Årsrapport 2020

6.5 Grunnskule

Kvalitets- og utviklingsarbeid i skulen

Kvart år blir det lagt fram ei eiga kvalitets- og utviklingsmelding for stavangerskulen. I meldinga analyserer og vurderer kommunen læringsmiljøet og læringsresultata i skulen. Kvalitets- og utviklingsmeldinga for stavangerskulen 2020 kan du lesa her.

Fagfornyinga – nytt læreplanverk i skulen

Hausten 2020 tok skulen i bruk nye nasjonale læreplanar. Dei nye læreplanane skal gjera opplæringa meir praktisk og relevant og gi betre samanheng i og mellom faga. Stavangerskulen tok samtidig i bruk den nye strategiplan for kvalitetsutvikling i skule og SFO. Strategiplanen skal styrka arbeidet med å innføra det nye læreplanverket og vidareutvikla kvaliteten i skule og SFO.  

Kompetanseutvikling

For å styrka kvaliteten i skulen satsar Stavanger kommune på kompetanseutvikling for lærarar og skuleleiarar. Hausten 2020 byrja over 100 nye lærarar på vidareutdanning gjennom den nasjonale ordninga Kompetanse for kvalitet. 15 av desse utdannar seg til å bli lærarspesialistar. Lærarspesialistordninga er ein strategi for å halda på dyktige faglærarar i klasserommet. Lærarspesialistane får ei viktig oppgåve med å bidra til kompetanseutvikling på eigen skule.

29 noverande og framtidige leiarar byrja hausten 2020 på den lokale skuleleiarutdanninga, tidlegare kalla «rektorskulen». Skuleleiarutdanninga går over tre semester og blir gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo. Denne gongen deltek òg avdelingsleiarar i SFO.

74 nytilsette lærarar har fått oppfølging gjennom kommunen sitt eige program for rettleiing av nyutdanna lærarar. Programmet skal bidra til at nye lærarar får ein god start i yrkeslivet og blir verande i jobben.

Utdanningsregion Midt-Rogaland

Arbeidet på tvers av kommunar i Utdanningsregion Midt-Rogaland og partnarskapet med Universitetet i Stavanger er no inne i sitt 4. år.

I 2020 er det gjennomført nettverk for skuleleiarar og tillitsvalde, PPT og lærarar med søkjelys på fagfornyinga og elevinvolvering.

I tillegg har Fagfornyingsteamet, som støttar skulane i innføringa av nytt læreplanverk, jobba digitalt med skular og lærarar. Det er oppretta ei nettside der skulane i regionen kan finna støtte for arbeidet sitt med nye læreplanar.

Partnarskapet med UIS i 2020 er i stor grad flytta frå fysiske til digitale møte og arenaer. Me har likevel fullført skulebasert kompetanseutvikling i pulje 2, og starta pulje 3 i partnarskapet, og UIS har bidrege inn på dei enkelte skulane i pulje.

Digital skule

Då elevane blei sende på heimeskule i mars, stod stavangerskulen godt rusta til å møta denne utfordringa. Alle elevane hadde kvar si digitale eining, og skulane hadde god tilgang til pedagogisk programvare gjennom felles lisensar i Stavangerpakken. Ressursgruppa for IKT i stavangerskulen rettleidde og støtta skulane, og IKT-rettleiarane på skulane blei òg viktige ressurspersonar for lærarane. Mange lærarar hadde allereie god kompetanse i å bruka digitale læremiddel og kommunikasjonsformer. Takka vera gode system for støtte og kompetanseheving i kommunen fekk også lærarar med mindre erfaring raskt tileigna seg den nødvendige kompetansen.

Skulane har no så smått byrja å skifta ut nokre av dei første Chromebookane som blei kjøpte. Erfaringar frå andre kommunar tilseier at maskinene bør bytast ut etter om lag tre år. Ved utgangen av 2020 har i underkant av 20 skular fått installert nye digitale tavler i klasseromma. Kommunedirektøren vil i handlings- og økonomiplanen for 2022–2025 vurdera om det er behov for å auka utskiftingstakten for elevmaskiner og digitale tavler.

Tildelingsmodellen

Det blei gjennom året gjort ei evaluering av den økonomiske tildelingsmodellen for stavangerskulen. BDO fekk i oppdrag å laga ein rapport med analyse av den økonomiske ramma til stavangerskulen, og dessutan tildelingsmodell i lys av prinsipp for ein god modell. Basert på funna i rapporten føreslo kommunedirektøren at hovudtrekka i den eksisterande modellen blei vidareført, men at elevsatsen på barnetrinnet skulle differensierast gjennom å auka elevtildelinga for elevar på 1.-4. trinn. I tillegg var forslaget at barneskulane på Rennesøy, og dessutan Finnøy sentralskule, skulle få småskuletillegg framover.

Gratis SFO på 1. trinn

Ved behandlinga av budsjettet for 2020 vedtok kommunestyret å innføra gratis SFO for alle elevar på 1. trinn. 97 prosent av elevane på 1. trinn gjekk hausten 2020 i SFO, mot 92 prosent året før. Den prosentvise auken har vore størst i Finnøy kommunedel, sidan det var her deltakinga var lågast i utgangspunktet. Når det gjeld antal, har ikkje skulane opplevd så stor endring, sidan dei fleste førsteklassingane gjekk i SFO frå før.

Skulemat

Ved behandlinga av handlings- og økonomiplanen for 2020 vedtok kommunestyret å prøva ut ei ordning med skulemat på nokre skular. Kvernevik barneskule, Smiodden ungdomsskule og St. Svithun ungdomsskule er med i prøveordninga. Smittevernrestriksjonar har lagt nokre avgrensingar på kva som kan serverast.

*SvømStavanger

Hausten 2020 starta pilotprosjektet SvømStavanger opp i Hundvåg svømmehall. 250 fjerdeklassingar frå fem skular får i dette prosjektet grunnleggande svømmeopplæring etter ein modell frå Bergen kommune. Kommunen samarbeider med dei lokale svømmeklubbane om opplæringa. Svømmeklubbane stiller med instruktørar og skulane med lærarane og assistentane sine. Høg vaksentettleik, små grupper, tilpassa øvingar og systematisk progresjon gjer at elevane utviklar gode svømmeevner raskt. Både skulane og svømmeklubbane har gitt svært gode tilbakemeldingar på opplegget og ønskjer å halda fram med SvømStavanger. Opplegget bidreg òg til å heva kompetansen til lærarane i å driva svømmeopplæring – noko som kjem elevar på andre trinn til gode. Opplegget gir dessutan god utnytting av kapasiteten i svømmehallane. Med fleire vaksne til stades kan det vera fleire elevar i bassenget samtidig. Planen er å utvida prosjektet til halvparten av barneskulane frå hausten 2021 og til alle skulane frå hausten 2022.

Økonomi

Rekneskapen viser eit mindreforbruk på kr 4,5 mill. av ei nettoramme på kr 1,6 mrd. Dette svarer til ein forbruksprosent på 99,7.

Samla sett har skulane i Stavanger kommune eit merforbruk i drift på om lag kr 8 mill. Dette utgjer ein forbruksprosent på 100,01 %. I 2. tertial vart grunnskuleramma styrkt med kr 30 mill. kor kr 22 mill. gjekk til skuler i kommunedelane Rennesøy og Finnøy, medan dei resterande midlane gjekk til kostnader knytt til korona. Det held på eit kontinuerleg omstillingsarbeid med skulane på Rennesøy og Finnøy.

Den sentrale ramma har eit mindreforbruk på kr 12,5 mill. Tilskot til private skular er kr 4 mill. høgare enn budsjettert. I HØP 2019–2022 blei tilskot til private skular redusert med kr 4 mill. knytt til finansiering av spesialundervisning. Dei siste åra har det vore ein vekst i talet på elevar ved private skular og i talet på refusjonar knytte til særskild norskopplæring. Straumutgiftene er kr 4 mill. lågare enn budsjettert, og det kjem av lågare straumprisar i 2020 enn ein først rekna med. I 2020 hadde alle elevar digitale einingar frå ein relativt ny maskinpark som bidrog til at IKT-budsjettet gjekk med eit mindreforbruk på kr 8,5 mill. Det er forventa eit høgare utskiftingsbehov framover sidan maskinene som blei innkjøpte i 2017, er klare for utskifting. Det var i 2020 sett av kr 3 mill. til prøveordning med skulemat. Prosjektet starta opp hausten 2020, og krevjande logistikk og smittevernomsyn bidrog til eit mindreforbruk på om lag kr 2 mill. Nettorefusjon frå og til andre kommunar gav eit mindreforbruk på kr 2 mill.