Årsrapport 2020

9.3 Klima og miljø

Klima- og miljøplan med høge ambisjonar

Klima- og miljøavdelinga leier arbeidet med å følgja opp klima- og miljøplanen til kommunen og handlingsplanen som skal sikra at kommunen når måla for reduksjon i klima- og miljøutslepp. Internt og eksternt er det utført omfattande arbeid med oppfølging av planen og formidling av dei høge ambisjonane til kommunen på klima- og miljøområdet. 

Stavanger kommune utarbeidde det første klimabudsjettet sitt hausten 2020. Klimabudsjettet er ein del av handlings- og økonomiplanen til kommunen og vil, saman med klima- og miljøplanen og handlingsplanen, vera eit viktig styringsverktøy i arbeidet med å nå det ambisiøse klimamålet til kommunen.

Kommunesamanslåinga har gjort Stavanger til ein stor landbrukskommune, og landbrukssektoren står no for ein større del av det direkte klimagassutsleppet til kommunen enn tidlegare. Ifølge den kommunefordelte utsleppsstatistikken til Miljødirektoratet utgjer klimagassutsleppet frå landbrukssektoren 12,5 prosent av totalutsleppet i Stavanger (2019-tal, inkludert Finnøy og Rennesøy).  Sektoren er med det den tredje største utsleppssektoren i kommunen, etter vegtrafikk og sjøfart. Det blei hausten 2020 utarbeidd ein temaplan for klima og miljø i landbruket. Planen, som mellom anna beskriv tiltak landbruket og kommunen kan gjera for å redusera klima- og miljøavtrykket i landbruket, blei lagd ut på offentleg høyring i desember 2020.

Den interne klima- og miljøhandboka for grøne handlingar i kommunen skulle etter planen kommuniserast ut i organisasjonen i 2020. Det blei likevel sett på vent på grunn av koronapandemien. Klima- og miljøavdelinga koordinerer også arbeidet med miljøsertifisering i kommunen. Arbeidet med å sertifisera nye verksemder skulle samkøyrast med utrullinga av den nye klima- og miljøhandboka, men også dette arbeidet er sett på vent på grunn av pandemien.

Mobilitet med satsing på kollektivtransport, sykkel og gonge

Det er oppretta ei tverrfagleg administrativ gruppe, inkludert ein representant frå Kolumbus som administrerer mobilitetspakken til regionen, for å sikra god koordinering og oppfølging av vedtekne mobilitetstiltak.

Stavangers første mobilitetspunkt blei etablert i 2020 på Hillevåg torg. Formålet med mobilitetspunkt er å samla ulike mobilitetsfunksjonar på ein stad. Døme på mobilitetsfunksjonar er bysyklar, el-sparkesyklar, sykkelparkering, busshaldeplass, bildeling, pakkeautomat, miljøstasjon, med meir. Mobilitetspunktet bidreg til å gjera det enklare å reisa utan bruk av eigen bil.

Mobilitetsveka, som blir arrangert som del av den europeiske mobilitetsveka, blei i 2020 arrangert mellom 16. og 22. september. Det blei gjennomført ei rekke aktivitetar, og dette er ei oversikt over nokre av aktivitetane og tiltaka som blei gjennomførte:

  • 259 syklar blei reparerte på sykkelverkstad i dei ni kommunedelane av kommunen.
  • 600 frukostar blei delte ut og tre nye benker monterte.
  • Det første mobilitetspunktet i byen blei offisielt opna 18. september.
  • Den første klima- og miljøprisen i kommunen blei delt ut til ein mobilitetsaktør i regionen.
  • Den paralympiske svømmaren Sarah Louise Rung var turleiar for ein universelt utforma kvardagstur.
  • Det blei gjennomført sykkelkurs.
  • Fordelane med el-lastesykkel og solceller for opplading av batteri for elbil og elsykkel blei løfta fram.
  • Som vanleg blei hyggelege beskjedar spraya på fortau for syklande og gåande.
  • Koronapandemien sette ein stoppar for det store miljøarrangementet Miljøsøndag.

Stavanger kommune inngjekk i 2016 avtale med HjemJobbHjem (HJH), som skal gjera det enklare å reisa utan bil til og frå jobb. Klima- og miljøavdelinga leier den interne prosjektgruppa i Stavanger kommune, og sørgjer for gjennomføring av HJH-kampanjar som eksempelvis kampanjane for leasing av elsykkel. Totalt har ca. 900 tilsette valt å leasa el-sykkel i 2019 og 2020; det vil seia ca. 9 prosent av dei tilsette i kommunen.

Beintøft, som er ein sykkel- og gongeaksjon retta mot skulebarn, blei gjennomført også i 2020. 3823 elevar på 16 barneskular i Stavanger deltok i konkurransen. Gausel, Kampen og Hundvåg skule kom på høvesvis første, andre og fjerde plass over dei mest beintøffe skulane i Noreg. Prisen for beste 6. klasse i landet gjekk til 6B på Hafrsfjord skule.

Klima- og miljøavdelinga administrerer også medlemskapen til kommunen i Oslo bilkollektiv, avd. Stavanger. I Stavanger er det registrert totalt 393 brukarar (private og bedriftsmedlemmer) ved årsskiftet 2020/2021, mot 221 i 2019. Det er ein auke på 78 prosent det siste året.

I 2020 blei det sett i gang eit arbeid med å legga betre til rette for bildeling i Stavanger. Kommunen vil tilby bildelingstilbydarar oppstillingsplassar med lading på offentlege parkeringsplassar.

Legg til rette for nullutsleppsbilar

Det blir jobba kontinuerleg med å forbetra lademoglegheitene i Stavanger. I 2020 blei det gjennomført ei rekke tiltak for å legga til rette for elbil i kommunen. Ei tverrfagleg gruppe er etablert for å sikra god koordinering og oppfølging av vedtekne tiltak.

Talet på elbilar i Stavanger har auka frå 9 448 ved utgangen av 2019 til 11 629 ved utgangen av 2020. Det er ein auke i elbildelen frå 14,1 prosent i 2019 til 17,0 prosent i 2020. Andelen elbilar av nybilsalet har auka frå 55,6 prosent i 2019 til 60,7 prosent i 2020 (Finnøy og Rennesøy er inkludert i 2019- og 2020-tala). Data for 2020 på landsbasis viser ein andel elbilar på 12,6 prosent, medan andelen av nybilsalet er på 52,2 prosent.

Stavanger kommune sin eigen bilpark består av totalt 552 bilar, og 265 er elbilar, 29 er biogassbilar, medan dei resterande er bilar drivne av fossilt drivstoff. Delen utsleppsfrie bilar (elbilar) er ved utgangen av 2020 på 48,0 prosent, ein auke frå 34,8 prosent i 2019.

Den kommunale ordninga med støtte til ladeinfrastruktur for elbil-lading i burettslag og sameige blei etablert i 2019. Så langt har over 100 burettslag og sameige fått tilsegn om støtte til ladeinfrastruktur for til saman 3 800 ladepunkt.

Støtteordninga til kjøp av el-lastesykkel blei lansert i byrjinga av 2020 og er berekna for bedrifter i Stavanger som ønsker å bruka el-lastesykkel som varetransport eller til bruk av handverkarar. Til no har 18 bedrifter fått tilsegn om støtte gjennom denne kommunale støtteordninga.

I 2020 blei det òg etablert ei utlånsordning for el-lastesyklar i samarbeid med Frilager. El-lastesyklar kan lånast frå Frilager på Friheim, Bekkefaret bydelshus og Kvernevik bydelshus. El-lastesyklar vil òg bli plasserte på Storhaug. Syklane er til utlån for alle, men ordninga er spesielt retta mot barnefamiliar og barnehagar. El-lastesyklane kan reserverast på Frilager.no.

Stavanger City Hub er eit omlastingspunkt i Paradis der varer blir omlasta frå varebilar til el-lastesyklar, og varene blir då sykla inn til sentrum. Klima- og miljøavdelinga har leidd arbeidet med etableringa. Så langt har speditørane DHL og DB Schenker etablert seg i Stavanger City Hub.

Forureina grunn

Klima- og miljøavdelinga er myndigheit i samband med behandling av saker om forureina grunn. Dei fleste sakene er relaterte til behandling av tiltaksplanar, der hovudformålet har vore tilrettelegging av område for utbygging. I 2020 blei 19 tiltaksplanar behandla, mot 17 året før.

Forureina sjøbotn

Tiltaksplan for fjerning av forureina sjøbotn er utarbeidd for Galeivågen og Jadarholm. Mudring er den prioriterte løysinga, saman med bruk av mudra massar som byggeelement i hamnefundament ved ei innstøyping av miljøgiftene.

Det er gjennomført prøvetaking og risikovurderingar for Hillevågsvannet og Strømvik, og konklusjonen er at det er behov for tiltak. Nærare kartlegging av forureiningskjelder og meir prøvetaking må gjennomførast før tiltak kan setjast i verk.

Arbeidet med forureina sjøbotn er støtta av Miljødirektoratet.

Luftkvalitet

Stavanger har tre målestasjonar for luftkvalitet: i Kannik, i Schancheholen og på Våland. Målestasjonane er etablerte i samsvar med sentrale kriterium for denne typen målestasjonar, og gir data for svevestøv og nitrogendioksid.

Krava i forureiningsforskrifta har ikkje vore overskridne i 2020. Måleparametrane viser ei forbetring i luftkvaliteten frå 2019 til 2020. Det var rett nok nokre utfordringar med luftkvaliteten i enkelte periodar i løpet av vinteren 2020.

Norsk institutt for luftforsking (NILU) har i 2020 utarbeidd revidert tiltaksutgreiing for luftkvalitet for Stavanger. Tiltaksutgreiinga, som inneheld ein handlingsplan med konkrete tiltak, blei vedteken i november 2020. Utrekningar viser at forureininga frå svevestøv langs E39 blir forventa å auka framover mot 2024. Det kan føra til fleire dagar der nivået på luftkvaliteten ikkje tilfredsstiller tilrådinga til helsemyndigheitene. I utgreiinga seier NILU at utan det eksisterande regimet med piggdekkavgift, reinhald og støvdemping på vegane vil det vera fare for at den juridiske grenseverdien til forureiningsforskrifta òg kan overskridast.

Utslepp frå vedomnar har òg betydning for dei totale utsleppa av den minste støvfraksjonen (PM2,5). Det blei i 2018 innført ei ordning med pant på gamle vedomnar som blir bytte ut med reintbrennende omnar. I 2020 blei totalt 357 omnar bytte ut. Til saman var det ved utgangen av 2020 blitt betalt tilskot (pant) for utskifting av totalt 1100 gamle vedomnar.

Ein ny målestasjon i Vågen i Stavanger er under etablering og er venta ferdigstilt i byrjinga av 2021.

Klima- og miljøprisen til Stavanger kommune

Klima- og miljøprisen blei utdelt for første gong i 2020. Dette er ein årleg pris som premierer personar, organisasjonar eller bedrifter som bidreg til å ta vare på natur og miljø eller redusera klimagassutslepp. Reiarlaget L. Rødne og sønner AS vann prisen for innkjøpet av den nyaste båten sin, Rygerelektra. Båten er første steg i ein større prosess med å heil-elektrifisera flåten til reiarlaget og er eit resultat av godt samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlege.

Andre miljøtiltak

Klima- og miljøavdelinga koordinerer arbeidet til kommunen for å redusera bruken av eingongsplast, mellom anna i eiga drift og på arrangement. I byrjinga av 2020 blei ein del eingongsemballasje fjerna frå hovudkantina til kommunen. I tillegg blei det i samarbeid med fleire festivalar førebudd løysingar for å bruka fleirgongs drikkebeger. Som følge av koronapandemien blei festivalane avlyste, og kantina blei stengd, men arbeidet blir vidareført i 2021.

Med støtte frå Stavanger kommune har Ullandhaug økologiske gard teke imot rundt 40 grupper frå barnehagar og skular til gardsvandring og fôring av dyra på garden. I tillegg er det gitt støtte til Økouka.

Den årlege bruktmarknaden, som går føre seg kvar laurdag på Nytorget i sommarhalvåret, blei avlyst i 2020 på grunn av koronapandemien.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Klima- og miljøavdelinga deltek i eit storbynettverk for klima- og nullutsleppsløysingar. Nettverket deler erfaringar med ulike klimatiltak, og består av representantar frå dei fire største byane i Noreg. Kommunen deltek òg i europeiske nettverkssamarbeid, mellom anna gjennom medlemskap i Eurocities (miljøforum).

Kommunen deltek òg i nettverksarbeid knytt til ordføraravtalen (Covenant of Mayors), og er partnar i EU-prosjektet “AI4Cities”, eit prosjekt som handlar om bruk av kunstig intelligens for meir berekraftige transportløysingar.

Klima- og miljøavdelinga har sidan 2007 hatt prosjektsamarbeid om klimatiltak i to av Stavangers vennskapsbyar, Nablus i Palestina og Antsirabé på Madagaskar, eit tiltak som kompenserer for utslepp frå flyreiser til tilsette i Stavanger kommune. I Nablus er treplanting og innbyggarinvolvering sentrale delar av prosjektet. Det er òg viktig å trekka fram Nablusforeningen som ein god støttespelar i arbeidet i Nablus. På grunn av politisk uro i Antsirabé har klimakvoteprosjektet stått på vent i fleire år, men avtalen kommunen har med Antsirabé, blei revitalisert i 2019, og arbeidet med ein plan for 2021 starta opp i 2020.

Økonomi

Inntektene frå piggdekkgebyrordninga har sidan ordninga blei etablert hausten 2017, gjort mogleg ei rekke aktivitetar for reduserte klimagassutslepp og betre luftkvalitet. Klima- og miljøavdelinga har mellom anna drifta tre ulike kommunale støtteordningar som alle blir finansierte av desse gebyrinntektene (støtteordning for ladeinfrastruktur i burettslag og sameige, støtte til el-lastesyklar til bedrifter og pant på gamle vedomnar). I tillegg er ei rekke andre aktivitetar finansierte av klima- og miljøfondet, der piggdekkgebyrinntektene blir overførte.

Miljø har eit mindreforbruk på kr 2,4 mill. Årsaka til dette er mellom anna at aktivitetar og prosjekt hovudsakleg knytte til klima- og miljøfondet er skovne fram i tid, mellom anna på grunn av koronapandemien. Samtidig blei inntekta frå piggdekkavgifta kr 9,3 mill., noko som svarer til kr 2,7 mill. mindre enn budsjettert. Utbetalingane i samband med pant på gamle vedomnar blei i 2020 kr 1,8 mill., og det er kr 0,28 mill. meir enn budsjettert.

9.3.1 Renovasjon

Henteordning for hushaldsavfall

Stavanger kommune har henteordningar for grovavfall, hageavfall, farleg avfall, tøy og glasemballasje. Rundt 50 prosent av innbyggarane i kommunen har ei ordning for kjeldesortering av glasemballasje heime. Innbyggarane bestiller avfallshenting via nettsida hentavfall.no.

Nedgravne konteinarar

Talet på nedgravne avfallskonteinarar har auka i eit jamt tempo dei siste åra. Rundt 28 prosent av innbyggarane i byen nyttar no denne renovasjonsløysinga. Det er ein auke frå ca. 27 prosent i 2019.

Overvaking

Det er seks overvakingskamera i drift ved returpunkt og nedgravne avfallsstasjonar. Denne overvakinga er eit grep for å unngå forsøpling. Overvakinga resulterer i betydeleg reduksjon i mengda vekksett avfall, anslått til rundt 90 prosent færre tilfelle av etterlate avfall.

Drift av sentrale avfallsanlegg

Hushaldsavfallet blir levert til IVARS ettersorteringsanlegg på Forus og IVARS biogassanlegg på Grødaland i Hå. For meir informasjon om anlegga, sjå her:

https://www.ivar.no/ettersorteringsanlegg/

https://www.ivar.no/grodaland/

Hageavfall som kvister og greiner har skapt utfordringar for biogassanlegget, og kommunen og IVAR vurderer saman alternative løysingar for denne typen avfall.

Ressurs- og avfallsplanen til IVAR-kommunane 2016–2022

Oppfølging av tiltak i den vedtekne ressurs- og avfallsplanen er igangsett. Fleire tiltak i planen er støtta av Miljødirektoratets støtteordning Klimasats.

God regularitet i henting av hushaldsavfall

Regulariteten på tømming av avfallsbehaldarar er god, og avvik på VOF (Varsla om feil), meldingssystemet til kommunen, blei handterte raskt og systematisk også i 2020.

Talet på resirkulert avfall

Total mengd avfall (kg per innbyggar) auka frå 2019 til 2020 med 7,4 prosent til 461 kg.

I 2020 blei 69,5 prosent (mot 68,7 prosent i 2019) av avfallet frå hushalda i Stavanger utsortert og levert til gjenvinning (sum av kjeldesortert heime og på gjenvinningsstasjonar og dessutan utsortert i IVARS ettersorteringsanlegg).

Av total mengd avfall gjekk 2,0 prosent (2,3 prosent i 2019) til ombruk. Reduksjonen kjem av stenging av IVARS bruktbutikk i lengre periodar på grunn av koronapandemien. 50,3 prosent (51,3 prosent i 2019) blei materialgjenvunne, 43,4 prosent (42,7 prosent i 2019) blei energigjenvunne, medan 4,3 prosent (3,7 prosent i 2019) (oske frå forbrenningsanlegg) blei deponert.

Kommunale gjenvinningsstasjonar

Gjenvinningsstasjonane på Hausken og på Judaberg er i drift. Gjenvinningsstasjonen på Hausken tek imot hageavfall, EE- og farleg avfall, og dessutan landbruksplast. Gjenvinningsstasjonen på Judaberg tek imot fleire avfallstypar. Sjå ivar.no for meir informasjon.

Innbyggarane i Stavanger kan òg levera avfall på IVARs gjenvinningsstasjon på Forus.

Informasjonsarbeid

Avdelinga driv informasjonsarbeid for å fremma gode renovasjonsløysingar med høg grad av avfallsminimering, ombruk og gjenvinning. Dette skjer saman med nabokommunar og IVAR. Ein del kampanjar blei sette på hald i 2020 på grunn av koronasituasjonen. Dette gjaldt mellom anna Søndagsopne garasjar og ryddeaksjonane i kommunedelane.

Ein kampanje for auka ombruk blei starta i 2020. Kampanjen, som har fått namnet Bruk brukt, blir i hovudsak lansert i 2021.

Pandemi

Gjennom heile perioden med koronapandemi har beredskap fått stor merksemd, sidan renovasjon er ei kritisk teneste. Pandemien førte likevel ikkje til store driftsforstyrringar for renovasjonstenestene, men henteordninga for grovavfall (hentavfall.no) var stengd ca. fire veker (23. mars til 20. april) som følge av pandemien.

Pandemien, som mellom anna gav ein stor auke i talet på personar på heimekontor, førte til ein auke i mengda hushaldsavfall.

Økonomi

Renovasjonen for private hushald er eit sjølvkostområde og blir finansiert gjennom gebyrinntekter. Per 1. januar 2020 hadde renovasjon ikkje lenger midlar på sjølvkostfond, men eit framførbart underskot på kr 4,9 mill. frå Stavanger kommune. Inkludert dei framførbare underskota frå Rennesøy og Finnøy på høvesvis kr 1,1 mill. og kr 0,1 mill. var det akkumulerte underskotet på kr 6,0 mill. I 2020 hadde renovasjon ei dekningsgrad på 86,95 prosent, som svarer til eit meirforbruk på kr 26,4 mill. Dette fører til at det akkumulerte underskotet etter 2020 er kr 32,7 mill., inklusive renter.

Den låge dekningsgrada kjem i hovudsak av auka prisar for levering av avfall til IVARs ettersorteringsanlegg på Forus og biogassanlegget i Hå, og dessutan auka avfallsmengder. Gebyrauken innanfor renovasjon i Stavanger kommune har i lengre tid vore låg, og lågare enn den årlege lønns- og prisstiginga. For å kompensera for prisauken til IVAR på mottak og behandling av hushaldsavfall (på ettersorteringsanlegget og biogassanlegget), og for å unngå eit for stort etterslep på sjølvkostbalansen, blei renovasjonsavgifta auka med 17 prosent frå 2020 til 2021.