Grøn spydspiss, eit av tre satsingsområde i samfunnsdelen i kommuneplanen, gir føringar for både utsleppsreduksjonar og klimatilpassing.

2.5.1 Kommunen sin innsats for å vera leiande i arbeidet for eit klima- og miljøvennleg samfunn

Stavanger har høge ambisjonar på klimaområdet. Målet er 80 prosent reduksjon i utslepp av klimagassar innan 2030, samanlikna med utsleppsnivået i 2015. Kommunen arbeider kontinuerleg og målretta med å redusera utsleppa i tråd med vedteken klima- og miljøplan 2018–2030 og handlingsplanen for perioden 2018–2022. Planen gir viktige føringar for tiltak som blir gjennomførte i Stavanger. FNs berekraftsmål skal ligga til grunn for all planlegging.

Stavangers klimabudsjett utarbeidd i 2020 inngår i kommunen sin handlings- og økonomiplan for 2021–2024. Klimabudsjettet er eit styringsverktøy for å nå klimamåla.

Legga til rette for eit kortreist kvardagsliv

I tråd med vedtekne mål og strategiar følger kommunen dette opp i pågåande områdereguleringsplanar og detaljreguleringsplanar for å legga til rette ei arealutvikling som bidreg til korte avstandar mellom daglege gjeremål. Løysingane vil vera ulike, avhengig av om det dreier seg om dei sentrale eller dei rurale delane av kommunen.

Gjera det lettare å gå, sykla, reisa kollektivt og køyra utsleppsfritt

Stavangers klimagassutslepp kjem frå ulike kjelder, men ein stor del er knytt til transport og bruk av fossil energi. Det er tilrettelagt for meir miljøvennleg personbiltransport ved auka bruk av elektriske køyretøy, mellom anna gjennom den kommunale støtteordninga for burettslag og sameige som vil investera i ladeinfrastruktur for elbilar. Ei ny støtteordning for el-lastesyklar i bedrifter og organisasjonar er etablert, og det første mobilitetspunktet i Stavanger blei opna hausten 2020. I kommunen si eiga drift er det arbeidd med utfasing av fossile køyretøy, og rundt halvparten av tenestebilane er ved utgangen av året el-bilar. Ein eigen ladestrategi ligg til grunn for tiltak som skal styrka arbeidet med tilrettelegging for elbilar.

Den nasjonale reisevaneundersøkinga viser at andelen reiser med miljøvennleg transport i Stavanger har auka. Det var vekst i talet på kollektivreisande fram til mars, men den pågåande koronapandemien der ein frårår reiser med kollektivtransport, har ført til at passasjertala har gått ned.

I september 2020 opna sykkelstamvegen på strekninga frå Asser Jåttåens vei til Sandnes grense. Arbeidet med bussvegen frå Gausel stasjon til Boganesveien har starta opp og vil vera ferdig i 2023.

Sirkulær økonomi

Noregs ambisjon er å vera eit føregangsland i utvikling av ein grøn, sirkulær økonomi som utnyttar ressursane betre. I klima- og miljøplanen inngår sirkulær økonomi som eit viktig prinsipp. Ein sirkulær økonomi bidreg til at klima- og miljømål blir nådde, ved at verdien av produkt og materiale blir teken vare på så lenge som mogleg, og ved å minimera avfall, forureining og utslepp.

Legga til rette for fornybare energiløysingar

Eit viktig område i klima- og miljøarbeidet er effektiv energibruk og bruk av lokale fornybare energikjelder. Dei fleste kommunale formålsbygg (skular, barnehagar og sjukeheim) er knytte til ein driftssentral, noko som bidreg til god kontroll på varmestyring og ventilasjon. Energibruk i utandørsanlegg som pumpestasjonar, gatelys, snøsmelteanlegg m.m. er òg tilgjengeleg i energioppfølginga for optimalisering på sikt. Innanfor bruk av fornybare energikjelder er det jobba med moglegheiter for auka bruk av mellom anna solenergi og biogass. I arbeidet med kommunale bygg har materialval, bruk av fornybare energikjelder og fossilfrie bygge- og anleggsplassar hatt merksemd. Dette skjer som oppfølging av tiltaka i klima- og miljøplanen.

AI4Cities

Kommunen er partnar i prosjektet AI4Cities, eit Horizon 2020-prosjekt der teknologiske nyvinningar baserte på kunstig intelligens skal bidra til å redusera CO2-utslepp frå bygningar og køyretøy, og på den måten bidra til å innfri klima- og miljøplanen. Gjennom AI4Cities vil Stavanger kommune bidra til utviklinga av nye løysingar, men også skapa nye marknader og arbeidsplassar.

Gjera samfunnet i stand til å handtera klimaendringane

Heilskapleg ROS-analyse (HROS) er ferdigstilt og teken i bruk, også for dei nye kommunedelane. HROS2020 kartlegg, systematiserer og vurderer kor sannsynleg det er at uønskte hendingar kan skje og påverka kommunen. HROS er utarbeidd på overordna nivå. Analysen viser at ei rekke klimaendringar kan forårsaka ulike typar hendingar. Ekstremvêr/naturhendingar, natur og skogbrann og dessutan dambrot er vurdert som eigne hendingar. Fleire klimarelaterte hendingar krev i tillegg spesifikke detaljanalysar.

Klimatilpassingsarbeidet til kommunen har merksemd på førebygging gjennom god arealplanlegging, utvikling av kompetanse for å forstå klimaendringar, deltaking i nettverk og forskingsprosjekt. Resultat frå klimaspesifikke detaljanalysar er brukte for å fastsetta førebyggande arealkrav i arealdelen i kommuneplanen. Det er utført to flaumutgreiingar etter desse retningslinjene, Lervig brannstasjon og promenade og dessutan den første for eit større område: Holmen & Østre havn.

Styrke samarbeidet med næringsliv og forsking om utvikling av klimasmarte løysingar
Eit lokalt tilpassa system for flaumvarsel gir tid til å førebygga og redusera sannsynet for skadeverknader av flaum. Stavanger har i samarbeid med Digi Rogaland og Sauda og Gjesdal kommunar utvikla eit system, ei klimavarslingsplattform, for å få tidleg og god varsling ved ekstremvêr. Klimaplattforma blir brukt til automatisert datafangst, analyse og presentasjon.

Ta i bruk naturbaserte løysingar, inspirert av naturen sine eigne måtar å handtera utfordringane på
Naturbaserte løysingar bruker naturen sine eigne måtar å handtera utfordringar på ved å verna, restaurera eller etablera ny natur. Eit døme er å etablera ein dam i staden for å drenera ut og leia vatnet til avløpsrøyr. Overvatn skal handterast lokalt, fortrinnsvis gjennom naturbaserte løysingar. Overvasshandteringa til kommunen er analysert, og beredskapsplan for dambrot er utarbeidd.   

Stille miljøkrav og etiske krav i alle innkjøp

Stavanger kommune vurderer berekraft, herunder miljø og etisk/sosialt ansvar, i alle innkjøp der det er relevant. I 2020 har det nemnde vore nytta som kvalifikasjonskrav, minimumskrav, tildelingskriterium og kontraktsvilkår. Det er stilt miljøkrav og etiske krav i dei aller fleste del II- og III-konkurransar som er kunngjorde av innkjøpsavdelinga i 2020.

Etisk handel blei vekta 60 prosent i innkjøpet av Chromebookar til stavangerskulane. Dette har blitt eit døme og eit utstillingsvindauge for etisk handel i ulike forum i heile Europa. Denne måten å innretta innkjøp av IT-utstyr på bidreg til meir rettferdig handel og gir synergiar i form av meir miljøvennleg produksjon av IT-utstyr. Eit anna døme er at Stavanger kommune vil få levert reinhaldsprodukt frå den første elektriske lastebilen i Stavanger.

2.5.2 Kommunen sin innsats for å ta vare på naturen og sikra naturmangfaldet og kulturlandskapet

Innsatsen for å ta vare på naturen og naturmangfaldet gjekk som ein raud tråd gjennom arbeidet med planar som skal sikra naturmangfald og kulturlandskap, oppfølging av desse, og skjøtsel av offentlege uterom.

Utvikla og ta vare på ein samanhengande offentleg grøntstruktur

I arbeidet med grøn plan blir det lagt til rette og vidareutvikla samanhengande grønstrukturar og turvegar. For å sikra naturområde og auka naturmangfaldet er det mellom anna arbeidd med trestrategien. I 2020 blei kommunen med i eit nytt EU-prosjekt kalla BiodiverCities der arbeidet med naturmangfald og innbyggarinvolvering/samskaping blir kombinert.

Forvalta sjøareal føreseieleg og berekraftig

I planprogrammet til arealdelen i kommuneplanen vedteken i 2020 er forvaltning av sjøareal tema.

Berekraftig drift av landbruk

Ved kommunesamanslåinga blei Stavanger ein stor landbrukskommune, og klimagassutslepp frå landbruk utgjer ein betydeleg del av klimagassutsleppa til kommunen. Ein temaplan for klima og miljø i landbruket er utarbeidd, og planen blei lagd ut på offentleg høyring i desember 2020.

Redusera miljøgifter, forsøpling og luftforureining

Det er jobba systematisk med førebygging og oppfølging av tiltak for å unngå forsøpling og spreiing av miljøgifter. For å redusera luftforureining og sikra god luftkvalitet er det utarbeidd ei ny tiltaksutgreiing med handlingsplan. I handlingsplanen er piggdekkavgift og vegreinhald sentrale tiltak for å sikra god luftkvalitet.

Deling og gjenbruk

Avfallshandtering med merksemd på gjenbruk og gjenvinning er avgjerande for å lykkast i arbeidet med ei berekraftig utvikling. Ei rekke tiltak for auka ombruk og deling er gjennomførte. Målet er å redusera avfallsmengda og auka delen av avfallet som blir materialgjenvunnen, slik at råstoff blir haldne i krinsløpet.