte i vesentlig større arealer å drifte for Stavanger Natur- og idrettsservice KF på park- og veisiden, samt noen ekstra anlegg å drifte på idrettssiden. Den medfølgende maskin- og utstyrsparken var i dårlig stand, og avslørte omfattende behov for oppgradering/utskifting. Dette arbeidet ble påbegynt  i 2020, og vil følges opp videre i årene fremover.

NIS overtok samtidig personalansvar for 3 årsverk som tidligere var ansatt i Finnøy og Rennesøy. Disse er nå godt integrert i NIS-drift. Kommunesammenslåingen medførte også inngåelser av flere nye vedlikeholds- og beredskapskontrakter med lokale entreprenører, særlig knyttet til vinterdrift.

For øvrig krevde arbeidet knyttet til sak om mulig tilbakeføring av kommunale foretak til kommunens basisorganisasjon mye admistrativ kapasitet. Saken endte til slutt i Stavanger kommunestyre, hvor Stavanger Natur- og idrettsservice ble vedtatt tilbakeført til Stavanger kommunes basisorganisasjon.

Beredskapsarbeidet

Som trenden de siste år viser var også 2020 et år med store og små kriser.  Beredskapen ble testet på både brøyting og islagte veier.  Foretaket oppnådde enda bedre og tettere samarbeid

med både nødetater og oppdragsgivere.  Gevinsten av det gode samarbeidet er raskere responstid, bedre utstyr og generelt tryggere by for besøkende og innbyggere i Stavanger.  Takket være lærevillige ansatte og ledere kombinert med god innsats ble krisene i 2020 håndtert med begrensede materielle ødeleggelser.  Forbedring og utvikling innenfor beredskapsområdet fortsetter i 2021 og nytt og enda bedre utstyr er forhåpentligvis på god veg.

Foretaket har hatt et bredt ansvarsområde innen beredskapsarbeidet og i tillegg til vintervedlikehold kan blant andre nevnes:

  • Forebygging og skadebegrensning ved springflo eller overvann
  • Skadebegrensning og oppsamling av oljesøl i sjø og på land
  • Fjerning av rotvelt og opprydding etter storm og uvær
  • Varsling og avstenging i Stavanger ved kriser i samarbeid med politi, brannvesen, kommune og andre etater
  • Utrykning og behandling av alvorlige saker innmeldt via VOF som f.eks hull i vei, ras eller lekkasje i vann og avløp.

Miljøfremmende tiltak

Foretaket økte i 2016 elektriske enheter fra 1 til 8.  Elektrifiseringen har fortsatt i de påfølgende årene, med henholdsvis 3 biler i 2017, 2 biler i 2018, 3 biler i 2019 og 5 biler i 2020.  Det er fortsatt ønskelig å bytte ut flere kjøretøy som drives av fossilt brennstoff med el-kjøretøy og det forventes at dette arbeidet fortsetter i 2021.

Fokuset på miljø holdes også i valg av metoder og tjenesteutførelse.  I den forbindelse startet foretaket i slutten av 2016 et prosjekt som heter «Fra avfall til ressurs».  Dette prosjektet er videreført i 2020 og er forventet å bidra stort i vårt foretak mht Co2 fangst.  Organisk materiale blir omgjort til flis for oppvarming med bruk av BIOkull-ovner.  Foreløpig er det bare Sandnes kommune som har denne energiløsningen, men det forventes at foretaket også kan levere til Stavanger kommune i fremtiden. I 2018 ble det signert kontrakt med Bane Nor for leie av areal hvor denne flisproduksjonen skal finne sted. I 2019 har en rubbhall på 60 x 15 meter blitt satt opp på tomten, strøm er koblet opp, ladestasjon for el-biler er på plass, og arbeidsbrakker med kjøkken og toalettfasiliteter for arbeiderne er også på plass. I 2020 har vi kjøpt inn 1 stor flisehugger med tilstrekkelig kapasitet, samt 2 flisetørkecontainere. Vi har også gjennomført prøveflising inkludert kontroll av ønsket fraksjon. Testingen viser at vi er i rute. Planen er å komme i gang med storskala flisproduksjon i 2021/22.

Konseptet med «Bare vann» ble også opprettholdt i 2020.  Stavanger kommune er fortsatt eneste kommune som har innført totalforbud mot kjemiske sprøytemidler og vi behersker bedre og bedre ugressbekjempelse ved bruk av bare vann.  Målet om å lykkes 100% innen 2020 vurderes som oppfylt.

Etikk

Den vedtatte arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune, med « Etisk standard for ansatte» ligger også til grunn for foretakets arbeid. Dette innebærer at vi skal ha en høy etisk standard. Åpenhet og redelighet skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for tillit mellom kollegaer og forholdet til våre brukere som er Stavangers innbyggere.

Høy etisk standard krever en kontinuerlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer blir ivaretatt. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne foretaket som er en del av Stavanger kommune.

Likestilling

Styret bestod i 2020 av 2 kvinner og 3 menn, styreleder er mann ved utgangen av 2020. Ansattes representant var mann i 2020.

Daglig leder av foretaket er mann. Det er 1 kvinne i ledergruppen. Foretaket har en kjønnsfordeling blant ansatte med ca. 20 % kvinner og 80 % menn.

Hovedverneombud var i 2020 mann og verneombudene består av tre menn og en kvinne. Plasstillitsvalgte var ved utgangen av 2020 fra to fagforeninger og var hhv mann og kvinne.

Det er ikke funnet nødvendig å iverksette spesielle tiltak for å ivareta likestilling da det er godt forankret i foretaket at menn og kvinner har like rettigheter og samme muligheter. Ved

rekruttering vil kvalifikasjon og personlig egnethet være gjeldende og det er like sjanser for å få arbeid uavhengig av kjønn. Ved lik kvalifikasjon og personlig egnethet kan foretaket beslutte å la kjønn bli vektlagt dersom det er store skjevfordelinger av kjønnssammensetninger hos laget/ avdelingen som har behov for arbeidskraft. Det er også en bevissthet rundt at kjønn ikke skal påvirke hvilket lønnsnivå man skal ha – her er det kun kvalifikasjoner og ansiennitet som er rådende elementer i denne vurderingen.  I tillegg til likhet og likebehandling for de ulike kjønn gjelder overnevnte også forhold som f.eks. religion, legning og etnisitet m.m.

Alle personalprosesser i forbindelse med arbeidstakers rettigheter og plikter er i tråd med arbeidsmiljøloven og arbeidstakere blir behandlet på lik linje uavhengig av kjønn eller andre forhold.

Foretaket skal utøve respekt for ulikhet, slik at mangfold og inkludering viser igjen. Vi skal forholde oss på en måte som ikke krenker menneskeverdet eller menneskerettigheter.

Inkludering

Foretaket har revidert IA avtalen og er opptatt av sitt samfunnsansvar når det gjelder ivaretakelse av mennesker som lett kan falle utenfor arbeidslivet. Vi har også i 2020 opprettholdt 10 arbeidsplasser for ulike former av arbeidstrening i samarbeid med NAV og andre instanser.  Hovedfokuset er på unge-voksne, eldre arbeidstakere og ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette viktige samarbeidet fortsetter i 2021.  NAV IA skal etter nye retningslinjer forsterke innsatsen mot bedrifter med mer enn 40 ansatte og et sykefravær over 6%. Pga. lavt sykefravær vil ikke NIS være en typisk fokusbedrift, men vi har likevel troen på at vi skal kunne videreutvikle det gode samarbeidet vi allerede har med NAV.

Helse, miljø og sikkerhet

Foretaket har eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU), som i 2020 var sammensatt av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidstakerne. Arbeidstakere har hatt ledervervet i 2020. Fra kommunens HMS-avdeling (BHT) møter faglig rådgiver som medlem. Det var 5 AMU-møter i 2020.

Si fra, avvik

Det er registrert totalt 67 synergiavvik i 2020 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF. Til sammenligning ble det registrert totalt 45 avviksmeldinger for 2019, og 56 avviksmeldinger for 2018.

Ansatte har avviksblokker for avviksrapportering og disse legger til rette for at det skal være enklere å registrere uhell, nestenulykker og utilfredsstillende forhold.

Foretaket har fokus på ansattes og brukeres sikkerhet ved utførelse av arbeid. Skader, nestenulykker og utilfredsstillende forhold meldes inn og tiltak vurderes.
Seksjonsleder og arbeidsleder går rutinemessig gjennom innmeldte saker med innmelder/arbeidssted, HMS gruppa og VO, med tanke på å finne egnede tiltak for å unngå gjentakelse (forebygge) og rette opp feil (skadebegrensende).

Figur 11.4 Månedsoversikt hendelser, 2020

Økonomisk resultat 2020

Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS) har budsjettert med et nullresultat. Regnskapet viser et overskudd på kr 10 022 583,-, jfr tabell under:

AvdelingRegnskap 2020Budsjett 2020Avvik budsjettRegnskap 2019Årsbudsjett 2019stabskostVerksteds kostjustert for felleskost
Stab og felles25 520 32226 083 000 562 678 23 627 09224 890 000-25 520 32200
Anlegg -2 436 564-1 517 000 919 564 -3 077 284-2 677 0003 122 931 491 583 1 177 950
Haller-7 222 341-4 282 0002 940 341-2 581 182- 443 000 4 190 4740-3 031 867
Bad-9 873 304-6 680 0003 193 304-10 732 058-8 681 0004 279 4490- 5 593 855
Uteidrett-3 567 428-2 665 000 902 428 -2 588 698-1 528 0001 619 751 254 964 -1 692 713
Park-10 466 213-8 692 0001 774 213-8 984 012-7 466 0008 340 7491 312 928- 812 533
Vei -4 660 973-4 820 000- 159 027 -3 974 325-6 678 0003 966 968 624 440 - 69 565
Verksted2 683 9182 573 000- 110 918 2 465 0152 583 0000-2 683 9180
Total-10 022 583010 022 583- 5 845 452 000-10 022 583
Tabell 11.4 Nøkkeltall
Last ned tabelldata (Excel)

Kommentarer til de ulike avdelinger i regnskapet

Resultatet er ca kr 10,0 mill. bedre enn budsjett og ca kr 4,2 mill bedre enn regnskapsresultatet i fjor.

Det har vært gjort en fordeling av kostnader og inntekter for de ulike avdelingene for å gjøre resultatene pr avdeling så nøyaktig som mulig. Vi har også gjort en fordeling av stabs- og verkstedskostnader for å kunne se på resultat etter forbruk av fellestjenester. Haller og bad er ikke tillagt verkstedskostnader da disse ikke forbruker dette. I tillegg har vi i desember internfakturert avdelingene for utlån og innleie av arbeidskraft, for eksempel i forbindelse med vinterberedskapen.

Når vi ser på resultat pr avdeling ser vi at samtlige driftsavdelinger går med positivt driftsresultat før fordeling av felleskostnader. Haller, bad, uteidrett, park og vei går med positivt driftsresultat også etter fordeling av felleskostnader.

Vei og verksted har et resultat dårligere enn budsjettert, samtidig som alle andre avdelinger har et resultat som er bedre enn budsjettert.

Stab og felles har er et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,6 mill, av et årsbudsjett på 26,1 mill. Årsaken til budsjettavviket skyldes lavere KLP-kostnader enn budsjettert.

Mindreforbruket på Anlegg utgjør kr 0,9 mill. Grunnen til dette er et vesentlig høyere variabel-salg til kommunen enn hva som var budsjettert. Økningen på variabel-salg i forhold til 2019 er på nesten kr 3,5 mill. Årsaken til økningen skyldes både noen store oppdrag og et høyt volum av små oppdrag. Særlig høsten har vært økonomisk gunstig. Så sent som i oktober 2020 hadde avdelingen et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,3 mill.

Mindreforbruket på Haller og Bad utgjør hhv. kr 2,9 mill. og kr 3,2 mill., og skyldes flere forhold. Størsteparten av mindreforbruket skyldes lavere kostnader enn budsjettert på lønn. Nedstenging av haller og bad grunnet Covid19-pandemien har ført til at behovet for timelønnede, vikarer og erstatning av faste ansatte som har sluttet ikke har vært tilstede. I tillegg har foretaket hatt store ekstrainntekter på vask av ren sone for Stavanger legevakt på Forum. Det er også betydelig høyere refusjonsinntekter fra sykepenger og personer i svangerskapspermisjon enn budsjettert.

Uteidrett har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 0,9 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes en avtale med Idrettsavdelingen om hvordan NIS og Idrett sammen skulle bidra til å oppnå pålagt kutt i HØP 2021-24. Løsningen ble å utvide samdriftsmodellen til NIS, hvor enkeltansatte fikk ansvar for drifting av flere anlegg, med til dels større fysisk avstand mellom anleggene. Til dette ble det behov for innkjøp av 3 stk. elektriske varebiler, som kunne frakte utstyr og personell mellom anleggene. Avtalen med Idrett var at de dekte investeringskostnaden med disse varebilene mot at NIS reduserte nødvendige årsverk for å ivareta vedtatt HØP-kutt. Innkjøpet av varebilene ble utgiftsført i investeringsregnskapet, mens refusjonen fra Idrett ble inntektsført i driftsregnskapet. Dette er årsaken til mindreforbruket.

Park har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 1,8 mill. Dette skyldes hovedsaklig ekstrabestillinger utover fast driftsavtale på lekeplasser, grøntanlegg langs vei samt parkarbeid ved bofellesskap og omsorgsboliger. Det er også betydelige høyere refusjonsinntekter fra sykepenger enn budsjettert.

Vei har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,2 mill., av et bruttobudsjett på kr 37,4 mill. Dette utgjør et ubetydelig avvik på ca 0,4 %.

Verksted har et merforbruk i forhold til budsjett på kr 0,1 mill. Dette skyldes høyere forbruk av diverse arbeidsmateriell enn hva som er budsjettert. Det har vært stor aktivitet på verkstedet i 2020, noe vi er godt fornøyd med. Alternativet hadde vært kostbare reparasjoner hos eksterne leverandører. Merforbruket er dermed helt uproblematisk.

Foretakets hovedformål er å være en utførerenhet for Stavanger kommune. Oppdrag som utføres for andre kommuner eller private aktører skal følgelig ikke ha en negativ effekt på tjenesteleveransene overfor hovedbestillere i Stavanger kommune.

Foretaket generer inntekter hovedsakelig gjennom avtaler med Park og vei, Idrettsavdelingen og Stavanger Eiendom. Det er således bestillerenhetenes budsjett som er styrende for overføringen fra bestiller til foretaket.

Foretaket har både faste kontrakter med bestillerne i Stavanger kommune, og variable kontrakter, som foretaket tildeles direkte eller via anbudskonkurranser. NIS har også i 2020 videreført satsingen og fokuset på omsetning utenfor Stavanger kommune, blant annet gjennom den eksterne anleggsgartnergruppen. Dette har ført til en omsetning utenom Stavanger kommune på kr 10,1 mill. Av denne summen utgjør salget til ekstern-gruppa kr 6,6 mill. Denne omsetninger kommer både fra private og andre offentlige institusjoner (stat, kommuner, fylkeskommune).

Regnskapsår2020201920182017
Resultatregnskap:    
Driftsinntekter: 204 104 190 271  181 732 160 002
Brutto driftsresultat: 14 334 10 317  6 399 1 834
Netto driftsresultat: 17 614 13 332  8 989 4 791
Regnskapsmessig mer/mindreforbuk10 022 5 845  2 092 4 791
Balanse:    
Omløpsmidler: 63 463 51 816  43 548 45 230
Anleggsmidler: 265 632 247 146  229 265 211 079
Sum eiendeler 329 095 298 962  272 814 256 309
Kortsiktig gjeld: 29 980 28 356  25 934 29 707
Langsiktig gjeld: 225 532 229 452  213 246 205 931
Egenkapital: 73 582 41 154  33 634 20 671
Sum egenkapital og gjeld 329 095 298 962  272 814 256 309
Tabell 11.5 Nøkkeltall
Last ned tabelldata (Excel)

Tabellen viser at foretaket har en positiv egenkapital på kr 73,3 mill. pr 31.12.2020. Dette er en forbedring på ca kr 32,0 mill i forhold til 2019. Endringene skyldes overskuddet i 2020 på kr 10,0 mill., samt endringer i kapitalkontoen (endring pensjonsforpliktelser, avdrag på lån, tilgang i anlegg, regnskaps-messige avskrivninger m.m.) på kr 22,0 mill.

INNTEKTERRegnskap 2020Regnskap 2019Budsjett 2020Budsjettavvik 2020
Salg til kommune/foretak fast - 123 209 606 - 116 037 514 - 123 972 000 - 762 394
Salg til kommune/foretak variabelt - 54 481 769 - 48 600 961 - 49 420 000 5 061 769
Moms - 12 011 858 - 10 464 968 - 9 764 000 2 247 858
Salg av varer og tjenester - 10 135 614 - 10 439 180 - 9 234 000 901 614
Bruk av fjorårets mindreforbruk- 5 845 452 - 2 091 968 - 5 845 000 452
Avskrivninger - 5 558 721 - 5 095 705 - 4 950 000 608 721
Refusjon sykepenger - 2 493 107 - 3 217 751 - 1 161 000 1 332 107
Internsalg- 1 225 000 - 1 653 000 - 1 635 000 - 410 000
Tilskudd og refusjoner - 1 193 910 - 1 195 993 - 1 000 000 193 910
Refusjon svangerskapspermisjon - 577 947 - 349 212 0 577 947
Rente og finansinntekter - 342 365 - 401 962 - 210 000 132 365
Sum inntekter- 217 075 349 - 199 548 214 - 207 191 000 9 884 349
UTGIFTERRegnskap 2020Regnskap 2019Budsjett 2020Budsjettavvik 2020
Lønn fast, pensjon og arb.g.avg. 98 730 464 90 757 345 102 626 000 3 895 536
Viderefakturering 32 810 652 28 205 303 28 944 000 - 3 866 652
Lønn variabel 11 740 964 14 574 675 14 505 000 2 764 036
Moms 12 011 858 10 464 968 9 764 000 - 2 247 858
Transport, biler og maskiner 10 996 031 9 650 139 10 207 000 - 789 031
Egenfinansiering av investeringer 7 591 795 7 486 327 7 600 000 8 205
AFP og reguleringspremie KLP 3 670 540 6 563 099 5 156 000 1 485 460
Avskrivninger 5 558 721 5 095 705 4 950 000 - 608 721
Bygningsutgifter 2 853 976 3 679 464 3 740 000 886 024
Diverse materiell, varer og tjenester 2 741 505 3 737 927 2 238 000 - 503 505
Regnskap og kontorutgifter 3 018 598 2 590 330 2 639 000 - 379 598
Arbeidsmateriell 3 303 878 2 358 796 2 897 000 - 406 878
Avdrag 2 355 000 2 208 787 2 200 000 - 155 000
Avsetning disposisjonsfond 5 845 452 2 091 968 5 845 000 - 452
Internkjøp 1 225 000 1 653 000 1 172 000 - 53 000
Rente, gebyrer, forsikringer og avgifter 1 342 926 1 226 883 1 425 000 82 074
Reise, kurs og møteutgifter 458 639 639 107 656 000 197 361
Velferdstiltak 324 940 304 418 257 000 - 67 940
Kjøp og overføring til kommunen 292 308 269 401 220 000 - 72 308
Vask og renhold 179 519 145 120 150 000 - 29 519
Sum utgifter 207 052 766 193 702 762 207 191 000 138 234
Resultat- 10 022 583 - 5 845 452 0 10 022 583
Tabell 11.6 Inntekter og utgifter
Last ned tabelldata (Excel)

Administrasjonen har et stadig fokus på å holde kostnadene nede i alle avdelinger. Ca 53% av kostnadene i foretaket er lønns- og pensjonsrelaterte utgifter, og det er således viktig å holde fokus på dette.

Faste lønnskostnader er gått opp en del i forhold til fjoråret, men hensyntatt overtagelsen av ansatte i tidligere Finnøy- og Rennes kommune, er den reelle økningen i lønnskostnader svært moderat. Årsaken til at kontogruppen fastlønn, pensjon og arbeidsgiveravgift har et mindreforbruk i forhold til budsjett skyldes hovedsakelig et lavere lønnsoppgjør enn budsjettert grunnet Covid19, samt tilsvarende lavere pensjonsutgifter. I tillegg er variabel lønn kraftig redusert siden i fjor. Variabel lønn er i enda større grad enn fast lønn påvirket av Covid19, da behovet for ekstravakter i store deler av året var fraværende ettersom haller og bad var nedstengt.

Omsetningen viser en økning i variabelt salg til Stavanger kommune. Dette henger blant annet sammen med ekstraoppdrag ifm. Covid19, samt flere utrykninger knyttet til vinterdrift enn fjoråret. I tillegg er det slik at en del av grøntvedlikeholdet på Finnøy/Rennesøy som før ble utført av eksterne, nå løses av NIS-personale etter medgått tid.

Økningen i inntekter fra fastkontrakter skyldes drift av nye anlegg på Finnøy/Rennesøy. Salg til eksterne kunder er omtrent på samme nivå som fjorårets, og ca 9% bedre enn budsjettert. Det har i 2020 vært et større volum av mindre oppdrag enn tidligere år. Det kan se ut til at mindre muligheter til reiser og opplevelser grunnet Covid19 har økt interessen for å ruste opp hager og utemiljøer for privatpersoner.

Foretaket betalte i 2020 kr 2,6 mill. i renter og avdrag på tidligere opptatte lån, i tillegg til at foretaket ikke tok opp nye lån. Årets investeringer ble finansiert ved overskudd i drift. Dette tydeliggjør foretakets strategi om i størst mulig grad å egenfinansiere investeringer ved hjelp av kostnadseffektiv drift. Alternativet har vært at økende gjeldsforpliktelser etter hvert ville gjøre foretaket avhengig av overføringer fra kommunen for å kunne betjene fremtidige utgifter.

På kort sikt er også investeringsbehovet økende, da et lavt investeringsbudsjett over flere år kombinert med noen få svært dyre biler/maskiner, har gjort at den øvrige bil- og maskinparken har blitt gammel og slitt. I tillegg er det slik at utstyrs- og maskinparken vi overtok fra tidligere Finnøy- og Rennesøy kommune var i svært dårlig stand. For å komme ajour med nødvendige investeringsbehov, vil det noen år være behov for et økt investeringsbudsjett.

Disponering av overskudd

Ettersom foretaket ble vedtatt tilbakeført til kommunens basisorganisasjon fra og med 2021, foreslår vi at videre behandling knyttet til disponering av overskudd blir ivaretatt av kommunedirektøren.

Medarbeidertilfredshet:

Medarbeidertilfredshet i foretaket oppleves som god.  De ansatte svarte på en  medarbeiderundersøkelse i regi av KS januar 2019. Dette er de ferskeste dataene vi har på dette området. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført som en

10-faktors-undersøkelse, hvor 10 temaer ble gjennomgått. Svaralternativene ble rangert på en skala fra 1 til 5, hvor 1 var svært dårlig, og 5 var svært godt. Snittet i foretaket på de 10 temaene er 4,22, som oppfattes som bra. Dette er også omtrent identisk med landsgjennomsnittet på 4,25. Tabellen under viser temaene som var berørt, samt snittverdi for foretaket og landet:

For øvrig kan nevnes at foretaket har et velfungerende verneapparat. Verneapparatet er dedikerte medarbeidere som tar sikkerhet på alvor, og både verneombud og tillitsvalgte deltar i faste møter sammen med ledelsen. Velferdsgruppa i NIS organiserer turer og ulike aktiviteter som virker samlende på både store og små grupper av ansatte. Det bør også trekkes frem god lederkompetanse hos våre mellomledere som er sentrale i det mellommenneskelige arbeidet i «grønn sone».

Sykefravær

Sykefraværet kan også si noe om medarbeidertilfredshet. Det totale sykefraværet er lavt også i 2020, noe som kan tyde på et godt arbeidsmiljø. AMU, styret og ledelsen vedtok å endre måltallet fra 6,0 til 5,5%. 2020 viser at det var riktig og målet er innen rekkevidde:

Periode1.kv2.kv3.kv4.kvTotalt
2018 i % 5,7 3,8 4,6 7,2 5,2
2019 i % 6,4 5,4 5,6 6,4 5,9
2020 i % 7,4 5,5 4,6 5,3 5,7
Tabell 11.7 Sykefravær
Last ned tabelldata (Excel)

Det er ulike forhold og komplekse sammenhenger som påvirker sykefraværet. Den enkelte arbeidstaker følges rutinemessig opp av sin leder ved sykefravær. Foretaket har i flere år vært en IA-bedrift, hvor vi forplikter oss til oppfølging av de mål og delmål som er definert i avtalen. Sykefravær og nærværsarbeid må ses på i en sammenheng. For å lykkes må leder arbeide systematisk og målrettet med å forebygge sykefravær gjennom å skape en kultur for nærvær, samtidig som de følger opp det enkelte sykefravær. Gjennom fokus på Lederløftet i 2020, ønsker foretaket å styrke arbeidsleder sitt systematiske arbeid for å forebygge og redusere sykefraværet.

Flere former for tilrettelegging er tatt i bruk for å unngå eller redusere sykefravær. Det kan være tilrettelegging av arbeidstid, arbeidsoppgaver eller arbeidssted. I noen tilfeller er det blitt kjøpt inn tekniske hjelpemidler for å unngå eller redusere sykefravær.

Brukertilfredshet:

Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser for områder som vedrører foretaket i 2020, men vi henviser gjerne til Årsberetning for 2018, hvor brukerundersøkelser for idrettsanlegg og parkanlegg ble gjennomført. For idrettsanleggene svarte både brukere og trenere på undersøkelsene, og for parkanleggene ble både destinasjonsparker og nabolagsparker gjenstand for brukerundersøkelser. Med unntak av toalettfasiliteter i parkanleggene, var samtlige forhold besvart fra snittkarakter god til svært god. Vi har ikke fått noen indikasjoner på at dette inntrykket er endret.

Framtidsutsikter

Stavanger Natur- og idrettsservice KF har i tillegg til vårt driftsansvar en sentral posisjon i Stavanger kommune med hensyn til miljø, innovasjon og beredskap.  Legger vi til evnen til å rekruttere og implementere ansatte i organisasjonen fremstår foretaket sterkt og synlig i Stavanger kommune.

Dagens organisasjon gjenspeiler formålet med foretaket. Når foretaket nå er tilbakeført til BMU i Stavanger kommune har kommunedirektøren gode muligheter til å legge til rette for økt samhandling og enda bedre utnyttelse av ressursene innenfor våre ansvarsområder. Både kommunedirektøren og kommunestyret kan se frem mot flere år der ansvarsområdene vi har blir ivaretatt til det beste for innbyggerne i Stavanger kommune.

Lederløftet i NIS med oppstart i 2017 forventes videreført i 2021 og fokuserer på samhandlingen mellom administrasjon og mellomledere.  Formålet med Lederløftet er å øke ansvar og oppgaver til ledere og mellomledere for å optimalisere hver enkelt avdeling og underavdeling.  Programmet består i hovedsak av personaloppfølging og økonomi innen eget ansvarsområde.  Med de interne tiltak som er iverksatt er foretaket mer robust for fremtidig vekst og samhandling med basisvirksomhetene i BMU.  Fokus på arbeidsoppgaver og ansvarsområder for den enkelte ansatte, bidrar til å styrke den ansattes rolle i foretaket og ledere blir trent til å arbeide innenfor de rammebetingelser foretaket har å forholde seg til.

Akademiet ble grunnlagt desember 2019 med formål om å løfte frem enhver ansatt som selv ønsker utvikling innenfor eget arbeidsfelt og ansvarsområde. Det er i 2020 arbeidet med formål og visjon for Akademiet og system for oppfølging er satt i drift, Evry kompetanse. Den nye arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune viser flere sammenfallende verdier som i Akademiet og prosjektet forventes videreført også inn i Nye BMU.

Help desk ble i 2020 satt i system og vil være et viktig verktøy også i fremtiden for å ivareta henvendelser fra aktuelle omgivelser. Arbeidet med å implementere aktuelle virksomheter i basis kan med fordel være en del av tilbakeføringsprosessen. Help desk vil være sentral og tilgjengelig enhet for både interne og eksterne henvendelser. De aktuelle fagområder i BMU er tydelige og sterke, men samtidig går de ofte inn i hverandre. Det er til tider vanskelig å plassere henvendelser til rett sted og ikke minst utfordrende å gi tilbakemelding til rett tid.

Både Akademiet og Help desk er produkter av ledelsen og ansattes verdier i foretaket. Styrken i prosjektene er at de ikke krever ytterligere ressurser, men frigjør ressurser ved å koordinere den interne samhandlingen mellom avdelinger i NIS og i fremtiden også mellom seksjoner i Nye BMU. Den nye arbeidsgiverstrategien til Stavanger kommune vil for alle virksomheter bety krav om endring og utvikling i større grad enn før. I tillegg har kommunestyret vedtatt å videreføre sentrale læringspunkt fra foretak til basis.

Foretaket stiller fortsatt sterkt i konkurransen om arbeidskraft og arbeidsvilkår.  Sykefraværet er på nivå med de beste som det er naturlig å sammenligne oss med.  Ved behov for nyansettelser er pågangen stor fra både private og interne søkere.  Sunn arbeidskultur og gode rekrutteringsmuligheter gir godt grunnlag for å lykkes i alle markeder.

Ved å beholde økte investeringsrammer kan foretaket ytterligere styrke maskin- og utstyrsparken som fortsatt preges av forfall og brekkasje.  En slik satsing er avgjørende for å lykkes med våre tjenesteleveranser.

Foretaket ser generelt positivt på fremtiden. Nå som NIS er vedtatt tilbakeført kan organisasjonen endelig få arbeidsro og forutsigbarhet til å videreutvikle både prosjekt og ansatte. Både politikere og kommunedirektøren bør etter vårt syn ha høye ambisjoner til Nye BMU.

Styret

Foretaket har et styre der 4 av medlemmene er oppnevnt av bystyret og et medlem er valgt av og blant foretakets faste ansatte. Det har i 2020 vært holdt 6 styremøter og styret har hatt 36 saker til behandling. Styret får jevnlige oppdateringer på foretakets økonomi, sykefravær, avviksmeldinger i synergi, foretakets satsningsområder samt øvrige driftsrelaterte forhold.

Styrets oppsummering

Styret vurderer foretakets arbeid i 2020 som grundig, bærekraftig og fremtidsrettet.
Som mange virksomheter og bedrifter i Rogaland ble foretaket i 2020 satt på prøve av flere årsaker. For det første måtte organisasjonen tilpasse seg endrede driftsvilkår på grunn av den inngripende pandemien Covid 19. Videre har NIS bidratt i utredninger og evaluering av foretakssaken, en politisk styrt prosess, og samtidig holde hele organisasjonen informert og inkludert. Sist kan nevnes forberedelser til strammere budsjetter i forbindelse med
HØP 2021 – 2024.

Styret og ledelsen prioriterer HMS høyt og det synes i stabilt gode målinger gjennom hele året. Foretaket har vist evne til å tilpasse seg endringene i omgivelsene, men samtidig sett nye løsninger innenfor sine ansvarsområder.  Til styrets tilfredshet leverer NIS tidenes resultat både hva gjelder økonomi, HMS og oppdragsutførelse.

Styret ønsker også å trekke frem foretakets evne til å arbeide med fokus på miljøriktige tiltak, ivareta ansattes rettigheter og samspillet med oppdragsgivere.  Det er etter styrets oppfatning viktige forutsetninger for å lykkes også kommende år.

Takk til alle ansatte i Stavanger Natur- og idrettsservice KF.  Styret ønsker foretaket lykke til under ledelse av kommunedirektøren i Stavanger kommune.

 

Stavanger, 09. mars 2021

 

Bjarne Kvadsheim

Styreleder

 

Sissel Beate Fuglestad                       Line Møllerop                                    Jan Erik Søndeland

Nestleder                                            Styremedlem                                      Styremedlem

 

Eivind Helle                                        Kurt Idland

Ansatt representant                            Daglig leder

 

Vedlegg:

Årsoppgjør med noter (PDF)

Revisjonsberetning (PDF)