Årsrapport 2020

9.9 Vatn og avløp

Kvalitet på tenestene  

Stavanger kommune deltek kvart år i tilstandsvurderinga BedreVANN saman med rundt 80 andre kommunar. Vass- og avløpstenestene får ein kvalitetsindeks basert på ei samla vurdering av fleire kriterium. I dette inngår tenestene frå både Stavanger kommune og IVAR. BedreVann skal òg utviklast til å bli eit verktøy for å måla berekraftig utvikling etter nasjonale mål, og vil få større plass i framtidige rapportar.

Resultatet for vasstenestene er stabile, og i den siste rapporten (for rapporteringsår 2019) oppnådde vasstenestene 3,6 av 4 moglege poeng. Dette er eit godt resultat. Avløpstenestene oppnådde òg 3,6 poeng, som er ein betydeleg framgang frå førre år (2,0). Dette har hovudsakleg samanheng med at reinsekrava no blir overhaldne ved IVAR sitt nye, oppgraderte sentralreinseanlegg for Nord-Jæren (SNJ).

Tilstandsvurderinga viser elles at tenestene har høg standard, og at vatn- og avløpsavdelinga utfører oppgåvene sine effektivt og med god kvalitet samanlikna med samanliknbare kommunar. Stavanger har framleis blant dei lågaste årsgebyra i landet.

Dei største utfordringane innanfor vass- og avløpstenestene er å sørga for tilstrekkeleg fornyingstakt i utskifting av vassleidningar, redusera vasslekkasjar, innleking av framandvatn/overvatn til avløpsnettet og overløpsdrift. Dette er område som har høg prioritet, og som det blir arbeidd systematisk med.

Av kapasitetsgrunnar blei det ikkje utført ei brukarundersøking om vass- og avløpstenestene i 2020. Neste undersøking blir gjennomført i 2021.

Frå 1. januar 2021 har abonnentane i Stavanger høve til å få månadleg fakturering av vass-, avløps- og renovasjonsgebyra. Slike løysingar er ikkje utbreidde i Noreg, og for å kunna handtera dei store mengdene data frå avtaleregistera til kommunen har det vore gjort eit betydeleg nybrotsarbeid, mellom anna for å få dei digitale løysingane på plass med tilstrekkeleg tryggleik.

Drift og vedlikehald

Forsvarleg drift og vedlikehald av vass- og avløpsnettet bidreg til å halda oppe kapasiteten i leidningsnettet, sikra vasskvaliteten og hindra avløpsutslepp og andre driftsuhell med konsekvensar for innbyggarane. Vatn og avløp forvaltar og driftar eit stort leidningsnett og har eit detaljert system for oppfølging av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene. Måla for 2020 innanfor lekkasjesøk, reingjering av kummar og leidningar og røyrinspeksjon blei nådde med god margin.

Stavanger har no 138 avløpspumpestasjonar, 28 trykkaukestasjonar for vatn og i tillegg mange overløp og målepunkt. Alle installasjonar treng regelmessig rehabilitering eller oppgradering som følge av slitasje og krav til betre HMS-forhold for driftsoperatørane. Målet er å rehabilitera rundt fem stasjonar årleg. På grunn av koronasituasjonen har kapasiteten blitt noko lågare både internt og hos leverandørar. Elles er det gjort eit betydeleg arbeid for å sikra vassforsyninga ved at vassbassenga har blitt reingjorde, og det er etablert broten vassforsyning (sikringstiltak) i avløpspumpestasjonane og liknande.

Redusera vatn på avvegar

Vatn og avløp jobbar kontinuerleg med å gjennomføra tiltak som vil gi betre kontroll over vassforbruk og lekkasjar. Innkjøpet av vatn frå IVAR i 2020 enda på 17,1 millionar m3. Resultatet for Stavanger i 2019 enda på 16 millionar m3, det lågaste forbruket på 50 år, som inneber at målet blei innfridd med god margin. Resultatet kjem av dyktige medarbeidarar og gode system og rutinar for lekkasjereduksjon.

Året 2020 blei eit nedbørsrikt år, noko som førte til at avløpssystema blei meir belasta, overløpsdrifta blei høgare, og leveransane av avløp til IVAR auka. Det blei ferdigstilt fleire separeringsprosjekt (m.a. ved Lille Stokkavann og ved Mosvannet) som vil bidra til betre kapasitet i leidningsnettet, redusert overløpsdrift og redusert avløpsmengd som blir send til reinsing.

Leidningsfornying og byomforming

Investeringsbudsjett innanfor vatn og avløp var 171 millionar kroner (etter budsjettjustering), og årsrekneskapen viser rundt 183 millionar kroner. Meirforbruket heng primært saman med høg aktivitet innanfor byomformingstiltak som blir styrte av eksterne aktørar. I 2020 var samordninga av fornying av vass- og avløpsanlegg med Lyse sitt STAX-prosjekt ein viktig faktor. I tillegg har endra fornyingsmetodar (med auka bruk av grøftefri fornying og lettseparering) ført til høgare produksjon og følgeleg auka utgifter knytte til fornying av vassleidningsnettet.

I 2020 blei 1 prosent av vass- og avløpsleidningane skifta ut. Det er i tråd med målsetjinga. Det har vore ei utfordring i lang tid å nå desse måla, men dette har no lykkast som følge av auka kapasitet i utføraravdelinga (plan og anlegg), større bruk av nye, raskare metodar som krev mindre graving, og godt organisert arbeid frå bestilling til utføring. Sjå kapittelet til plan og anlegg for meir informasjon om investeringsprosjekt.

Planar

Kommunalstyret for miljø og utbygging har bestilt ein skybrotsplan som ein del av den overordna klimatilpassingsstrategien til kommunen for å kunna handtera ekstremnedbør. Utarbeiding av planen involverer fleire fagavdelingar der vatn- og avløpsavdelinga har prosjektleiinga. På grunn av kapasitetsutfordringar i 2020 vil planen bli ferdigstilt i 2021.

Innovasjon og digitalisering

Det blir arbeidd aktivt med å innføra digitale løysingar som bidreg til å effektivisera kommunikasjon, saksbehandling og sikra dokumentasjon, og dessutan å utnytta eksisterande data for å gi god oversikt og betre vass- og avløpstenester. I 2020 er det innført eit system for søknad og saksbehandling i samband med etablering, endringar eller reparasjonar av vass- og avløpsanlegg som blir utført av entreprenørar.

Vatn og avløp har systemansvar for kommunen sitt innbyggarmeldingssystem VOF, og i 2020 blei det innført ein ny versjon av denne programvara. Vatn og avløp har òg delteke i arbeidet med Mineiendom og bidrege til datasjøen. Vatn og avløp deltek i innovasjonsnettverket til bransjeforeininga Norsk vatn, og bidreg til etableringa av det nye norske kompetansesenteret for vatn på Ås.

Nye Stavanger  

Også i 2020 er det brukt mykje ressursar på å legga til rette og tilpassa vass- og avløpstenestene i den nye kommunen. Arbeidet har vore krevjande sidan det har blitt utført parallelt med dei ordinære arbeidsoppgåvene, utan tilførsel av ekstra ressursar. På grunn av god innsats har ikkje tenesteleveransane blitt skadelidande, men ein del planarbeid, utviklingstiltak og innovasjonsarbeid har blitt utsett av kapasitetsavgrensingar.

Stavanger var den første kommunen i Noreg som tok over ansvaret for stikkleidningar i offentleg veggrunn. Det har blitt arbeidd med å legga til rette for tilsvarande løysing i Rennesøy og Finnøy, og kommunestyret har vedteke at kommunen tek over eigarskapen og driftsansvaret for desse leidningane frå 1. januar 2021.

Det har vore gjort eit forsøk på å bli samd om kommunal overtaking av det private vassverket Fjordvatn AS i kommunedel Finnøy, men dette arbeidet har så langt ikkje ført fram.

Koronapandemien

Koronapandemien har gjort at organiseringa og utføringa av arbeidet i avdelinga har blitt justert i samsvar med smittevernreglane og eigen kontinuitetsplan. Dette har ført til noko auka kostnader til ekstra brakkerigg, smittevernutstyr og reingjering. Det har òg ført til litt mindre samhandling og dermed noko redusert effektivitet. Likevel har dei fleste oppgåvene blitt utførte på ein god og sikker måte, utan at abonnentane har merka særleg til tiltaka.

Økonomi

Vatn, avløp og slam er sjølvkostområde som blir finansierte gjennom gebyrinntekter som abonnentane betaler. Dekningsgrada for vassektoren var i 2020 114,1 prosent. Sjølvkostfondet for vatn var per 1. januar 2020 på kr 14,4 mill. Med ei avsetting på fond i 2020 på kr 20,4 mill. inklusive renter, utgjer fondet kr 34,8 mill. ved utgangen av året. Årsaka til den høge avsettinga er i hovudsak låge rentekostnader og noko høgare inntekter enn budsjettert.

Dekningsgrada for avløpssektoren var 108,9 prosent i 2020. Sjølvkostfondet for avløp var per 1. januar 2020 kr 16,2 mill. Med ei avsetting på fond i 2020 på kr 21,5 mill. inklusiv renter, utgjer fondet kr 37,8 mill. ved utgangen av året. Årsaka til den høge avsettinga er i hovudsak låge rentekostnader og noko høgare inntekter enn budsjettert.

Dekningsgrada for slam var 87,2 prosent i 2020. Sjølvkostfondet for slam var per 1. januar 2020 kr 0,9 mill. i tidlegare Stavanger kommune samstundes med at tidlegare Rennesøy kommune hadde eit akkumulert underskot frå 2019. Ved oppgjer av sjølvkostrekneskapen i 2020 er det eit framførbart underskot knytt til slam tilsvarande kr 0,23 mill. etter at fondet er tappa. Årsaka til ei lågare dekningsgrad i 2020 er i hovudsak at kostnadene blei noko høgare enn budsjettert.